Category: Innhold

18
jan

Markedsfører? 5 podkaster du bør høre på i 2019

Det finnes podkaster om det meste, og innenfor markedsføring er det også et «hav» av podkaster å velge mellom for oss som ønsker å holde oss oppdatert, inspirert og for å få faglig påfyll.

Jeg har valgt ut fem podkaster, men hører gjerne om dine favoritter. Meld tilbake, så fyller vi på listen sammen!

  1. CMI Weekly wrap 

Dette er Content Marketing Institutes nye podkast, der verten er en av de store «guruene» innen innholdsmarkedsføring, Robert Rose. Podkasten startet opp etter nyttår, og foreløpig er det bare kommet to episoder, men her har jeg store forventninger. Episodene skal være på rundt ti minutter, der Robert Rose snakker i dybden om et tema, gir én konkret nyhet og én konkret idé du kan benytte deg av.

  1. Helt digital

Vi lytter selvfølgelig på vår egen Marius Karlsen og hans nye podkast Helt Digital. Her får du en kort (2-3 minutters) oppsummering av ukens viktigste nyheter om digitale og sosiale medier.

  1. Social Media Marketing Podcast 

I dag er sosiale medier markedsføringskanal nummer 1 for mange bedrifter og organisasjoner. Social Media Marketing Podcast med verten Michael Stelzner følger nøye med og her får du nyheter og ofte interessante gjester. Podcasten varer i cirka 45 minutter hver gang, og gir et dypdykk i alle fasetter av markedsføring. Selv om fokuset er på sosiale medier, så gjelder mange av tipsene og rådene for markedsføring generelt.

  1. Recode Decode med Kara Swisher 

Dette er en podcast som går i dybden. Hvor får du ellers timelange intervjuer med toppledere, med alt fra Mark Zuckerberg, Elon Musk og Hillary Clinton? Programleder er Kara Swisher, en av de mest kjente teknologijournalistene i USA. Mye handler om teknologi, men det handler også om markedsføring, politikk og mediebransjen.

  1. Marketing over Coffee

Dette er også en amerikansk podkast som dekker både «klassisk» og «ny» markedsføring. Hvert program er rundt 20 minutter lang og er fylt med gode tips og triks. Vertene, John Wall og Christopher Penn, har en lett og ledig tone – og her får du følelsen av at du sitter og drikker kaffe sammen med dine beste markedsføringsvenner.

 

Andre tips:

Christine Calvert: Norske informasjonsrådgiver 

04
jan

Cathrine kjenner «hele» Norges hemmeligheter

Cathrine Louise Finstad er kvinnen bak kunstprosjektet «Norske Hemmeligheter». Under DGTL19 skal hun dele hemmeligheter om sosiale medier med konferansedeltakerne.

9. og 10. januar arrangeres Nord-Norges største konferanse for digital markedsføring, DGTL, i henholdsvis Bodø og Tromsø. En av årets «headlinere» er Cathrine Louise Finstad fra Oslo.

I 2009 startet hun kunstprosjektet «Norske Hemmeligheter», der hun illustrerte innsendte, anonyme hemmeligheter, og delte dem på nettsiden norksehemmeligheter.no.

— Det hele startet da jeg kom over det amerikanske prosjektet PostSecret. Det var så fascinerende og spennende, og jeg tenkte at det hadde vært kjempegøy å få til noe som engasjerte i like stor grad i Norge, forteller Finstad.

Fra enkel nettside til tusenvis av følgere

Som tenkt, så gjort. Hun opprettet en enkel nettside, og for å få fart på prosjektet lagde hun flyers, og tok kontakt med lokalavisa for omtale.

FOREDRAGSHOLDER: Cathrine Louise Finstad.

— Jeg er utdannet illustratør, og det betyr at man må lage sin egen arbeidsplass, og ikke alltid har oppdrag. Jeg tenkte at jeg kunne drive med dette prosjektet i de «tomme» periodene. Nå har jeg knapt tid til noe annet!

Det tok om lag to år før prosjektet begynte å rulle av seg selv og bli mer synlig. I dag har «Norske Hemmeligheter» en egen app, samt over 100.000 følgere på Instagram og over 5.600 følgere på Facebook.

—I tillegg er vi på Snapchat. I begynnelsen var det jeg og en annen illustratør som illustrerte alle hemmelighetene. I dag får vi hjelp fra leserne, forteller hun.

Ikke «glansbilde nok»

Finstad har fått en rekke positive tilbakemeldinger fra folk som følger kunstprosjektet – både de som leser hemmelighetene, og de som selv har sendt inn. Totalt har det kommet inn rundt 100.000 anonyme hemmeligheter til prosjektet.

"Norske Hemmeligheter"

HEMMELIGHETER: To av hemmelighetene fra “Norske Hemmeligheter”, som Finstad har illustrert.

— Jeg tror at folk sender inn hemmeligheter til «Norske Hemmeligheter» fordi det har blitt et sted der man kan dele det som ikke er «glansbilde nok» for Instagram-feeden. Enkelte har skrevet til meg at det var en befrielse bare å sende inn hemmeligheten – å sette ord på noe de hadde tenkt på, forteller Finstad.

SoMe-hemmeligheter

På DGTL skal Finstad gå nærmere inn på hvordan det er å ha, samt drifte, et digitalt kunstprosjekt på nett.

