BLOGGEN

23
okt

Programmatisk annonsekjøp – hva betyr egentlig det?

Hvorfor har vi hørt begrepet «programmatisk annonsekjøp» så ofte den siste tiden? Og hva menes med det?

Et antall ord, begreper og buzzwords har preget medielandskapet i mange år. De siste årene har begrepet «progammatic» kommet stadig sterkere.

Bare for å ta det med en gang: Dersom bannerannonsering er en del av markedsstrategien din for å nå dine målgrupper, så bør du med en gang begynne å gjøre deg kjent med begrepet, og hvilke muligheter det kan gi deg.

Programmatiske kjøp består av teknologier som automatiserer kjøp, plassering og optimalisering basert på de variablene du selv bestemmer. Det gjør at kjøpene blir enklere, mer effektive og ikke minst mer lønnsomme.

Teknologien gir flere muligheter

Annonsering på mediehusenes nettsider har de siste årene vært brukt for å nå flest mulig, flest mulig ganger. Et slikt dekningsprodukt vil man alltid ha behov for. Nå gir derimot teknologien deg flere muligheter til å generere oppmerksomhet og gode leads. Det gjør at du treffer målgruppene dine bedre enn noen gang tidligere.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Mulighetene innenfor programmatiske annonsekjøp er uendelige, og derfor bør du tenke over følgende når du bestemmer deg for å utforske dette enda mer:

Når målgruppene bedre

  • Du når målgruppene dine på en helt annen måte enn tidligere.

Med programmatisk annonsekjøp tilpasser du innholdet på annonsen din til en gitt målgruppe, hos de mediene du ønsker å bruke. Det betyr at du eksempelvis kan nå en målgruppe i Harstad, som består av menn mellom 30-50 år, som bor i villa og har familie. Det betyr at nettopp disse leser dine annonser når de surfer seg gjennom hverdagen på ht.no, vg.no, aftenposten.no, itromso.no etc. Da sørger du for at du når de du ønsker å nå, og gjør investeringen din enda mer lønnsom.

  • Det gir deg kontroll over mediekjøpene dine

Med programmatisk annonsekjøp kan du selv styre hvilke nettsider du skal ligge på, både for å nå flest mulig i ditt område, men også for å kontrollere at annonsene dine ligger i trygge miljøer. Det kalles «Brand Safe», og sikrer at du ikke havner på nettsider hvor du ikke ønsker annonsen din eksponert. De fleste mediehus i Norge har i dag denne muligheten. Etter hvert som du prøver deg frem, vil du kunne fjerne de mediehusene som ikke leverer resultat, samt øke investeringen hos de som gir gode resultater.

Optimalisering

  • Fra et lite, knapt varelager til et stort varelager

Fra å bare kunne kjøpe annonseplass hos lokalavisen, kan du nå kjøpe annonseplass hos flere, for å nå dine potensielle kunder. Dette kan eksemplifiseres ved at du fra å bare kjøpe annonser hos itromso.no, nå kan kjøpe målgrupper i Tromsø. Det gjør at du kan få eksponert annonsen din på både vg.no, aftenposten.no, finn.no med flere. Dette gir deg større fleksibilitet, og en mye bedre presisjon i jakten på god avkasting.

  • Optimaliser kampanjen din

Uavhengig av hva målsettingene dine er for kampanjen, så kan du nå optimalisere den for å få et best mulig resultat. Du kan optimalisere kampanjen fortløpende underveis og gjøre de valgene/endringene som er naturlig for å gi best mulig resultat.

  • Frekvensstyring

Fra å gå fra en frekvensstyring på site-nivå, kan du nå styre hvor mange ganger målgruppen din skal bli eksponert for annonsen, på tvers av alle medieplattformene du velger. Resultatet blir en effektiv og kostnadsbesparende kampanje.

Programmatisk gir bedre reslutater

Programmatiske annonsekjøp gir deg mange muligheter, og vil være effektfull i kombinasjon med et mer «åpent produkt».

Vi har de siste ukene testet ut flere varianter av programmatiske annonsekjøp for våre kunder. Det gir interessante funn, og en innsikt i hvordan vi kan optimalisere investeringene til våre kunder. Dette ved å tilpasse innhold til målgrupper i et større univers enn tidligere.

