Category: Innhold

27
nov

Ti tips til hvordan du tar bedre portrettbilder

Ønsker du å bli å bli flinkere til å ta portrettbilder? Her er ti gode tips til hvordan du kan gi portrettbildene dine det lille ekstra!

1. Mindre dybdeskarphet

I portrettfotografering er det modellene som skal stå i fokus. Bruk derfor stor blenderåpning på kameraet ditt, for å skape en mer uskarp bakgrunn. Da fokuserer øyet med en gang på modellen, og ikke bakgrunnen. På nyere iPhones får du blant annet en egen portrettmodus, som gir omtrent den samme effekten med uskarp bakgrunn. Tenk også over hvilket objektiv du skal fotografere med. Jo lengre objektiv, jo mer sammenpresset og uskarp blir bakgrunnen.

2. Eksperimenter med lyssettingen

Portrettbilder kan fotograferes med naturlig lys eller med kunstig lyssetting. Bruk gjerne mykt lys. Da synes ikke ujevnheter i huden like godt, og modellen blir lyssatt med et mer flatterende lys. Man ser rett og slett penere ut i mykt lys. Tar du bilder ute, bør du ikke ta bilder i direkte sollys da dette får frem ujevnhetene i huden på modellen. Dette fører også til at modellen din må myse i det sterke lyset, noe som sjeldent blir spesielt fint. Overskyet vær er dermed perfekt vær for portrettfotografering. Er det sterk sol når du skal fotografere, kan du snu modellen vekk fra solen og bruke en reflektor for å lette opp skyggene som oppstår.

3.Bruk av blits

I mange tilfeller er ikke det naturlige lyset du har tilgjengelig nok for å få bildet slik du ønsker. Da kan det ofte være lurt å bruke en ekstern blits. På denne måten unngår du at modellen får lyset rett fra kameraet, noe som ser unaturlig ut. Beveg blitsen ut på siden av modellen. Her er det bare å eksperimentere. Bruk gjerne en softboks på blitsen for å gjøre lyset mykere.

4. Blikkontakt og uttrykk

Eksperimenter med ulike uttrykk på modellen din. Ofte er det uttrykkene som kan gjøre at seeren stopper opp ved ditt bilde. Prøv også ut varianter hvor modellen ser både rett i, og utfor kamera. Øynene kalles gjerne ”vinduet til sjela”. Derfor bør du alltid fokusere på øynene til modellen din. Du kan ha verdens beste komposisjon og lyssetting, men hvis øynene ikke er skarpe, så dras hele inntrykket ned.

5. Ta nok bilder

Er du usikker på hva du er ute etter? Ta nok bilder! Jo flere eksponeringer du tar, jo større er sjansen for at du får tatt det perfekte bildet. Det beste er selvfølgelig at du har en klar idé om hvordan sluttresultatet skal bli, og dermed får fanget øyeblikket med få eksponeringer. Men dette er ikke alltid tilfelle når man fotograferer. Så lek deg, og ta med nok minnekort.

6. Tenk på bakgrunnen

Hvilken bakgrunn skal du ha på portrettbildet ditt? Når det kommer til portrettbilder, er det modellen som skal stå i fokus. Det vil si at man bør prøve å unngå å ha en rotete bakgrunn som kan distrahere øyet. Bruker du i tillegg stor blenderåpning og telelinse, så blir bakgrunnen mer uskarp og fokuset havner på modellen. Samtidig kan en stilren og enkel bakgrunn være med på å gi bildet mer kontrast og liv. Her er det ingen fasitsvar. Det viktigste er at du er bevisst på valgene du tar.

7. Få modellen til å slappe av

Å ta portrettbilder handler om mye mer enn et godt kamera og pen lyssetting. Du må få god kontakt mellom deg og modellen din. Dette gjør jobben langt enklere for deg som fotograf, og for den som blir fotografert. Å vise modellen bildene du tar underveis kan også gjøre underverker. Det kan ofte få modellen til å slappe av, bli mer entusiastisk og føle seg mer inkludert.

8. Ta bilder i situasjoner

For de aller fleste av oss kan det virke unaturlig å stille seg rett opp og ned foran et kamera, og bli tatt bilde av. Prøv derfor å sett modellen din i en situasjon som virker naturlig. Hvorfor ikke ta bildet av konditoren i det han lager en kake? Da gjør han noe han er trygg på, og uttrykket blir dermed mer autentisk og ekte.

9.Tenk på komposisjonen

Komposisjon er et begrep som brukes om hvor i bilderamma du plasserer elementer. Den beste plassen å starte er som regel i det gylne snitt. Dette referer til fire punkter hvor du kan plassere elementene i bildet ditt slik at bildet fremstår balansert. Det gylne snitt er noe alle fotografer bør ha gode kunnskaper om, for det er når du kan ”regelen” at du kan bryte den.

10. Rediger bildene dine

For å få bildene dine til å ”poppe” skikkelig bør du alltid redigere de i ettertid. Her finnes det mange muligheter når det gjelder programvare, og mange av disse finnes også til mobil. Endring av kontrast, farge, høylys og skygge kan forandre stemningen i et bilde. Men pass på at bildene dine ikke får et ”redigert” uttrykk. Her er ofte regelen at ”less is more”.

