BLOGGEN

23
okt

Programmatisk annonsekjøp – hva betyr egentlig det?

Hvorfor har vi hørt begrepet «programmatisk annonsekjøp» så ofte den siste tiden? Og hva menes med det?

Et antall ord, begreper og buzzwords har preget medielandskapet i mange år. De siste årene har begrepet «progammatic» kommet stadig sterkere.

Bare for å ta det med en gang: Dersom bannerannonsering er en del av markedsstrategien din for å nå dine målgrupper, så bør du med en gang begynne å gjøre deg kjent med begrepet, og hvilke muligheter det kan gi deg.

Programmatiske kjøp består av teknologier som automatiserer kjøp, plassering og optimalisering basert på de variablene du selv bestemmer. Det gjør at kjøpene blir enklere, mer effektive og ikke minst mer lønnsomme.

Teknologien gir flere muligheter

Annonsering på mediehusenes nettsider har de siste årene vært brukt for å nå flest mulig, flest mulig ganger. Et slikt dekningsprodukt vil man alltid ha behov for. Nå gir derimot teknologien deg flere muligheter til å generere oppmerksomhet og gode leads. Det gjør at du treffer målgruppene dine bedre enn noen gang tidligere.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Are Bessesen er daglig leder i iNord.

Mulighetene innenfor programmatiske annonsekjøp er uendelige, og derfor bør du tenke over følgende når du bestemmer deg for å utforske dette enda mer:

Når målgruppene bedre

  • Du når målgruppene dine på en helt annen måte enn tidligere.

Med programmatisk annonsekjøp tilpasser du innholdet på annonsen din til en gitt målgruppe, hos de mediene du ønsker å bruke. Det betyr at du eksempelvis kan nå en målgruppe i Harstad, som består av menn mellom 30-50 år, som bor i villa og har familie. Det betyr at nettopp disse leser dine annonser når de surfer seg gjennom hverdagen på ht.no, vg.no, aftenposten.no, itromso.no etc. Da sørger du for at du når de du ønsker å nå, og gjør investeringen din enda mer lønnsom.

  • Det gir deg kontroll over mediekjøpene dine

Med programmatisk annonsekjøp kan du selv styre hvilke nettsider du skal ligge på, både for å nå flest mulig i ditt område, men også for å kontrollere at annonsene dine ligger i trygge miljøer. Det kalles «Brand Safe», og sikrer at du ikke havner på nettsider hvor du ikke ønsker annonsen din eksponert. De fleste mediehus i Norge har i dag denne muligheten. Etter hvert som du prøver deg frem, vil du kunne fjerne de mediehusene som ikke leverer resultat, samt øke investeringen hos de som gir gode resultater.

Optimalisering

  • Fra et lite, knapt varelager til et stort varelager

Fra å bare kunne kjøpe annonseplass hos lokalavisen, kan du nå kjøpe annonseplass hos flere, for å nå dine potensielle kunder. Dette kan eksemplifiseres ved at du fra å bare kjøpe annonser hos itromso.no, nå kan kjøpe målgrupper i Tromsø. Det gjør at du kan få eksponert annonsen din på både vg.no, aftenposten.no, finn.no med flere. Dette gir deg større fleksibilitet, og en mye bedre presisjon i jakten på god avkasting.

  • Optimaliser kampanjen din

Uavhengig av hva målsettingene dine er for kampanjen, så kan du nå optimalisere den for å få et best mulig resultat. Du kan optimalisere kampanjen fortløpende underveis og gjøre de valgene/endringene som er naturlig for å gi best mulig resultat.

  • Frekvensstyring

Fra å gå fra en frekvensstyring på site-nivå, kan du nå styre hvor mange ganger målgruppen din skal bli eksponert for annonsen, på tvers av alle medieplattformene du velger. Resultatet blir en effektiv og kostnadsbesparende kampanje.

Programmatisk gir bedre reslutater

Programmatiske annonsekjøp gir deg mange muligheter, og vil være effektfull i kombinasjon med et mer «åpent produkt».

Vi har de siste ukene testet ut flere varianter av programmatiske annonsekjøp for våre kunder. Det gir interessante funn, og en innsikt i hvordan vi kan optimalisere investeringene til våre kunder. Dette ved å tilpasse innhold til målgrupper i et større univers enn tidligere.

