Tag: innholdsmarkedsføring

21
jun

Slik skaper du større engasjement på Instagram

Bli med på vår 21 dager lange Instagram-utfordring og få flere og mer engasjerte følgere. Du kan også vinne en fotoworkshop med fotograf Tom Benjaminsen.

Instagram er Norges tredje største sosiale medie-kanal, og trenden er at folk bruker stadig mer tid på bilde- og videoappen. Ikke minst sørger Stories for Instagrams økte popularitet. Internett-«guru» Mary Meekers siste trendrapport viser at bilder og video driver stadig mer av deling og engasjement på digitale plattformer.

I Norge måles bruken blant annet av Ipsos, og de seneste tallene viser at Instagram nok en gang øker antall brukere. Både antall privatpersoner og bedrifter som bruker plattformen øker, viser ferske målinger.

·   6 av 10 bruker Instagram daglig

·   55 prosent av Norges befolkning har en profil

·   57 prosent kvinner og 43 prosent menn

Men Instagram er mye mer enn bare bildeposter i den vanlige nyhetsfeeden. Stadig flere brukere foretrekker å se Stories før de scroller raskt nedover feeden.

Bruk Instagram Stories i sommer

Stories gir brukerne større mulighet til å være kreativ og engasjere følgerne på en helt annen måte enn ordinære poster. På Stories kan du legge til et bilde eller en kort video og dette vil være offentlig de neste 24 timene.

Greier du å utnytte alle deler av Instagram Stories på en god måte, kan vi garantere at du både får flere følgere og ikke minst flere engasjerte følgere.

Vi ser at også nordnorske bedrifter i stadig økende grad benytter seg av Instagram som en kanal for både å bygge merkevare og engasjere kundene dine, men også å selge produkter og tjenester.

Om sommeren dabber vanligvis aktiviteten på digitale flater av, men vi mener at Instagram er den perfekte kanalen i denne tiden. Folk logger av Facebook og nettaviser, men ønsker likevel inspirasjon og kanskje litt tidtrøyte – da er Instagram perfekt.

Vi utfordrer deg dermed til å bli med oss på #instainord. Hver ukedag i tre uker framover gir vi deg et tema, som du skal lage en Stories om. Du kan selvfølgelig poste akkurat hva du ønsker eller det som passer for deg – men står du i beit for hva du skal dele de neste ukene – så kan du følge våre tema.

Tre uker – tre tema

Camilla Solheim og Morten Killingberg

Innholdssjef Camilla Solheim og innholdsprodusent Morten Killingberg er klar for sommerens Instagram Stories-utfordring.

Utfordringen går over tre uker, og starter førstkommende mandag. Vi har delt ukene inn i tre deler. I den første uka skal vi bli bedre kjent med deg og din bedrift eller organisasjon. Hvem er dere, hva gjør dere, hvordan ser det ut der dere er og hva drømmer dere om akkurat nå (ferie).

I uke to går vi lengre inn i Instagrams verden og de mulighetene plattformen gir for å engasjere følgerne dine. Denne uka skal vi bruke alle engasjementsverktøyene som Instagram Stories byr på, og målet er at du skal bli bedre kjent med dine følgere, hva de tenker/mener og kanskje de til og med kan gi deg en verdifull tilbakemelding som du ikke visste om fra før.

I uke tre fortsetter vi dypdykket inn i Instagram, og denne uka skal vi virkelig leke oss. Vi snakker gif, boomerang, superzoom og andre morsomme effekter. Kanskje oppdager du at din bedrifts historie kan fortelles på en annen måte enn du hadde sett for deg?

21 dager – 21 stories

Her er emnene for de 21 dagene:

Mandag 24. juni: Si hei. Hvem er du? Vis deg gjerne fram med en selfie eller vis noe som er typisk deg.

Tirsdag 25. juni: Været. Som nordlendinger flest er vi utrolig opptatt av været – ikke minst om sommeren. I dag går du ut av bedriften din og gir oss en liten oppdatering på hvordan været er akkurat der du er. Regn eller sol, det spiller ingen rolle… merk storyen med sted og temperatur!

Onsdag 26. juni: Kaffe eller te? Vis hva du har i koppen når dagen starter. Pulver, pose, maskin, traktekaffe eller noe annet? Drikker du alene eller starter dere dagen sammen? Er det noen som har en yndlingskopp de alltid drikker av eller har din bedrift egne kopper?

Torsdag 27. juni: Trivelig torsdag. Lag en story som beskriver hvordan dagen din er eller hva du gjør for å skape en skikkelig god arbeidsdag.

Fredag 28. juni: Ferie: Hvor drar dere på ferie i år? Vis gjerne bilder fra feriestedene, og fortell hvorfor turen går dit den gjør. Bruk emneknagger og tagg dine medarbeidere.

Mandag 1. juli: Meningsmåling! Ved å bruke etiketten “meningsmåling” kan du stille et spørsmål som følgerne dine kan svare ja eller nei på. Dette kan du bruke for å lufte eller be om tilbakemeldinger.

Tirsdag 2. juli: Quiz. Med etiketten Quiz kan du stille et spørsmål med flere svaralternativer. Folk kan svare ved å trykke på et alternativ du har oppgitt. Når den er publisert, kan følgerne dine stemme og se om de har svart riktig eller se hva de andre har svart. Når du ser på historien din og sveiper opp, kan du se hvor mange stemmer hvert alternativ har fått, og hvordan hver enkelt har stemt.

