Category: Digitalisering

20
nov

Dette er de største trendene i digital markedsføring

Veksten i reklamebudsjettene øker, men verden er i forandring. Da er vilje og evne til endring et suksesskriterium for markedsføringen.

Hvert år gir ANFO (Annonsørforeningen) ut en rapport knyttet til markedsføring hos de største annonsørene i Norge, og hvordan de opplever og planlegger sine markedsføringsaktiviteter.

Dette er de viktigste funnene i rapporten, som igjen kan gi deg grunnlag for refleksjon rundt dine egne planer, og ikke minst mindset.

Markedsføring

En tredjedel av annonsørene sier at de vil bruke mer penger, mens 3 av 4 er tydelige på at de kommer til å øke budsjettene innenfor egne kanaler og innholdsmarkedsføring. Signalene er også ganske tydelige på at mange kommer til å ta ned investeringene på betalte kanaler.

At flere store annonsører bygger opp egne flater, og egen innholdsmarkedsføring er ikke nytt. Dette skrev vi om på samme tidspunkt i fjor, men signalet om at dette nå forsterkes er klokkeklart.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, gir deg de viktigste funnene i årets ANFO-rapport.

Display spås vekst

Hele 20% sier at de kommer til å bruke mer penger på innholdsmarkedsføring enn på reklame, mens halvparten sier at de gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjettet fra betalt kommunikasjon, til egne kanaler.

De største vinnerne er søk, online video og sosiale medier. TV faller, og det samme gjør tilliten til TV, mens flere ønsker å øke sine investeringer i displayannonser.

2 av 3 vil øke investeringene i sosiale medier, som fremstår som den største vinneren i år, mens display spås vekst fremover drevet av programmatiske kjøp.

Bred satsing på innhold

Avisene faller, dog ikke like mye som tidligere. Mange kan bli farget av digitale brukergrupper/målgrupper, og står i fare for å glemme den tradisjonelle avisleseren, som ofte kjennetegnes av å være godt voksen, ha god kjøpekraft, og av å bli stimulert gjennom tradisjonelle medier som papiraviser.

Resultatet er en bred satsing på innhold og innholdsmarkedsføring, hvor video og hjemmesider er de mest dominerende virkemidlene.

Sosiale medier

Snapchat, Instagram og LinkedIn øker, mens Facebook stagnerer, noe som gir usikkerhet rundt hva som fungerer, og hvordan man måler effekten. Dette gir igjen annonsører og samarbeidspartnere en utfordring med å etablere “tillitsbegrepet” – altså bli enige om en felles strategi og hvordan man måler effekten underveis.

Når det kommer til målinger av effekt, så er det like mange og store utfordringer som ved siste ANFO-måling. Når aktiviteter skal måles på tvers av kanaler, blir det ofte en utfordring for mange. Det ene er å analysere funnene riktig, og det andre er å være god nok til å ta de rette valgene i markedsføringen i etterkant.

Samarbeidspartnere

Vinnerne på samarbeidspartner-siden vil være de som kan gi nøytrale råd, som vil gi mest verdi. I tillegg vil det være de som forstår sin rolle og sin posisjon, og som åpner opp for et større spekter av tjenester/produkter, som også andre, eksterne aktører kan levere inn i verdikjeden.

Annonsørene har fortsatt enorm tro på målgruppeaktiviteter. Når det innen markedsføring kommer til programmatisk handel er det dog fortsatt stor usikkerhet rundt dette. Halvparten av annonsørene er ikke bare skeptiske, men vurderer også om dette er et riktig virkemiddel.

Norske medier

Annonsørene støtter norske medier, som har bedre kvalitet i sine eksponeringer. Google og Facebooks sterke utvikling er ikke en fordel for annonsørene. Det betyr at norske medier må bli flinkere til å fremme kvalitet, dokumentasjon og effektmålinger. I tillegg må de tydeligere synliggjøre hva som gjør dem bedre som markedsføringskanal enn alternativene.

