Category: Facebook

20
nov

Dette er de største trendene i digital markedsføring

Veksten i reklamebudsjettene øker, men verden er i forandring. Da er vilje og evne til endring et suksesskriterium for markedsføringen.

Hvert år gir ANFO (Annonsørforeningen) ut en rapport knyttet til markedsføring hos de største annonsørene i Norge, og hvordan de opplever og planlegger sine markedsføringsaktiviteter.

Dette er de viktigste funnene i rapporten, som igjen kan gi deg grunnlag for refleksjon rundt dine egne planer, og ikke minst mindset.

Markedsføring

En tredjedel av annonsørene sier at de vil bruke mer penger, mens 3 av 4 er tydelige på at de kommer til å øke budsjettene innenfor egne kanaler og innholdsmarkedsføring. Signalene er også ganske tydelige på at mange kommer til å ta ned investeringene på betalte kanaler.

At flere store annonsører bygger opp egne flater, og egen innholdsmarkedsføring er ikke nytt. Dette skrev vi om på samme tidspunkt i fjor, men signalet om at dette nå forsterkes er klokkeklart.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, gir deg de viktigste funnene i årets ANFO-rapport.

Display spås vekst

Hele 20% sier at de kommer til å bruke mer penger på innholdsmarkedsføring enn på reklame, mens halvparten sier at de gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjettet fra betalt kommunikasjon, til egne kanaler.

De største vinnerne er søk, online video og sosiale medier. TV faller, og det samme gjør tilliten til TV, mens flere ønsker å øke sine investeringer i displayannonser.

2 av 3 vil øke investeringene i sosiale medier, som fremstår som den største vinneren i år, mens display spås vekst fremover drevet av programmatiske kjøp.

Bred satsing på innhold

Avisene faller, dog ikke like mye som tidligere. Mange kan bli farget av digitale brukergrupper/målgrupper, og står i fare for å glemme den tradisjonelle avisleseren, som ofte kjennetegnes av å være godt voksen, ha god kjøpekraft, og av å bli stimulert gjennom tradisjonelle medier som papiraviser.

Resultatet er en bred satsing på innhold og innholdsmarkedsføring, hvor video og hjemmesider er de mest dominerende virkemidlene.

Sosiale medier

Snapchat, Instagram og LinkedIn øker, mens Facebook stagnerer, noe som gir usikkerhet rundt hva som fungerer, og hvordan man måler effekten. Dette gir igjen annonsører og samarbeidspartnere en utfordring med å etablere “tillitsbegrepet” – altså bli enige om en felles strategi og hvordan man måler effekten underveis.

Når det kommer til målinger av effekt, så er det like mange og store utfordringer som ved siste ANFO-måling. Når aktiviteter skal måles på tvers av kanaler, blir det ofte en utfordring for mange. Det ene er å analysere funnene riktig, og det andre er å være god nok til å ta de rette valgene i markedsføringen i etterkant.

Samarbeidspartnere

Vinnerne på samarbeidspartner-siden vil være de som kan gi nøytrale råd, som vil gi mest verdi. I tillegg vil det være de som forstår sin rolle og sin posisjon, og som åpner opp for et større spekter av tjenester/produkter, som også andre, eksterne aktører kan levere inn i verdikjeden.

Annonsørene har fortsatt enorm tro på målgruppeaktiviteter. Når det innen markedsføring kommer til programmatisk handel er det dog fortsatt stor usikkerhet rundt dette. Halvparten av annonsørene er ikke bare skeptiske, men vurderer også om dette er et riktig virkemiddel.

Norske medier

Annonsørene støtter norske medier, som har bedre kvalitet i sine eksponeringer. Google og Facebooks sterke utvikling er ikke en fordel for annonsørene. Det betyr at norske medier må bli flinkere til å fremme kvalitet, dokumentasjon og effektmålinger. I tillegg må de tydeligere synliggjøre hva som gjør dem bedre som markedsføringskanal enn alternativene.

Det har vært diskusjoner i bransjen tidligere i år rundt kreativitet og data, og om det ene kan erstatte det andre eller ikke. I ANFO-rapporten har 42% tro på at kreativitet er viktigere enn data, mens 45% mener at data kan kompensere for manglende kreativitet.

Avslutning

Hva gjør iNord?