Onsdag 3. juli: Spørsmål! I dag skal du stille et spørsmål og få svar. Dette kan du for eksempel bruke til å spørre om følgernes favoritter, innspill på produkter/tjenester og mye mer. Kanskje er det noe følgeren din lurer på, som du aldri har fortalt før? Følg med på svarene du får, her kan du få verdifulle innspill fra følgerne dine. Hvis du tror at flere lurer på det samme, kan du trykke på svaret for å dele det. Når du deler et spørsmål fra noen, vises ikke bildet og brukernavnet til vedkommende.

Torsdag 4. juli: Emojiglidebryter. Klikk på “emojiglidebryteren”-etiketten og still et spørsmål til følgerne dine. Husk å merke med #instainord  og med @inord.no hvis du ønsker at vi skal reposte.Folk kan svare ved å skyve på emojien du har valgt.

Fredag 5. juli: Nedtelling. Venter du på noe i bedriften din eller gleder du deg til noe spesielt? Da kan du bruke nedtellingsetiketten for å telle ned til en begivenhet. Når du har valgt nedtellingsetiketten, kan du trykke på den for å redigere navn, dato og klokkeslett.

Mandag 8. juli. Produkt eller tjeneste? I dag skal du fortelle om et produkt eller tjeneste du tilbyr. Legg også på stedslokasjon og/eller steds-GIF – som gjør at flere i nærområdet kan finne deg.

Tirsdag 9. juli: Mine kollegaer. I dag skal du presentere dine kollegaer ved å bruke ansiktsfilter/effekt. Det er lov å være leken og tulle litt på Instagram.

Onsdag 10. juli: Boomerang. Prøv ut boomerang-effekten som gjør at en kort handling (f.eks grimase, hopp, e.l.) som så blir spilt fram og tilbake. Boomerang er en kameraeffekt når du tar bildet i Stories-verktøyet.

Torsdag 11. juli: Fornøyd kunde. Ta bilde/video av en fornøyd kunde som forteller om hvordan de bruker produktet eller tjenesten din. Dette kan du også gjøre gjennom å bruke funksjonen som gjør det mulig å lage en tekst uten bildebakgrunn. Dette er kameraeffekten “Tekst” på Instagram. Tagg kunden hvis du ønsker at den skal ha mulighet til å reposte i sin egen story.

Fredag 12. juli: Takk for følget! Takk alle følgerene for følget gjennom de tre ukene – ønsk dem en god sommer og fortell dem gjerne hvordan du har tenkt å bruke Instagram framover. Fortell gjerne oss hva du likte best ved utfordringen og gjerne hva du har lært.

Husk å merke med emneknagg #instainord for å oppdage andre bedrifter. Tagg også brukeren @inord.no hvis du vil at vi skal reposte.

Legg til høydepunkt

Tom Benjaminsen

Nå kan du vinne en gratis workshop med fotograf Tom Benjaminsen.

Hvis du underveis ønsker å lagre en Instagram Stories til senere, så kan du legge den under «høydepunkter». For å lage et høydepunkt, gå inn på din profil. Rett nedenfor «rediger profil»-knappen ser du en sirkel med et pluss i. Klikker du på denne får du opp et arkiv med dine tidligere stories. Nå kan du velge hva du ønsker skal gå inn i ditt høydepunkt.

Du kan lage flere faste høydepunkter med forskjellige navn. Du kan bruke høydepunkter for å vise fram forskjellige produkter, ulike tjenester, fagtips eller lignende. I forbindelse med #instainord kan du også lage et høydepunkt som heter dette, hvor du viser fram stories fra denne utfordringen som du er spesielt stolt over.

Da håper vi at du er inspirert til å sette i gang og bli med oss på vår Instagram-utfordring. Når disse tre ukene er over, skal du være langt mer komfortabel med å brukes Stories og oppdage hvilken effekt det gir.

Vi trekker en vinner blant alle bedrifter som er med på sommerens utfordring. Bli med og vinn en to timers fotoworkshop med vår fotograf Tom Benjaminsen her i Tromsø.

Lykke til!

28
des

Vil du bli bedre på mobilvideo? Nå har du sjansen!

Fotograf Tom Benjaminsen (48) er klar for å lære deg sine beste mobilvideo-triks under DGTL19.

9. og 10. januar går den tredje utgaven av digitalkonferansen DGTL av stabelen i henholdsvis Bodø og Tromsø. Programmet er, i år som i fjor, bredt og variert, og tar sikte på å fôre deltakerne med ny kunnskap, inspirasjon – og ikke minst: nyttige tips og triks.

— Enorme muligheter

Tom Benjaminsen (48) jobber som fotograf, videofotograf og innholdsprodusent i iNord, og har rundt 30 års erfaring i mediebransjen. Under DGTL skal han holde nybegynner-seminaret «Lag video med mobilen. Lær deg å bruke mobilen til å filme og redigere innhold».

— Med en smarttelefon sitter man på enorme muligheter til å produsere godt innhold, og det trenger nødvendigvis ikke å være så vanskelig heller, sier Benjaminsen.

— Man må bare vite hva man skal gjøre!

Anbefaler video

Det håper han å kunne gi et innblikk i under sitt seminar om mobilvideo.

— Man kan gjøre enkle grep for å løfte kvaliteten på videoinnholdet sitt betraktelig, kun ved å bruke verktøy på telefonen. På den måten blir god video noe alle bedrifter og organisasjoner kan benytte seg av i sin markedsføring, fortsetter Benjaminsen.

For nybegynnere

Spør du Benjaminsen, er video noe man definitivt burde satse på i markedsføringen.

— Algoritmene i de aller fleste store sosiale nettverkene i dag belønner videoinnhold. Og skal man først produsere videoinnhold, kan det likeså greit være bra videoinnhold, mener han.