Og det beste er at det i tillegg til gode resultater, ikke blir dyrere – bare mye bedre.

Vil du prøve programmatisk annonsekjøp, eller rett og slett bare høre mer om hva som kan være mulig for deg? Ta kontakt med oss, så finner vi ut av det.

16
okt

Er et bilde virkelig verdt tusen ord?

I dagens jungel av sosiale medier er det vanskelig å vinne frem med sine budskap. Hva skal til for at bildet kan hjelpe deg å nå ut med din historie?

Det er dessverre en kjensgjerning at menneskets evolusjon på enkelte områder dreier i negativ retning. Som art har vi blitt latere, tyngre og langt mer innrettet mot komfort i hverdagen.

Vår evne til å holde lengre fokus på enkeltoppgaver er sterkt redusert, og undersøkelser gjennomført av programvaregiganten Microsoft viser at vi i dag må se oss slått av gullfiskens «attention span» på ni sekunder. Menneske­hjernen «klokker inn» på knappe åtte sekunders sammenhengende fokus på en oppgave.

Samtidig har den menneskelige hjernen blitt ekstremt mye bedre på å hoppe mellom forskjellige oppgaver i løpet av kort tid, noe som ofte – litt misvisende – omtales som «multitasking». Samtidig har vi sørgelig nok har blitt mindre flinke til å fullføre enkeltoppgaver.

De to siste momentene over påstås å være en direkte konsekvens av vårt moderne, digitaliserte levesett.

Tom Benjaminsen

Tom Benjaminsen er fotograf og innholdsprodusent i iNord.

Lynkjapp bildegjenkjenning

Fra tidenes morgen har menneskehjernen hatt en utrolig evne til å prosessere visuell informasjon. Vi er faktisk i stand til å identifisere kjente objekter i løpet av knappe 100 millisekunder.

Et myteomspunnet tall sier at mennesket prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst, uten at man helt klarer å finne opphavet til påstanden fra tidlig 80-tall.

Heldigvis virker det som om denne ur-egen­skapen forblir uforandret, selv i en heldigitalisert hverdag. Og godt er jammen det…

Hvordan vinne terreng?

Tar man for seg litt av tallmaterialet som danner grunnlag for mang en moderne kommunikasjonsstrategi, viser det seg at det lastes opp ubegripelige 1,8 mrd. (ja, det er faktisk MILLIARDER) bilder til sosiale medier hver eneste dag.

At de sosiale mediene vi benytter i det daglige dermed blir en visuell jaktmark, der byttet er engasjement og respons fra leserne, er ikke så vanskelig å forestille seg.

Hva skal egentlig til for å «stå ut» i denne uendelige flommen av bilder, og hva betyr den sterke konkurransen for deg?

Kortversjonen er at bildet er så essensielt at innlegg i sosiale medier med gode bilder har ti ganger så stor sjanse for å kapre leserens engasjement.

FORTELL HISORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu.

FORTELL HISTORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt i sosiale medier langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu. Foto: Tom Benjaminsen

Skap din egen stil

Om responsen på bud­skapene dine i sosiale medier uteblir, er det god grunn til å kikke litt nærmere på hvordan du rigger deg til når du lager bildene dine:

Best respons oppnås når man klarer å lage bilder som henvender seg direkte til målgruppa man ønsker å nå. I klartekst betyr dette at om man ønsker å «snakke» til aldersgruppa 40-60 år, er det regelrett skivebom å bruke bilder av 20-åringer i budskapet.

Å skape en direkte og umiddelbar gjenkjennelse hos mottakeren er et uvurderlig virkemiddel. Det samme er å jobbe målrettet med eget innhold, slik at man over tid etablerer et igjenkjennbart uttrykk.

Hvem av oss nikker ikke gjenkjennende til enkelte merkevarer, allerede før avsenderen egentlig er presentert? Det er den effekten man er ute etter å oppnå.

Kjenn dine sosiale medier-kanaler

Brukerne av ulike sosiale medier-kanaler responderer forskjellig på bildebruk, viser undersøkelser. Et bevisst forhold til hvordan man presenterer bilder i de enkelte kanalene kan dermed utgjøre nok et våpen i kampen om oppmerksomheten.

Visste du for eksempel at varmtonede bilder kan medføre større engasjement på Pinterest? Og at kjølige farger gjør det bedre på Instagram, der også bilder med masse bakgrunnsrom er foretrukket?