For å gjøre de riktige og beste valgene i markedsføringen er innsikt og forståelse avgjørende. Vi bruker ANFO-rapporten som verktøy i vårt arbeid, det påvirker i alle fall våre valg.

  • Undersøkelsen er gjennomført på nett i mai-juni 2018 av ANFO.
14
nov

Facebook Premiere – en ny måte å publisere videoer på

Denne høsten har du fått nok et valg dersom du ønsker å publisere video på Facebook. Premiere gir alle fordeler som en livesending har.

Premiere er en ny måte å publisere videoer på, som er verdt å vurdere. Tidligere har du hatt valget mellom «ordinær» publisering, eller en livesending. Premiere – eller nye utgivelser – er en mellomting mellom disse to.

Der livesending skjer i sanntid, er premiere en redigert video som lastes opp på vanlig måte. Dette valget er kun tilgjengelig via desktop. Det er først når du skal publisere at du får valget mellom å publisere nå/senere eller som premiere.

premiere

Når du skal publisere videoen din på Facebook, får du tilbudet om å velge “Premiere”.

Varsler interesserte seere

Den store forskjellen fra en planlagt publisering er at gjennom premiere kan du varsle om en videopublisering opptil sju dager i forkant. Dette varselet havner i nyhetsfeeden din, og publikummet ditt kan klikke «interessert» og få beskjed om sendingen din.

Hvis de har klikket interessert, får de opp varsel på det gitte tidspunktet om at nå er videosendingen startet. (Unntak er dersom seeren har satt innstillingene sine til ikke å få slike varsel). Seerne kan da følge med på, og «oppleve» videoen sammen. De kan kommentere og følge hverandres reaksjoner.

Etterpå lagres videoen og vises som et vanlig videoinnlegg. Dersom du hadde meldt deg som interessert, men likevel ikke var tilstede, får du opp et varsel om at videoen ble sendt.

Premiere tillater også krysspublisering, dersom du ønsker at videoen skal vises på flere sider. I tillegg havner videoen din i Facebook Watch, som gjør at langt flere enn dem som følger siden din, kan få øynene opp for videoen din.

Før og under sending

Du kan senest planlegge en premiere 10 minutter før sending, og maksimalt sju dager før. En side kan planlegge mer enn én premiere om gangen.

Den som har abonnert på sendingen, mottar den første meldingen 20 minutter før premieren begynner. Tre minutter før sendingen starter, får abonnentene på nytt et varsel. Allerede før sendingen starter kan seerne like, dele og kommentere direkte.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord skriver om nye Facebook Premiere.

Underveis i sendingen kan seerne like, dele og kommentere, og disse reaksjonene blir også med når sendingen lagres. Den som ser på sendingen i ettertid, vil få se disse reaksjonene, og kan også kommentere/like/dele.

Tekniske krav til Premiere-videoer

  • Bare videoer som er nye kan lastes opp som Premiere-videoer. Det betyr at videoen ikke tidligere kan være publisert på Facebook, eller noe annet sted på internett.
  • Videoen må være minst 30 sekunder lang.
  • Filstørrelsen kan ikke være større enn 10 GB.

Se flere tekniske krav på Facebooks egen hjelpeside.

Videoproduksjon

Der livesending skjer i sanntid, er premiere en forhåndsprodusert og redigert video som lastes opp på vanlig måte.

Premiere-funksjonen er ny, og erfaringene våre er foreløpig små. Det vil bli spennende å følge med på om denne måten å publisere videoer også vil gi lengre videoer bedre rekkevidde og flere seere.

PS: Videokonkurrenten YouTube har (selvfølgelig) også en slik premierefunksjon. Les mer her.

16
okt

Er et bilde virkelig verdt tusen ord?

I dagens jungel av sosiale medier er det vanskelig å vinne frem med sine budskap. Hva skal til for at bildet kan hjelpe deg å nå ut med din historie?

Det er dessverre en kjensgjerning at menneskets evolusjon på enkelte områder dreier i negativ retning. Som art har vi blitt latere, tyngre og langt mer innrettet mot komfort i hverdagen.

Vår evne til å holde lengre fokus på enkeltoppgaver er sterkt redusert, og undersøkelser gjennomført av programvaregiganten Microsoft viser at vi i dag må se oss slått av gullfiskens «attention span» på ni sekunder. Menneske­hjernen «klokker inn» på knappe åtte sekunders sammenhengende fokus på en oppgave.