Det har vært diskusjoner i bransjen tidligere i år rundt kreativitet og data, og om det ene kan erstatte det andre eller ikke. I ANFO-rapporten har 42% tro på at kreativitet er viktigere enn data, mens 45% mener at data kan kompensere for manglende kreativitet.

Avslutning

Hva gjør iNord?

For å gjøre de riktige og beste valgene i markedsføringen er innsikt og forståelse avgjørende. Vi bruker ANFO-rapporten som verktøy i vårt arbeid, det påvirker i alle fall våre valg.

  • Undersøkelsen er gjennomført på nett i mai-juni 2018 av ANFO.
14
nov

Facebook Premiere – en ny måte å publisere videoer på

Denne høsten har du fått nok et valg dersom du ønsker å publisere video på Facebook. Premiere gir alle fordeler som en livesending har.

Premiere er en ny måte å publisere videoer på, som er verdt å vurdere. Tidligere har du hatt valget mellom «ordinær» publisering, eller en livesending. Premiere – eller nye utgivelser – er en mellomting mellom disse to.

Der livesending skjer i sanntid, er premiere en redigert video som lastes opp på vanlig måte. Dette valget er kun tilgjengelig via desktop. Det er først når du skal publisere at du får valget mellom å publisere nå/senere eller som premiere.

premiere

Når du skal publisere videoen din på Facebook, får du tilbudet om å velge “Premiere”.

Varsler interesserte seere

Den store forskjellen fra en planlagt publisering er at gjennom premiere kan du varsle om en videopublisering opptil sju dager i forkant. Dette varselet havner i nyhetsfeeden din, og publikummet ditt kan klikke «interessert» og få beskjed om sendingen din.

Hvis de har klikket interessert, får de opp varsel på det gitte tidspunktet om at nå er videosendingen startet. (Unntak er dersom seeren har satt innstillingene sine til ikke å få slike varsel). Seerne kan da følge med på, og «oppleve» videoen sammen. De kan kommentere og følge hverandres reaksjoner.

Etterpå lagres videoen og vises som et vanlig videoinnlegg. Dersom du hadde meldt deg som interessert, men likevel ikke var tilstede, får du opp et varsel om at videoen ble sendt.

Premiere tillater også krysspublisering, dersom du ønsker at videoen skal vises på flere sider. I tillegg havner videoen din i Facebook Watch, som gjør at langt flere enn dem som følger siden din, kan få øynene opp for videoen din.

Før og under sending

Du kan senest planlegge en premiere 10 minutter før sending, og maksimalt sju dager før. En side kan planlegge mer enn én premiere om gangen.

Den som har abonnert på sendingen, mottar den første meldingen 20 minutter før premieren begynner. Tre minutter før sendingen starter, får abonnentene på nytt et varsel. Allerede før sendingen starter kan seerne like, dele og kommentere direkte.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord skriver om nye Facebook Premiere.

Underveis i sendingen kan seerne like, dele og kommentere, og disse reaksjonene blir også med når sendingen lagres. Den som ser på sendingen i ettertid, vil få se disse reaksjonene, og kan også kommentere/like/dele.

Tekniske krav til Premiere-videoer

  • Bare videoer som er nye kan lastes opp som Premiere-videoer. Det betyr at videoen ikke tidligere kan være publisert på Facebook, eller noe annet sted på internett.
  • Videoen må være minst 30 sekunder lang.
  • Filstørrelsen kan ikke være større enn 10 GB.

Se flere tekniske krav på Facebooks egen hjelpeside.

Videoproduksjon

Der livesending skjer i sanntid, er premiere en forhåndsprodusert og redigert video som lastes opp på vanlig måte.

Premiere-funksjonen er ny, og erfaringene våre er foreløpig små. Det vil bli spennende å følge med på om denne måten å publisere videoer også vil gi lengre videoer bedre rekkevidde og flere seere.

PS: Videokonkurrenten YouTube har (selvfølgelig) også en slik premierefunksjon. Les mer her.

23
okt

Programmatisk annonsekjøp – hva betyr egentlig det?

