Tag: reklame

20
nov

Dette er de største trendene i digital markedsføring

Veksten i reklamebudsjettene øker, men verden er i forandring. Da er vilje og evne til endring et suksesskriterium for markedsføringen.

Hvert år gir ANFO (Annonsørforeningen) ut en rapport knyttet til markedsføring hos de største annonsørene i Norge, og hvordan de opplever og planlegger sine markedsføringsaktiviteter.

Dette er de viktigste funnene i rapporten, som igjen kan gi deg grunnlag for refleksjon rundt dine egne planer, og ikke minst mindset.

Markedsføring

En tredjedel av annonsørene sier at de vil bruke mer penger, mens 3 av 4 er tydelige på at de kommer til å øke budsjettene innenfor egne kanaler og innholdsmarkedsføring. Signalene er også ganske tydelige på at mange kommer til å ta ned investeringene på betalte kanaler.

At flere store annonsører bygger opp egne flater, og egen innholdsmarkedsføring er ikke nytt. Dette skrev vi om på samme tidspunkt i fjor, men signalet om at dette nå forsterkes er klokkeklart.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, gir deg de viktigste funnene i årets ANFO-rapport.

Display spås vekst

Hele 20% sier at de kommer til å bruke mer penger på innholdsmarkedsføring enn på reklame, mens halvparten sier at de gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjettet fra betalt kommunikasjon, til egne kanaler.

De største vinnerne er søk, online video og sosiale medier. TV faller, og det samme gjør tilliten til TV, mens flere ønsker å øke sine investeringer i displayannonser.

2 av 3 vil øke investeringene i sosiale medier, som fremstår som den største vinneren i år, mens display spås vekst fremover drevet av programmatiske kjøp.

Bred satsing på innhold

Avisene faller, dog ikke like mye som tidligere. Mange kan bli farget av digitale brukergrupper/målgrupper, og står i fare for å glemme den tradisjonelle avisleseren, som ofte kjennetegnes av å være godt voksen, ha god kjøpekraft, og av å bli stimulert gjennom tradisjonelle medier som papiraviser.

Resultatet er en bred satsing på innhold og innholdsmarkedsføring, hvor video og hjemmesider er de mest dominerende virkemidlene.

Sosiale medier

Snapchat, Instagram og LinkedIn øker, mens Facebook stagnerer, noe som gir usikkerhet rundt hva som fungerer, og hvordan man måler effekten. Dette gir igjen annonsører og samarbeidspartnere en utfordring med å etablere “tillitsbegrepet” – altså bli enige om en felles strategi og hvordan man måler effekten underveis.

Når det kommer til målinger av effekt, så er det like mange og store utfordringer som ved siste ANFO-måling. Når aktiviteter skal måles på tvers av kanaler, blir det ofte en utfordring for mange. Det ene er å analysere funnene riktig, og det andre er å være god nok til å ta de rette valgene i markedsføringen i etterkant.

Samarbeidspartnere

Vinnerne på samarbeidspartner-siden vil være de som kan gi nøytrale råd, som vil gi mest verdi. I tillegg vil det være de som forstår sin rolle og sin posisjon, og som åpner opp for et større spekter av tjenester/produkter, som også andre, eksterne aktører kan levere inn i verdikjeden.

Annonsørene har fortsatt enorm tro på målgruppeaktiviteter. Når det innen markedsføring kommer til programmatisk handel er det dog fortsatt stor usikkerhet rundt dette. Halvparten av annonsørene er ikke bare skeptiske, men vurderer også om dette er et riktig virkemiddel.

Norske medier

Annonsørene støtter norske medier, som har bedre kvalitet i sine eksponeringer. Google og Facebooks sterke utvikling er ikke en fordel for annonsørene. Det betyr at norske medier må bli flinkere til å fremme kvalitet, dokumentasjon og effektmålinger. I tillegg må de tydeligere synliggjøre hva som gjør dem bedre som markedsføringskanal enn alternativene.