Samtidig har den menneskelige hjernen blitt ekstremt mye bedre på å hoppe mellom forskjellige oppgaver i løpet av kort tid, noe som ofte – litt misvisende – omtales som «multitasking». Samtidig har vi sørgelig nok har blitt mindre flinke til å fullføre enkeltoppgaver.

De to siste momentene over påstås å være en direkte konsekvens av vårt moderne, digitaliserte levesett.

Tom Benjaminsen

Tom Benjaminsen er fotograf og innholdsprodusent i iNord.

Lynkjapp bildegjenkjenning

Fra tidenes morgen har menneskehjernen hatt en utrolig evne til å prosessere visuell informasjon. Vi er faktisk i stand til å identifisere kjente objekter i løpet av knappe 100 millisekunder.

Et myteomspunnet tall sier at mennesket prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst, uten at man helt klarer å finne opphavet til påstanden fra tidlig 80-tall.

Heldigvis virker det som om denne ur-egen­skapen forblir uforandret, selv i en heldigitalisert hverdag. Og godt er jammen det…

Hvordan vinne terreng?

Tar man for seg litt av tallmaterialet som danner grunnlag for mang en moderne kommunikasjonsstrategi, viser det seg at det lastes opp ubegripelige 1,8 mrd. (ja, det er faktisk MILLIARDER) bilder til sosiale medier hver eneste dag.

At de sosiale mediene vi benytter i det daglige dermed blir en visuell jaktmark, der byttet er engasjement og respons fra leserne, er ikke så vanskelig å forestille seg.

Hva skal egentlig til for å «stå ut» i denne uendelige flommen av bilder, og hva betyr den sterke konkurransen for deg?

Kortversjonen er at bildet er så essensielt at innlegg i sosiale medier med gode bilder har ti ganger så stor sjanse for å kapre leserens engasjement.

FORTELL HISORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu.

FORTELL HISTORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt i sosiale medier langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu. Foto: Tom Benjaminsen

Skap din egen stil

Om responsen på bud­skapene dine i sosiale medier uteblir, er det god grunn til å kikke litt nærmere på hvordan du rigger deg til når du lager bildene dine:

Best respons oppnås når man klarer å lage bilder som henvender seg direkte til målgruppa man ønsker å nå. I klartekst betyr dette at om man ønsker å «snakke» til aldersgruppa 40-60 år, er det regelrett skivebom å bruke bilder av 20-åringer i budskapet.

Å skape en direkte og umiddelbar gjenkjennelse hos mottakeren er et uvurderlig virkemiddel. Det samme er å jobbe målrettet med eget innhold, slik at man over tid etablerer et igjenkjennbart uttrykk.

Hvem av oss nikker ikke gjenkjennende til enkelte merkevarer, allerede før avsenderen egentlig er presentert? Det er den effekten man er ute etter å oppnå.

Kjenn dine sosiale medier-kanaler

Brukerne av ulike sosiale medier-kanaler responderer forskjellig på bildebruk, viser undersøkelser. Et bevisst forhold til hvordan man presenterer bilder i de enkelte kanalene kan dermed utgjøre nok et våpen i kampen om oppmerksomheten.

Visste du for eksempel at varmtonede bilder kan medføre større engasjement på Pinterest? Og at kjølige farger gjør det bedre på Instagram, der også bilder med masse bakgrunnsrom er foretrukket?

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram.

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram. Foto: Tom Benjaminsen

Å bruke forskjellige formater og varianter av bildene dine i de forskjellige kanalene er et nyttig triks, og kan samtidig bidra til å forsterke din profil og dine budskap dersom du er konsekvent i det du gjør.