Hvorfor har vi hørt begrepet «programmatisk annonsekjøp» så ofte den siste tiden? Og hva menes med det?

Et antall ord, begreper og buzzwords har preget medielandskapet i mange år. De siste årene har begrepet «progammatic» kommet stadig sterkere.

Bare for å ta det med en gang: Dersom bannerannonsering er en del av markedsstrategien din for å nå dine målgrupper, så bør du med en gang begynne å gjøre deg kjent med begrepet, og hvilke muligheter det kan gi deg.

Programmatiske kjøp består av teknologier som automatiserer kjøp, plassering og optimalisering basert på de variablene du selv bestemmer. Det gjør at kjøpene blir enklere, mer effektive og ikke minst mer lønnsomme.

Teknologien gir flere muligheter

Annonsering på mediehusenes nettsider har de siste årene vært brukt for å nå flest mulig, flest mulig ganger. Et slikt dekningsprodukt vil man alltid ha behov for. Nå gir derimot teknologien deg flere muligheter til å generere oppmerksomhet og gode leads. Det gjør at du treffer målgruppene dine bedre enn noen gang tidligere.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Mulighetene innenfor programmatiske annonsekjøp er uendelige, og derfor bør du tenke over følgende når du bestemmer deg for å utforske dette enda mer:

Når målgruppene bedre

  • Du når målgruppene dine på en helt annen måte enn tidligere.

Med programmatisk annonsekjøp tilpasser du innholdet på annonsen din til en gitt målgruppe, hos de mediene du ønsker å bruke. Det betyr at du eksempelvis kan nå en målgruppe i Harstad, som består av menn mellom 30-50 år, som bor i villa og har familie. Det betyr at nettopp disse leser dine annonser når de surfer seg gjennom hverdagen på ht.no, vg.no, aftenposten.no, itromso.no etc. Da sørger du for at du når de du ønsker å nå, og gjør investeringen din enda mer lønnsom.

  • Det gir deg kontroll over mediekjøpene dine

Med programmatisk annonsekjøp kan du selv styre hvilke nettsider du skal ligge på, både for å nå flest mulig i ditt område, men også for å kontrollere at annonsene dine ligger i trygge miljøer. Det kalles «Brand Safe», og sikrer at du ikke havner på nettsider hvor du ikke ønsker annonsen din eksponert. De fleste mediehus i Norge har i dag denne muligheten. Etter hvert som du prøver deg frem, vil du kunne fjerne de mediehusene som ikke leverer resultat, samt øke investeringen hos de som gir gode resultater.

Optimalisering

  • Fra et lite, knapt varelager til et stort varelager

Fra å bare kunne kjøpe annonseplass hos lokalavisen, kan du nå kjøpe annonseplass hos flere, for å nå dine potensielle kunder. Dette kan eksemplifiseres ved at du fra å bare kjøpe annonser hos itromso.no, nå kan kjøpe målgrupper i Tromsø. Det gjør at du kan få eksponert annonsen din på både vg.no, aftenposten.no, finn.no med flere. Dette gir deg større fleksibilitet, og en mye bedre presisjon i jakten på god avkasting.

  • Optimaliser kampanjen din

Uavhengig av hva målsettingene dine er for kampanjen, så kan du nå optimalisere den for å få et best mulig resultat. Du kan optimalisere kampanjen fortløpende underveis og gjøre de valgene/endringene som er naturlig for å gi best mulig resultat.

  • Frekvensstyring

Fra å gå fra en frekvensstyring på site-nivå, kan du nå styre hvor mange ganger målgruppen din skal bli eksponert for annonsen, på tvers av alle medieplattformene du velger. Resultatet blir en effektiv og kostnadsbesparende kampanje.

Programmatisk gir bedre reslutater

Programmatiske annonsekjøp gir deg mange muligheter, og vil være effektfull i kombinasjon med et mer «åpent produkt».