20
nov

Dette er de største trendene i digital markedsføring

Veksten i reklamebudsjettene øker, men verden er i forandring. Da er vilje og evne til endring et suksesskriterium for markedsføringen.

Hvert år gir ANFO (Annonsørforeningen) ut en rapport knyttet til markedsføring hos de største annonsørene i Norge, og hvordan de opplever og planlegger sine markedsføringsaktiviteter.

Dette er de viktigste funnene i rapporten, som igjen kan gi deg grunnlag for refleksjon rundt dine egne planer, og ikke minst mindset.

Markedsføring

En tredjedel av annonsørene sier at de vil bruke mer penger, mens 3 av 4 er tydelige på at de kommer til å øke budsjettene innenfor egne kanaler og innholdsmarkedsføring. Signalene er også ganske tydelige på at mange kommer til å ta ned investeringene på betalte kanaler.

At flere store annonsører bygger opp egne flater, og egen innholdsmarkedsføring er ikke nytt. Dette skrev vi om på samme tidspunkt i fjor, men signalet om at dette nå forsterkes er klokkeklart.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, gir deg de viktigste funnene i årets ANFO-rapport.

Display spås vekst

Hele 20% sier at de kommer til å bruke mer penger på innholdsmarkedsføring enn på reklame, mens halvparten sier at de gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjettet fra betalt kommunikasjon, til egne kanaler.

De største vinnerne er søk, online video og sosiale medier. TV faller, og det samme gjør tilliten til TV, mens flere ønsker å øke sine investeringer i displayannonser.

2 av 3 vil øke investeringene i sosiale medier, som fremstår som den største vinneren i år, mens display spås vekst fremover drevet av programmatiske kjøp.

Bred satsing på innhold

Avisene faller, dog ikke like mye som tidligere. Mange kan bli farget av digitale brukergrupper/målgrupper, og står i fare for å glemme den tradisjonelle avisleseren, som ofte kjennetegnes av å være godt voksen, ha god kjøpekraft, og av å bli stimulert gjennom tradisjonelle medier som papiraviser.

Resultatet er en bred satsing på innhold og innholdsmarkedsføring, hvor video og hjemmesider er de mest dominerende virkemidlene.

Sosiale medier

Snapchat, Instagram og LinkedIn øker, mens Facebook stagnerer, noe som gir usikkerhet rundt hva som fungerer, og hvordan man måler effekten. Dette gir igjen annonsører og samarbeidspartnere en utfordring med å etablere “tillitsbegrepet” – altså bli enige om en felles strategi og hvordan man måler effekten underveis.

Når det kommer til målinger av effekt, så er det like mange og store utfordringer som ved siste ANFO-måling. Når aktiviteter skal måles på tvers av kanaler, blir det ofte en utfordring for mange. Det ene er å analysere funnene riktig, og det andre er å være god nok til å ta de rette valgene i markedsføringen i etterkant.

Samarbeidspartnere

Vinnerne på samarbeidspartner-siden vil være de som kan gi nøytrale råd, som vil gi mest verdi. I tillegg vil det være de som forstår sin rolle og sin posisjon, og som åpner opp for et større spekter av tjenester/produkter, som også andre, eksterne aktører kan levere inn i verdikjeden.

Annonsørene har fortsatt enorm tro på målgruppeaktiviteter. Når det innen markedsføring kommer til programmatisk handel er det dog fortsatt stor usikkerhet rundt dette. Halvparten av annonsørene er ikke bare skeptiske, men vurderer også om dette er et riktig virkemiddel.

Norske medier

Annonsørene støtter norske medier, som har bedre kvalitet i sine eksponeringer. Google og Facebooks sterke utvikling er ikke en fordel for annonsørene. Det betyr at norske medier må bli flinkere til å fremme kvalitet, dokumentasjon og effektmålinger. I tillegg må de tydeligere synliggjøre hva som gjør dem bedre som markedsføringskanal enn alternativene.

Det har vært diskusjoner i bransjen tidligere i år rundt kreativitet og data, og om det ene kan erstatte det andre eller ikke. I ANFO-rapporten har 42% tro på at kreativitet er viktigere enn data, mens 45% mener at data kan kompensere for manglende kreativitet.

Avslutning

Hva gjør iNord?

For å gjøre de riktige og beste valgene i markedsføringen er innsikt og forståelse avgjørende. Vi bruker ANFO-rapporten som verktøy i vårt arbeid, det påvirker i alle fall våre valg.

  • Undersøkelsen er gjennomført på nett i mai-juni 2018 av ANFO.
06
nov

Seks tips til litt bedre flyt i teksten

Er du usikker på hvordan du kan skape bedre flyt i teksten din? Her er seks enkle tips, som kan hjelpe deg på vei!

  1. Vær oppmerksom på setningslengden.

Skriver du lange og kronglete setninger, blir det vanskeligere for leseren å følge deg. Tenk på om du heller kan dele opp setningen. Når det er sagt er det heller ikke bra med en tekst med kun korte setninger. Da oppleves gjerne teksten hakkete. Sats på en blanding!

  1. Bruk et lettforståelig språk.

Du mister fort flyten i en tekst om språket er tungt og komplisert. Skriver du for «folk flest» er det greit å bruke et lett og tydelig språk. Det skal ikke være tørt og kjedelig, men bør heller ikke være så innviklet og vanskelig at leseren gir opp. Må man slå opp i ordboka for annen hvert ord, påvirker det naturlig nok flyten. Ikke kompliser språket unødvendig!