Fem velmente råd

  1. Velg utsnitt og motiv med omhu, vær spesielt oppmerksom på bak­grunner og farge­kombinasjoner. Komponér bildene dine etter kjente komposisjonsregler, men vær ikke redd for å eksperimentere.
  2. Redigér bildene dine før du publiserer. Om du fotograferer med mobil eller med speilrefleks spiller ingen rolle – originalen som kommer direkte fra kameraet er sjeldent det ultimate sluttresultatet, og ofte kan man hente ut enormt mye mer fra råmaterialet.
  3. Fortell historien! Bruk mennesker i bildene dine – fjes skaper langt mer engasjement enn ting! La bildene illustrere budskapet ditt, uten å overforenkle. Tenk også over hvordan du utformer den første setningen i budskapet ditt, det er den som gir bildet varig kontekst.
  4. Last opp bildene dine i så god oppløsning du kan. Ingenting er verre enn en SoMe-post som ledsages av et bilde som er «ødelagt» på grunn av at oppløsningen på originalen var for lav.
  5. Tagg og del, men ikke vær ukritisk. Gjør nøye vurderinger av hvem på kontaktlista di som kan bidra til best mulig spredning av akkurat det innlegget du jobber med, og sørg for å knytte de inn i posten på en naturlig måte. Å poste innhold på sosiale medier uten å adressere noen er som å rope i skogen – du aner virkelig ikke hvem, om noen, som hører deg, eller om budskapet blir hørt.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat. Foto: Tom Benjaminsen

Still sterkt til jaktstart

Om du har fått med deg noen få av momentene over, og velger å ta noen – eller alle – i bruk, vil du sannsynligvis stille sterkere i oppmerksomhets­jakta ved din neste post i sosiale medier.

Så for å forsøke å lande litt med svar på spørsmålet i tittelen: –Kan virkelig et bilde være verdt tusen ord? Svaret vi må ta inn over oss i dagens virkelighet er langt på vei: «Ja, men det må være det rette bildet.».

02
okt

Trodde du kinoen var død? Tro om igjen!

I dagens mediesamfunn, med strømmetjenester, sosiale medier og smarttelefoner, er det lett å tro at kinoen er gammeldags og døende. Det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at kinoen er det kulturtilbudet vi bruker mest her til lands. Over 70 prosent av oss tar nemlig turen til kinosalen i løpet av året, og vi ser i snitt 2,2 filmer hver.

Kino som kulturtilbud slår faktisk både konserter og idrettsarrangementer i Norge. De ivrigste brukerne av kinoen er barn og unge, men også den eldre garde ser stadig mer film.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1991 så var det bare 10 prosent av de mellom 67-79 år som benyttet seg av kinoen. I 2016 derimot har dette tallet steget til 40 prosent!

Så hvorfor er det ikke flere annonsører som får opp øynene for å annonsere på kino?

Spre innholdet

Stadig flere annonsører benytter seg av video i sin innholdsmarkedsføring, men samtidig ser vi at alt for få har et bevisst forhold til hvilke kanaler de ønsker å distribuere innholdet sitt i.

Trond Tomassen, fotograf og videofotograf i iNord.

Trond Tomassen, videofotograf i iNord, elsker god film.

De fleste annonsører velger å dele videoene sine på bedriftens Facebook-side og ferdig med det. Mange tar seg ikke en gang bryet med å sponse innlegget slik at innholdet kan spres til flest mulig. Dette blir det som regel ikke mange videovisninger av.

Fikk seerne med seg budskapet?

Og selv om en video tilsynelatende har mange visninger, så er det ikke sikkert at så veldig mange faktisk har fått med seg budskapet i videoen.

Visste du for eksempel at så mange som 85 prosent av oss ser på videoer på Facebook uten lyd? Eller at én visning registreres etter bare tre sekunders seertid?

Unik mulighet på kinoen

I motsetning til Facebook, hvor innholdet må krige om oppmerksomheten din i nyhetsfeeden, så tilbyr norske kinoer en unik måte å dele budskapet ditt med verden. På kino kan ikke seeren skrolle forbi videoen din.

Her får du vist fram hele mesterverket i all sin prakt, på det store lerretet, med god lyd!

Ikke er visning av kinoreklame spesielt kostbart heller.

Planlegg visningen

En annen fordel ved kinoreklame er du også kan planlegge visningene ut fra hvilke filmer som har premiere.

Hva med å vise kinoreklamen din rett før storfilmen «First Man», som kommer 12. oktober? Filmen om astronaut Neil Armstrong, fra den Oscarvinnende regissøren Damien Chazelle.

Eller hva med den norske spillefilmen «Mordene i Kongo», med Aksel Hennie og Tobias Santelmann, som har premiere 26. oktober? Dette er filmer som garantert vil trekke massene til kinomørket.