Vi har de siste ukene testet ut flere varianter av programmatiske annonsekjøp for våre kunder. Det gir interessante funn, og en innsikt i hvordan vi kan optimalisere investeringene til våre kunder. Dette ved å tilpasse innhold til målgrupper i et større univers enn tidligere.

Og det beste er at det i tillegg til gode resultater, ikke blir dyrere – bare mye bedre.

Vil du prøve programmatisk annonsekjøp, eller rett og slett bare høre mer om hva som kan være mulig for deg? Ta kontakt med oss, så finner vi ut av det.

16
okt

Er et bilde virkelig verdt tusen ord?

I dagens jungel av sosiale medier er det vanskelig å vinne frem med sine budskap. Hva skal til for at bildet kan hjelpe deg å nå ut med din historie?

Det er dessverre en kjensgjerning at menneskets evolusjon på enkelte områder dreier i negativ retning. Som art har vi blitt latere, tyngre og langt mer innrettet mot komfort i hverdagen.

Vår evne til å holde lengre fokus på enkeltoppgaver er sterkt redusert, og undersøkelser gjennomført av programvaregiganten Microsoft viser at vi i dag må se oss slått av gullfiskens «attention span» på ni sekunder. Menneske­hjernen «klokker inn» på knappe åtte sekunders sammenhengende fokus på en oppgave.

Samtidig har den menneskelige hjernen blitt ekstremt mye bedre på å hoppe mellom forskjellige oppgaver i løpet av kort tid, noe som ofte – litt misvisende – omtales som «multitasking». Samtidig har vi sørgelig nok har blitt mindre flinke til å fullføre enkeltoppgaver.

De to siste momentene over påstås å være en direkte konsekvens av vårt moderne, digitaliserte levesett.

Tom Benjaminsen

Tom Benjaminsen er fotograf og innholdsprodusent i iNord.

Lynkjapp bildegjenkjenning

Fra tidenes morgen har menneskehjernen hatt en utrolig evne til å prosessere visuell informasjon. Vi er faktisk i stand til å identifisere kjente objekter i løpet av knappe 100 millisekunder.

Et myteomspunnet tall sier at mennesket prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst, uten at man helt klarer å finne opphavet til påstanden fra tidlig 80-tall.

Heldigvis virker det som om denne ur-egen­skapen forblir uforandret, selv i en heldigitalisert hverdag. Og godt er jammen det…

Hvordan vinne terreng?

Tar man for seg litt av tallmaterialet som danner grunnlag for mang en moderne kommunikasjonsstrategi, viser det seg at det lastes opp ubegripelige 1,8 mrd. (ja, det er faktisk MILLIARDER) bilder til sosiale medier hver eneste dag.

At de sosiale mediene vi benytter i det daglige dermed blir en visuell jaktmark, der byttet er engasjement og respons fra leserne, er ikke så vanskelig å forestille seg.

Hva skal egentlig til for å «stå ut» i denne uendelige flommen av bilder, og hva betyr den sterke konkurransen for deg?

Kortversjonen er at bildet er så essensielt at innlegg i sosiale medier med gode bilder har ti ganger så stor sjanse for å kapre leserens engasjement.

FORTELL HISORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu.

FORTELL HISTORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt i sosiale medier langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu. Foto: Tom Benjaminsen

Skap din egen stil

Om responsen på bud­skapene dine i sosiale medier uteblir, er det god grunn til å kikke litt nærmere på hvordan du rigger deg til når du lager bildene dine:

Best respons oppnås når man klarer å lage bilder som henvender seg direkte til målgruppa man ønsker å nå. I klartekst betyr dette at om man ønsker å «snakke» til aldersgruppa 40-60 år, er det regelrett skivebom å bruke bilder av 20-åringer i budskapet.

Å skape en direkte og umiddelbar gjenkjennelse hos mottakeren er et uvurderlig virkemiddel. Det samme er å jobbe målrettet med eget innhold, slik at man over tid etablerer et igjenkjennbart uttrykk.

Hvem av oss nikker ikke gjenkjennende til enkelte merkevarer, allerede før avsenderen egentlig er presentert? Det er den effekten man er ute etter å oppnå.