  1. Sett deg inn i kommareglene.

Å mestre kommareglene til det perfekte, er en kunst. Selv sliter jeg fortsatt med dem, og du finner sikkert komma-feil i denne teksten (beklager det, altså). Men kommareglene finnes av en årsak, og de hjelper deg til å oppnå en god flyt i teksten. Sett deg inn i dem!

  1. Avsnitt og mellomtitler.

Del opp teksten din i avsnitt. En stor bolk med tekst, uten avsnitt, kan fort bli tung å lese. Du kan også dele opp teksten din under beskrivende mellomtitler. Det gjør teksten mer oversiktlig, og lettere å lese.

  1. Faktabokser.

Dersom du har mange faktaopplysninger som er viktige å ha med i teksten, kan det være en idé å skille dem ut i en faktaboks. Da kan leseren lett orientere seg på viktige stikkord. Du kan bruke faktaboksen til å understreke viktige elementer som også står i teksten, eller du kan bruke den som et sted å plassere alle «hard facts» – slik at du kan utelate dem fra hovedteksten.

  1. Test- og korrekturles.

Les gjennom teksten din, og få gjerne noen andre til å gjøre det samme. Grammatikk- og skrivefeil er ødeleggende for flyten. Les gjerne også teksten høyt. Da oppdager du raskt setninger som er for kronglete, eller avsnitt som er dårlig formulert.

Ønsker du flere tips? Her skriver Riksmålsforbundet om fem enkle grep som gir setningen bedre flyt.

God skriving!

23
okt

Programmatisk annonsekjøp – hva betyr egentlig det?

Hvorfor har vi hørt begrepet «programmatisk annonsekjøp» så ofte den siste tiden? Og hva menes med det?

Et antall ord, begreper og buzzwords har preget medielandskapet i mange år. De siste årene har begrepet «progammatic» kommet stadig sterkere.

Bare for å ta det med en gang: Dersom bannerannonsering er en del av markedsstrategien din for å nå dine målgrupper, så bør du med en gang begynne å gjøre deg kjent med begrepet, og hvilke muligheter det kan gi deg.

Programmatiske kjøp består av teknologier som automatiserer kjøp, plassering og optimalisering basert på de variablene du selv bestemmer. Det gjør at kjøpene blir enklere, mer effektive og ikke minst mer lønnsomme.

Teknologien gir flere muligheter

Annonsering på mediehusenes nettsider har de siste årene vært brukt for å nå flest mulig, flest mulig ganger. Et slikt dekningsprodukt vil man alltid ha behov for. Nå gir derimot teknologien deg flere muligheter til å generere oppmerksomhet og gode leads. Det gjør at du treffer målgruppene dine bedre enn noen gang tidligere.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Mulighetene innenfor programmatiske annonsekjøp er uendelige, og derfor bør du tenke over følgende når du bestemmer deg for å utforske dette enda mer:

Når målgruppene bedre

  • Du når målgruppene dine på en helt annen måte enn tidligere.

Med programmatisk annonsekjøp tilpasser du innholdet på annonsen din til en gitt målgruppe, hos de mediene du ønsker å bruke. Det betyr at du eksempelvis kan nå en målgruppe i Harstad, som består av menn mellom 30-50 år, som bor i villa og har familie. Det betyr at nettopp disse leser dine annonser når de surfer seg gjennom hverdagen på ht.no, vg.no, aftenposten.no, itromso.no etc. Da sørger du for at du når de du ønsker å nå, og gjør investeringen din enda mer lønnsom.

  • Det gir deg kontroll over mediekjøpene dine

Med programmatisk annonsekjøp kan du selv styre hvilke nettsider du skal ligge på, både for å nå flest mulig i ditt område, men også for å kontrollere at annonsene dine ligger i trygge miljøer. Det kalles «Brand Safe», og sikrer at du ikke havner på nettsider hvor du ikke ønsker annonsen din eksponert. De fleste mediehus i Norge har i dag denne muligheten. Etter hvert som du prøver deg frem, vil du kunne fjerne de mediehusene som ikke leverer resultat, samt øke investeringen hos de som gir gode resultater.

Optimalisering

  • Fra et lite, knapt varelager til et stort varelager

Fra å bare kunne kjøpe annonseplass hos lokalavisen, kan du nå kjøpe annonseplass hos flere, for å nå dine potensielle kunder. Dette kan eksemplifiseres ved at du fra å bare kjøpe annonser hos itromso.no, nå kan kjøpe målgrupper i Tromsø. Det gjør at du kan få eksponert annonsen din på både vg.no, aftenposten.no, finn.no med flere. Dette gir deg større fleksibilitet, og en mye bedre presisjon i jakten på god avkasting.

  • Optimaliser kampanjen din

Uavhengig av hva målsettingene dine er for kampanjen, så kan du nå optimalisere den for å få et best mulig resultat. Du kan optimalisere kampanjen fortløpende underveis og gjøre de valgene/endringene som er naturlig for å gi best mulig resultat.