— Dessuten skal jeg avsløre hemmeligheter som handler om sosiale medier. Jeg ser stor forskjell på hemmelighetene jeg får inn om sosiale medier i dag, fra de jeg fikk inn tidligere år. På den måten kan jeg følge med på trendene, og disse hemmelighetene skal vi fordype oss i på DGTL, forteller hun.

DGTL

BREDT PROGRAM: Cathrine Louise Finstad er en av headlinerne på årets DGTL-konferanse.

Finstad tror deltakerne på DGTL dermed kommer til å få noe å reflektere over når det gjelder elementer ved sosiale medier som man ikke nødvendigvis snakker høyt om.

— Det er mye som er veldig gjenkjennbart. Dessuten tror jeg det vil være inspirerende for deltakerne å se hvordan et digitalt prosjekt som «Norske Hemmeligheter» har tatt form og bevegd seg fra en enkel nettside og ut i sosiale medier. Dette er et prosjekt som snart har levd i ti år, og som i dag har spredd seg ut over nesten alle flatene vi befinner oss på i dag.

Vil du få med deg Cathrine Louise Finstads foredrag? Bestill billett til DGTL her, og se resten av DGTL-programmet her!

28
des

Vil du bli bedre på mobilvideo? Nå har du sjansen!

Fotograf Tom Benjaminsen (48) er klar for å lære deg sine beste mobilvideo-triks under DGTL19.

9. og 10. januar går den tredje utgaven av digitalkonferansen DGTL av stabelen i henholdsvis Bodø og Tromsø. Programmet er, i år som i fjor, bredt og variert, og tar sikte på å fôre deltakerne med ny kunnskap, inspirasjon – og ikke minst: nyttige tips og triks.

— Enorme muligheter

Tom Benjaminsen (48) jobber som fotograf, videofotograf og innholdsprodusent i iNord, og har rundt 30 års erfaring i mediebransjen. Under DGTL skal han holde nybegynner-seminaret «Lag video med mobilen. Lær deg å bruke mobilen til å filme og redigere innhold».

— Med en smarttelefon sitter man på enorme muligheter til å produsere godt innhold, og det trenger nødvendigvis ikke å være så vanskelig heller, sier Benjaminsen.

— Man må bare vite hva man skal gjøre!

Anbefaler video

Det håper han å kunne gi et innblikk i under sitt seminar om mobilvideo.

— Man kan gjøre enkle grep for å løfte kvaliteten på videoinnholdet sitt betraktelig, kun ved å bruke verktøy på telefonen. På den måten blir god video noe alle bedrifter og organisasjoner kan benytte seg av i sin markedsføring, fortsetter Benjaminsen.

For nybegynnere

Spør du Benjaminsen, er video noe man definitivt burde satse på i markedsføringen.

— Algoritmene i de aller fleste store sosiale nettverkene i dag belønner videoinnhold. Og skal man først produsere videoinnhold, kan det likeså greit være bra videoinnhold, mener han.

I dét legger han innhold som er meningsfullt, informativt – og ikke minst teknisk godt utført.

— I seminaret mitt går jeg «back to basics», og snakker til de som er nybegynnere på videoproduksjon. Jeg ønsker å gi dem ei verktøykasse som de kan benytte seg av når de selv skal produsere videoinnhold, enten til egne eller til sosiale kanaler.

Bredt program

Benjaminsens seminar er bare ett av flere under årets DGTL som skal gi konkrete tips og råd til deltakerne.

DGTL

PROGRAM: Hele DGTL-programmet for 2019 er nå klart, og det inneholder en rekke inspirerende og lærerike seminarer.

Blant annet skal Steffen Rabben i Snap Inc. snakke om hvordan man bruker Snapchat som annonseplattform, og Karianne E. Anti i iNord skal gi en innføring i Google Ads og Facebook Business Manager.

Se hele programmet her!

DGTL arrangeres av iNord, Vican og Mediehuset iTromsø, og er Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring.

Bestill billett her!

17
des

Skal måle pulsen på digital markedsføring

iNord ønsker å få vite mer om bruken av digital markedsføring i Nord-Norge. Derfor har vi lansert en fersk spørreundersøkelse på emnet.

Dette er en spørreundersøkelse vi håper bedrifter og organisasjoner i landsdelen ønsker å svare på.

iNord er et markedsføringsbyrå innen Polaris Media, som produserer og distribuerer innholdsmarkedsføring for kunder i hele Nord-Norge. iNord produserer innhold til nettsider, alle typer sosiale mediekanaler, nyhetsbrev og kundeaviser. I tillegg hjelper vi kundene med distribusjon av innholdet på alle plattformer.

I tillegg arrangerer iNord DGTL, Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, sammen med Vican og Mediehuset iTromsø.

— Feltet digital markedsføring er i rivende utvikling, og per i dag finnes det ikke noen tall på hvordan bedrifter og organisasjoner i Nord-Norge bruker digital markedsføring, forteller innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Vil vite mer

Derfor har iNord nå laget spørreundersøkelsen, som vi håper kan ta pulsen på bransjen, og gi et bilde på ståa i nord.

  • Meld deg på DGTL her! 