Kjenn dine sosiale medier-kanaler

Brukerne av ulike sosiale medier-kanaler responderer forskjellig på bildebruk, viser undersøkelser. Et bevisst forhold til hvordan man presenterer bilder i de enkelte kanalene kan dermed utgjøre nok et våpen i kampen om oppmerksomheten.

Visste du for eksempel at varmtonede bilder kan medføre større engasjement på Pinterest? Og at kjølige farger gjør det bedre på Instagram, der også bilder med masse bakgrunnsrom er foretrukket?

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram.

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram. Foto: Tom Benjaminsen

Å bruke forskjellige formater og varianter av bildene dine i de forskjellige kanalene er et nyttig triks, og kan samtidig bidra til å forsterke din profil og dine budskap dersom du er konsekvent i det du gjør.

Fem velmente råd

  1. Velg utsnitt og motiv med omhu, vær spesielt oppmerksom på bak­grunner og farge­kombinasjoner. Komponér bildene dine etter kjente komposisjonsregler, men vær ikke redd for å eksperimentere.
  2. Redigér bildene dine før du publiserer. Om du fotograferer med mobil eller med speilrefleks spiller ingen rolle – originalen som kommer direkte fra kameraet er sjeldent det ultimate sluttresultatet, og ofte kan man hente ut enormt mye mer fra råmaterialet.
  3. Fortell historien! Bruk mennesker i bildene dine – fjes skaper langt mer engasjement enn ting! La bildene illustrere budskapet ditt, uten å overforenkle. Tenk også over hvordan du utformer den første setningen i budskapet ditt, det er den som gir bildet varig kontekst.
  4. Last opp bildene dine i så god oppløsning du kan. Ingenting er verre enn en SoMe-post som ledsages av et bilde som er «ødelagt» på grunn av at oppløsningen på originalen var for lav.
  5. Tagg og del, men ikke vær ukritisk. Gjør nøye vurderinger av hvem på kontaktlista di som kan bidra til best mulig spredning av akkurat det innlegget du jobber med, og sørg for å knytte de inn i posten på en naturlig måte. Å poste innhold på sosiale medier uten å adressere noen er som å rope i skogen – du aner virkelig ikke hvem, om noen, som hører deg, eller om budskapet blir hørt.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat. Foto: Tom Benjaminsen

Still sterkt til jaktstart

Om du har fått med deg noen få av momentene over, og velger å ta noen – eller alle – i bruk, vil du sannsynligvis stille sterkere i oppmerksomhets­jakta ved din neste post i sosiale medier.

Så for å forsøke å lande litt med svar på spørsmålet i tittelen: –Kan virkelig et bilde være verdt tusen ord? Svaret vi må ta inn over oss i dagens virkelighet er langt på vei: «Ja, men det må være det rette bildet.».

25
sep

Avisleserne blir stadig færre – betyr det egentlig noe for deg som markedsfører?

Tirsdag 25. september ble lesertallene for norske mediehus presentert i MBLs lokaler i Oslo. De største linjene er nok en gang at leserne på papir blir stadig færre og eldre, mens trafikken på nett har stoppet opp, og i beste fall flater ut.

Papiraviser faller 7,7% i Norge, mens fallet på lokal- og distriktsaviser er på 8,8%. Det betyr at samlet fall for avislesere de siste fem årene begynner å bli på 30% for mange mediehus.

Sentrale papiraviser

Are Bessesen, daglig leder i iNord.

Papiravisene har vært sentrale for markedsførere i mange år, selv om andre kanaler og verktøy har blitt tilgjengelige, og gir god effekt når man er nøye med planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter.

De lokale mediehusene står fortsatt sterkt i sine lokale nedslagsfelt, og spiller en sentral rolle for leserne. Spørsmålet om markedsføringen stiller like sterkt, er fortsatt sentralt.

Kravene til innhold øker

Leserne har endret seg. De beveger seg gjennom dagen og året gjennom kanaler, som gjør at kravet til innhold, som skaper oppmerksomhet og interesse, øker.

