BLOGGEN

30
mar

Er effekten størst med sjokolade i badekaret?

Vi har fått en gjeng med nye stjerner her til lands. You Tube-stjernene og bloggerne. De som lever av å tulle/spille/underholde/vise seg selv frem på You Tube og bloggene sine som i hovedsak er rosa.

Jeg snakker om stjerner som Prebz &Dennis, Caroline Berg Eriksen, Komikerfrue og andre som får masse oppmerksomhet og tjener godt på å eksponere seg selv, uten videre substans enn å få oppmerksomhet og tjene penger.

Genialt levebrød

Jeg forstår at mange velger å ta dette som sitt levebrød. Det er jo på mange måter genialt. Hver og en av oss har en distribusjonskraft som vi aldri har hatt tidligere. I dag er det mulig å filme seg selv mens man spiller Minecraft og legge det ut på You Tube. Er du skikkelig god, så vil hundre tusenvis følge deg og du vil følgelig tjene hundretusenvis på annonser. Det samme gjelder bloggere som deler av seg selv og livet sitt. De gir tips og råd om utseende, trening, sminke, kosthold… you name it.

Savner substans
Jeg savner flere som leverer innhold med substans – og faktisk kan leve av det. Da tenker jeg på noen som lærer oss noe, som bidrar til på en måte som gjør oss mer opplyst, skaper debatt, åpner for mer mangfold i samfunnet vårt, og ikke bare underholder. Ikke det, det fins mye av det også på nettet, men disse har ikke funnet veien til annonsørene.

For mange annonsører har tatt You Tube-stjernene og bloggerne til sitt hjerte. De legger igjen en større del av markedsbusjettene sine her enn aldri før. Naturlig nok, de får value for money.

Prebz og Dennis og et badekar fylt med sjokolade

På Marketing Summit tidligere i år, var Prebz og Dennis invitert for å fortelle om sin suksess og hvordan de lar annonsørene bruke deres kanal til å spre sitt budskap. Gutta har holdt på noen år og har over 170.000 abonnenter på You Tube. De spiller Minecraft, parodierer og driver med tullete underholdning. Kanskje flåsete av meg å kalle det tullete underholdning. Dette går visstnok rett hjem til dagens ungdom. Og ungdommen er som kjent en vanskelig målgruppe å treffe for markedsførere og annonsører.

Skal norske merkevarer nå ut til ungdommen, må de være der ungdommen er. Logisk nok. Det er sikkert derfor et kjent sjokolademerke fylte et badekar med sitt smakfulle produkt, slik at Prebz kunne bade i det. Han fortalte på Marketing Summit at det måtte over 40 kilo sjokolade til for å fylle badekaret. Opplevelsen var naturlig nok ganske klissete. Over 40 kilo sjokolade og en tenåringsgutt som ligger og gafler i seg sjokolade.  Klippet ble en suksess! Over 130.000 visninger på You Tube.

Jeg ser humoren og skjønner at dette treffer målgruppen. For all del! Jeg hadde muligens gjort det samme dersom jeg har vært markedssjef med stramme budsjetter og stort fokus på ROI. For ifølge Splay, som sto bak samarbeidet, så økte salget i perioden med 20 prosent. Innertier med andre ord!

Vi blir ikke mer opplyst

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg lurer på om annonsørene reflekterer over hva de er med å bygge opp under. Ønsker vi et samfunn og mediebilde hvor flere og flere blir kjendiser og tjener seg rike på å publisere og distribuere innhold som er enkel underholdning eller selveksponering av eget utseende, som de fleste rosabloggere gjør?

Vi blir ikke mer opplyst av å se en tenåring i et badekar fylt med sjokolade, selv om vi muligens blir underholdt i større eller mindre grad.
Utfordringen er at de kanalene der vi blir opplyst, ikke får like stor grad av annonsekronene. Ja, jeg tenker selvsagt på tradisjonelle medier, men også meningsbærere som faktisk MENER noe. Og som har innhold som gjør får oss til å tenke og reflektere.

Har annonsørene et samfunnsoppdrag?

Har annonsørene et samfunnsoppdrag i den form av at de bør støtte opp om kanaler som opplyser, formidler kunnskap og gir leserne perspektiver på samfunnet – eller er det eneste de bør tenke på i markedsføringsøyemed å bidra til høyest ROI?

Frem til nå, så er det tradisjonelle mediehus som har hatt opplyserrollen. Å opplyse oss, få frem forskjellige meninger og sider av en sak, være nyhetsformidler og skape debatt. Slik det har blitt, er det ingen grunn til at mediehusene har monopol på dette. Nå kan alle starte en blogg og et nettsted og fortelle hva de har på hjertet eller rapportere realtime om hendelser. Man kan spørre seg om hvordan tradisjonelle medier skal overleve i den formen de er i dag, men det er en annen diskusjon.