– Bedrifter og organisasjoner har i dag et mylder av kanaler og formater å drive markedsføring på. Gjennom denne undersøkelsen ønsker vi å få vite mer om bruken, hvilke kanaler som foretrekkes, og hvilken effekt nordnorske bedrifter og organisasjoner mener de får ut av bruken, sier Solheim.

Presenteres på konferanse

Funnene fra undersøkelsen skal gi grunnlag for en rapport, som videre skal presenteres under DGTL-konferansen i januar.

DGTL digital markedsføring Tromsø Bodø konferanse sosiale medier iNord innholdsbyrå

DGTL: Cecilie Stefanussen (iTromsø), Camilla Solheim (iNord), Are Bessesen (iNord) og Natalie Lorentzen (Vican) er klar for DGTL i januar. Nå kan du delta på en spørreundersøkelse om digital markedsføring, der resultatene vil presenteres under konferansen.

– Vi håper selvfølgelig at så mange som mulig vil svare på undersøkelsen, uavhengig om du har tenkt deg på konferansen. Vi er opptatt av at nordnorske bedrifter og organisasjoner til enhver tid skal være oppdatert på de siste trendene og få mest mulig ut av sin digitale markedsføring og tilstedeværelse. Da er det viktig å ha kompetanse og vite hva som fungerer akkurat nå, sier Solheim.

Konferansen skal arrangeres 9. januar i Bodø og 10. januar i Tromsø. På programmet står blant andre Eirik Norman Hansen, CEO i Itch Design, Monna Nordhagen, nordisk strategidirektør i Scandinavian Design Group, Cathrine Louise Finstad, kvinnen bak kunstprosjektet «Norske Hemmeligheter», samt Steffen Rabben i Snap Inc.

Se hele programmet her!

Alle som deltar i undersøkelsen vil motta rapporten, samt få en rabattkode på påmelding til DGTL.

Her kan du ta undersøkelsen!

27
nov

Ti tips til hvordan du tar bedre portrettbilder

Ønsker du å bli å bli flinkere til å ta portrettbilder? Her er ti gode tips til hvordan du kan gi portrettbildene dine det lille ekstra!

1. Mindre dybdeskarphet

I portrettfotografering er det modellene som skal stå i fokus. Bruk derfor stor blenderåpning på kameraet ditt, for å skape en mer uskarp bakgrunn. Da fokuserer øyet med en gang på modellen, og ikke bakgrunnen. På nyere iPhones får du blant annet en egen portrettmodus, som gir omtrent den samme effekten med uskarp bakgrunn. Tenk også over hvilket objektiv du skal fotografere med. Jo lengre objektiv, jo mer sammenpresset og uskarp blir bakgrunnen.

2. Eksperimenter med lyssettingen

Portrettbilder kan fotograferes med naturlig lys eller med kunstig lyssetting. Bruk gjerne mykt lys. Da synes ikke ujevnheter i huden like godt, og modellen blir lyssatt med et mer flatterende lys. Man ser rett og slett penere ut i mykt lys. Tar du bilder ute, bør du ikke ta bilder i direkte sollys da dette får frem ujevnhetene i huden på modellen. Dette fører også til at modellen din må myse i det sterke lyset, noe som sjeldent blir spesielt fint. Overskyet vær er dermed perfekt vær for portrettfotografering. Er det sterk sol når du skal fotografere, kan du snu modellen vekk fra solen og bruke en reflektor for å lette opp skyggene som oppstår.

3.Bruk av blits

I mange tilfeller er ikke det naturlige lyset du har tilgjengelig nok for å få bildet slik du ønsker. Da kan det ofte være lurt å bruke en ekstern blits. På denne måten unngår du at modellen får lyset rett fra kameraet, noe som ser unaturlig ut. Beveg blitsen ut på siden av modellen. Her er det bare å eksperimentere. Bruk gjerne en softboks på blitsen for å gjøre lyset mykere.

4. Blikkontakt og uttrykk

Eksperimenter med ulike uttrykk på modellen din. Ofte er det uttrykkene som kan gjøre at seeren stopper opp ved ditt bilde. Prøv også ut varianter hvor modellen ser både rett i, og utfor kamera. Øynene kalles gjerne ”vinduet til sjela”. Derfor bør du alltid fokusere på øynene til modellen din. Du kan ha verdens beste komposisjon og lyssetting, men hvis øynene ikke er skarpe, så dras hele inntrykket ned.

5. Ta nok bilder

Er du usikker på hva du er ute etter? Ta nok bilder! Jo flere eksponeringer du tar, jo større er sjansen for at du får tatt det perfekte bildet. Det beste er selvfølgelig at du har en klar idé om hvordan sluttresultatet skal bli, og dermed får fanget øyeblikket med få eksponeringer. Men dette er ikke alltid tilfelle når man fotograferer. Så lek deg, og ta med nok minnekort.

6. Tenk på bakgrunnen

Hvilken bakgrunn skal du ha på portrettbildet ditt? Når det kommer til portrettbilder, er det modellen som skal stå i fokus. Det vil si at man bør prøve å unngå å ha en rotete bakgrunn som kan distrahere øyet. Bruker du i tillegg stor blenderåpning og telelinse, så blir bakgrunnen mer uskarp og fokuset havner på modellen. Samtidig kan en stilren og enkel bakgrunn være med på å gi bildet mer kontrast og liv. Her er det ingen fasitsvar. Det viktigste er at du er bevisst på valgene du tar.