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram.

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram. Foto: Tom Benjaminsen

Å bruke forskjellige formater og varianter av bildene dine i de forskjellige kanalene er et nyttig triks, og kan samtidig bidra til å forsterke din profil og dine budskap dersom du er konsekvent i det du gjør.

Fem velmente råd

  1. Velg utsnitt og motiv med omhu, vær spesielt oppmerksom på bak­grunner og farge­kombinasjoner. Komponér bildene dine etter kjente komposisjonsregler, men vær ikke redd for å eksperimentere.
  2. Redigér bildene dine før du publiserer. Om du fotograferer med mobil eller med speilrefleks spiller ingen rolle – originalen som kommer direkte fra kameraet er sjeldent det ultimate sluttresultatet, og ofte kan man hente ut enormt mye mer fra råmaterialet.
  3. Fortell historien! Bruk mennesker i bildene dine – fjes skaper langt mer engasjement enn ting! La bildene illustrere budskapet ditt, uten å overforenkle. Tenk også over hvordan du utformer den første setningen i budskapet ditt, det er den som gir bildet varig kontekst.
  4. Last opp bildene dine i så god oppløsning du kan. Ingenting er verre enn en SoMe-post som ledsages av et bilde som er «ødelagt» på grunn av at oppløsningen på originalen var for lav.
  5. Tagg og del, men ikke vær ukritisk. Gjør nøye vurderinger av hvem på kontaktlista di som kan bidra til best mulig spredning av akkurat det innlegget du jobber med, og sørg for å knytte de inn i posten på en naturlig måte. Å poste innhold på sosiale medier uten å adressere noen er som å rope i skogen – du aner virkelig ikke hvem, om noen, som hører deg, eller om budskapet blir hørt.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat. Foto: Tom Benjaminsen

Still sterkt til jaktstart

Om du har fått med deg noen få av momentene over, og velger å ta noen – eller alle – i bruk, vil du sannsynligvis stille sterkere i oppmerksomhets­jakta ved din neste post i sosiale medier.

Så for å forsøke å lande litt med svar på spørsmålet i tittelen: –Kan virkelig et bilde være verdt tusen ord? Svaret vi må ta inn over oss i dagens virkelighet er langt på vei: «Ja, men det må være det rette bildet.».

10
okt

Utvider DGTL-konferansen til Bodø

De siste årene har Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring blitt arrangert i Tromsø. Nå utvider DGTL til Nordlands største by – Bodø.

DGTL er en årlig heldagskonferanse som skal gi deltakerne inspirasjon, økt kunnskap og praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL19 arrangeres i Bodø onsdag 9. januar og i Tromsø torsdag 10. januar. 

– Vi har fått mange ønsker om å utvide konferansen til andre byer, og vi er glade for å komme til Bodø. Det er et sug etter å lære mer om digital markedsføring, og mange som både ønsker og trenger faglig påfyll. Digital markedsføring er helt essensielt i dag for å kunne drive en bedrift, sier daglig leder Are Bessesen i innholdsbyrået iNord, som arrangerer konferansen sammen med Vican. I Tromsø er Mediehuset iTromsø med på arrangørsiden.

Landets beste til DGTL

DGTL digital markedsføring konferanse Tromsø Bodø iNord innholdsbyrå

I fjor var det fullt hus på DGTL – alt om digital markedsføring. Deltakerne kommer fra alle typer bransjer og fra hele Nord-Norge.

Første halvdel av konferansen består av lærerike og spennende foredrag fra noen av landets beste foredragsholdere innen digital markedsføring og kommunikasjon. På hovedscenen i januar står Eirik Norman Hansen, Monna Nordhagen, Cathrine Louise Finstad og Steffen Rabben.

– Konferansen åpnes av det teknologiske fyrverkeriet Eirik Norman Hansen. Han skal inspirere oss til å bli besatt av den gode kundeopplevelsen, også i den digitale kommunikasjonen. Monna Nordhagen har i det siste hamret ut merkevarestrategien til Vipps og Visit Norway, og skal fortelle oss om hvordan vi bygger merkevarestrategier i det digitale skiftet.