Når tradisjonell media er utfordret, er det da viktig at annonsører fortsetter å bidra til at nyheter og meninger med substans blir sett, lest, hørt og spredd?

Reflekterer annonsørene over hva de er med å bygge opp?

Nå sitter du kanskje og tenker “det var en ny vri fra en som jobber i et tradisjonelt mediehus å be om å få en større del av annonsekaka”.

Jeg ser den. Men tro meg, det er ikke det jeg vil.

Jeg ber bare om at markedssjefene rundt omkring reflekterer over hva de er med på å bygge opp under og bidra til, når større andel av budsjettene legges hos kanaler og blogger som påvirker barn og unge til å bli enda mer opptatt av utseende, mote, kropp og dataspill. Å putte penger for å treffe målgruppen hos Prebz og Dennis, Caroline Berg Eriksen eller Noobwork fungerer helt sikkert, men hvor langsiktig er det? Er det dette dere annonsører ønsker å bli assosiert med? Og er det slikt innhold vi behøver mer av?

Kjære annonsører og markedsførere, vil dere bli med å bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Jeg mener annonsører og markedsførere bør være bevisst på hvor de legger igjen annonsekronene sine. Og da tenker jeg ikke bare på effekt og ROI, men også hvilke budskap kanalene de benytter formidler. Selv om You Tube-stjernene og rosabloggerne har horder med følgere og millioner av visninger, så tør jeg påstå at budskapet deres ikke er med på å gjøre oss smartere og mer opplyst. Jeg lengter etter å se at en stor annonsør profilerer seg på en blogg eller et nettsted (utenom de etablerte) som formidler kunnskap, skaper en debatt og bidrar til at nye stemmer blir sett og hørt. Så kjære annonsører og markedsførere, ønsker dere å være med å finansiere de som kun kapitaliserer på selveksponering, dataspill og hodeløs underholdning – eller vil dere bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Hege Wikan
Salgs-og produktsjef i  Adresseavisen – Oslo
19
feb

Hvem er kunden din, egentlig?

Som dame har jeg alltid vært forundret over hvordan bilbransjen velger å tilnærme seg kundene sine.

Bil er en mannfolkgreie der man snakker om ting som vi damer verken skjønner så mye av, eller har interesse for, tror de. Når jeg kommer inn i en bilforretning, er det ofte usikkerhet å spore hos de mannlige selgerne der. Jeg føler meg ikke akkurat hjemme.

En gang måtte jeg minne produktsjefen for Mercedes om at målgruppen deres også inkluderte kvinner, etter at han akkurat hadde konstatert at de ønsket å nå menn over 40 med god inntekt.

For det er faktisk sånn at det ofte er dama i huset som bestemmer, også når det gjelder bilkjøpet.

De er bare ikke opptatt av det som er moro med bil, i stedet lurer de på størrelsen på bagasjerommet, fremkommelighet, sikkerhet, pris, serviceintervall, vedlikeholdskostnader og andre fornuftige ting. Og siden de ikke føler seg velkommen i butikken, orienterer de seg på andre måter, der selgeren har liten mulighet til å påvirke.

Les også: Hvordan skape sterke lokale merkevarer

Hadde jeg vært bilforhandler skulle jeg laget en kampanje der inviterte damene i sitt lokale område på besøk. De kunne prøve barnevogna i bagasjerommet, få demonstrert hvordan isofiksen fungerte, og hva som var viktig å huske på med sikring av barn i bil, hvordan trekkene enkelt kunne vaskes, at avtalen inkluderte ett års gratis hjelp på veien, og ikke minst, vist frem de totale kostnadene over 5 år ved å kjøpe denne bilen.

Jeg ville også hatt andre damer til stede som man kunne prate med, uten å føle seg oversett – eller inkompetent. Og ja, jeg ville servert kaffe latte!

Og så ville jeg fortalt om mitt arrangement på de stedene som damene i målgruppa bruker. Selvfølgelig inkluderer det lokale medier, men kanskje ville jeg valgt å sette reklamen min i nærheten av det damer liker? Som for eksempel interiør, eller kanskje kultur. Og så ville jeg brukt litt tid på Instagram og Facebook, og vist meg frem som den gode hjelperen i valget av bil, ved å vise at man fokuserer på de tingene de er opptatt av. Altså ikke dreiemoment, hestekrefter eller den har en fin farge, men det andre – det nære og det viktige.