Det har vært diskusjoner i bransjen tidligere i år rundt kreativitet og data, og om det ene kan erstatte det andre eller ikke. I ANFO-rapporten har 42% tro på at kreativitet er viktigere enn data, mens 45% mener at data kan kompensere for manglende kreativitet.

Avslutning

Hva gjør iNord?

For å gjøre de riktige og beste valgene i markedsføringen er innsikt og forståelse avgjørende. Vi bruker ANFO-rapporten som verktøy i vårt arbeid, det påvirker i alle fall våre valg.

  • Undersøkelsen er gjennomført på nett i mai-juni 2018 av ANFO.
23
okt

Programmatisk annonsekjøp – hva betyr egentlig det?

Hvorfor har vi hørt begrepet «programmatisk annonsekjøp» så ofte den siste tiden? Og hva menes med det?

Et antall ord, begreper og buzzwords har preget medielandskapet i mange år. De siste årene har begrepet «progammatic» kommet stadig sterkere.

Bare for å ta det med en gang: Dersom bannerannonsering er en del av markedsstrategien din for å nå dine målgrupper, så bør du med en gang begynne å gjøre deg kjent med begrepet, og hvilke muligheter det kan gi deg.

Programmatiske kjøp består av teknologier som automatiserer kjøp, plassering og optimalisering basert på de variablene du selv bestemmer. Det gjør at kjøpene blir enklere, mer effektive og ikke minst mer lønnsomme.

Teknologien gir flere muligheter

Annonsering på mediehusenes nettsider har de siste årene vært brukt for å nå flest mulig, flest mulig ganger. Et slikt dekningsprodukt vil man alltid ha behov for. Nå gir derimot teknologien deg flere muligheter til å generere oppmerksomhet og gode leads. Det gjør at du treffer målgruppene dine bedre enn noen gang tidligere.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Mulighetene innenfor programmatiske annonsekjøp er uendelige, og derfor bør du tenke over følgende når du bestemmer deg for å utforske dette enda mer:

Når målgruppene bedre

  • Du når målgruppene dine på en helt annen måte enn tidligere.

Med programmatisk annonsekjøp tilpasser du innholdet på annonsen din til en gitt målgruppe, hos de mediene du ønsker å bruke. Det betyr at du eksempelvis kan nå en målgruppe i Harstad, som består av menn mellom 30-50 år, som bor i villa og har familie. Det betyr at nettopp disse leser dine annonser når de surfer seg gjennom hverdagen på ht.no, vg.no, aftenposten.no, itromso.no etc. Da sørger du for at du når de du ønsker å nå, og gjør investeringen din enda mer lønnsom.

  • Det gir deg kontroll over mediekjøpene dine

Med programmatisk annonsekjøp kan du selv styre hvilke nettsider du skal ligge på, både for å nå flest mulig i ditt område, men også for å kontrollere at annonsene dine ligger i trygge miljøer. Det kalles «Brand Safe», og sikrer at du ikke havner på nettsider hvor du ikke ønsker annonsen din eksponert. De fleste mediehus i Norge har i dag denne muligheten. Etter hvert som du prøver deg frem, vil du kunne fjerne de mediehusene som ikke leverer resultat, samt øke investeringen hos de som gir gode resultater.

Optimalisering

  • Fra et lite, knapt varelager til et stort varelager

Fra å bare kunne kjøpe annonseplass hos lokalavisen, kan du nå kjøpe annonseplass hos flere, for å nå dine potensielle kunder. Dette kan eksemplifiseres ved at du fra å bare kjøpe annonser hos itromso.no, nå kan kjøpe målgrupper i Tromsø. Det gjør at du kan få eksponert annonsen din på både vg.no, aftenposten.no, finn.no med flere. Dette gir deg større fleksibilitet, og en mye bedre presisjon i jakten på god avkasting.