I dét legger han innhold som er meningsfullt, informativt – og ikke minst teknisk godt utført.

— I seminaret mitt går jeg «back to basics», og snakker til de som er nybegynnere på videoproduksjon. Jeg ønsker å gi dem ei verktøykasse som de kan benytte seg av når de selv skal produsere videoinnhold, enten til egne eller til sosiale kanaler.

Bredt program

Benjaminsens seminar er bare ett av flere under årets DGTL som skal gi konkrete tips og råd til deltakerne.

DGTL

PROGRAM: Hele DGTL-programmet for 2019 er nå klart, og det inneholder en rekke inspirerende og lærerike seminarer.

Blant annet skal Steffen Rabben i Snap Inc. snakke om hvordan man bruker Snapchat som annonseplattform, og Karianne E. Anti i iNord skal gi en innføring i Google Ads og Facebook Business Manager.

Se hele programmet her!

DGTL arrangeres av iNord, Vican og Mediehuset iTromsø, og er Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring.

Bestill billett her!

17
des

Skal måle pulsen på digital markedsføring

iNord ønsker å få vite mer om bruken av digital markedsføring i Nord-Norge. Derfor har vi lansert en fersk spørreundersøkelse på emnet.

Dette er en spørreundersøkelse vi håper bedrifter og organisasjoner i landsdelen ønsker å svare på.

iNord er et markedsføringsbyrå innen Polaris Media, som produserer og distribuerer innholdsmarkedsføring for kunder i hele Nord-Norge. iNord produserer innhold til nettsider, alle typer sosiale mediekanaler, nyhetsbrev og kundeaviser. I tillegg hjelper vi kundene med distribusjon av innholdet på alle plattformer.

I tillegg arrangerer iNord DGTL, Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, sammen med Vican og Mediehuset iTromsø.

— Feltet digital markedsføring er i rivende utvikling, og per i dag finnes det ikke noen tall på hvordan bedrifter og organisasjoner i Nord-Norge bruker digital markedsføring, forteller innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Vil vite mer

Derfor har iNord nå laget spørreundersøkelsen, som vi håper kan ta pulsen på bransjen, og gi et bilde på ståa i nord.

  • Meld deg på DGTL her! 

– Bedrifter og organisasjoner har i dag et mylder av kanaler og formater å drive markedsføring på. Gjennom denne undersøkelsen ønsker vi å få vite mer om bruken, hvilke kanaler som foretrekkes, og hvilken effekt nordnorske bedrifter og organisasjoner mener de får ut av bruken, sier Solheim.

Presenteres på konferanse

Funnene fra undersøkelsen skal gi grunnlag for en rapport, som videre skal presenteres under DGTL-konferansen i januar.

DGTL digital markedsføring Tromsø Bodø konferanse sosiale medier iNord innholdsbyrå

DGTL: Cecilie Stefanussen (iTromsø), Camilla Solheim (iNord), Are Bessesen (iNord) og Natalie Lorentzen (Vican) er klar for DGTL i januar. Nå kan du delta på en spørreundersøkelse om digital markedsføring, der resultatene vil presenteres under konferansen.

– Vi håper selvfølgelig at så mange som mulig vil svare på undersøkelsen, uavhengig om du har tenkt deg på konferansen. Vi er opptatt av at nordnorske bedrifter og organisasjoner til enhver tid skal være oppdatert på de siste trendene og få mest mulig ut av sin digitale markedsføring og tilstedeværelse. Da er det viktig å ha kompetanse og vite hva som fungerer akkurat nå, sier Solheim.

Konferansen skal arrangeres 9. januar i Bodø og 10. januar i Tromsø. På programmet står blant andre Eirik Norman Hansen, CEO i Itch Design, Monna Nordhagen, nordisk strategidirektør i Scandinavian Design Group, Cathrine Louise Finstad, kvinnen bak kunstprosjektet «Norske Hemmeligheter», samt Steffen Rabben i Snap Inc.

Se hele programmet her!

Alle som deltar i undersøkelsen vil motta rapporten, samt få en rabattkode på påmelding til DGTL.

Her kan du ta undersøkelsen!

27
nov

Ti tips til hvordan du tar bedre portrettbilder

Ønsker du å bli å bli flinkere til å ta portrettbilder? Her er ti gode tips til hvordan du kan gi portrettbildene dine det lille ekstra!

1. Mindre dybdeskarphet

I portrettfotografering er det modellene som skal stå i fokus. Bruk derfor stor blenderåpning på kameraet ditt, for å skape en mer uskarp bakgrunn. Da fokuserer øyet med en gang på modellen, og ikke bakgrunnen. På nyere iPhones får du blant annet en egen portrettmodus, som gir omtrent den samme effekten med uskarp bakgrunn. Tenk også over hvilket objektiv du skal fotografere med. Jo lengre objektiv, jo mer sammenpresset og uskarp blir bakgrunnen.

2. Eksperimenter med lyssettingen

Portrettbilder kan fotograferes med naturlig lys eller med kunstig lyssetting. Bruk gjerne mykt lys. Da synes ikke ujevnheter i huden like godt, og modellen blir lyssatt med et mer flatterende lys. Man ser rett og slett penere ut i mykt lys. Tar du bilder ute, bør du ikke ta bilder i direkte sollys da dette får frem ujevnhetene i huden på modellen. Dette fører også til at modellen din må myse i det sterke lyset, noe som sjeldent blir spesielt fint. Overskyet vær er dermed perfekt vær for portrettfotografering. Er det sterk sol når du skal fotografere, kan du snu modellen vekk fra solen og bruke en reflektor for å lette opp skyggene som oppstår.