Vet du hvem kundene dine er, og har du i så tilfelle tenkt igjennom hvordan du best skal nå dem, både i butikken, på sosiale medier og på nettet? Hvis ikke, er det en god idé. Bruk de neste dagene på å legge merke til hvem som er innom, ta turen innom hos konkurrenten og se hva de holder på med der, både online og i butikklokalet. Det skader jo ikke å sniktitte litt.

Deretter kan du kopiere det du liker best og bruke markedsbudsjettet ditt med større treffsikkerhet på de steder og med de budskap som gamle og nye kunder helst vil høre fra deg.

Les også: Ikke driv med bøllete kommunikasjon

17
feb

Ikke driv med bøllete kommunikasjon

Når jeg er i Istanbul på ferie, så forventer jeg at selgerne på «verdens eldste kjøpesenter» Grand Bazaar, er pågående og til en viss grad slitsomme. De fleste av oss oppsøker, markedsgater og basarer når vi er i syden for vi synes det er spennende og underholdende. Vi vet at vi skal prute, og vi forventer «Special price for you my friend», det er en del av opplevelsen.

Når jeg planlegger Stockholms tur og leser dn.se/sthlm så vil jeg se annonser fra Stockholm, for meg er det en del av opplevelsen. Når jeg besøker terrengsykkel.no, vil jeg se annonser for sykler og utstyr.

Jeg bruker Facebook til å lese hva vennene mine gjør, der ønsker jeg i tillegg å lese historier og nyheter fra bedrifter jeg har valgt å følge.

Bedrifter og organisasjoner som ikke bidrar til å øke brukeropplevelsen min av Facebook, er tre klikk fra å være skjult for meg for alltid.

For å si det på en annen måte: Når jeg leser Dagens Næringslivs magasin D2, så er jeg ikke mottakelig for leverpostei på tilbud.

Annonser har vært en del av det lokale nyhetsbildet så lenge vi har drevet med handel. Vi forventer å finne ut hvor leverposteien er billigst, og vi er nysgjerrig på hvem som skal selge huset sitt. Vi vil vite om den nyeste Nissan-modellen er til salgs på den lokale forhandleren, og vi blir entusiastiske for at den lokale skobutikken endelig har fått inn de nyeste Timberland-skoene.

Sorry Google, jeg vil ikke se reklame for en frisør i Harstad når jeg besøker www.adressa.no, jeg vil se en reklame for en frisør i Trondheim. Sorry opportunistiske mediebyråer, det kan være det er litt billigere å annonser for en bilforhandler i Harstad på en reiseblogg, men det er ikke det jeg vil se der.

Lokalavisen, om den er i papirutgave, eller i digital utgave, er der vi er oppdratt til å lese de lokale annonsene, det er der de passer inn, og det er der vi ønsker å se lokale relevante reklamer.

Les også: Det er ingen som er på Facebook for å se varene dine!

Bedrifter og organisasjoner som ikke bidrar til å øke brukeropplevelsen min av Facebook, er tre klikk fra å være skjult for meg for alltid.

10
feb

Hva! Er ikke nettsiden vår mobiltilpasset?

En kunde vil raskt klikke seg bort fra deg hvis nettsiden din ikke er mobiltilpasset. Og konkurrentens side er bare et klikk unna.

Vi satt nylig i et kundemøte og snakket om vedkommende bedrifts digitale tilstedeværelse. Kunden var svært fornøyd med nettsiden sin, og da vi kom inn på hvor viktig det er at den er mobiltilpasset, nikket han bare og sa:

– Joda, jeg kan se nettsiden min på mobil.

– Men kan du i det hele tatt lese noe av det som står der eller se bildene og videoene godt?, spurte vi.

Nei, det kunne han ikke. For å lese det han ønsket, måtte han zoome ut og inn.

Dette er noe som kunder i mindre og mindre grad ønsker å gjøre, og da går man heller til konkurrenten.

Mange snakker om at en nettside må og skal fungere på alle plattformer og alle enheter, men hva betyr det egentlig?

Det at du kan se nettsiden din på mobil, betyr ikke at den er tilpasset mobil.

En mobiltilpasset nettside er ikke bare nødvendig for at din kunde skal kunne lese, se og finne det den ønsker på din nettside. Det er helt avgjørende for at den i det hele tatt skal finne deg i vrimmelen av nettsider.

Fra april 2015 «premierer» Google nettsider som er mobiltilpasset. Slike nettsider kommer høyrere opp i søkelisten, mens ikke-tilpassede sider straffes og dukker opp tilsvarende lenger ned på listen.

I dag er det heldigvis enkelt å få en nettside som også er mobiltilpasset og som fungerer på alle enheter. Du trenger kun én nettside, og så lenge den er designet for bredden til enheten, og ikke enheten i seg selv, så fungerer den optimalt uansett om du ser på den via pc, mobil eller nettbrett.