– Cathrine Louise Finstad står bak suksessen «Norske hemmeligheter» og skal gi oss et innblikk i god og inspirerende bruk av sosiale medier. Til sist vil den norske Snapchat-sjefen i Norge, Steffen Rabben, vise hvordan vi kan bruke filter, linser, emojis og korte videoer for å kommunisere i sosiale kanaler, sier innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Minikurs om digital markedsføring

Den andre halvdelen fylles av seminarer med ulikt innhold som gir deg praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL digital markedsføring Tromsø Bodø konferanse sosiale medier iNord innholdsbyrå

Cecilie Stefanussen (iTromsø), Camilla Solheim (iNord), Are Bessesen (iNord) og Natalie Lorentzen (Vican).

– Vi ønsker at deltakerne skal gå hjem med helt konkret, ny kunnskap som de kan bruke i sin egen arbeidshverdag. Vi har satt av tiden etter lunsj til seminarer som er lagt opp som et minikurs, hvor du skal få lære om at fra annonsering, videoproduksjon, ulike digitale kanaler og nye trender, sier daglig leder Natalie Lorentzen i Vican.

Dette er de fire første foredragene på DGTL19:

  • Eirik Norman Hansen– «Vi må bli besatt av kundeopplevelsen»
  • Monna Nordhagen– «Raketter og rebeller – merkevarebygging i digitaliseringens verden»
  • Cathrine Louise Finstad– «Norske hemmeligheter»
  • Steffen Rabben– «Slik kommuniserer du via filter, linser, bitmojis og korte videoer»

Klikk her for å lese mer om programmet! 

Konferansen avholdes på Radisson Blu i Bodø og på Clarion Hotel The Edge i Tromsø.

Frem til 1. november er konferanseavgiften 2800 kroner per person. Ordinær pris er 3800 kroner. Klikk her for å melde deg på!

09
okt

De tre T-ene i innholdsmarkedsføring

For å lykkes med innholdsmarkedsføring må du være tålmodig, for det tar tid å bygge tillit og troverdighet.

Stadig flere bedrifter velger innholdsmarkedsføring som en viktig, eller stor del av markedsmiksen sin. Det siste eksemplet er Elkjøp, som skal utvide innholdet på nettsiden sin til ikke bare produktomtaler, men også annet innhold. For to uker siden var det Innovasjon Norge som ansatte flere nye for å kunne levere enda mer, og bedre innhold.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Innholdsmarkedsføring – den eneste metoden?

Seth Godin – som er regnet som en av de store guruene innen markedsføring – mener at innholdsmarkedsføring er den eneste metoden som fortsatt virker. Det er kanskje å trekke det vel langt, men det er likevel en av få markedsføringsmetoder som setter kunden i sentrum.

Og her kommer vi til kjernen.

For i dag er det kunden som bestemmer. Alternativet er aldri mer enn et mobilsveip unna, og konkurransen om oppmerksomheten er hard. Vi bombarderes hver dag av innhold, i alle kanaler, i alle formater og til alle tider. Det er rett og slett for mye innhold.

Da er det viktig å skape innhold som ikke er støy, men som gir den effekten du ønsker å oppnå, og som er verdifullt for kunden.

Kundens behov

For å sette kundens behov i sentrum, er det noen spørsmål du kan stille deg, som kan hjelpe deg på veg når du skal jobbe med innholdet ditt.

  • Er det noe som plager kundene dine? Hva er det?
  • Hva ønsker de å få vite mer om?
  • Hva drømmer de om?
  • Hva er de engstelig eller bekymret for?
  • Hvilke løsninger er de på utkikk etter?

Deretter kan du stille ett spørsmål til deg selv:

Kan du lage innhold som kan svare på noen, eller alle disse spørsmålene?

Tillit og troverdighet

Svarene på disse spørsmålene kan du ikke gi via en enkel pris-produkt-annonse. Det er heller ikke det kunden er på jakt etter på dette tidspunktet.

Ved å svare på disse spørsmålene, gjør du to ting som er helt nødvendig for å lykkes med innholdsmarkedsføring: du skaper tillit og bygger troverdighet.

Hva er tillit?

Sosialmedisineren Per Fugelli sa at tillit er et gudestoff. Han snakket spesielt om den tilliten som må være til stede i møtet mellom en lege og en pasient, men dette gjelder også i relasjonen mellom en bedrift og en kunde.