3.Bruk av blits

I mange tilfeller er ikke det naturlige lyset du har tilgjengelig nok for å få bildet slik du ønsker. Da kan det ofte være lurt å bruke en ekstern blits. På denne måten unngår du at modellen får lyset rett fra kameraet, noe som ser unaturlig ut. Beveg blitsen ut på siden av modellen. Her er det bare å eksperimentere. Bruk gjerne en softboks på blitsen for å gjøre lyset mykere.

4. Blikkontakt og uttrykk

Eksperimenter med ulike uttrykk på modellen din. Ofte er det uttrykkene som kan gjøre at seeren stopper opp ved ditt bilde. Prøv også ut varianter hvor modellen ser både rett i, og utfor kamera. Øynene kalles gjerne ”vinduet til sjela”. Derfor bør du alltid fokusere på øynene til modellen din. Du kan ha verdens beste komposisjon og lyssetting, men hvis øynene ikke er skarpe, så dras hele inntrykket ned.

5. Ta nok bilder

Er du usikker på hva du er ute etter? Ta nok bilder! Jo flere eksponeringer du tar, jo større er sjansen for at du får tatt det perfekte bildet. Det beste er selvfølgelig at du har en klar idé om hvordan sluttresultatet skal bli, og dermed får fanget øyeblikket med få eksponeringer. Men dette er ikke alltid tilfelle når man fotograferer. Så lek deg, og ta med nok minnekort.

6. Tenk på bakgrunnen

Hvilken bakgrunn skal du ha på portrettbildet ditt? Når det kommer til portrettbilder, er det modellen som skal stå i fokus. Det vil si at man bør prøve å unngå å ha en rotete bakgrunn som kan distrahere øyet. Bruker du i tillegg stor blenderåpning og telelinse, så blir bakgrunnen mer uskarp og fokuset havner på modellen. Samtidig kan en stilren og enkel bakgrunn være med på å gi bildet mer kontrast og liv. Her er det ingen fasitsvar. Det viktigste er at du er bevisst på valgene du tar.

7. Få modellen til å slappe av

Å ta portrettbilder handler om mye mer enn et godt kamera og pen lyssetting. Du må få god kontakt mellom deg og modellen din. Dette gjør jobben langt enklere for deg som fotograf, og for den som blir fotografert. Å vise modellen bildene du tar underveis kan også gjøre underverker. Det kan ofte få modellen til å slappe av, bli mer entusiastisk og føle seg mer inkludert.

8. Ta bilder i situasjoner

For de aller fleste av oss kan det virke unaturlig å stille seg rett opp og ned foran et kamera, og bli tatt bilde av. Prøv derfor å sett modellen din i en situasjon som virker naturlig. Hvorfor ikke ta bildet av konditoren i det han lager en kake? Da gjør han noe han er trygg på, og uttrykket blir dermed mer autentisk og ekte.

9.Tenk på komposisjonen

Komposisjon er et begrep som brukes om hvor i bilderamma du plasserer elementer. Den beste plassen å starte er som regel i det gylne snitt. Dette referer til fire punkter hvor du kan plassere elementene i bildet ditt slik at bildet fremstår balansert. Det gylne snitt er noe alle fotografer bør ha gode kunnskaper om, for det er når du kan ”regelen” at du kan bryte den.

10. Rediger bildene dine

For å få bildene dine til å ”poppe” skikkelig bør du alltid redigere de i ettertid. Her finnes det mange muligheter når det gjelder programvare, og mange av disse finnes også til mobil. Endring av kontrast, farge, høylys og skygge kan forandre stemningen i et bilde. Men pass på at bildene dine ikke får et ”redigert” uttrykk. Her er ofte regelen at ”less is more”.

20
nov

Dette er de største trendene i digital markedsføring

Veksten i reklamebudsjettene øker, men verden er i forandring. Da er vilje og evne til endring et suksesskriterium for markedsføringen.

Hvert år gir ANFO (Annonsørforeningen) ut en rapport knyttet til markedsføring hos de største annonsørene i Norge, og hvordan de opplever og planlegger sine markedsføringsaktiviteter.

Dette er de viktigste funnene i rapporten, som igjen kan gi deg grunnlag for refleksjon rundt dine egne planer, og ikke minst mindset.

Markedsføring

En tredjedel av annonsørene sier at de vil bruke mer penger, mens 3 av 4 er tydelige på at de kommer til å øke budsjettene innenfor egne kanaler og innholdsmarkedsføring. Signalene er også ganske tydelige på at mange kommer til å ta ned investeringene på betalte kanaler.

At flere store annonsører bygger opp egne flater, og egen innholdsmarkedsføring er ikke nytt. Dette skrev vi om på samme tidspunkt i fjor, men signalet om at dette nå forsterkes er klokkeklart.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, gir deg de viktigste funnene i årets ANFO-rapport.

Display spås vekst

Hele 20% sier at de kommer til å bruke mer penger på innholdsmarkedsføring enn på reklame, mens halvparten sier at de gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjettet fra betalt kommunikasjon, til egne kanaler.

De største vinnerne er søk, online video og sosiale medier. TV faller, og det samme gjør tilliten til TV, mens flere ønsker å øke sine investeringer i displayannonser.

2 av 3 vil øke investeringene i sosiale medier, som fremstår som den største vinneren i år, mens display spås vekst fremover drevet av programmatiske kjøp.