7. Få modellen til å slappe av

Å ta portrettbilder handler om mye mer enn et godt kamera og pen lyssetting. Du må få god kontakt mellom deg og modellen din. Dette gjør jobben langt enklere for deg som fotograf, og for den som blir fotografert. Å vise modellen bildene du tar underveis kan også gjøre underverker. Det kan ofte få modellen til å slappe av, bli mer entusiastisk og føle seg mer inkludert.

8. Ta bilder i situasjoner

For de aller fleste av oss kan det virke unaturlig å stille seg rett opp og ned foran et kamera, og bli tatt bilde av. Prøv derfor å sett modellen din i en situasjon som virker naturlig. Hvorfor ikke ta bildet av konditoren i det han lager en kake? Da gjør han noe han er trygg på, og uttrykket blir dermed mer autentisk og ekte.

9.Tenk på komposisjonen

Komposisjon er et begrep som brukes om hvor i bilderamma du plasserer elementer. Den beste plassen å starte er som regel i det gylne snitt. Dette referer til fire punkter hvor du kan plassere elementene i bildet ditt slik at bildet fremstår balansert. Det gylne snitt er noe alle fotografer bør ha gode kunnskaper om, for det er når du kan ”regelen” at du kan bryte den.

10. Rediger bildene dine

For å få bildene dine til å ”poppe” skikkelig bør du alltid redigere de i ettertid. Her finnes det mange muligheter når det gjelder programvare, og mange av disse finnes også til mobil. Endring av kontrast, farge, høylys og skygge kan forandre stemningen i et bilde. Men pass på at bildene dine ikke får et ”redigert” uttrykk. Her er ofte regelen at ”less is more”.

20
nov

Dette er de største trendene i digital markedsføring

Veksten i reklamebudsjettene øker, men verden er i forandring. Da er vilje og evne til endring et suksesskriterium for markedsføringen.

Hvert år gir ANFO (Annonsørforeningen) ut en rapport knyttet til markedsføring hos de største annonsørene i Norge, og hvordan de opplever og planlegger sine markedsføringsaktiviteter.

Dette er de viktigste funnene i rapporten, som igjen kan gi deg grunnlag for refleksjon rundt dine egne planer, og ikke minst mindset.

Markedsføring

En tredjedel av annonsørene sier at de vil bruke mer penger, mens 3 av 4 er tydelige på at de kommer til å øke budsjettene innenfor egne kanaler og innholdsmarkedsføring. Signalene er også ganske tydelige på at mange kommer til å ta ned investeringene på betalte kanaler.

At flere store annonsører bygger opp egne flater, og egen innholdsmarkedsføring er ikke nytt. Dette skrev vi om på samme tidspunkt i fjor, men signalet om at dette nå forsterkes er klokkeklart.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, gir deg de viktigste funnene i årets ANFO-rapport.

Display spås vekst

Hele 20% sier at de kommer til å bruke mer penger på innholdsmarkedsføring enn på reklame, mens halvparten sier at de gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjettet fra betalt kommunikasjon, til egne kanaler.

De største vinnerne er søk, online video og sosiale medier. TV faller, og det samme gjør tilliten til TV, mens flere ønsker å øke sine investeringer i displayannonser.

2 av 3 vil øke investeringene i sosiale medier, som fremstår som den største vinneren i år, mens display spås vekst fremover drevet av programmatiske kjøp.

Bred satsing på innhold

Avisene faller, dog ikke like mye som tidligere. Mange kan bli farget av digitale brukergrupper/målgrupper, og står i fare for å glemme den tradisjonelle avisleseren, som ofte kjennetegnes av å være godt voksen, ha god kjøpekraft, og av å bli stimulert gjennom tradisjonelle medier som papiraviser.

Resultatet er en bred satsing på innhold og innholdsmarkedsføring, hvor video og hjemmesider er de mest dominerende virkemidlene.

Sosiale medier

Snapchat, Instagram og LinkedIn øker, mens Facebook stagnerer, noe som gir usikkerhet rundt hva som fungerer, og hvordan man måler effekten. Dette gir igjen annonsører og samarbeidspartnere en utfordring med å etablere “tillitsbegrepet” – altså bli enige om en felles strategi og hvordan man måler effekten underveis.

Når det kommer til målinger av effekt, så er det like mange og store utfordringer som ved siste ANFO-måling. Når aktiviteter skal måles på tvers av kanaler, blir det ofte en utfordring for mange. Det ene er å analysere funnene riktig, og det andre er å være god nok til å ta de rette valgene i markedsføringen i etterkant.

Samarbeidspartnere

Vinnerne på samarbeidspartner-siden vil være de som kan gi nøytrale råd, som vil gi mest verdi. I tillegg vil det være de som forstår sin rolle og sin posisjon, og som åpner opp for et større spekter av tjenester/produkter, som også andre, eksterne aktører kan levere inn i verdikjeden.

Annonsørene har fortsatt enorm tro på målgruppeaktiviteter. Når det innen markedsføring kommer til programmatisk handel er det dog fortsatt stor usikkerhet rundt dette. Halvparten av annonsørene er ikke bare skeptiske, men vurderer også om dette er et riktig virkemiddel.