Hvis vi ikke har tillit kommer vi ingen vei.

For hva er tillit?

«Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste», sier Per Fugelli.

Hvis du har tillit, er du unik. Hvis du har tillit, kan du skreddersy produkter og tjenester til denne unike og enestående kunden, som er i en spesiell situasjon, på akkurat denne dagen.

Hva er troverdighet?

Tillit blir skapt av integritet, personlig hjelp, å dele makt, å bry seg, å ikke love for mye og det du lover skal gjelde. Til sist blir også tillit skapt ved at du er kyndig og kompetent.

Ingen av disse punktene handler om hverken pris eller produkt, tvert imot – dette er punkter du kan skille deg ut på.

Den første T-en står altså for tillit. Den neste T-en står for troverdighet.

Ordet troverdighet betyr ifølge ordboka den «som man kan stole på».

For det neste en kunde spør seg, hvis den har bestemt seg for å kjøpe et produkt eller en tjeneste, er «Hvordan kan jeg stole på deg? Hvordan kan jeg stole på at de produktene eller tjenestene du tilbyr holder mål?»

Hvordan skape troverdighet?

Her kan vi gå tilbake til antikken og de gamle filosofene: «Den som snakker sant, vinner til slutt», sier Platon.

Dette er kanskje den store forskjellen fra reklame til innholdsmarkedsføring.

Innholdsmarkedsføring handler ikke bare om å vise den polerte versjonen av deg eller din bedrift. I innholdsmarkedsføring skal vi ta utgangspunkt i det sanne, det ekte. Vi finner ikke på, vi tar ikke noe ut av løse lufta.

Det er flere grep du kan ta for å skape troverdighet.

For å være troverdig må du være kompetent. Du må rett og slett kunne det du skal kunne, enten det er å mekke bil, forske på plankton, skrive en tekst eller bygge hus. Gjennom innholdsmarkedsføring har du stort spillerom til å vise fram kunnskapen og kompetansen til både deg, og alle dine ansatte.

For å bli oppfattet som troverdig, må du også ha og vise karakter. Her kommer ærligheten inn. Hvis du som selger tør å si at «Den skjorta passet du ikke noe særlig», eller er en god rådgiver som forteller plusser og minuser med de ulike tjenestene du tilbyr, så tror jeg på deg i større grad. Og hvis du kan fortelle meg om motbakker og nederlag – og hvordan du har kommet deg helskinnet igjennom – ja, da har du meg.

God kommunikasjon

Du bygger også troverdighet gjennom god kommunikasjon. Det handler ikke bare om hva du sier, men også om tonen i språket, designet på nettsiden, hvordan du kler deg og viser deg fram. Publikumet ønsker også noe mer fra deg. De vil høre om dine drømmer og visjoner, og at du vil noe mer enn å tjene penger. Du må evne å forme budskapet ditt på en måte som blir forstått av omgivelsene.

De gamle grekerne mente at vi må se vårt publikum, vi må tilpasse oss dem, deres språk og vaner. Da vil de like deg, høre på deg – og la seg lede av deg. Det handler altså om å finne målgruppa si, og bli som dem.

Ta deg tid

Men så er jo hele poenget med innholdsmarkedsføring nettopp at det er markedsføring. Du skal ikke fortelle en god historie, bare for at du synes det skaper en hyggelig stemning rundt leirbålet. Du forteller en historie for å bygge tillit og å skape troverdighet – for i lengden å øke salget.

Og her kommer den siste T-en inn. Den siste T-en står for tid.

Det kreves tålmodighet for å lykkes med innholdsmarkedsføring, for det tar tid å bygge tillit og skape troverdighet hos målgruppen din. Innholdsmarkedsføring er ingen quick fix. Du skriver ikke om torsk i dag, og så løper folkemengden inn i butikken neste dag for å kjøpe.

Å skape gjensidige og gode relasjoner til kundene dine, handler om langsiktig og tålmodig arbeid. Vi skal bygge tillit og relasjon gjennom å sette kundens behov og forventninger først – foran bedriftens ønske om å oppnå salg i dag.

Det gjør du ikke ved å lage tilfeldig eller hvilket som helst innhold, men ved å skape innhold som bygger tillit og troverdighet – som har en verdi hos målgruppen din.

La innholdet ditt være som en varde. Bygg stein på stein, til du får et solid byggverk som kan stå i årevis.

