Tag: teknologi

27
nov

Ti tips til hvordan du tar bedre portrettbilder

Ønsker du å bli å bli flinkere til å ta portrettbilder? Her er ti gode tips til hvordan du kan gi portrettbildene dine det lille ekstra!

1. Mindre dybdeskarphet

I portrettfotografering er det modellene som skal stå i fokus. Bruk derfor stor blenderåpning på kameraet ditt, for å skape en mer uskarp bakgrunn. Da fokuserer øyet med en gang på modellen, og ikke bakgrunnen. På nyere iPhones får du blant annet en egen portrettmodus, som gir omtrent den samme effekten med uskarp bakgrunn. Tenk også over hvilket objektiv du skal fotografere med. Jo lengre objektiv, jo mer sammenpresset og uskarp blir bakgrunnen.

2. Eksperimenter med lyssettingen

Portrettbilder kan fotograferes med naturlig lys eller med kunstig lyssetting. Bruk gjerne mykt lys. Da synes ikke ujevnheter i huden like godt, og modellen blir lyssatt med et mer flatterende lys. Man ser rett og slett penere ut i mykt lys. Tar du bilder ute, bør du ikke ta bilder i direkte sollys da dette får frem ujevnhetene i huden på modellen. Dette fører også til at modellen din må myse i det sterke lyset, noe som sjeldent blir spesielt fint. Overskyet vær er dermed perfekt vær for portrettfotografering. Er det sterk sol når du skal fotografere, kan du snu modellen vekk fra solen og bruke en reflektor for å lette opp skyggene som oppstår.

3.Bruk av blits

I mange tilfeller er ikke det naturlige lyset du har tilgjengelig nok for å få bildet slik du ønsker. Da kan det ofte være lurt å bruke en ekstern blits. På denne måten unngår du at modellen får lyset rett fra kameraet, noe som ser unaturlig ut. Beveg blitsen ut på siden av modellen. Her er det bare å eksperimentere. Bruk gjerne en softboks på blitsen for å gjøre lyset mykere.

4. Blikkontakt og uttrykk

Eksperimenter med ulike uttrykk på modellen din. Ofte er det uttrykkene som kan gjøre at seeren stopper opp ved ditt bilde. Prøv også ut varianter hvor modellen ser både rett i, og utfor kamera. Øynene kalles gjerne ”vinduet til sjela”. Derfor bør du alltid fokusere på øynene til modellen din. Du kan ha verdens beste komposisjon og lyssetting, men hvis øynene ikke er skarpe, så dras hele inntrykket ned.

5. Ta nok bilder

Er du usikker på hva du er ute etter? Ta nok bilder! Jo flere eksponeringer du tar, jo større er sjansen for at du får tatt det perfekte bildet. Det beste er selvfølgelig at du har en klar idé om hvordan sluttresultatet skal bli, og dermed får fanget øyeblikket med få eksponeringer. Men dette er ikke alltid tilfelle når man fotograferer. Så lek deg, og ta med nok minnekort.

6. Tenk på bakgrunnen

Hvilken bakgrunn skal du ha på portrettbildet ditt? Når det kommer til portrettbilder, er det modellen som skal stå i fokus. Det vil si at man bør prøve å unngå å ha en rotete bakgrunn som kan distrahere øyet. Bruker du i tillegg stor blenderåpning og telelinse, så blir bakgrunnen mer uskarp og fokuset havner på modellen. Samtidig kan en stilren og enkel bakgrunn være med på å gi bildet mer kontrast og liv. Her er det ingen fasitsvar. Det viktigste er at du er bevisst på valgene du tar.

7. Få modellen til å slappe av

Å ta portrettbilder handler om mye mer enn et godt kamera og pen lyssetting. Du må få god kontakt mellom deg og modellen din. Dette gjør jobben langt enklere for deg som fotograf, og for den som blir fotografert. Å vise modellen bildene du tar underveis kan også gjøre underverker. Det kan ofte få modellen til å slappe av, bli mer entusiastisk og føle seg mer inkludert.