Norske medier

Annonsørene støtter norske medier, som har bedre kvalitet i sine eksponeringer. Google og Facebooks sterke utvikling er ikke en fordel for annonsørene. Det betyr at norske medier må bli flinkere til å fremme kvalitet, dokumentasjon og effektmålinger. I tillegg må de tydeligere synliggjøre hva som gjør dem bedre som markedsføringskanal enn alternativene.

Det har vært diskusjoner i bransjen tidligere i år rundt kreativitet og data, og om det ene kan erstatte det andre eller ikke. I ANFO-rapporten har 42% tro på at kreativitet er viktigere enn data, mens 45% mener at data kan kompensere for manglende kreativitet.

Avslutning

Hva gjør iNord?

For å gjøre de riktige og beste valgene i markedsføringen er innsikt og forståelse avgjørende. Vi bruker ANFO-rapporten som verktøy i vårt arbeid, det påvirker i alle fall våre valg.

  • Undersøkelsen er gjennomført på nett i mai-juni 2018 av ANFO.
06
nov

Seks tips til litt bedre flyt i teksten

Er du usikker på hvordan du kan skape bedre flyt i teksten din? Her er seks enkle tips, som kan hjelpe deg på vei!

  1. Vær oppmerksom på setningslengden.

Skriver du lange og kronglete setninger, blir det vanskeligere for leseren å følge deg. Tenk på om du heller kan dele opp setningen. Når det er sagt er det heller ikke bra med en tekst med kun korte setninger. Da oppleves gjerne teksten hakkete. Sats på en blanding!

  1. Bruk et lettforståelig språk.

Du mister fort flyten i en tekst om språket er tungt og komplisert. Skriver du for «folk flest» er det greit å bruke et lett og tydelig språk. Det skal ikke være tørt og kjedelig, men bør heller ikke være så innviklet og vanskelig at leseren gir opp. Må man slå opp i ordboka for annen hvert ord, påvirker det naturlig nok flyten. Ikke kompliser språket unødvendig!

  1. Sett deg inn i kommareglene.

Å mestre kommareglene til det perfekte, er en kunst. Selv sliter jeg fortsatt med dem, og du finner sikkert komma-feil i denne teksten (beklager det, altså). Men kommareglene finnes av en årsak, og de hjelper deg til å oppnå en god flyt i teksten. Sett deg inn i dem!

  1. Avsnitt og mellomtitler.

Del opp teksten din i avsnitt. En stor bolk med tekst, uten avsnitt, kan fort bli tung å lese. Du kan også dele opp teksten din under beskrivende mellomtitler. Det gjør teksten mer oversiktlig, og lettere å lese.

  1. Faktabokser.

Dersom du har mange faktaopplysninger som er viktige å ha med i teksten, kan det være en idé å skille dem ut i en faktaboks. Da kan leseren lett orientere seg på viktige stikkord. Du kan bruke faktaboksen til å understreke viktige elementer som også står i teksten, eller du kan bruke den som et sted å plassere alle «hard facts» – slik at du kan utelate dem fra hovedteksten.

  1. Test- og korrekturles.

Les gjennom teksten din, og få gjerne noen andre til å gjøre det samme. Grammatikk- og skrivefeil er ødeleggende for flyten. Les gjerne også teksten høyt. Da oppdager du raskt setninger som er for kronglete, eller avsnitt som er dårlig formulert.

Ønsker du flere tips? Her skriver Riksmålsforbundet om fem enkle grep som gir setningen bedre flyt.

God skriving!

23
okt

Programmatisk annonsekjøp – hva betyr egentlig det?

Hvorfor har vi hørt begrepet «programmatisk annonsekjøp» så ofte den siste tiden? Og hva menes med det?

Et antall ord, begreper og buzzwords har preget medielandskapet i mange år. De siste årene har begrepet «progammatic» kommet stadig sterkere.

Bare for å ta det med en gang: Dersom bannerannonsering er en del av markedsstrategien din for å nå dine målgrupper, så bør du med en gang begynne å gjøre deg kjent med begrepet, og hvilke muligheter det kan gi deg.

Programmatiske kjøp består av teknologier som automatiserer kjøp, plassering og optimalisering basert på de variablene du selv bestemmer. Det gjør at kjøpene blir enklere, mer effektive og ikke minst mer lønnsomme.

Teknologien gir flere muligheter

Annonsering på mediehusenes nettsider har de siste årene vært brukt for å nå flest mulig, flest mulig ganger. Et slikt dekningsprodukt vil man alltid ha behov for. Nå gir derimot teknologien deg flere muligheter til å generere oppmerksomhet og gode leads. Det gjør at du treffer målgruppene dine bedre enn noen gang tidligere.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Mulighetene innenfor programmatiske annonsekjøp er uendelige, og derfor bør du tenke over følgende når du bestemmer deg for å utforske dette enda mer:

Når målgruppene bedre

  • Du når målgruppene dine på en helt annen måte enn tidligere.

Med programmatisk annonsekjøp tilpasser du innholdet på annonsen din til en gitt målgruppe, hos de mediene du ønsker å bruke. Det betyr at du eksempelvis kan nå en målgruppe i Harstad, som består av menn mellom 30-50 år, som bor i villa og har familie. Det betyr at nettopp disse leser dine annonser når de surfer seg gjennom hverdagen på ht.no, vg.no, aftenposten.no, itromso.no etc. Da sørger du for at du når de du ønsker å nå, og gjør investeringen din enda mer lønnsom.