Bred satsing på innhold

Avisene faller, dog ikke like mye som tidligere. Mange kan bli farget av digitale brukergrupper/målgrupper, og står i fare for å glemme den tradisjonelle avisleseren, som ofte kjennetegnes av å være godt voksen, ha god kjøpekraft, og av å bli stimulert gjennom tradisjonelle medier som papiraviser.

Resultatet er en bred satsing på innhold og innholdsmarkedsføring, hvor video og hjemmesider er de mest dominerende virkemidlene.

Sosiale medier

Snapchat, Instagram og LinkedIn øker, mens Facebook stagnerer, noe som gir usikkerhet rundt hva som fungerer, og hvordan man måler effekten. Dette gir igjen annonsører og samarbeidspartnere en utfordring med å etablere “tillitsbegrepet” – altså bli enige om en felles strategi og hvordan man måler effekten underveis.

Når det kommer til målinger av effekt, så er det like mange og store utfordringer som ved siste ANFO-måling. Når aktiviteter skal måles på tvers av kanaler, blir det ofte en utfordring for mange. Det ene er å analysere funnene riktig, og det andre er å være god nok til å ta de rette valgene i markedsføringen i etterkant.

Samarbeidspartnere

Vinnerne på samarbeidspartner-siden vil være de som kan gi nøytrale råd, som vil gi mest verdi. I tillegg vil det være de som forstår sin rolle og sin posisjon, og som åpner opp for et større spekter av tjenester/produkter, som også andre, eksterne aktører kan levere inn i verdikjeden.

Annonsørene har fortsatt enorm tro på målgruppeaktiviteter. Når det innen markedsføring kommer til programmatisk handel er det dog fortsatt stor usikkerhet rundt dette. Halvparten av annonsørene er ikke bare skeptiske, men vurderer også om dette er et riktig virkemiddel.

Norske medier

Annonsørene støtter norske medier, som har bedre kvalitet i sine eksponeringer. Google og Facebooks sterke utvikling er ikke en fordel for annonsørene. Det betyr at norske medier må bli flinkere til å fremme kvalitet, dokumentasjon og effektmålinger. I tillegg må de tydeligere synliggjøre hva som gjør dem bedre som markedsføringskanal enn alternativene.

Det har vært diskusjoner i bransjen tidligere i år rundt kreativitet og data, og om det ene kan erstatte det andre eller ikke. I ANFO-rapporten har 42% tro på at kreativitet er viktigere enn data, mens 45% mener at data kan kompensere for manglende kreativitet.

Avslutning

Hva gjør iNord?

For å gjøre de riktige og beste valgene i markedsføringen er innsikt og forståelse avgjørende. Vi bruker ANFO-rapporten som verktøy i vårt arbeid, det påvirker i alle fall våre valg.

  • Undersøkelsen er gjennomført på nett i mai-juni 2018 av ANFO.
06
nov

Seks tips til litt bedre flyt i teksten

Er du usikker på hvordan du kan skape bedre flyt i teksten din? Her er seks enkle tips, som kan hjelpe deg på vei!

  1. Vær oppmerksom på setningslengden.

Skriver du lange og kronglete setninger, blir det vanskeligere for leseren å følge deg. Tenk på om du heller kan dele opp setningen. Når det er sagt er det heller ikke bra med en tekst med kun korte setninger. Da oppleves gjerne teksten hakkete. Sats på en blanding!

  1. Bruk et lettforståelig språk.

Du mister fort flyten i en tekst om språket er tungt og komplisert. Skriver du for «folk flest» er det greit å bruke et lett og tydelig språk. Det skal ikke være tørt og kjedelig, men bør heller ikke være så innviklet og vanskelig at leseren gir opp. Må man slå opp i ordboka for annen hvert ord, påvirker det naturlig nok flyten. Ikke kompliser språket unødvendig!

  1. Sett deg inn i kommareglene.

Å mestre kommareglene til det perfekte, er en kunst. Selv sliter jeg fortsatt med dem, og du finner sikkert komma-feil i denne teksten (beklager det, altså). Men kommareglene finnes av en årsak, og de hjelper deg til å oppnå en god flyt i teksten. Sett deg inn i dem!

  1. Avsnitt og mellomtitler.

Del opp teksten din i avsnitt. En stor bolk med tekst, uten avsnitt, kan fort bli tung å lese. Du kan også dele opp teksten din under beskrivende mellomtitler. Det gjør teksten mer oversiktlig, og lettere å lese.

  1. Faktabokser.

Dersom du har mange faktaopplysninger som er viktige å ha med i teksten, kan det være en idé å skille dem ut i en faktaboks. Da kan leseren lett orientere seg på viktige stikkord. Du kan bruke faktaboksen til å understreke viktige elementer som også står i teksten, eller du kan bruke den som et sted å plassere alle «hard facts» – slik at du kan utelate dem fra hovedteksten.

  1. Test- og korrekturles.

Les gjennom teksten din, og få gjerne noen andre til å gjøre det samme. Grammatikk- og skrivefeil er ødeleggende for flyten. Les gjerne også teksten høyt. Da oppdager du raskt setninger som er for kronglete, eller avsnitt som er dårlig formulert.

Ønsker du flere tips? Her skriver Riksmålsforbundet om fem enkle grep som gir setningen bedre flyt.

God skriving!

10
okt

Utvider DGTL-konferansen til Bodø

De siste årene har Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring blitt arrangert i Tromsø. Nå utvider DGTL til Nordlands største by – Bodø.

DGTL er en årlig heldagskonferanse som skal gi deltakerne inspirasjon, økt kunnskap og praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL19 arrangeres i Bodø onsdag 9. januar og i Tromsø torsdag 10. januar. 