8. Ta bilder i situasjoner

For de aller fleste av oss kan det virke unaturlig å stille seg rett opp og ned foran et kamera, og bli tatt bilde av. Prøv derfor å sett modellen din i en situasjon som virker naturlig. Hvorfor ikke ta bildet av konditoren i det han lager en kake? Da gjør han noe han er trygg på, og uttrykket blir dermed mer autentisk og ekte.

9.Tenk på komposisjonen

Komposisjon er et begrep som brukes om hvor i bilderamma du plasserer elementer. Den beste plassen å starte er som regel i det gylne snitt. Dette referer til fire punkter hvor du kan plassere elementene i bildet ditt slik at bildet fremstår balansert. Det gylne snitt er noe alle fotografer bør ha gode kunnskaper om, for det er når du kan ”regelen” at du kan bryte den.

10. Rediger bildene dine

For å få bildene dine til å ”poppe” skikkelig bør du alltid redigere de i ettertid. Her finnes det mange muligheter når det gjelder programvare, og mange av disse finnes også til mobil. Endring av kontrast, farge, høylys og skygge kan forandre stemningen i et bilde. Men pass på at bildene dine ikke får et ”redigert” uttrykk. Her er ofte regelen at ”less is more”.

14
nov

Facebook Premiere – en ny måte å publisere videoer på

Denne høsten har du fått nok et valg dersom du ønsker å publisere video på Facebook. Premiere gir alle fordeler som en livesending har.

Premiere er en ny måte å publisere videoer på, som er verdt å vurdere. Tidligere har du hatt valget mellom «ordinær» publisering, eller en livesending. Premiere – eller nye utgivelser – er en mellomting mellom disse to.

Der livesending skjer i sanntid, er premiere en redigert video som lastes opp på vanlig måte. Dette valget er kun tilgjengelig via desktop. Det er først når du skal publisere at du får valget mellom å publisere nå/senere eller som premiere.

premiere

Når du skal publisere videoen din på Facebook, får du tilbudet om å velge “Premiere”.

Varsler interesserte seere

Den store forskjellen fra en planlagt publisering er at gjennom premiere kan du varsle om en videopublisering opptil sju dager i forkant. Dette varselet havner i nyhetsfeeden din, og publikummet ditt kan klikke «interessert» og få beskjed om sendingen din.

Hvis de har klikket interessert, får de opp varsel på det gitte tidspunktet om at nå er videosendingen startet. (Unntak er dersom seeren har satt innstillingene sine til ikke å få slike varsel). Seerne kan da følge med på, og «oppleve» videoen sammen. De kan kommentere og følge hverandres reaksjoner.

Etterpå lagres videoen og vises som et vanlig videoinnlegg. Dersom du hadde meldt deg som interessert, men likevel ikke var tilstede, får du opp et varsel om at videoen ble sendt.

Premiere tillater også krysspublisering, dersom du ønsker at videoen skal vises på flere sider. I tillegg havner videoen din i Facebook Watch, som gjør at langt flere enn dem som følger siden din, kan få øynene opp for videoen din.

Før og under sending

Du kan senest planlegge en premiere 10 minutter før sending, og maksimalt sju dager før. En side kan planlegge mer enn én premiere om gangen.

Den som har abonnert på sendingen, mottar den første meldingen 20 minutter før premieren begynner. Tre minutter før sendingen starter, får abonnentene på nytt et varsel. Allerede før sendingen starter kan seerne like, dele og kommentere direkte.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord skriver om nye Facebook Premiere.

Underveis i sendingen kan seerne like, dele og kommentere, og disse reaksjonene blir også med når sendingen lagres. Den som ser på sendingen i ettertid, vil få se disse reaksjonene, og kan også kommentere/like/dele.