  • Det gir deg kontroll over mediekjøpene dine

Med programmatisk annonsekjøp kan du selv styre hvilke nettsider du skal ligge på, både for å nå flest mulig i ditt område, men også for å kontrollere at annonsene dine ligger i trygge miljøer. Det kalles «Brand Safe», og sikrer at du ikke havner på nettsider hvor du ikke ønsker annonsen din eksponert. De fleste mediehus i Norge har i dag denne muligheten. Etter hvert som du prøver deg frem, vil du kunne fjerne de mediehusene som ikke leverer resultat, samt øke investeringen hos de som gir gode resultater.

Optimalisering

  • Fra et lite, knapt varelager til et stort varelager

Fra å bare kunne kjøpe annonseplass hos lokalavisen, kan du nå kjøpe annonseplass hos flere, for å nå dine potensielle kunder. Dette kan eksemplifiseres ved at du fra å bare kjøpe annonser hos itromso.no, nå kan kjøpe målgrupper i Tromsø. Det gjør at du kan få eksponert annonsen din på både vg.no, aftenposten.no, finn.no med flere. Dette gir deg større fleksibilitet, og en mye bedre presisjon i jakten på god avkasting.

  • Optimaliser kampanjen din

Uavhengig av hva målsettingene dine er for kampanjen, så kan du nå optimalisere den for å få et best mulig resultat. Du kan optimalisere kampanjen fortløpende underveis og gjøre de valgene/endringene som er naturlig for å gi best mulig resultat.

  • Frekvensstyring

Fra å gå fra en frekvensstyring på site-nivå, kan du nå styre hvor mange ganger målgruppen din skal bli eksponert for annonsen, på tvers av alle medieplattformene du velger. Resultatet blir en effektiv og kostnadsbesparende kampanje.

Programmatisk gir bedre reslutater

Programmatiske annonsekjøp gir deg mange muligheter, og vil være effektfull i kombinasjon med et mer «åpent produkt».

Vi har de siste ukene testet ut flere varianter av programmatiske annonsekjøp for våre kunder. Det gir interessante funn, og en innsikt i hvordan vi kan optimalisere investeringene til våre kunder. Dette ved å tilpasse innhold til målgrupper i et større univers enn tidligere.

Og det beste er at det i tillegg til gode resultater, ikke blir dyrere – bare mye bedre.

Vil du prøve programmatisk annonsekjøp, eller rett og slett bare høre mer om hva som kan være mulig for deg? Ta kontakt med oss, så finner vi ut av det.

16
okt

Er et bilde virkelig verdt tusen ord?

I dagens jungel av sosiale medier er det vanskelig å vinne frem med sine budskap. Hva skal til for at bildet kan hjelpe deg å nå ut med din historie?

Det er dessverre en kjensgjerning at menneskets evolusjon på enkelte områder dreier i negativ retning. Som art har vi blitt latere, tyngre og langt mer innrettet mot komfort i hverdagen.

Vår evne til å holde lengre fokus på enkeltoppgaver er sterkt redusert, og undersøkelser gjennomført av programvaregiganten Microsoft viser at vi i dag må se oss slått av gullfiskens «attention span» på ni sekunder. Menneske­hjernen «klokker inn» på knappe åtte sekunders sammenhengende fokus på en oppgave.

Samtidig har den menneskelige hjernen blitt ekstremt mye bedre på å hoppe mellom forskjellige oppgaver i løpet av kort tid, noe som ofte – litt misvisende – omtales som «multitasking». Samtidig har vi sørgelig nok har blitt mindre flinke til å fullføre enkeltoppgaver.

De to siste momentene over påstås å være en direkte konsekvens av vårt moderne, digitaliserte levesett.

Tom Benjaminsen

Tom Benjaminsen er fotograf og innholdsprodusent i iNord.

Lynkjapp bildegjenkjenning

Fra tidenes morgen har menneskehjernen hatt en utrolig evne til å prosessere visuell informasjon. Vi er faktisk i stand til å identifisere kjente objekter i løpet av knappe 100 millisekunder.

Et myteomspunnet tall sier at mennesket prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst, uten at man helt klarer å finne opphavet til påstanden fra tidlig 80-tall.

Heldigvis virker det som om denne ur-egen­skapen forblir uforandret, selv i en heldigitalisert hverdag. Og godt er jammen det…

Hvordan vinne terreng?

Tar man for seg litt av tallmaterialet som danner grunnlag for mang en moderne kommunikasjonsstrategi, viser det seg at det lastes opp ubegripelige 1,8 mrd. (ja, det er faktisk MILLIARDER) bilder til sosiale medier hver eneste dag.

At de sosiale mediene vi benytter i det daglige dermed blir en visuell jaktmark, der byttet er engasjement og respons fra leserne, er ikke så vanskelig å forestille seg.

Hva skal egentlig til for å «stå ut» i denne uendelige flommen av bilder, og hva betyr den sterke konkurransen for deg?

Kortversjonen er at bildet er så essensielt at innlegg i sosiale medier med gode bilder har ti ganger så stor sjanse for å kapre leserens engasjement.

FORTELL HISORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu.