  • Optimaliser kampanjen din

Uavhengig av hva målsettingene dine er for kampanjen, så kan du nå optimalisere den for å få et best mulig resultat. Du kan optimalisere kampanjen fortløpende underveis og gjøre de valgene/endringene som er naturlig for å gi best mulig resultat.

  • Frekvensstyring

Fra å gå fra en frekvensstyring på site-nivå, kan du nå styre hvor mange ganger målgruppen din skal bli eksponert for annonsen, på tvers av alle medieplattformene du velger. Resultatet blir en effektiv og kostnadsbesparende kampanje.

Programmatisk gir bedre reslutater

Programmatiske annonsekjøp gir deg mange muligheter, og vil være effektfull i kombinasjon med et mer «åpent produkt».

Vi har de siste ukene testet ut flere varianter av programmatiske annonsekjøp for våre kunder. Det gir interessante funn, og en innsikt i hvordan vi kan optimalisere investeringene til våre kunder. Dette ved å tilpasse innhold til målgrupper i et større univers enn tidligere.

Og det beste er at det i tillegg til gode resultater, ikke blir dyrere – bare mye bedre.

Vil du prøve programmatisk annonsekjøp, eller rett og slett bare høre mer om hva som kan være mulig for deg? Ta kontakt med oss, så finner vi ut av det.

25
sep

Avisleserne blir stadig færre – betyr det egentlig noe for deg som markedsfører?

Tirsdag 25. september ble lesertallene for norske mediehus presentert i MBLs lokaler i Oslo. De største linjene er nok en gang at leserne på papir blir stadig færre og eldre, mens trafikken på nett har stoppet opp, og i beste fall flater ut.

Papiraviser faller 7,7% i Norge, mens fallet på lokal- og distriktsaviser er på 8,8%. Det betyr at samlet fall for avislesere de siste fem årene begynner å bli på 30% for mange mediehus.

Sentrale papiraviser

Are Bessesen, daglig leder i iNord.

Papiravisene har vært sentrale for markedsførere i mange år, selv om andre kanaler og verktøy har blitt tilgjengelige, og gir god effekt når man er nøye med planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter.

De lokale mediehusene står fortsatt sterkt i sine lokale nedslagsfelt, og spiller en sentral rolle for leserne. Spørsmålet om markedsføringen stiller like sterkt, er fortsatt sentralt.

Kravene til innhold øker

Leserne har endret seg. De beveger seg gjennom dagen og året gjennom kanaler, som gjør at kravet til innhold, som skaper oppmerksomhet og interesse, øker.

Dette gir markedsførere flere valg, og de må både ha oversikt og kompetanse på de valgene de tar.

Egne flater

I tillegg er det et stort etterslep med tanke på å gjøre egne flater så interessante at leserne vil besøke de om og om igjen.

Målsetningen med denne strategien rundt egne kanaler, som bare blir viktigere (gammelt jungelordtak), er at man over tid konverterer kunder ved hjelp av en langsiktig innholdsmarkedsføringsstrategi.

For mange bransjer og kunder nytter det ikke å bare rope ut tilbud og glitter, uten egentlig å si noe om hva du egentlig har, og hvorfor du egentlig fortjener kunder. Dette gir ingen lojalitet eller preferanse for deg eller dine produkter.

Trygg, enn så lenge

For noen bransjer, spesielt innenfor dagligvare, spiller papirannonser en viktig rolle. Pris kombinert med produkt har vært et viktig virkemiddel over lang tid i jakten på trafikk til butikkene. Papirannonsene står derfor trygt enn så lenge.

Oppsummert – papiravisene kan fortsatt ha en viktig rolle i din markedsmiks. Sannsynligheten for at du utnytter potensialet ditt ved å bare bruke dette mediet, vil dog være bortimot fraværende.

01
nov

Seks trender fra den store annonsørrapporten

Den store annonsørrapporten er akkurat sluppet for 2016, og den heiser en del flagg for mange i jakten på den optimale løsningen for «mediespending». Her trekkes spesielt to tema frem i årets analyse:

  • Stor usikkerhet rundt utviklingen og virkemidler
  • Og det er et betydelig større fokus på kompetanse og organisasjon

Etter hvert som utviklingen og løsningen øker i fart, så blir det tøffere og tøffere for annonsørene.