Tekniske krav til Premiere-videoer

  • Bare videoer som er nye kan lastes opp som Premiere-videoer. Det betyr at videoen ikke tidligere kan være publisert på Facebook, eller noe annet sted på internett.
  • Videoen må være minst 30 sekunder lang.
  • Filstørrelsen kan ikke være større enn 10 GB.

Se flere tekniske krav på Facebooks egen hjelpeside.

Videoproduksjon

Der livesending skjer i sanntid, er premiere en forhåndsprodusert og redigert video som lastes opp på vanlig måte.

Premiere-funksjonen er ny, og erfaringene våre er foreløpig små. Det vil bli spennende å følge med på om denne måten å publisere videoer også vil gi lengre videoer bedre rekkevidde og flere seere.

PS: Videokonkurrenten YouTube har (selvfølgelig) også en slik premierefunksjon. Les mer her.

02
okt

Trodde du kinoen var død? Tro om igjen!

I dagens mediesamfunn, med strømmetjenester, sosiale medier og smarttelefoner, er det lett å tro at kinoen er gammeldags og døende. Det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at kinoen er det kulturtilbudet vi bruker mest her til lands. Over 70 prosent av oss tar nemlig turen til kinosalen i løpet av året, og vi ser i snitt 2,2 filmer hver.

Kino som kulturtilbud slår faktisk både konserter og idrettsarrangementer i Norge. De ivrigste brukerne av kinoen er barn og unge, men også den eldre garde ser stadig mer film.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1991 så var det bare 10 prosent av de mellom 67-79 år som benyttet seg av kinoen. I 2016 derimot har dette tallet steget til 40 prosent!

Så hvorfor er det ikke flere annonsører som får opp øynene for å annonsere på kino?

Spre innholdet

Stadig flere annonsører benytter seg av video i sin innholdsmarkedsføring, men samtidig ser vi at alt for få har et bevisst forhold til hvilke kanaler de ønsker å distribuere innholdet sitt i.

Trond Tomassen, fotograf og videofotograf i iNord.

Trond Tomassen, videofotograf i iNord, elsker god film.

De fleste annonsører velger å dele videoene sine på bedriftens Facebook-side og ferdig med det. Mange tar seg ikke en gang bryet med å sponse innlegget slik at innholdet kan spres til flest mulig. Dette blir det som regel ikke mange videovisninger av.

Fikk seerne med seg budskapet?

Og selv om en video tilsynelatende har mange visninger, så er det ikke sikkert at så veldig mange faktisk har fått med seg budskapet i videoen.

Visste du for eksempel at så mange som 85 prosent av oss ser på videoer på Facebook uten lyd? Eller at én visning registreres etter bare tre sekunders seertid?

Unik mulighet på kinoen

I motsetning til Facebook, hvor innholdet må krige om oppmerksomheten din i nyhetsfeeden, så tilbyr norske kinoer en unik måte å dele budskapet ditt med verden. På kino kan ikke seeren skrolle forbi videoen din.

Her får du vist fram hele mesterverket i all sin prakt, på det store lerretet, med god lyd!

Ikke er visning av kinoreklame spesielt kostbart heller.

Planlegg visningen

En annen fordel ved kinoreklame er du også kan planlegge visningene ut fra hvilke filmer som har premiere.

Hva med å vise kinoreklamen din rett før storfilmen «First Man», som kommer 12. oktober? Filmen om astronaut Neil Armstrong, fra den Oscarvinnende regissøren Damien Chazelle.

Eller hva med den norske spillefilmen «Mordene i Kongo», med Aksel Hennie og Tobias Santelmann, som har premiere 26. oktober? Dette er filmer som garantert vil trekke massene til kinomørket.

Godt kinotilbud

Digitaliseringen de siste årene har gitt nytt liv til de mindre kinoene rundt omkring i landet. I stedet for at kinoer legges ned, ser vi nå at nye kinoer kommer til.

I 2017 hadde hele 88 prosent av befolkningen et kinotilbud i sin kommune, og en viktig faktor for det gode kinobesøket i Norge er nemlig tilgjengeligheten.