Årsaken til «kravet» fra Google er rett og slett at mobilbruken har økt kolossalt de siste årene. Den siste undersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viser at nesten åtte av ti surfer med mobilen: 77 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år har brukt mobiltelefonen til å koble seg til internett utenfor hjem og arbeid.

Lurer du på om nettsiden til bedriften din er mobiltilpasset? Sjekk på Googles mobilvennligtest om nettsiden din er mobilvennlig eller ikke.

Har du råd til å la være? 

Les også: Hvordan bruke markedsbudsjettet riktig i 2016? 

28
jan

Spørsmålet du bør slutte å stille

Det mest stilte spørsmålet om sosiale medier er feil på alle mulige tenkelige måter. Her er grunnen.

Du har sikkert lurt på det selv: “Hvordan får vi flere følgere på Facebook”. Det forventes at svarene våre inneholder ord som “konkurranse”, “aktiviteter” og “promotering”. Men vårt svar er ikke engang et svar, men et spørsmål:

Hvorfor er bedriften din på Facebook?

Om svaret er at du ønsker at folk skal kjøpe dine varer eller tjenester, kommer veien til suksess på sosiale medier til å bli lang. Veldig lang. Og meningsløs.

Ingen er interessert i deg

Det er ingen – absolutt ingen – som er på Facebook for å se varene dine. Ingen som ønsker å få bildene av lampene dine, bilene dine, eller parfymeflaskene dine i nyhetsfeeden. Det er ingen som ønsker å se bilde av reklameplakaten din. Vi vet det er vanskelig å forstå, for alle opplever sine tilbud og sine varer som så UTROLIGE at de bare MÅ ta bilder av dem og legge dem ut. Se her! 2 for 1 og 30 prosent på alle kjøttprodukter! Se på meg! Se på meg!

Hvorfor er bedriften din egentlig på Facebook?

Bli mer synlig og bygge merkevare? Fint, og så? Hvordan bygger du merkevaren? Ved å legge ut tilbudsavisen og noen bilder av ansatte i grønnsaksdisken? Alright! Lykke til!

Mindre push – mere pull

Det hele handler til syvende og sist om verdi. For hva er egentlig folk opptatt av? Jo, av seg selv. De ønsker hjelp til noe, de ønsker å lære noe, la seg underholde og få noe. De ønsker det vi enkelt og greit kan kalle noe “verdifullt”. Ikke målt i kroner og øre, men en opplevd verdi. Å få reklameplakaten din trykket opp i trynet oppleves som påtrengende (push). Derfor sørger Facebook sine algoritmer for at så få som mulig får se postene dine. Gir du målgruppen din innhold som oppfattes som verdifullt (pull), vil Facebook sørge for at mange får se postene dine. Og enda viktigere: Du kan skape innhold som bygger lojalitet, skaper engasjement og plasserer deg som eksperten innenfor ditt område.

“Men hva er verdifullt innhold?”, spør du. Jo, da må vi se på hvem målgruppen din er. Hvem ønsker du å nå med innholdet ditt? Først når du vet hvem du vil nå, kan vi finne ut hvordan du skaper verdifullt innhold og engasjement. Det er verdt et eget blogginnlegg. Det som er sikkert er at svaret ikke er fjottete humorvideoer til titusenvis av kroner.

Om du bare ønsker flere følgere, så vipp opp noen tusenlapper og kjøp dem. Så lenge du serverer dem søppel, er de ingenting verdt.

facebook-ingen-som-ser-varene-dine

12
jan

Din lokale bedrift konkurrerer i VM

En av mine favoritt-teknologer Henry Ford skal ha sagt:  “Any customer can have a car painted any colour that he wants so long as it is black.” 

Dette var før YouTube og Facebook, så det er selvfølgelig umulig å verifisere om det er korrekt. Den samme Ford skal også ha sagt, lett oversatt til norsk: Hvis du hadde spurt om hva kundene ønsket seg, ville de ha sagt: “Vi ønsker oss en raskere hest”.

La oss følge fargesporet et lite øyeblikk.

Se for deg følgende scenario – du skal kjøpe deg en bil, og går inn til den lokale VW-forhandleren. Der får du beskjed om at VW har besluttet at du får ikke velge farge selv, for VW har besluttet at alle biler skal være beige. Hvorfor spør du? Beige er den fargen som blir minst varm på sommeren, minst kald på vinteren og skjuler skitt best, derfor har vi besluttet at det er best for deg.