FORTELL HISTORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt i sosiale medier langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu. Foto: Tom Benjaminsen

Skap din egen stil

Om responsen på bud­skapene dine i sosiale medier uteblir, er det god grunn til å kikke litt nærmere på hvordan du rigger deg til når du lager bildene dine:

Best respons oppnås når man klarer å lage bilder som henvender seg direkte til målgruppa man ønsker å nå. I klartekst betyr dette at om man ønsker å «snakke» til aldersgruppa 40-60 år, er det regelrett skivebom å bruke bilder av 20-åringer i budskapet.

Å skape en direkte og umiddelbar gjenkjennelse hos mottakeren er et uvurderlig virkemiddel. Det samme er å jobbe målrettet med eget innhold, slik at man over tid etablerer et igjenkjennbart uttrykk.

Hvem av oss nikker ikke gjenkjennende til enkelte merkevarer, allerede før avsenderen egentlig er presentert? Det er den effekten man er ute etter å oppnå.

Kjenn dine sosiale medier-kanaler

Brukerne av ulike sosiale medier-kanaler responderer forskjellig på bildebruk, viser undersøkelser. Et bevisst forhold til hvordan man presenterer bilder i de enkelte kanalene kan dermed utgjøre nok et våpen i kampen om oppmerksomheten.

Visste du for eksempel at varmtonede bilder kan medføre større engasjement på Pinterest? Og at kjølige farger gjør det bedre på Instagram, der også bilder med masse bakgrunnsrom er foretrukket?

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram.

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram. Foto: Tom Benjaminsen

Å bruke forskjellige formater og varianter av bildene dine i de forskjellige kanalene er et nyttig triks, og kan samtidig bidra til å forsterke din profil og dine budskap dersom du er konsekvent i det du gjør.

Fem velmente råd

  1. Velg utsnitt og motiv med omhu, vær spesielt oppmerksom på bak­grunner og farge­kombinasjoner. Komponér bildene dine etter kjente komposisjonsregler, men vær ikke redd for å eksperimentere.
  2. Redigér bildene dine før du publiserer. Om du fotograferer med mobil eller med speilrefleks spiller ingen rolle – originalen som kommer direkte fra kameraet er sjeldent det ultimate sluttresultatet, og ofte kan man hente ut enormt mye mer fra råmaterialet.
  3. Fortell historien! Bruk mennesker i bildene dine – fjes skaper langt mer engasjement enn ting! La bildene illustrere budskapet ditt, uten å overforenkle. Tenk også over hvordan du utformer den første setningen i budskapet ditt, det er den som gir bildet varig kontekst.
  4. Last opp bildene dine i så god oppløsning du kan. Ingenting er verre enn en SoMe-post som ledsages av et bilde som er «ødelagt» på grunn av at oppløsningen på originalen var for lav.
  5. Tagg og del, men ikke vær ukritisk. Gjør nøye vurderinger av hvem på kontaktlista di som kan bidra til best mulig spredning av akkurat det innlegget du jobber med, og sørg for å knytte de inn i posten på en naturlig måte. Å poste innhold på sosiale medier uten å adressere noen er som å rope i skogen – du aner virkelig ikke hvem, om noen, som hører deg, eller om budskapet blir hørt.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat. Foto: Tom Benjaminsen

Still sterkt til jaktstart

Om du har fått med deg noen få av momentene over, og velger å ta noen – eller alle – i bruk, vil du sannsynligvis stille sterkere i oppmerksomhets­jakta ved din neste post i sosiale medier.

Så for å forsøke å lande litt med svar på spørsmålet i tittelen: –Kan virkelig et bilde være verdt tusen ord? Svaret vi må ta inn over oss i dagens virkelighet er langt på vei: «Ja, men det må være det rette bildet.».

09
okt

De tre T-ene i innholdsmarkedsføring

For å lykkes med innholdsmarkedsføring må du være tålmodig, for det tar tid å bygge tillit og troverdighet.

Stadig flere bedrifter velger innholdsmarkedsføring som en viktig, eller stor del av markedsmiksen sin. Det siste eksemplet er Elkjøp, som skal utvide innholdet på nettsiden sin til ikke bare produktomtaler, men også annet innhold. For to uker siden var det Innovasjon Norge som ansatte flere nye for å kunne levere enda mer, og bedre innhold.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Innholdsmarkedsføring – den eneste metoden?

Seth Godin – som er regnet som en av de store guruene innen markedsføring – mener at innholdsmarkedsføring er den eneste metoden som fortsatt virker. Det er kanskje å trekke det vel langt, men det er likevel en av få markedsføringsmetoder som setter kunden i sentrum.

Og her kommer vi til kjernen.

For i dag er det kunden som bestemmer. Alternativet er aldri mer enn et mobilsveip unna, og konkurransen om oppmerksomheten er hard. Vi bombarderes hver dag av innhold, i alle kanaler, i alle formater og til alle tider. Det er rett og slett for mye innhold.

Da er det viktig å skape innhold som ikke er støy, men som gir den effekten du ønsker å oppnå, og som er verdifullt for kunden.

Kundens behov

For å sette kundens behov i sentrum, er det noen spørsmål du kan stille deg, som kan hjelpe deg på veg når du skal jobbe med innholdet ditt.