– Vi har fått mange ønsker om å utvide konferansen til andre byer, og vi er glade for å komme til Bodø. Det er et sug etter å lære mer om digital markedsføring, og mange som både ønsker og trenger faglig påfyll. Digital markedsføring er helt essensielt i dag for å kunne drive en bedrift, sier daglig leder Are Bessesen i innholdsbyrået iNord, som arrangerer konferansen sammen med Vican. I Tromsø er Mediehuset iTromsø med på arrangørsiden.

Landets beste til DGTL

DGTL digital markedsføring konferanse Tromsø Bodø iNord innholdsbyrå

I fjor var det fullt hus på DGTL – alt om digital markedsføring. Deltakerne kommer fra alle typer bransjer og fra hele Nord-Norge.

Første halvdel av konferansen består av lærerike og spennende foredrag fra noen av landets beste foredragsholdere innen digital markedsføring og kommunikasjon. På hovedscenen i januar står Eirik Norman Hansen, Monna Nordhagen, Cathrine Louise Finstad og Steffen Rabben.

– Konferansen åpnes av det teknologiske fyrverkeriet Eirik Norman Hansen. Han skal inspirere oss til å bli besatt av den gode kundeopplevelsen, også i den digitale kommunikasjonen. Monna Nordhagen har i det siste hamret ut merkevarestrategien til Vipps og Visit Norway, og skal fortelle oss om hvordan vi bygger merkevarestrategier i det digitale skiftet.

– Cathrine Louise Finstad står bak suksessen «Norske hemmeligheter» og skal gi oss et innblikk i god og inspirerende bruk av sosiale medier. Til sist vil den norske Snapchat-sjefen i Norge, Steffen Rabben, vise hvordan vi kan bruke filter, linser, emojis og korte videoer for å kommunisere i sosiale kanaler, sier innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Minikurs om digital markedsføring

Den andre halvdelen fylles av seminarer med ulikt innhold som gir deg praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL digital markedsføring Tromsø Bodø konferanse sosiale medier iNord innholdsbyrå

Cecilie Stefanussen (iTromsø), Camilla Solheim (iNord), Are Bessesen (iNord) og Natalie Lorentzen (Vican).

– Vi ønsker at deltakerne skal gå hjem med helt konkret, ny kunnskap som de kan bruke i sin egen arbeidshverdag. Vi har satt av tiden etter lunsj til seminarer som er lagt opp som et minikurs, hvor du skal få lære om at fra annonsering, videoproduksjon, ulike digitale kanaler og nye trender, sier daglig leder Natalie Lorentzen i Vican.

Dette er de fire første foredragene på DGTL19:

  • Eirik Norman Hansen– «Vi må bli besatt av kundeopplevelsen»
  • Monna Nordhagen– «Raketter og rebeller – merkevarebygging i digitaliseringens verden»
  • Cathrine Louise Finstad– «Norske hemmeligheter»
  • Steffen Rabben– «Slik kommuniserer du via filter, linser, bitmojis og korte videoer»

Klikk her for å lese mer om programmet! 

Konferansen avholdes på Radisson Blu i Bodø og på Clarion Hotel The Edge i Tromsø.

Frem til 1. november er konferanseavgiften 2800 kroner per person. Ordinær pris er 3800 kroner. Klikk her for å melde deg på!

09
okt

De tre T-ene i innholdsmarkedsføring

For å lykkes med innholdsmarkedsføring må du være tålmodig, for det tar tid å bygge tillit og troverdighet.

Stadig flere bedrifter velger innholdsmarkedsføring som en viktig, eller stor del av markedsmiksen sin. Det siste eksemplet er Elkjøp, som skal utvide innholdet på nettsiden sin til ikke bare produktomtaler, men også annet innhold. For to uker siden var det Innovasjon Norge som ansatte flere nye for å kunne levere enda mer, og bedre innhold.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Innholdsmarkedsføring – den eneste metoden?

Seth Godin – som er regnet som en av de store guruene innen markedsføring – mener at innholdsmarkedsføring er den eneste metoden som fortsatt virker. Det er kanskje å trekke det vel langt, men det er likevel en av få markedsføringsmetoder som setter kunden i sentrum.

Og her kommer vi til kjernen.

For i dag er det kunden som bestemmer. Alternativet er aldri mer enn et mobilsveip unna, og konkurransen om oppmerksomheten er hard. Vi bombarderes hver dag av innhold, i alle kanaler, i alle formater og til alle tider. Det er rett og slett for mye innhold.

Da er det viktig å skape innhold som ikke er støy, men som gir den effekten du ønsker å oppnå, og som er verdifullt for kunden.

Kundens behov

For å sette kundens behov i sentrum, er det noen spørsmål du kan stille deg, som kan hjelpe deg på veg når du skal jobbe med innholdet ditt.

  • Er det noe som plager kundene dine? Hva er det?
  • Hva ønsker de å få vite mer om?
  • Hva drømmer de om?
  • Hva er de engstelig eller bekymret for?
  • Hvilke løsninger er de på utkikk etter?

Deretter kan du stille ett spørsmål til deg selv:

Kan du lage innhold som kan svare på noen, eller alle disse spørsmålene?

Tillit og troverdighet

Svarene på disse spørsmålene kan du ikke gi via en enkel pris-produkt-annonse. Det er heller ikke det kunden er på jakt etter på dette tidspunktet.

Ved å svare på disse spørsmålene, gjør du to ting som er helt nødvendig for å lykkes med innholdsmarkedsføring: du skaper tillit og bygger troverdighet.

Hva er tillit?