Det retoriske spørsmålet her blir for åpenbart, så det blir jeg ikke å stille. Spørsmålet jeg stiller er derimot: Hvorfor kunne Henry Ford både beslutte at vi ikke trengte en raskere hest, og bestemme at når vi skulle ha en bil, for det skulle vi jo, så skulle den være svart?

La oss flytte oss i overkant av 60 år frem i tid, vi skal til 1971: Sony, Panasonic og JVC låste seg inn i en tenketank. Målet var å finne en hensiktsmessig arvtaker til Super8. Etterhvert slo samarbeidet sprekker, og Sony og Panasonic trakk seg ut. I 1976 lanserte JVC VHS, Sony lanserte Betamax rett etterpå, hva Panasonic gjorde er nok en hemmelighet dypt begravet i Tokyos kjellerarkiver.

Betamax var mindre i det fysiske formatet, i tillegg var bilde- og lydkvaliteten bedre enn VHS. Faktisk var Beta som det ble hetende, enerådende på proffmarkedet, frem til digitaliseringen av tv-bransjen var gjennomført. Rent rasjonelt var det ingen grunn til at VHS skulle bli markedsledende, og til slutt standarden for hjemmeunderholdning.

JVCs gamechanger var et strategisk samarbeid med filmprodusenter, som gjorde at film var tilgjengelig på VHS-formatet, og ikke BETA (les pornoindustrien omfavnet VHS).

I 1913 var det ingen som var i nærheten av å kunne konkurrere med Henry Ford på pris. Derfor kunne han velge fargen på bilen din, et valg som var gjort fordi den svarte lakken tørket hurtigere. I 1982 var det ingen som kunne matche VHS-formatet på utvalg i filmer.

Les også: Hvordan bruke markedsbudsjettet riktig i 2016? 

I 2016 deltar de fleste av oss i et verdensmesterskap, sportsbutikkene i Harstad konkurrerer ikke lenger med hverandre, men konkurrerer med norske og utenlandske nettbutikker. Vi liker å si: «Kjøp lokalt, så sørger du for å opprettholde lokale butikker», men når vi sparer 30 prosent på å handle på nett, eller vi kan få ryggsekken i akkurat rett farge, så velger de fleste dette alternativet.

Mange bedrifter har en visjon som sier: «Vi skal ha Harstads mest fornøyde kunder, og være Harstads foretrukne leverandør av XXXXXXXXX».

Jeg skulle ønske at vi ble flinkere å spørre oss selv:

HVORFOR vi skal være foretrukket?

HVORDAN vi skal få de mest fornøyde kundene?

HVA er lettere, vi skal sørge for å være her om 2 år, eller om 50 år.

Skal du være best på pris?

Skal du være best på utvalg?

Skal du være best på service?

Skal du være best på kompetanse?

For de fleste små og mellomstore bedrifter, vil det være umulig å delta i et verdensmesterskap om pris og utvalg, men vi kan være alle best på service og kompetanse. Når vi så har bestemt oss for å være best på service og kompetanse, må vi finne ut hvordan vi skal bli det.

Trenger du hjelp til denne prosessen, ta kontakt med oss i iNORD.

Lykke til i VM!

08
jan

Hvordan bruke markedsbudsjettet riktig i 2016?

Bare for å ta det med en gang – det er ingen fasit på hvordan dette bør brukes. Dette avhenger av hvilke produkter/tjenester du ønsker å selge og markedsføre, hvilke målgrupper du ønsker å nå, om du ønsker salgsutløsende aktiviteter eller aktiviteter som skal bygge merkevaren din.

Gjennom de siste årene har dine kunders vaner endret seg dramatisk. Bruken av digitale verktøy har økt, og mulighetene for å nå dine kunder oftere gjennom døgnet har eksplodert.

Tenk bare på hvor mange ganger du sjekker telefonen din om dagen – mange gjør det over 150 ganger pr døgn, og dette er blitt den mest spennende markedskanalen for mange.

Fra å konsumere nyheter via en tidlig distribuert avis i postkassen, via radio gjennom dagen før kveldsnyhetene sørget for at du kunne legge deg oppdatert, så konsumerer folk nyheter gjennom hele dagen og har utvidet dette nyhetsdøgnet betydelig.

Dette gjør at mange muligheter åpner seg gjennom eksempelvis sosiale medier, mobiler, nyhetsbrev etc, og det absolutt beste med dette er at det kan rettes mot akkurat de målgruppene du ønsker å nå, slik at du slipper å kaste vekk penger på å nå «flest mulig». Tilfredsstillelsen av å sikte deg inn mot de du tror kommer til å oppfatte deg så interessant er ganske sterk.