  • Er det noe som plager kundene dine? Hva er det?
  • Hva ønsker de å få vite mer om?
  • Hva drømmer de om?
  • Hva er de engstelig eller bekymret for?
  • Hvilke løsninger er de på utkikk etter?

Deretter kan du stille ett spørsmål til deg selv:

Kan du lage innhold som kan svare på noen, eller alle disse spørsmålene?

Tillit og troverdighet

Svarene på disse spørsmålene kan du ikke gi via en enkel pris-produkt-annonse. Det er heller ikke det kunden er på jakt etter på dette tidspunktet.

Ved å svare på disse spørsmålene, gjør du to ting som er helt nødvendig for å lykkes med innholdsmarkedsføring: du skaper tillit og bygger troverdighet.

Hva er tillit?

Sosialmedisineren Per Fugelli sa at tillit er et gudestoff. Han snakket spesielt om den tilliten som må være til stede i møtet mellom en lege og en pasient, men dette gjelder også i relasjonen mellom en bedrift og en kunde.

Hvis vi ikke har tillit kommer vi ingen vei.

For hva er tillit?

«Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste», sier Per Fugelli.

Hvis du har tillit, er du unik. Hvis du har tillit, kan du skreddersy produkter og tjenester til denne unike og enestående kunden, som er i en spesiell situasjon, på akkurat denne dagen.

Hva er troverdighet?

Tillit blir skapt av integritet, personlig hjelp, å dele makt, å bry seg, å ikke love for mye og det du lover skal gjelde. Til sist blir også tillit skapt ved at du er kyndig og kompetent.

Ingen av disse punktene handler om hverken pris eller produkt, tvert imot – dette er punkter du kan skille deg ut på.

Den første T-en står altså for tillit. Den neste T-en står for troverdighet.

Ordet troverdighet betyr ifølge ordboka den «som man kan stole på».

For det neste en kunde spør seg, hvis den har bestemt seg for å kjøpe et produkt eller en tjeneste, er «Hvordan kan jeg stole på deg? Hvordan kan jeg stole på at de produktene eller tjenestene du tilbyr holder mål?»

Hvordan skape troverdighet?

Her kan vi gå tilbake til antikken og de gamle filosofene: «Den som snakker sant, vinner til slutt», sier Platon.

Dette er kanskje den store forskjellen fra reklame til innholdsmarkedsføring.

Innholdsmarkedsføring handler ikke bare om å vise den polerte versjonen av deg eller din bedrift. I innholdsmarkedsføring skal vi ta utgangspunkt i det sanne, det ekte. Vi finner ikke på, vi tar ikke noe ut av løse lufta.

Det er flere grep du kan ta for å skape troverdighet.

For å være troverdig må du være kompetent. Du må rett og slett kunne det du skal kunne, enten det er å mekke bil, forske på plankton, skrive en tekst eller bygge hus. Gjennom innholdsmarkedsføring har du stort spillerom til å vise fram kunnskapen og kompetansen til både deg, og alle dine ansatte.

For å bli oppfattet som troverdig, må du også ha og vise karakter. Her kommer ærligheten inn. Hvis du som selger tør å si at «Den skjorta passet du ikke noe særlig», eller er en god rådgiver som forteller plusser og minuser med de ulike tjenestene du tilbyr, så tror jeg på deg i større grad. Og hvis du kan fortelle meg om motbakker og nederlag – og hvordan du har kommet deg helskinnet igjennom – ja, da har du meg.

God kommunikasjon

Du bygger også troverdighet gjennom god kommunikasjon. Det handler ikke bare om hva du sier, men også om tonen i språket, designet på nettsiden, hvordan du kler deg og viser deg fram. Publikumet ønsker også noe mer fra deg. De vil høre om dine drømmer og visjoner, og at du vil noe mer enn å tjene penger. Du må evne å forme budskapet ditt på en måte som blir forstått av omgivelsene.

De gamle grekerne mente at vi må se vårt publikum, vi må tilpasse oss dem, deres språk og vaner. Da vil de like deg, høre på deg – og la seg lede av deg. Det handler altså om å finne målgruppa si, og bli som dem.

Ta deg tid

Men så er jo hele poenget med innholdsmarkedsføring nettopp at det er markedsføring. Du skal ikke fortelle en god historie, bare for at du synes det skaper en hyggelig stemning rundt leirbålet. Du forteller en historie for å bygge tillit og å skape troverdighet – for i lengden å øke salget.

Og her kommer den siste T-en inn. Den siste T-en står for tid.

Det kreves tålmodighet for å lykkes med innholdsmarkedsføring, for det tar tid å bygge tillit og skape troverdighet hos målgruppen din. Innholdsmarkedsføring er ingen quick fix. Du skriver ikke om torsk i dag, og så løper folkemengden inn i butikken neste dag for å kjøpe.

Å skape gjensidige og gode relasjoner til kundene dine, handler om langsiktig og tålmodig arbeid. Vi skal bygge tillit og relasjon gjennom å sette kundens behov og forventninger først – foran bedriftens ønske om å oppnå salg i dag.

Det gjør du ikke ved å lage tilfeldig eller hvilket som helst innhold, men ved å skape innhold som bygger tillit og troverdighet – som har en verdi hos målgruppen din.

La innholdet ditt være som en varde. Bygg stein på stein, til du får et solid byggverk som kan stå i årevis.