Sosialmedisineren Per Fugelli sa at tillit er et gudestoff. Han snakket spesielt om den tilliten som må være til stede i møtet mellom en lege og en pasient, men dette gjelder også i relasjonen mellom en bedrift og en kunde.

Hvis vi ikke har tillit kommer vi ingen vei.

For hva er tillit?

«Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste», sier Per Fugelli.

Hvis du har tillit, er du unik. Hvis du har tillit, kan du skreddersy produkter og tjenester til denne unike og enestående kunden, som er i en spesiell situasjon, på akkurat denne dagen.

Hva er troverdighet?

Tillit blir skapt av integritet, personlig hjelp, å dele makt, å bry seg, å ikke love for mye og det du lover skal gjelde. Til sist blir også tillit skapt ved at du er kyndig og kompetent.

Ingen av disse punktene handler om hverken pris eller produkt, tvert imot – dette er punkter du kan skille deg ut på.

Den første T-en står altså for tillit. Den neste T-en står for troverdighet.

Ordet troverdighet betyr ifølge ordboka den «som man kan stole på».

For det neste en kunde spør seg, hvis den har bestemt seg for å kjøpe et produkt eller en tjeneste, er «Hvordan kan jeg stole på deg? Hvordan kan jeg stole på at de produktene eller tjenestene du tilbyr holder mål?»

Hvordan skape troverdighet?

Her kan vi gå tilbake til antikken og de gamle filosofene: «Den som snakker sant, vinner til slutt», sier Platon.

Dette er kanskje den store forskjellen fra reklame til innholdsmarkedsføring.

Innholdsmarkedsføring handler ikke bare om å vise den polerte versjonen av deg eller din bedrift. I innholdsmarkedsføring skal vi ta utgangspunkt i det sanne, det ekte. Vi finner ikke på, vi tar ikke noe ut av løse lufta.

Det er flere grep du kan ta for å skape troverdighet.

For å være troverdig må du være kompetent. Du må rett og slett kunne det du skal kunne, enten det er å mekke bil, forske på plankton, skrive en tekst eller bygge hus. Gjennom innholdsmarkedsføring har du stort spillerom til å vise fram kunnskapen og kompetansen til både deg, og alle dine ansatte.

For å bli oppfattet som troverdig, må du også ha og vise karakter. Her kommer ærligheten inn. Hvis du som selger tør å si at «Den skjorta passet du ikke noe særlig», eller er en god rådgiver som forteller plusser og minuser med de ulike tjenestene du tilbyr, så tror jeg på deg i større grad. Og hvis du kan fortelle meg om motbakker og nederlag – og hvordan du har kommet deg helskinnet igjennom – ja, da har du meg.

God kommunikasjon

Du bygger også troverdighet gjennom god kommunikasjon. Det handler ikke bare om hva du sier, men også om tonen i språket, designet på nettsiden, hvordan du kler deg og viser deg fram. Publikumet ønsker også noe mer fra deg. De vil høre om dine drømmer og visjoner, og at du vil noe mer enn å tjene penger. Du må evne å forme budskapet ditt på en måte som blir forstått av omgivelsene.

De gamle grekerne mente at vi må se vårt publikum, vi må tilpasse oss dem, deres språk og vaner. Da vil de like deg, høre på deg – og la seg lede av deg. Det handler altså om å finne målgruppa si, og bli som dem.

Ta deg tid

Men så er jo hele poenget med innholdsmarkedsføring nettopp at det er markedsføring. Du skal ikke fortelle en god historie, bare for at du synes det skaper en hyggelig stemning rundt leirbålet. Du forteller en historie for å bygge tillit og å skape troverdighet – for i lengden å øke salget.

Og her kommer den siste T-en inn. Den siste T-en står for tid.

Det kreves tålmodighet for å lykkes med innholdsmarkedsføring, for det tar tid å bygge tillit og skape troverdighet hos målgruppen din. Innholdsmarkedsføring er ingen quick fix. Du skriver ikke om torsk i dag, og så løper folkemengden inn i butikken neste dag for å kjøpe.

Å skape gjensidige og gode relasjoner til kundene dine, handler om langsiktig og tålmodig arbeid. Vi skal bygge tillit og relasjon gjennom å sette kundens behov og forventninger først – foran bedriftens ønske om å oppnå salg i dag.

Det gjør du ikke ved å lage tilfeldig eller hvilket som helst innhold, men ved å skape innhold som bygger tillit og troverdighet – som har en verdi hos målgruppen din.

La innholdet ditt være som en varde. Bygg stein på stein, til du får et solid byggverk som kan stå i årevis.

02
okt

Trodde du kinoen var død? Tro om igjen!

I dagens mediesamfunn, med strømmetjenester, sosiale medier og smarttelefoner, er det lett å tro at kinoen er gammeldags og døende. Det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at kinoen er det kulturtilbudet vi bruker mest her til lands. Over 70 prosent av oss tar nemlig turen til kinosalen i løpet av året, og vi ser i snitt 2,2 filmer hver.

Kino som kulturtilbud slår faktisk både konserter og idrettsarrangementer i Norge. De ivrigste brukerne av kinoen er barn og unge, men også den eldre garde ser stadig mer film.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1991 så var det bare 10 prosent av de mellom 67-79 år som benyttet seg av kinoen. I 2016 derimot har dette tallet steget til 40 prosent!

Så hvorfor er det ikke flere annonsører som får opp øynene for å annonsere på kino?

Spre innholdet

Stadig flere annonsører benytter seg av video i sin innholdsmarkedsføring, men samtidig ser vi at alt for få har et bevisst forhold til hvilke kanaler de ønsker å distribuere innholdet sitt i.