Mange vet hva som funker for sin bedrift, de har holdt på med dette i mange år, og har en god oversikt over hva som tradisjonelt har fungert. Dette vil nok på mange måter være mye av svaret for 2016 også, men det som mange bør få et forhold til er:

  1. Digitale flater – hvordan bruke disse og ikke minst hvordan måle dette, slik at man vet at man får mer inntekter enn det man faktisk bruker. Nå er det så lett å måle at det å synliggjøre effekt (eller manglende effekt…) er veldig enkelt og ikke minst spennende for langt flere i bedriften enn bare de som har markedsansvaret. Test gjerne nye digitale kanaler, mål dette og fortsett med de aktivitetene som er lønnsomme for deg.
  2. Fortsett med det du vet fungerer for deg en og din bedrift. Er dette printannonser med regelmessig trykk og godt innhold, så vil dette fungere også i 2016.
  3. Ikke prøv noe nytt som ikke kan måles – risikoen for at dette er penger som går rett i dass kan være stor.
  4. Vurder om andre kan hjelpe deg med digital kompetanse. Om dette blir for uoversiktlig og nytt for deg – kjøp tjenestene, det trenger ikke å koste mye.

Kundene dine handler i stadig større grad på nett enn tidligere, kanskje til og med etter å ha prøvd de samme produktene i din butikk, og du komme deg på digitale flater med relevant innhold før det er for sent. Dette inkluderer nettsider for PC, mobil og leserbrett og sosiale medier.

Les også: Å ta det digitale steget

Her om dagen oppdaget jeg den nylanserte nettbutikken til Pyramiden Sport, hvor de også har inkludert en nettbutikk i samarbeid med My Store, og ikke minst lagt ut en delikat nettside, som er lett å manøvrere i, gir meg det innholdet jeg føler jeg trenger og tar meg til nettbutikken på en fin måte.

De har skjønt det og har alle muligheter til å gjøre denne investeringen til en lønnsom del av den tradisjonelle butikkdriften. Det trenger ikke å koste mye – du vil bli overrasket over hvor liten investering du egentlig trenger å gjøre for å begynne å bygge din egen lokale merkevare, i de relevante kanalene hvor kundene dine befinner seg i.

Lykke til!

22
des

Å ta det digitale steget

Den følelsen når du sitter i luka på det lille flyet. Bakken under deg er uendelig langt unna.

Det er livsfarlig å hoppe ut. Du kan dø av det. Du kjenner det kiler i magen. Hører en stemme bak deg som minner deg på at du har fallskjerm på deg. I tillegg er stemmen fra en erfaren fyr som beroliger deg med at dette går bra. Du vet godt at det egentlig ikke er et spørsmål om du skal hoppe, men når.

Dette er kanskje en metafor som er å dra det passe langt avgårde, men likefullt et bilde på hvordan det kanskje kan føles for mange idet du omtrent sitter i luka og må ta beslutningen om du faktisk skal gå for forslaget markedskonsulenten nylig har presentert: Anbefalingen om å hoppe! Du hører den trygge stemmen bak deg som forteller at dette går bra. Innerst inne vet du at du har fallskjerm og at landingen etter all sannsynlighet blir trygg. I tillegg kommer turen ned til å bli «a hell of a ride»!

For å sette en situasjon litt på spissen er det litt slik jeg føler det i møte med ganske mange som har et budskap de ønsker å nå ut med. Samtidig er vi mennesker skrudd sammen slik at vi i utgangspunktet ikke er særlig glade i forandringer. Vi ønsker aller helst å gjøre det vi alltid har gjort. Det trygge og gode. Det vi vet fungerer. Hvorfor skal jeg da begynne å rote med digital markedsføring når jeg attpåtil ikke har peiling på hva det egentlig er? Svaret er og blir enkelt: Du har ikke råd til å la være. Du har egentlig ikke noe valg. Før eller siden vil du bli nødt til å hoppe enten du vil eller ikke. Det er ikke et spørsmål om, men når!

Les også: Hvordan skape sterke, lokale merkevarer!

Grunnen er også like enkel som svaret. Dine kunder har endret vanene i forhold til hvor og hvordan de konsumerer nyheter og informasjon. Det er ikke slik det en gang var at alle leste lokalavisa på papir. Men det visste du jo. Nå finnes informasjonen på Google, sosiale medier, lokalavisa, riksavisa, TV osv osv. Men det visste du jo også. Og du bruker garantert mye av det samme selv.

Hva er det da som gjør det så skummelt å bruke kunnskapen til din fordel: ta i bruk de kanalene som er nødvendig for å nå ut til så mange i din målgruppe som mulig? Det er her jeg faller av lasset. Jeg klarer ikke, selv med en brukbar porsjon godvilje, å forstå hvorfor det sitter så langt inne å ta det digitale steget og være med på utviklingen som akkurat nå går skrekkelig fort!