02
okt

Trodde du kinoen var død? Tro om igjen!

I dagens mediesamfunn, med strømmetjenester, sosiale medier og smarttelefoner, er det lett å tro at kinoen er gammeldags og døende. Det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at kinoen er det kulturtilbudet vi bruker mest her til lands. Over 70 prosent av oss tar nemlig turen til kinosalen i løpet av året, og vi ser i snitt 2,2 filmer hver.

Kino som kulturtilbud slår faktisk både konserter og idrettsarrangementer i Norge. De ivrigste brukerne av kinoen er barn og unge, men også den eldre garde ser stadig mer film.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1991 så var det bare 10 prosent av de mellom 67-79 år som benyttet seg av kinoen. I 2016 derimot har dette tallet steget til 40 prosent!

Så hvorfor er det ikke flere annonsører som får opp øynene for å annonsere på kino?

Spre innholdet

Stadig flere annonsører benytter seg av video i sin innholdsmarkedsføring, men samtidig ser vi at alt for få har et bevisst forhold til hvilke kanaler de ønsker å distribuere innholdet sitt i.

Trond Tomassen, fotograf og videofotograf i iNord.

Trond Tomassen, videofotograf i iNord, elsker god film.

De fleste annonsører velger å dele videoene sine på bedriftens Facebook-side og ferdig med det. Mange tar seg ikke en gang bryet med å sponse innlegget slik at innholdet kan spres til flest mulig. Dette blir det som regel ikke mange videovisninger av.

Fikk seerne med seg budskapet?

Og selv om en video tilsynelatende har mange visninger, så er det ikke sikkert at så veldig mange faktisk har fått med seg budskapet i videoen.

Visste du for eksempel at så mange som 85 prosent av oss ser på videoer på Facebook uten lyd? Eller at én visning registreres etter bare tre sekunders seertid?

Unik mulighet på kinoen

I motsetning til Facebook, hvor innholdet må krige om oppmerksomheten din i nyhetsfeeden, så tilbyr norske kinoer en unik måte å dele budskapet ditt med verden. På kino kan ikke seeren skrolle forbi videoen din.

Her får du vist fram hele mesterverket i all sin prakt, på det store lerretet, med god lyd!

Ikke er visning av kinoreklame spesielt kostbart heller.

Planlegg visningen

En annen fordel ved kinoreklame er du også kan planlegge visningene ut fra hvilke filmer som har premiere.

Hva med å vise kinoreklamen din rett før storfilmen «First Man», som kommer 12. oktober? Filmen om astronaut Neil Armstrong, fra den Oscarvinnende regissøren Damien Chazelle.

Eller hva med den norske spillefilmen «Mordene i Kongo», med Aksel Hennie og Tobias Santelmann, som har premiere 26. oktober? Dette er filmer som garantert vil trekke massene til kinomørket.

Godt kinotilbud

Digitaliseringen de siste årene har gitt nytt liv til de mindre kinoene rundt omkring i landet. I stedet for at kinoer legges ned, ser vi nå at nye kinoer kommer til.

I 2017 hadde hele 88 prosent av befolkningen et kinotilbud i sin kommune, og en viktig faktor for det gode kinobesøket i Norge er nemlig tilgjengeligheten.

Strømmer til kinoene

Kinobesøket de siste årene har holdt seg veldig stabilt i Norge. Selv om 2017 viste en liten nedgang i forhold til rekordåret 2016, ser det ut til at 2018 blir et riktig så flott år for norske kinoer.

Særlig den norske filmbransjen kan klappe seg på skulderen, da 1. kvartal av 2018 er det beste for norsk film på over 10 år. Norske filmer som «Den 12 mann», «Månelyst i Flåklypa» og «Skjelvet», sørger for at nordmenn ikke bare strømmer Netflix, nå strømmer de også til kinoene.

Denne suksessen bør norske lokale annonsører definitivt benytte seg av.

Bruk kino!

Visste du at vi i iNord tilbyr både innholdsproduksjon for kino og sosiale medier? I tillegg til dette kan vi booke lokal kinoreklame til Aurora kino Fokus.

Nordmenn konsumerer innhold som aldri før, så ikke la ditt videoinnhold drukne i mylderet av Facebookinnlegg. Bruk kino!