Trond Tomassen, fotograf og videofotograf i iNord.

Trond Tomassen, videofotograf i iNord, elsker god film.

De fleste annonsører velger å dele videoene sine på bedriftens Facebook-side og ferdig med det. Mange tar seg ikke en gang bryet med å sponse innlegget slik at innholdet kan spres til flest mulig. Dette blir det som regel ikke mange videovisninger av.

Fikk seerne med seg budskapet?

Og selv om en video tilsynelatende har mange visninger, så er det ikke sikkert at så veldig mange faktisk har fått med seg budskapet i videoen.

Visste du for eksempel at så mange som 85 prosent av oss ser på videoer på Facebook uten lyd? Eller at én visning registreres etter bare tre sekunders seertid?

Unik mulighet på kinoen

I motsetning til Facebook, hvor innholdet må krige om oppmerksomheten din i nyhetsfeeden, så tilbyr norske kinoer en unik måte å dele budskapet ditt med verden. På kino kan ikke seeren skrolle forbi videoen din.

Her får du vist fram hele mesterverket i all sin prakt, på det store lerretet, med god lyd!

Ikke er visning av kinoreklame spesielt kostbart heller.

Planlegg visningen

En annen fordel ved kinoreklame er du også kan planlegge visningene ut fra hvilke filmer som har premiere.

Hva med å vise kinoreklamen din rett før storfilmen «First Man», som kommer 12. oktober? Filmen om astronaut Neil Armstrong, fra den Oscarvinnende regissøren Damien Chazelle.

Eller hva med den norske spillefilmen «Mordene i Kongo», med Aksel Hennie og Tobias Santelmann, som har premiere 26. oktober? Dette er filmer som garantert vil trekke massene til kinomørket.

Godt kinotilbud

Digitaliseringen de siste årene har gitt nytt liv til de mindre kinoene rundt omkring i landet. I stedet for at kinoer legges ned, ser vi nå at nye kinoer kommer til.

I 2017 hadde hele 88 prosent av befolkningen et kinotilbud i sin kommune, og en viktig faktor for det gode kinobesøket i Norge er nemlig tilgjengeligheten.

Strømmer til kinoene

Kinobesøket de siste årene har holdt seg veldig stabilt i Norge. Selv om 2017 viste en liten nedgang i forhold til rekordåret 2016, ser det ut til at 2018 blir et riktig så flott år for norske kinoer.

Særlig den norske filmbransjen kan klappe seg på skulderen, da 1. kvartal av 2018 er det beste for norsk film på over 10 år. Norske filmer som «Den 12 mann», «Månelyst i Flåklypa» og «Skjelvet», sørger for at nordmenn ikke bare strømmer Netflix, nå strømmer de også til kinoene.

Denne suksessen bør norske lokale annonsører definitivt benytte seg av.

Bruk kino!

Visste du at vi i iNord tilbyr både innholdsproduksjon for kino og sosiale medier? I tillegg til dette kan vi booke lokal kinoreklame til Aurora kino Fokus.

Nordmenn konsumerer innhold som aldri før, så ikke la ditt videoinnhold drukne i mylderet av Facebookinnlegg. Bruk kino!

25
sep

Avisleserne blir stadig færre – betyr det egentlig noe for deg som markedsfører?

Tirsdag 25. september ble lesertallene for norske mediehus presentert i MBLs lokaler i Oslo. De største linjene er nok en gang at leserne på papir blir stadig færre og eldre, mens trafikken på nett har stoppet opp, og i beste fall flater ut.

Papiraviser faller 7,7% i Norge, mens fallet på lokal- og distriktsaviser er på 8,8%. Det betyr at samlet fall for avislesere de siste fem årene begynner å bli på 30% for mange mediehus.

Sentrale papiraviser

Are Bessesen, daglig leder i iNord.

Papiravisene har vært sentrale for markedsførere i mange år, selv om andre kanaler og verktøy har blitt tilgjengelige, og gir god effekt når man er nøye med planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter.

De lokale mediehusene står fortsatt sterkt i sine lokale nedslagsfelt, og spiller en sentral rolle for leserne. Spørsmålet om markedsføringen stiller like sterkt, er fortsatt sentralt.

Kravene til innhold øker

Leserne har endret seg. De beveger seg gjennom dagen og året gjennom kanaler, som gjør at kravet til innhold, som skaper oppmerksomhet og interesse, øker.

Dette gir markedsførere flere valg, og de må både ha oversikt og kompetanse på de valgene de tar.

Egne flater

I tillegg er det et stort etterslep med tanke på å gjøre egne flater så interessante at leserne vil besøke de om og om igjen.

Målsetningen med denne strategien rundt egne kanaler, som bare blir viktigere (gammelt jungelordtak), er at man over tid konverterer kunder ved hjelp av en langsiktig innholdsmarkedsføringsstrategi.

For mange bransjer og kunder nytter det ikke å bare rope ut tilbud og glitter, uten egentlig å si noe om hva du egentlig har, og hvorfor du egentlig fortjener kunder. Dette gir ingen lojalitet eller preferanse for deg eller dine produkter.

Trygg, enn så lenge

For noen bransjer, spesielt innenfor dagligvare, spiller papirannonser en viktig rolle. Pris kombinert med produkt har vært et viktig virkemiddel over lang tid i jakten på trafikk til butikkene. Papirannonsene står derfor trygt enn så lenge.

Oppsummert – papiravisene kan fortsatt ha en viktig rolle i din markedsmiks. Sannsynligheten for at du utnytter potensialet ditt ved å bare bruke dette mediet, vil dog være bortimot fraværende.