Det er jo ved å benytte digitale kanaler du virkelig kan begynne å målrette din markedsføring, bruke muligheter som ikke finnes i et trykt produkt, fange oppmerksomheten til dine kunder på en annen måte og ikke minst fange oppmerksomheten til enda flere kunder.

Når man i tillegg tar med i vurderingen hvordan mediedøgnet fungerer, hvilke målgrupper som benytter forskjellige plattformer, i hvilken modus du treffer folk gjennom dagen etc, begynner det virkelig å bli interessant og spennende!

Fagfeltet rundt digital markedsføring er stort og utviklingen går fort for de som ønsker å være helt der fremme. Men for de aller fleste handler det ikke om å være lokomotivet, men vognene bak som blir med på reisen, der denne reisen handler om å komme trygt fram med så høy omsetning som mulig, godt renommé eller med så fulle saler som mulig.

Så hvorfor ikke være proaktiv, innta førersetet, legge hånda på rattet og styre mot din vei inn i det digitale landskapet? Bidra til at du videreutvikler og styrker din posisjon i markedet! Når skal du hoppe?

Les også: Facebook gjør kundeservicen enklere og mer effektiv

18
des

Årets julegave fra Facebook – enklere og bedre kundeservice

Nå gjør Facebook det enklere å drive god kundeservice fra siden din.

Mange kunder foretrekker i dag å kontakte en bedriften via Facebook-siden i stedet for telefon eller e-post. Det er enkelt å sende melding, og kunden forventer raskt svar. For en administrator er det ikke like enkelt, ikke minst å være tilgjengelig til alle døgnets tider.

Kort fortalt: Facebook tar nå grep for å gi kunden en bedre opplevelse av hvor raskt du svarer på henvendelser, og denne gang skal de hjelpe deg ved å svare raskt – selv om du ikke er til stede.

Har du ikke sett disse funksjonene på dine side? Vær tålmodig, dette er funksjoner som Facebook ruller ut til alle sider i løpet av de neste månedene. 

Rask responstid

Tidligere i år kom Facebook med funksjonen som fortalte hvor rask du er til å svare på henvendelser, men det er ikke like lett å alltid svare på minuttet.

Nå gir Facebook deg muligheten til selv å stille inn hvor lang tid kunden i gjennomsnitt må vente for å få svar på en henvendelse. Facebook-administratorer kan velge blant fire alternativer for hvor rask responstid bedriften har: «i løpet av noen minutter», «i løpet av en time», «i løpet av noen timer» eller «i løpet av dagen».

Facebook regner automatisk ut din gjennomsnittlige responstid, og denne vises med mindre du selv går inn og gjør endringer. Dette er helt supert, både med tanke på høytiden vi går inn i, men også i helger og ferietid. Da kan du faktisk stille inn at responstiden din er «i løpet av noen minutter» i arbeidstiden, mens den settes til «i løpet av dagen» på andre tider.

Dersom kunden sender deg en privat melding, vil responstiden komme opp i tråden. Dermed får vedkommende beskjed om når de kan vente seg et svar.  Facebook har også laget en ny statusbeskjed som heter «borte», som tillater administratorer å oppgi når de ikke er tilgjengelig.

Her kan du også skrive automatiske svar, der du for eksempel kan fortelle når man kan vente svar og ikke minst hvor de kan finne svar på det de lurer på. Dette er smart hvis du for eksempel driver en butikk, da kan du oppgi åpningstider i jula. Det er noe vi vet at kundene lurer på.

Mer informasjon om kunden 

De fleste sider har allerede nå i desember fått en ny innboks for meldinger. Den nye innboksen gir mer informasjon om hvem det er som henvender seg, slik at du kan gi dem en bedre service.

Her ser du både om vedkommende følger siden din, annen offentlig informasjon om hvor de jobber og hvor de har gått på skole – og du kan også selv skrive inn notater som hjelper deg neste gang den samme kunden henvender seg til deg. Hvis dere er flere som administrerer siden, så er dette et ypperlig verktøy for å holde styr på de beskjedene om kunden som du ellers trolig ville tatt muntlig. Det være seg om kunden er en masekopp, krangelfant eller kanskje bare verdens beste kunde. Det kan også være informasjon om tidligere ordrer, forhandlinger om rabatter eller annen relevant informasjon. Du kan også legge til nøkkelord og dermed kategorisere samtalen, slik at det er lettere å finne fram til den senere.

Enklere å svare og følge med på kommentarer

Facebook gir deg nå ett sted hvor du kan overvåke og svare på offentlige kommentarer og henvendelser på.