Det er vanskelig å ha oversikt og det er usikkerhet om hva som faktisk virker, og når budsjettene til markedsføring ikke virker, blir det forholdsvis krevende for annonsørene når mange rundt dem prøver å påvirke dem i retning av deres egne produkter og tjenester.

Den gamle utfordringen med push og pull markedsføring seiler opp til å være en av de største utfordringene, spesielt når målinger på hva som virker/ ikke virker blir en større utfordring når man ikke klarer å bruke egne data på en god måte. Det at det dukker opp nye måter å kjøpe medier på øker usikkerheten og her hersker det bekymring med tanke på fremtiden.

Når dette skjer, så er kompetanse redningsbøyen og mange setter nå stort trykk på å utvikle internkompetanse og ikke minst være i stand til å velge partnere som har den kompetansen som etterspørres. Og med delvis bakgrunn i dette så er også i år et år som preges av omorganiseringer innen markedsorganisasjoner.

De viktigste trekkene i rapporten slik vi ser det er:

1)      Totalbudsjettene flater ut, og nå bruker drøye 20% av annonsørene midler på innholdsmarkedsføring i en eller annen form. Det er også en mindre nedgang enn forventet på betalt reklame – men den er nedadgående. Hovedtrekket er at utvikling på egne kanaler og innhold er i solid vekst.

«Vår virksomhet gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjetter fra betalt kommunikasjon til egne kanaler».

2)      Annonsering i sosiale medier vinner (opp 70 prosent fra 2014), mens søkeordannonsering står veldig sterkt. Displayannonser har en nedadgående kurve, mens papir og magasin fortsetter den tunge tilbakegangen.

«De fleste har når en strategi for hvordan de ønsker å fremstå i sosiale medier».

3)      Hjemmeside og video vokser desidert mest.

Papirbaserte virkemidler taper, mens økningen på native øker sterkt.

«To tredjedeler av alle annonsører har en klart definert strategi for innholdsmarkedsføring».

Les også: Derfor bør du tekste videoen din!

4)      Innenfor sosiale medier er Facebook i en egen klasse. Fire av fem sier at de vil øke sin satsning på Facebook i år. På andre plass kommer Youtube og Instagram, som igjen er betydelig foran andre sosiale medier.

«Hvordan en Facebookstrategi kan støtte opp rundt hele kommunikasjonen er noe alle burde ha et tydelig svar på nå».

5)      Utfordringene og usikkerheten vokser med hensyn til kompetanse inhouse og hos partnerne, mens balansen mellom salg og merkevarebygging blir stadig mer utfordrende.

Det å kunne måle effekter på tvers av kanaler oppleves som det sterkeste utfordringen, tett fulgt av det å kunne sette av nok tid til å følge med på utviklingen.

«Innenfor kompetanse så er hovedtrekket at det er mange områder som føles veldig utfordrende og vanskelig å løse».

6)      To av tre omorganiserer markedsavdelingen – igjen.

Effekten av dette er at flere og flere annonsører gjør oppgavene selv eller delvis selv, og mange mener at de løser de fleste markedsoppgavene sine selv «inhouse» om 3 år.

Dette oppleves som et kaotisk fremtidsbilde for både annonsører og partnere, men det er en ting som nytter, og det er å være opptatt av utviklingen og henge med. Hvis annonsørenes partnere henger igjen i gamle modeller, produktporteføljer og for lav kompetanse, så blir fremtiden utfordrende.

Annonsørene trenger partnere på en eller annen måte, da hele tjenesteleveransen og markedsføringsdelen blir så krevende at det å finne rett partner blir en viktig avgjørelse for de aller, alle fleste.

Mulighetene er mange og store – bruk tid på å finne ut av hva som blir rett for deg og ditt selskap.