  • Frekvensstyring

Fra å gå fra en frekvensstyring på site-nivå, kan du nå styre hvor mange ganger målgruppen din skal bli eksponert for annonsen, på tvers av alle medieplattformene du velger. Resultatet blir en effektiv og kostnadsbesparende kampanje.

Programmatisk gir bedre reslutater

Programmatiske annonsekjøp gir deg mange muligheter, og vil være effektfull i kombinasjon med et mer «åpent produkt».

Vi har de siste ukene testet ut flere varianter av programmatiske annonsekjøp for våre kunder. Det gir interessante funn, og en innsikt i hvordan vi kan optimalisere investeringene til våre kunder. Dette ved å tilpasse innhold til målgrupper i et større univers enn tidligere.

Og det beste er at det i tillegg til gode resultater, ikke blir dyrere – bare mye bedre.

Vil du prøve programmatisk annonsekjøp, eller rett og slett bare høre mer om hva som kan være mulig for deg? Ta kontakt med oss, så finner vi ut av det.

16
okt

Er et bilde virkelig verdt tusen ord?

I dagens jungel av sosiale medier er det vanskelig å vinne frem med sine budskap. Hva skal til for at bildet kan hjelpe deg å nå ut med din historie?

Det er dessverre en kjensgjerning at menneskets evolusjon på enkelte områder dreier i negativ retning. Som art har vi blitt latere, tyngre og langt mer innrettet mot komfort i hverdagen.

Vår evne til å holde lengre fokus på enkeltoppgaver er sterkt redusert, og undersøkelser gjennomført av programvaregiganten Microsoft viser at vi i dag må se oss slått av gullfiskens «attention span» på ni sekunder. Menneske­hjernen «klokker inn» på knappe åtte sekunders sammenhengende fokus på en oppgave.

Samtidig har den menneskelige hjernen blitt ekstremt mye bedre på å hoppe mellom forskjellige oppgaver i løpet av kort tid, noe som ofte – litt misvisende – omtales som «multitasking». Samtidig har vi sørgelig nok har blitt mindre flinke til å fullføre enkeltoppgaver.

De to siste momentene over påstås å være en direkte konsekvens av vårt moderne, digitaliserte levesett.

Tom Benjaminsen

Tom Benjaminsen er fotograf og innholdsprodusent i iNord.

Lynkjapp bildegjenkjenning

Fra tidenes morgen har menneskehjernen hatt en utrolig evne til å prosessere visuell informasjon. Vi er faktisk i stand til å identifisere kjente objekter i løpet av knappe 100 millisekunder.

Et myteomspunnet tall sier at mennesket prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst, uten at man helt klarer å finne opphavet til påstanden fra tidlig 80-tall.

Heldigvis virker det som om denne ur-egen­skapen forblir uforandret, selv i en heldigitalisert hverdag. Og godt er jammen det…

Hvordan vinne terreng?

Tar man for seg litt av tallmaterialet som danner grunnlag for mang en moderne kommunikasjonsstrategi, viser det seg at det lastes opp ubegripelige 1,8 mrd. (ja, det er faktisk MILLIARDER) bilder til sosiale medier hver eneste dag.

At de sosiale mediene vi benytter i det daglige dermed blir en visuell jaktmark, der byttet er engasjement og respons fra leserne, er ikke så vanskelig å forestille seg.

Hva skal egentlig til for å «stå ut» i denne uendelige flommen av bilder, og hva betyr den sterke konkurransen for deg?

Kortversjonen er at bildet er så essensielt at innlegg i sosiale medier med gode bilder har ti ganger så stor sjanse for å kapre leserens engasjement.

FORTELL HISORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu.

FORTELL HISTORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt i sosiale medier langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu. Foto: Tom Benjaminsen

Skap din egen stil

Om responsen på bud­skapene dine i sosiale medier uteblir, er det god grunn til å kikke litt nærmere på hvordan du rigger deg til når du lager bildene dine:

Best respons oppnås når man klarer å lage bilder som henvender seg direkte til målgruppa man ønsker å nå. I klartekst betyr dette at om man ønsker å «snakke» til aldersgruppa 40-60 år, er det regelrett skivebom å bruke bilder av 20-åringer i budskapet.

Å skape en direkte og umiddelbar gjenkjennelse hos mottakeren er et uvurderlig virkemiddel. Det samme er å jobbe målrettet med eget innhold, slik at man over tid etablerer et igjenkjennbart uttrykk.

Hvem av oss nikker ikke gjenkjennende til enkelte merkevarer, allerede før avsenderen egentlig er presentert? Det er den effekten man er ute etter å oppnå.

Kjenn dine sosiale medier-kanaler

Brukerne av ulike sosiale medier-kanaler responderer forskjellig på bildebruk, viser undersøkelser. Et bevisst forhold til hvordan man presenterer bilder i de enkelte kanalene kan dermed utgjøre nok et våpen i kampen om oppmerksomheten.

Visste du for eksempel at varmtonede bilder kan medføre større engasjement på Pinterest? Og at kjølige farger gjør det bedre på Instagram, der også bilder med masse bakgrunnsrom er foretrukket?

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram.

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram. Foto: Tom Benjaminsen

Å bruke forskjellige formater og varianter av bildene dine i de forskjellige kanalene er et nyttig triks, og kan samtidig bidra til å forsterke din profil og dine budskap dersom du er konsekvent i det du gjør.