Dette gir markedsførere flere valg, og de må både ha oversikt og kompetanse på de valgene de tar.

Egne flater

I tillegg er det et stort etterslep med tanke på å gjøre egne flater så interessante at leserne vil besøke de om og om igjen.

Målsetningen med denne strategien rundt egne kanaler, som bare blir viktigere (gammelt jungelordtak), er at man over tid konverterer kunder ved hjelp av en langsiktig innholdsmarkedsføringsstrategi.

For mange bransjer og kunder nytter det ikke å bare rope ut tilbud og glitter, uten egentlig å si noe om hva du egentlig har, og hvorfor du egentlig fortjener kunder. Dette gir ingen lojalitet eller preferanse for deg eller dine produkter.

Trygg, enn så lenge

For noen bransjer, spesielt innenfor dagligvare, spiller papirannonser en viktig rolle. Pris kombinert med produkt har vært et viktig virkemiddel over lang tid i jakten på trafikk til butikkene. Papirannonsene står derfor trygt enn så lenge.

Oppsummert – papiravisene kan fortsatt ha en viktig rolle i din markedsmiks. Sannsynligheten for at du utnytter potensialet ditt ved å bare bruke dette mediet, vil dog være bortimot fraværende.

19
mai

Bør vi være bekymret?

Det er så deilig å komme på hytta. Dårlig nettverk og tvungen, endret adferd. Høres romantisk ut? Eller kanskje et ulidelig mareritt for noen.

Vi har hytte rett ved siden av en bondegård, og når man kommer ut i mai måned, så betyr det «lamming». Det er det morsomste min eldste datter vet, da tilbringer hun hele helgen i fjøset med bonden, og gjør ting jeg aldri i livet har kunnet eller vært interessert i å lære meg.

Det gode med det er at hun faktisk gjør ting som engasjerer og som gir grunnlag for gode historier og minner som gjør at hun parkerer mobilen og sine digitale nettverk sin i flere timer av gangen, og er med på ta i mot sauer, flytte sauer og rydde i fjøsen. Mestringsfølelsen hun utstråler når hun kommer inn til kvelds er uslåelig – for alle.

At foreldre engster seg for sine barns oppvekst, og de farer de kan utsettes for er en kjent sak. Men nå som alt eksploderer rundt oss i et digitalt kaos – for mange, hvordan kan man da si at man er bekymret når man ikke vet hva man er bekymret for? Er det det ukjente som gjør at man blir mørkeredd, eller er det viten om at man ikke kan håndtere eller beherske alt som kommer, og som du må ta stilling til, som gjør at du blir usikker.

BANKENE SLIK VI KJENNER DE – VIL ENDRE SEG DRAMATISK, ELLER RAMLE OVER ENDE
Alle har vært i banken. Enten i form av å starte sparing, ta opp bil- eller boliglån eller andre ting, som har gjort at du gradvis har fått en personlig relasjon med banken. Nå – i dag, som ungdommene som er 4-6 år unna sitt første bankbesøk med en «penge agenda» er mye i ferd med å skje.

Bankene slik vi kjenner de er satt kraftig under press, konkurransebildet er i ferd med å dreie seg kraftig, og konkurrentene heter snart ikke DNB, Nordea eller Sparebank1, men Google, Facebook, Apple og andre giganter som kan tilby enda bedre tjenester og teknologi, enn de tradisjonelle bankene og da står bankene slik vi kjenner de i dag, virkelig for fall. Dagens tradisjonelle banker fremstår baktunge, med alt for høye kostnader, for dårlig teknologi, samtidig som de vet alt for lite om kundene sine. Summen av disse tre punktene er skremmende for bankene når de må se i glasskula.

Folk ønsker seg brukervennlig og sikker teknologi hos sin foretrukne bank, det betyr at man har døgnåpent hele året, og behovet for filialer og «folk som jobber i bank» blir borte – alt kan erstattes med teknologi.
Så det kan hende at når 12 åringen trenger kapital første gang, så kan hun velge fritt mellom innenlandske og utenlandske banker som tilbyr produkter og løsninger vi ikke har i dag, og så får vi håpe at det ender opp med en lokal bank.