Facebook gir deg nå ett sted hvor du kan overvåke og svare på offentlige kommentarer og henvendelser på. Foto: Facebook

Det er ikke bare private meldinger til siden som har fått en oppussing, Facebook oppgraderer også hvordan du kan styre og organisere den eksterne kommunikasjonen. Under den nye fanen som heter «aktivitet» vil du se at du kan overvåke og svare på alle offentlige kommentarer som kommer inn på siden din.

Dette betyr at du får ett sted hvor du kan se og svare på kundens kommentarer til poster og offentlige henvendelser – og dette skal kunne gjøres både fra desktop og mobil.

Her kan administratorer «flagge» kommentarene, det være seg at du skal følge opp senere, svare privat eller markere at henvendelsen er besvart. Ved å holde alt på ett sted, får du hjelp av Facebook til å følge bedre med, svare raskere og unngå at du ikke svarer på en henvendelse.

På samme måte som i innboksen, får du her opp profilinformasjonen til kunden som legger igjen en kommentar. Dermed øker muligheten din til å kjenne igjen kunden, og kanskje bedre forstå den og hva den egentlig ønsker.

Facebook lover også nå at de skal utbedre kundeservice-verktøyene enda mer i tiden framover. I denne omgang er det private og offentlige meldinger, lengre fram i tid kommer også muligheten til å overvåke og svare innsjekkinger, poster, omtaler og anmeldelser.

08
des

Sterke lokale merkevarer

Du har sikkert kjent på det. Konkurransen om kundene blir hardere, og konkurrentene både tøffere og flinkere, og du har sikkert stilt deg det samme spørsmålet noen ganger: «Hvordan løser jeg dette»?

I en verden der bedrifter og selskaper sloss om å nå frem med budskap i ulike varianter samtidig som kundene stadig blir mer kresne på hva de ønsker å bli presentert for, så stiller det enda større krav til hvordan man skal nå frem med sine budskap.

Det handler fortsatt om å skille seg ut, være foretrukket blant kundene og skape et behov slik at de kommer igjen, gang på gang og ikke minst snakker pent om deg. Du har sikkert hørt begrepet «content marketing», og deltatt selv i diskusjoner om hva dette er, hørt på andre eller rett og slett som mange andre – lest deg litt opp på nettet ved å google frem det du er mest interessert i.

Det er mange forsøk på å definere dette og ikke minst like mange forslag på en god definisjon, men til slutt så handler det om skape sterke merkevarer, og i svært mange tilfeller det å kunne skape sterke, gode lokale merkevarer. Dette har man gjort i mange år, gjennom magasiner, kundeaviser og andre tradisjonelle printprodukter.

Det eneste som har endret seg nå er at den er blitt digital i formen, og at mulighetene til å nå ut med budskapet er blitt uendelige. Det som er viktig for deg å tenke på er at det er både viktigere og enklere å nå ut til målgruppene dine digitalt – for det er der de er. Samtidig bli bevisst på hvor effektiv markedsføringen din skal være for å få mest mulig ut av pengene du bruker på markedsføring.

Den viktigste starten i den digitale rommet er en god nettside. En god nettside preges av innhold som er relevant for målgruppen din, innhold som gjør deg spennende og relevant og som gjør at du bygger en jevn trafikk av potensielle kunder som ønsker å vite mer om deg. Når du føler deg trygg på at du er «uslåelig» på nettsiden din og at innholdet og presentasjonen er så god som den kan bli, kan du begynne å utforske andre digitale flater som skal bidra til å forsterke merkevaren din og skape aktivitet og entusiasme blant de som er interessert i deg.

De som har holdt på med dette en stund sier stort sett det samme: «du er nødt til å ha en klar strategi for hvordan du skal gjøre dette, og ikke minst dedikerte ressurser, som unngår venstrehåndsarbeid». Dette er en erfaring mange har brent seg på, og i stresset om å bare være tilgjengelig i den digitale sfæren, så kan slike løsninger ofte bli løsninger som gjør det motsatte – støter kundene dine i fra deg.

Man bør integrere digitale flater i sitt markedsarbeid. Man bør også ha en klar filosofi og strategi for hvordan og hvilke kanaler som skal bidra på veien mot økt omsetning og fornøyde kunder. Hvis man velger å ikke gjøre dette eller i verste fall, gjøre det halvveis, er jeg redd du bommer. Men om du tar dette på alvor og dedikerer både midler og ressurser til dette arbeidet er jeg 100 prosent sikker på at du har tatt det første og viktigste valget mot å skape din egen lokale, sterke merkevare.

Foto: Øivind Arvola, Harstad Tidende