Fem velmente råd

  1. Velg utsnitt og motiv med omhu, vær spesielt oppmerksom på bak­grunner og farge­kombinasjoner. Komponér bildene dine etter kjente komposisjonsregler, men vær ikke redd for å eksperimentere.
  2. Redigér bildene dine før du publiserer. Om du fotograferer med mobil eller med speilrefleks spiller ingen rolle – originalen som kommer direkte fra kameraet er sjeldent det ultimate sluttresultatet, og ofte kan man hente ut enormt mye mer fra råmaterialet.
  3. Fortell historien! Bruk mennesker i bildene dine – fjes skaper langt mer engasjement enn ting! La bildene illustrere budskapet ditt, uten å overforenkle. Tenk også over hvordan du utformer den første setningen i budskapet ditt, det er den som gir bildet varig kontekst.
  4. Last opp bildene dine i så god oppløsning du kan. Ingenting er verre enn en SoMe-post som ledsages av et bilde som er «ødelagt» på grunn av at oppløsningen på originalen var for lav.
  5. Tagg og del, men ikke vær ukritisk. Gjør nøye vurderinger av hvem på kontaktlista di som kan bidra til best mulig spredning av akkurat det innlegget du jobber med, og sørg for å knytte de inn i posten på en naturlig måte. Å poste innhold på sosiale medier uten å adressere noen er som å rope i skogen – du aner virkelig ikke hvem, om noen, som hører deg, eller om budskapet blir hørt.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat. Foto: Tom Benjaminsen

Still sterkt til jaktstart

Om du har fått med deg noen få av momentene over, og velger å ta noen – eller alle – i bruk, vil du sannsynligvis stille sterkere i oppmerksomhets­jakta ved din neste post i sosiale medier.

Så for å forsøke å lande litt med svar på spørsmålet i tittelen: –Kan virkelig et bilde være verdt tusen ord? Svaret vi må ta inn over oss i dagens virkelighet er langt på vei: «Ja, men det må være det rette bildet.».

09
okt

De tre T-ene i innholdsmarkedsføring

For å lykkes med innholdsmarkedsføring må du være tålmodig, for det tar tid å bygge tillit og troverdighet.

Stadig flere bedrifter velger innholdsmarkedsføring som en viktig, eller stor del av markedsmiksen sin. Det siste eksemplet er Elkjøp, som skal utvide innholdet på nettsiden sin til ikke bare produktomtaler, men også annet innhold. For to uker siden var det Innovasjon Norge som ansatte flere nye for å kunne levere enda mer, og bedre innhold.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Innholdsmarkedsføring – den eneste metoden?

Seth Godin – som er regnet som en av de store guruene innen markedsføring – mener at innholdsmarkedsføring er den eneste metoden som fortsatt virker. Det er kanskje å trekke det vel langt, men det er likevel en av få markedsføringsmetoder som setter kunden i sentrum.

Og her kommer vi til kjernen.

For i dag er det kunden som bestemmer. Alternativet er aldri mer enn et mobilsveip unna, og konkurransen om oppmerksomheten er hard. Vi bombarderes hver dag av innhold, i alle kanaler, i alle formater og til alle tider. Det er rett og slett for mye innhold.

Da er det viktig å skape innhold som ikke er støy, men som gir den effekten du ønsker å oppnå, og som er verdifullt for kunden.

Kundens behov

For å sette kundens behov i sentrum, er det noen spørsmål du kan stille deg, som kan hjelpe deg på veg når du skal jobbe med innholdet ditt.

  • Er det noe som plager kundene dine? Hva er det?
  • Hva ønsker de å få vite mer om?
  • Hva drømmer de om?
  • Hva er de engstelig eller bekymret for?
  • Hvilke løsninger er de på utkikk etter?

Deretter kan du stille ett spørsmål til deg selv:

Kan du lage innhold som kan svare på noen, eller alle disse spørsmålene?

Tillit og troverdighet

Svarene på disse spørsmålene kan du ikke gi via en enkel pris-produkt-annonse. Det er heller ikke det kunden er på jakt etter på dette tidspunktet.

Ved å svare på disse spørsmålene, gjør du to ting som er helt nødvendig for å lykkes med innholdsmarkedsføring: du skaper tillit og bygger troverdighet.

Hva er tillit?

Sosialmedisineren Per Fugelli sa at tillit er et gudestoff. Han snakket spesielt om den tilliten som må være til stede i møtet mellom en lege og en pasient, men dette gjelder også i relasjonen mellom en bedrift og en kunde.

Hvis vi ikke har tillit kommer vi ingen vei.

For hva er tillit?

«Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste», sier Per Fugelli.

Hvis du har tillit, er du unik. Hvis du har tillit, kan du skreddersy produkter og tjenester til denne unike og enestående kunden, som er i en spesiell situasjon, på akkurat denne dagen.

Hva er troverdighet?

Tillit blir skapt av integritet, personlig hjelp, å dele makt, å bry seg, å ikke love for mye og det du lover skal gjelde. Til sist blir også tillit skapt ved at du er kyndig og kompetent.

Ingen av disse punktene handler om hverken pris eller produkt, tvert imot – dette er punkter du kan skille deg ut på.

Den første T-en står altså for tillit. Den neste T-en står for troverdighet.