MAMMAEN TIL CHRISTOFFER JOBBET I DET SOM HET AVIS
At media har vært ute kjøre har man lest i mange år, så det burde ikke være noe nytt. Det forskes fortsatt på hvordan man kan tjene gode penger på innhold, men etter at man har kuttet kostnader i særdeles mange år, så har dette også resultert i at det testes ut bla «journalistroboter», samt masse annet.

Spørsmålet blir fort om de er interesserte i lokale nyheter når de vokser opp. De vokser opp i en global verden der vennskap etablerers på tvers av grenser hele dagen, nyheter som de er interesserte i popper opp i nye kanaler, og de kan på mange måter få ta i de nyhetene som de har lyst på – uten at det koster det en krone, enn så lenge.

De vil nok ha helt andre krav til informasjon og nyheter, og hvordan de vil konsumere disse og ikke minst når de vil konsumere disse. En viss form for betalingsvilje vil de nok ha på masse, men om dette gjelder tradisjonelle nyheter som du blant annet finner i dagens aviser er jeg usikker på. Det er vanskelig å si noe om hva 12 åringen vil interessere seg for om 12 år, og ikke minst hva hun og vennene vil betale for.
Så behovet for nyheter og informasjon vil nok være der, men hvem som kommer til å gi de disse nyhetene og i hvilken form er jeg usikker på. Hun vil nok være nok opplyst til å ta sine valg.

BESTEMOREN TIL KAIA EIDE EN EGEN KLESBUTIKK I GAMLE DAGER (Rundt 2010-tallet)
Klesbutikker vil slite, og klesbutikker som ikke har gode nettbutikker vil slite enda mer. Etter hvert som du kan prøve klær på nettet, utvalget bare blir uendelig og når disse selskapene har så mye data på deg at du får din egen «shopping assistent» på nett – ja da kan mange klesbutikkene gå og legge seg.

De kommer til å shoppe klær for mobilen, levert på døren 1-2 dager etter at de trykket på «bestill» og er de ikke fornøyd så er det alle pengene tilbake og varen i retur på 1-2-3. Handlemønsteret blir fullstendig endret og de lokale butikkene kommer til å måtte endre måten de kommuniserer med sine kunder på, og det burde allerede ha startet.

Sjekk neste gang du henter en pakke på posten hvor mange esker det eksempelvis står «Zalando» på, så skjønner du hva jeg mener. Hvordan fremtidens sentrum og shoppingsentre vil se ut, vet jeg ikke, men andelen av disse butikker vil nok går ned.

Hun klarer nok å kle seg, og klarer nok å få på seg varme klær, så dette er neppe den verste trusselen.


KLARER VI Å ENDRE DENNE OMSTILLINGEN?

Svaret blir NEI, men man kan ta et aktivt valg. Hvilke preferanser skal du ha, hva er viktig for deg akkurat hvor du bor?

Jeg ønsker at barna mine skal henge med på teknologiske fremskritt, jeg motiverer de til å ta programmering som valgfag på skolen, men jeg ønsker også et sosialt, aktivt og inkluderende liv hvor man kan gjøre ting som gir oss opplevelser, minner og læring uten bruk av teknologi.

Men dette reiser i tillegg spørsmålet om hvor man ønsker at pengene skal være, og hva de skal bidra til.

Er det slik at om folk gir katta i om bankforbindelsen er DNB eller noe annet de finner på nettet, så vil nok dette resultere i lavere, lokal aktivitet i hele landet for kundene til DNB, for dette vil svekke lønnsomheten.

Vi er midt oppi det og det kan virke som om det er langt frem, men det er mye som skal gjøres på veien, så vi får prøve å legge forholdene til rette så godt vi kan. For det er lys i tunellen, og ganske så kraftig lys også, for de som tar dette på alvor og tar digitale muligheter på alvor.