Godt kinotilbud

Digitaliseringen de siste årene har gitt nytt liv til de mindre kinoene rundt omkring i landet. I stedet for at kinoer legges ned, ser vi nå at nye kinoer kommer til.

I 2017 hadde hele 88 prosent av befolkningen et kinotilbud i sin kommune, og en viktig faktor for det gode kinobesøket i Norge er nemlig tilgjengeligheten.

Strømmer til kinoene

Kinobesøket de siste årene har holdt seg veldig stabilt i Norge. Selv om 2017 viste en liten nedgang i forhold til rekordåret 2016, ser det ut til at 2018 blir et riktig så flott år for norske kinoer.

Særlig den norske filmbransjen kan klappe seg på skulderen, da 1. kvartal av 2018 er det beste for norsk film på over 10 år. Norske filmer som «Den 12 mann», «Månelyst i Flåklypa» og «Skjelvet», sørger for at nordmenn ikke bare strømmer Netflix, nå strømmer de også til kinoene.

Denne suksessen bør norske lokale annonsører definitivt benytte seg av.

Bruk kino!

Visste du at vi i iNord tilbyr både innholdsproduksjon for kino og sosiale medier? I tillegg til dette kan vi booke lokal kinoreklame til Aurora kino Fokus.

Nordmenn konsumerer innhold som aldri før, så ikke la ditt videoinnhold drukne i mylderet av Facebookinnlegg. Bruk kino!

28
jan

Spørsmålet du bør slutte å stille

Det mest stilte spørsmålet om sosiale medier er feil på alle mulige tenkelige måter. Her er grunnen.

Du har sikkert lurt på det selv: “Hvordan får vi flere følgere på Facebook”. Det forventes at svarene våre inneholder ord som “konkurranse”, “aktiviteter” og “promotering”. Men vårt svar er ikke engang et svar, men et spørsmål:

Hvorfor er bedriften din på Facebook?

Om svaret er at du ønsker at folk skal kjøpe dine varer eller tjenester, kommer veien til suksess på sosiale medier til å bli lang. Veldig lang. Og meningsløs.

Ingen er interessert i deg

Det er ingen – absolutt ingen – som er på Facebook for å se varene dine. Ingen som ønsker å få bildene av lampene dine, bilene dine, eller parfymeflaskene dine i nyhetsfeeden. Det er ingen som ønsker å se bilde av reklameplakaten din. Vi vet det er vanskelig å forstå, for alle opplever sine tilbud og sine varer som så UTROLIGE at de bare MÅ ta bilder av dem og legge dem ut. Se her! 2 for 1 og 30 prosent på alle kjøttprodukter! Se på meg! Se på meg!

Hvorfor er bedriften din egentlig på Facebook?

Bli mer synlig og bygge merkevare? Fint, og så? Hvordan bygger du merkevaren? Ved å legge ut tilbudsavisen og noen bilder av ansatte i grønnsaksdisken? Alright! Lykke til!

Mindre push – mere pull

Det hele handler til syvende og sist om verdi. For hva er egentlig folk opptatt av? Jo, av seg selv. De ønsker hjelp til noe, de ønsker å lære noe, la seg underholde og få noe. De ønsker det vi enkelt og greit kan kalle noe “verdifullt”. Ikke målt i kroner og øre, men en opplevd verdi. Å få reklameplakaten din trykket opp i trynet oppleves som påtrengende (push). Derfor sørger Facebook sine algoritmer for at så få som mulig får se postene dine. Gir du målgruppen din innhold som oppfattes som verdifullt (pull), vil Facebook sørge for at mange får se postene dine. Og enda viktigere: Du kan skape innhold som bygger lojalitet, skaper engasjement og plasserer deg som eksperten innenfor ditt område.

“Men hva er verdifullt innhold?”, spør du. Jo, da må vi se på hvem målgruppen din er. Hvem ønsker du å nå med innholdet ditt? Først når du vet hvem du vil nå, kan vi finne ut hvordan du skaper verdifullt innhold og engasjement. Det er verdt et eget blogginnlegg. Det som er sikkert er at svaret ikke er fjottete humorvideoer til titusenvis av kroner.

Om du bare ønsker flere følgere, så vipp opp noen tusenlapper og kjøp dem. Så lenge du serverer dem søppel, er de ingenting verdt.

facebook-ingen-som-ser-varene-dine