Ordet troverdighet betyr ifølge ordboka den «som man kan stole på».

For det neste en kunde spør seg, hvis den har bestemt seg for å kjøpe et produkt eller en tjeneste, er «Hvordan kan jeg stole på deg? Hvordan kan jeg stole på at de produktene eller tjenestene du tilbyr holder mål?»

Hvordan skape troverdighet?

Her kan vi gå tilbake til antikken og de gamle filosofene: «Den som snakker sant, vinner til slutt», sier Platon.

Dette er kanskje den store forskjellen fra reklame til innholdsmarkedsføring.

Innholdsmarkedsføring handler ikke bare om å vise den polerte versjonen av deg eller din bedrift. I innholdsmarkedsføring skal vi ta utgangspunkt i det sanne, det ekte. Vi finner ikke på, vi tar ikke noe ut av løse lufta.

Det er flere grep du kan ta for å skape troverdighet.

For å være troverdig må du være kompetent. Du må rett og slett kunne det du skal kunne, enten det er å mekke bil, forske på plankton, skrive en tekst eller bygge hus. Gjennom innholdsmarkedsføring har du stort spillerom til å vise fram kunnskapen og kompetansen til både deg, og alle dine ansatte.

For å bli oppfattet som troverdig, må du også ha og vise karakter. Her kommer ærligheten inn. Hvis du som selger tør å si at «Den skjorta passet du ikke noe særlig», eller er en god rådgiver som forteller plusser og minuser med de ulike tjenestene du tilbyr, så tror jeg på deg i større grad. Og hvis du kan fortelle meg om motbakker og nederlag – og hvordan du har kommet deg helskinnet igjennom – ja, da har du meg.

God kommunikasjon

Du bygger også troverdighet gjennom god kommunikasjon. Det handler ikke bare om hva du sier, men også om tonen i språket, designet på nettsiden, hvordan du kler deg og viser deg fram. Publikumet ønsker også noe mer fra deg. De vil høre om dine drømmer og visjoner, og at du vil noe mer enn å tjene penger. Du må evne å forme budskapet ditt på en måte som blir forstått av omgivelsene.

De gamle grekerne mente at vi må se vårt publikum, vi må tilpasse oss dem, deres språk og vaner. Da vil de like deg, høre på deg – og la seg lede av deg. Det handler altså om å finne målgruppa si, og bli som dem.

Ta deg tid

Men så er jo hele poenget med innholdsmarkedsføring nettopp at det er markedsføring. Du skal ikke fortelle en god historie, bare for at du synes det skaper en hyggelig stemning rundt leirbålet. Du forteller en historie for å bygge tillit og å skape troverdighet – for i lengden å øke salget.

Og her kommer den siste T-en inn. Den siste T-en står for tid.

Det kreves tålmodighet for å lykkes med innholdsmarkedsføring, for det tar tid å bygge tillit og skape troverdighet hos målgruppen din. Innholdsmarkedsføring er ingen quick fix. Du skriver ikke om torsk i dag, og så løper folkemengden inn i butikken neste dag for å kjøpe.

Å skape gjensidige og gode relasjoner til kundene dine, handler om langsiktig og tålmodig arbeid. Vi skal bygge tillit og relasjon gjennom å sette kundens behov og forventninger først – foran bedriftens ønske om å oppnå salg i dag.

Det gjør du ikke ved å lage tilfeldig eller hvilket som helst innhold, men ved å skape innhold som bygger tillit og troverdighet – som har en verdi hos målgruppen din.

La innholdet ditt være som en varde. Bygg stein på stein, til du får et solid byggverk som kan stå i årevis.

02
okt

Trodde du kinoen var død? Tro om igjen!

I dagens mediesamfunn, med strømmetjenester, sosiale medier og smarttelefoner, er det lett å tro at kinoen er gammeldags og døende. Det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at kinoen er det kulturtilbudet vi bruker mest her til lands. Over 70 prosent av oss tar nemlig turen til kinosalen i løpet av året, og vi ser i snitt 2,2 filmer hver.

Kino som kulturtilbud slår faktisk både konserter og idrettsarrangementer i Norge. De ivrigste brukerne av kinoen er barn og unge, men også den eldre garde ser stadig mer film.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1991 så var det bare 10 prosent av de mellom 67-79 år som benyttet seg av kinoen. I 2016 derimot har dette tallet steget til 40 prosent!

Så hvorfor er det ikke flere annonsører som får opp øynene for å annonsere på kino?

Spre innholdet

Stadig flere annonsører benytter seg av video i sin innholdsmarkedsføring, men samtidig ser vi at alt for få har et bevisst forhold til hvilke kanaler de ønsker å distribuere innholdet sitt i.

Trond Tomassen, fotograf og videofotograf i iNord.

Trond Tomassen, videofotograf i iNord, elsker god film.

De fleste annonsører velger å dele videoene sine på bedriftens Facebook-side og ferdig med det. Mange tar seg ikke en gang bryet med å sponse innlegget slik at innholdet kan spres til flest mulig. Dette blir det som regel ikke mange videovisninger av.

Fikk seerne med seg budskapet?

Og selv om en video tilsynelatende har mange visninger, så er det ikke sikkert at så veldig mange faktisk har fått med seg budskapet i videoen.