Strømmer til kinoene

Kinobesøket de siste årene har holdt seg veldig stabilt i Norge. Selv om 2017 viste en liten nedgang i forhold til rekordåret 2016, ser det ut til at 2018 blir et riktig så flott år for norske kinoer.

Særlig den norske filmbransjen kan klappe seg på skulderen, da 1. kvartal av 2018 er det beste for norsk film på over 10 år. Norske filmer som «Den 12 mann», «Månelyst i Flåklypa» og «Skjelvet», sørger for at nordmenn ikke bare strømmer Netflix, nå strømmer de også til kinoene.

Denne suksessen bør norske lokale annonsører definitivt benytte seg av.

Bruk kino!

Visste du at vi i iNord tilbyr både innholdsproduksjon for kino og sosiale medier? I tillegg til dette kan vi booke lokal kinoreklame til Aurora kino Fokus.

Nordmenn konsumerer innhold som aldri før, så ikke la ditt videoinnhold drukne i mylderet av Facebookinnlegg. Bruk kino!

19
mai

Bør vi være bekymret?

Det er så deilig å komme på hytta. Dårlig nettverk og tvungen, endret adferd. Høres romantisk ut? Eller kanskje et ulidelig mareritt for noen.

Vi har hytte rett ved siden av en bondegård, og når man kommer ut i mai måned, så betyr det «lamming». Det er det morsomste min eldste datter vet, da tilbringer hun hele helgen i fjøset med bonden, og gjør ting jeg aldri i livet har kunnet eller vært interessert i å lære meg.

Det gode med det er at hun faktisk gjør ting som engasjerer og som gir grunnlag for gode historier og minner som gjør at hun parkerer mobilen og sine digitale nettverk sin i flere timer av gangen, og er med på ta i mot sauer, flytte sauer og rydde i fjøsen. Mestringsfølelsen hun utstråler når hun kommer inn til kvelds er uslåelig – for alle.

At foreldre engster seg for sine barns oppvekst, og de farer de kan utsettes for er en kjent sak. Men nå som alt eksploderer rundt oss i et digitalt kaos – for mange, hvordan kan man da si at man er bekymret når man ikke vet hva man er bekymret for? Er det det ukjente som gjør at man blir mørkeredd, eller er det viten om at man ikke kan håndtere eller beherske alt som kommer, og som du må ta stilling til, som gjør at du blir usikker.

BANKENE SLIK VI KJENNER DE – VIL ENDRE SEG DRAMATISK, ELLER RAMLE OVER ENDE
Alle har vært i banken. Enten i form av å starte sparing, ta opp bil- eller boliglån eller andre ting, som har gjort at du gradvis har fått en personlig relasjon med banken. Nå – i dag, som ungdommene som er 4-6 år unna sitt første bankbesøk med en «penge agenda» er mye i ferd med å skje.

Bankene slik vi kjenner de er satt kraftig under press, konkurransebildet er i ferd med å dreie seg kraftig, og konkurrentene heter snart ikke DNB, Nordea eller Sparebank1, men Google, Facebook, Apple og andre giganter som kan tilby enda bedre tjenester og teknologi, enn de tradisjonelle bankene og da står bankene slik vi kjenner de i dag, virkelig for fall. Dagens tradisjonelle banker fremstår baktunge, med alt for høye kostnader, for dårlig teknologi, samtidig som de vet alt for lite om kundene sine. Summen av disse tre punktene er skremmende for bankene når de må se i glasskula.

Folk ønsker seg brukervennlig og sikker teknologi hos sin foretrukne bank, det betyr at man har døgnåpent hele året, og behovet for filialer og «folk som jobber i bank» blir borte – alt kan erstattes med teknologi.
Så det kan hende at når 12 åringen trenger kapital første gang, så kan hun velge fritt mellom innenlandske og utenlandske banker som tilbyr produkter og løsninger vi ikke har i dag, og så får vi håpe at det ender opp med en lokal bank.