Visste du for eksempel at så mange som 85 prosent av oss ser på videoer på Facebook uten lyd? Eller at én visning registreres etter bare tre sekunders seertid?

Unik mulighet på kinoen

I motsetning til Facebook, hvor innholdet må krige om oppmerksomheten din i nyhetsfeeden, så tilbyr norske kinoer en unik måte å dele budskapet ditt med verden. På kino kan ikke seeren skrolle forbi videoen din.

Her får du vist fram hele mesterverket i all sin prakt, på det store lerretet, med god lyd!

Ikke er visning av kinoreklame spesielt kostbart heller.

Planlegg visningen

En annen fordel ved kinoreklame er du også kan planlegge visningene ut fra hvilke filmer som har premiere.

Hva med å vise kinoreklamen din rett før storfilmen «First Man», som kommer 12. oktober? Filmen om astronaut Neil Armstrong, fra den Oscarvinnende regissøren Damien Chazelle.

Eller hva med den norske spillefilmen «Mordene i Kongo», med Aksel Hennie og Tobias Santelmann, som har premiere 26. oktober? Dette er filmer som garantert vil trekke massene til kinomørket.

Godt kinotilbud

Digitaliseringen de siste årene har gitt nytt liv til de mindre kinoene rundt omkring i landet. I stedet for at kinoer legges ned, ser vi nå at nye kinoer kommer til.

I 2017 hadde hele 88 prosent av befolkningen et kinotilbud i sin kommune, og en viktig faktor for det gode kinobesøket i Norge er nemlig tilgjengeligheten.

Strømmer til kinoene

Kinobesøket de siste årene har holdt seg veldig stabilt i Norge. Selv om 2017 viste en liten nedgang i forhold til rekordåret 2016, ser det ut til at 2018 blir et riktig så flott år for norske kinoer.

Særlig den norske filmbransjen kan klappe seg på skulderen, da 1. kvartal av 2018 er det beste for norsk film på over 10 år. Norske filmer som «Den 12 mann», «Månelyst i Flåklypa» og «Skjelvet», sørger for at nordmenn ikke bare strømmer Netflix, nå strømmer de også til kinoene.

Denne suksessen bør norske lokale annonsører definitivt benytte seg av.

Bruk kino!

Visste du at vi i iNord tilbyr både innholdsproduksjon for kino og sosiale medier? I tillegg til dette kan vi booke lokal kinoreklame til Aurora kino Fokus.

Nordmenn konsumerer innhold som aldri før, så ikke la ditt videoinnhold drukne i mylderet av Facebookinnlegg. Bruk kino!

25
sep

Avisleserne blir stadig færre – betyr det egentlig noe for deg som markedsfører?

Tirsdag 25. september ble lesertallene for norske mediehus presentert i MBLs lokaler i Oslo. De største linjene er nok en gang at leserne på papir blir stadig færre og eldre, mens trafikken på nett har stoppet opp, og i beste fall flater ut.

Papiraviser faller 7,7% i Norge, mens fallet på lokal- og distriktsaviser er på 8,8%. Det betyr at samlet fall for avislesere de siste fem årene begynner å bli på 30% for mange mediehus.

Sentrale papiraviser

Are Bessesen, daglig leder i iNord.

Papiravisene har vært sentrale for markedsførere i mange år, selv om andre kanaler og verktøy har blitt tilgjengelige, og gir god effekt når man er nøye med planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter.

De lokale mediehusene står fortsatt sterkt i sine lokale nedslagsfelt, og spiller en sentral rolle for leserne. Spørsmålet om markedsføringen stiller like sterkt, er fortsatt sentralt.

Kravene til innhold øker

Leserne har endret seg. De beveger seg gjennom dagen og året gjennom kanaler, som gjør at kravet til innhold, som skaper oppmerksomhet og interesse, øker.

Dette gir markedsførere flere valg, og de må både ha oversikt og kompetanse på de valgene de tar.

Egne flater

I tillegg er det et stort etterslep med tanke på å gjøre egne flater så interessante at leserne vil besøke de om og om igjen.

Målsetningen med denne strategien rundt egne kanaler, som bare blir viktigere (gammelt jungelordtak), er at man over tid konverterer kunder ved hjelp av en langsiktig innholdsmarkedsføringsstrategi.

For mange bransjer og kunder nytter det ikke å bare rope ut tilbud og glitter, uten egentlig å si noe om hva du egentlig har, og hvorfor du egentlig fortjener kunder. Dette gir ingen lojalitet eller preferanse for deg eller dine produkter.

Trygg, enn så lenge

For noen bransjer, spesielt innenfor dagligvare, spiller papirannonser en viktig rolle. Pris kombinert med produkt har vært et viktig virkemiddel over lang tid i jakten på trafikk til butikkene. Papirannonsene står derfor trygt enn så lenge.

Oppsummert – papiravisene kan fortsatt ha en viktig rolle i din markedsmiks. Sannsynligheten for at du utnytter potensialet ditt ved å bare bruke dette mediet, vil dog være bortimot fraværende.

18
sep

Den gangen når jeg skrev en tekst om og skape troverdighet, å hvorfor unngå skrive feil…

Ja, jeg vet at det er en klisjé, men å skrive en god tekst er en kunst. Det krever trening å bli god. Og for å dra inn nok en klisjé – sportsmetaforen: det er veldig få som scorer mål i den første fotballkampen de spiller.