MAMMAEN TIL CHRISTOFFER JOBBET I DET SOM HET AVIS
At media har vært ute kjøre har man lest i mange år, så det burde ikke være noe nytt. Det forskes fortsatt på hvordan man kan tjene gode penger på innhold, men etter at man har kuttet kostnader i særdeles mange år, så har dette også resultert i at det testes ut bla «journalistroboter», samt masse annet.

Spørsmålet blir fort om de er interesserte i lokale nyheter når de vokser opp. De vokser opp i en global verden der vennskap etablerers på tvers av grenser hele dagen, nyheter som de er interesserte i popper opp i nye kanaler, og de kan på mange måter få ta i de nyhetene som de har lyst på – uten at det koster det en krone, enn så lenge.

De vil nok ha helt andre krav til informasjon og nyheter, og hvordan de vil konsumere disse og ikke minst når de vil konsumere disse. En viss form for betalingsvilje vil de nok ha på masse, men om dette gjelder tradisjonelle nyheter som du blant annet finner i dagens aviser er jeg usikker på. Det er vanskelig å si noe om hva 12 åringen vil interessere seg for om 12 år, og ikke minst hva hun og vennene vil betale for.
Så behovet for nyheter og informasjon vil nok være der, men hvem som kommer til å gi de disse nyhetene og i hvilken form er jeg usikker på. Hun vil nok være nok opplyst til å ta sine valg.

BESTEMOREN TIL KAIA EIDE EN EGEN KLESBUTIKK I GAMLE DAGER (Rundt 2010-tallet)
Klesbutikker vil slite, og klesbutikker som ikke har gode nettbutikker vil slite enda mer. Etter hvert som du kan prøve klær på nettet, utvalget bare blir uendelig og når disse selskapene har så mye data på deg at du får din egen «shopping assistent» på nett – ja da kan mange klesbutikkene gå og legge seg.

De kommer til å shoppe klær for mobilen, levert på døren 1-2 dager etter at de trykket på «bestill» og er de ikke fornøyd så er det alle pengene tilbake og varen i retur på 1-2-3. Handlemønsteret blir fullstendig endret og de lokale butikkene kommer til å måtte endre måten de kommuniserer med sine kunder på, og det burde allerede ha startet.

Sjekk neste gang du henter en pakke på posten hvor mange esker det eksempelvis står «Zalando» på, så skjønner du hva jeg mener. Hvordan fremtidens sentrum og shoppingsentre vil se ut, vet jeg ikke, men andelen av disse butikker vil nok går ned.

Hun klarer nok å kle seg, og klarer nok å få på seg varme klær, så dette er neppe den verste trusselen.


KLARER VI Å ENDRE DENNE OMSTILLINGEN?

Svaret blir NEI, men man kan ta et aktivt valg. Hvilke preferanser skal du ha, hva er viktig for deg akkurat hvor du bor?

Jeg ønsker at barna mine skal henge med på teknologiske fremskritt, jeg motiverer de til å ta programmering som valgfag på skolen, men jeg ønsker også et sosialt, aktivt og inkluderende liv hvor man kan gjøre ting som gir oss opplevelser, minner og læring uten bruk av teknologi.

Men dette reiser i tillegg spørsmålet om hvor man ønsker at pengene skal være, og hva de skal bidra til.

Er det slik at om folk gir katta i om bankforbindelsen er DNB eller noe annet de finner på nettet, så vil nok dette resultere i lavere, lokal aktivitet i hele landet for kundene til DNB, for dette vil svekke lønnsomheten.

Vi er midt oppi det og det kan virke som om det er langt frem, men det er mye som skal gjøres på veien, så vi får prøve å legge forholdene til rette så godt vi kan. For det er lys i tunellen, og ganske så kraftig lys også, for de som tar dette på alvor og tar digitale muligheter på alvor.