Det er mye man kan gjøre for å bli bedre, selv uten så mye tidligere skriveerfaring. Språket er nemlig veldig greit sånn sett: det er bygget opp av regler, og kan du reglene er du langt på vei.

Noe av det mest forstyrrende i en tekst, i alle fall om du spør meg, er slurv med språket. Det tror jeg ikke at jeg er alene om å mene. I løpet av mine år som journalist har jeg fått både eposter og kommentarer fra lesere der de påpeker skrive- og grammatikkfeil i artikler jeg har skrevet. Det hjelper ikke om feilene er små, de er like irriterende.

På troverdigheten løs

Men at det er forstyrrende og irriterende er ikke det verste. Det verste er at språkslurv kan gjøre teksten – og dermed også deg, din bedrift eller merkevare – mindre troverdig for leserne.

I en studie utført av Global Lingo (her omtalt av Real Business i 2013) ble 1.029 voksne briter spurt om de la merke til kvaliteten på rettskrivingen og grammatikken på bedrifters hjemmesider. Hele 74 prosent av de spurte svarte ja. I tillegg svarte 59 prosent at dårlig grammatikk, eller åpenbare skrivefeil, førte til at de ikke ville handle fra siden.

Ida Ramberg iNord

Ida Ramberg er innholdsprodusent hos iNord og lidenskapelig opptatt av effektiv kommunikasjon gjennom god tekst.

Teksten representerer deg

Som CEO i iFixit, Kyle Wiens, skriver i bloggartikkelen «I won’t hire people who use poor grammar. Here’s why.» på Harvard Business Review (fra 2012):
«Good grammar is credibility, especially on the internet. In blog posts, on Facebook statuses, in e-mails, and on company websites, your words are all you have. They are a projection of you in your physical absence.»

Oversatt og omformulert betyr det: på internett er ordene alt du har, og de speiler deg i ditt fysiske fravær.

Derfor er det viktig at grammatikken sitter, dersom du vil tas alvorlig.

Nøyaktighet og kritisk tenkning

Brad Hoover, CEO i Grammarly, støtter Kyle Wiens i en egen bloggartikkel (fra 2013) på samme side. Han mener at god grammatikk kan signalisere flere andre positive egenskaper, som nøyaktighet og kritisk tenkning.

Grammarly har sett nærmere på 100 engelskspråklige LinkedIn-profiler og fant blant annet ut at de som ikke hadde gått videre til lederstillinger innen de første 10 årene av karrieren hadde 2,5 ganger flere grammatikkfeil på profilene sine enn kollegaer i lederstillinger.

Forfremmelser

Grammarly så også at de med færre grammatikkfeil på profilene, hadde flere forfremmelser i løpet av 10-årsperioden.
Som Hoover selv påpeker: dette er en liten undersøkelse, men han mener allikevel at den underbygger hypotesen om at god grammatikk er en indikator for profesjonell suksess.

Tre gode skriveregler

Alle gjør feil når de skriver, så hva kan man gjøre for å unngå at feilene følger teksten ut til mottakerne?

Tre gode regler er å:
1. Alltid lese gjennom egen tekst et par ganger ekstra før man publiserer. Ofte oppdager man egne feil dersom man tar seg tid til et par ekstra sjekkrunder.
2. La noen andre lese korrektur på teksten. Ofte leser man seg blind på egen tekst, og et par friske øyne kan være gull verdt.
3. Bruk et retteprogram når du skriver. Det skal kunne luke ut mye – særlig rene skrivefeil.

Les også: Derfor er det nødvendig å tekste videoen din!

Viktige regler for en god tekst

Det er flere regler som det er lett å misse på, og som mange bommer på i tekstene sine. De kan det være greit å repetere, og ha i bakhodet når man leser korrektur på eget materiale:
* Særskriving. Feil bruk av særskriving er når man skriver et ord som skal være sammensatt, i to ord. Eksempelvis «teppe gulv» i stedet for «teppegulv», eller «blyant spisser» i stedet for «blyantspisser».
* Og/å. En del bommer på disse to fordi de muntlig høres like ut. Men husk: «å» brukes kun foran verb i infinitivsform – «å danse», «å skrive», «å synge». «Og» brukes for å binde sammen – «sommer og vår», «sukker og kanel», «hoppet og danset».
* Da/når. Husk på regelen: «Den gang – da. Hver gang – når». Altså: bruk «da» om noe som har hendt en gang – «når» om noe som skjer flere ganger, eller om noe i fremtiden. Eksempelvis: «Da vi kom hjem i går, planla vi hva vi skal gjøre når det blir sommer».

De viktige detaljene

«The devil is in the details», heter det. Det understreker også Kyle Wiens i sin tekst:

«I hire people who care about those details. Applicants who don’t think writing is important are likely to think lots of other (important) things also aren’t important.», skriver han.

Dersom du ikke bryr deg om tekstene dine, hvilke andre ting synes du er uviktig? Hva annet slurver du med? Det kan være spørsmålet dine potensielle kunder stiller seg.
Når alt kommer til alt er det lite som skal til for å forbedre en tekst. Ta deg tid til det!

(Leste du helt ned hit, på tross av tittelen? Bra!)