Og det beste er at det i tillegg til gode resultater, ikke blir dyrere – bare mye bedre.

Vil du prøve programmatisk annonsekjøp, eller rett og slett bare høre mer om hva som kan være mulig for deg? Ta kontakt med oss, så finner vi ut av det.

16
okt

Er et bilde virkelig verdt tusen ord?

I dagens jungel av sosiale medier er det vanskelig å vinne frem med sine budskap. Hva skal til for at bildet kan hjelpe deg å nå ut med din historie?

Det er dessverre en kjensgjerning at menneskets evolusjon på enkelte områder dreier i negativ retning. Som art har vi blitt latere, tyngre og langt mer innrettet mot komfort i hverdagen.

Vår evne til å holde lengre fokus på enkeltoppgaver er sterkt redusert, og undersøkelser gjennomført av programvaregiganten Microsoft viser at vi i dag må se oss slått av gullfiskens «attention span» på ni sekunder. Menneske­hjernen «klokker inn» på knappe åtte sekunders sammenhengende fokus på en oppgave.

Samtidig har den menneskelige hjernen blitt ekstremt mye bedre på å hoppe mellom forskjellige oppgaver i løpet av kort tid, noe som ofte – litt misvisende – omtales som «multitasking». Samtidig har vi sørgelig nok har blitt mindre flinke til å fullføre enkeltoppgaver.

De to siste momentene over påstås å være en direkte konsekvens av vårt moderne, digitaliserte levesett.

Tom Benjaminsen

Tom Benjaminsen er fotograf og innholdsprodusent i iNord.

Lynkjapp bildegjenkjenning

Fra tidenes morgen har menneskehjernen hatt en utrolig evne til å prosessere visuell informasjon. Vi er faktisk i stand til å identifisere kjente objekter i løpet av knappe 100 millisekunder.

Et myteomspunnet tall sier at mennesket prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst, uten at man helt klarer å finne opphavet til påstanden fra tidlig 80-tall.

Heldigvis virker det som om denne ur-egen­skapen forblir uforandret, selv i en heldigitalisert hverdag. Og godt er jammen det…

Hvordan vinne terreng?

Tar man for seg litt av tallmaterialet som danner grunnlag for mang en moderne kommunikasjonsstrategi, viser det seg at det lastes opp ubegripelige 1,8 mrd. (ja, det er faktisk MILLIARDER) bilder til sosiale medier hver eneste dag.

At de sosiale mediene vi benytter i det daglige dermed blir en visuell jaktmark, der byttet er engasjement og respons fra leserne, er ikke så vanskelig å forestille seg.

Hva skal egentlig til for å «stå ut» i denne uendelige flommen av bilder, og hva betyr den sterke konkurransen for deg?

Kortversjonen er at bildet er så essensielt at innlegg i sosiale medier med gode bilder har ti ganger så stor sjanse for å kapre leserens engasjement.

FORTELL HISORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu.

FORTELL HISTORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt i sosiale medier langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu. Foto: Tom Benjaminsen

Skap din egen stil

Om responsen på bud­skapene dine i sosiale medier uteblir, er det god grunn til å kikke litt nærmere på hvordan du rigger deg til når du lager bildene dine:

Best respons oppnås når man klarer å lage bilder som henvender seg direkte til målgruppa man ønsker å nå. I klartekst betyr dette at om man ønsker å «snakke» til aldersgruppa 40-60 år, er det regelrett skivebom å bruke bilder av 20-åringer i budskapet.

Å skape en direkte og umiddelbar gjenkjennelse hos mottakeren er et uvurderlig virkemiddel. Det samme er å jobbe målrettet med eget innhold, slik at man over tid etablerer et igjenkjennbart uttrykk.

Hvem av oss nikker ikke gjenkjennende til enkelte merkevarer, allerede før avsenderen egentlig er presentert? Det er den effekten man er ute etter å oppnå.

Kjenn dine sosiale medier-kanaler

Brukerne av ulike sosiale medier-kanaler responderer forskjellig på bildebruk, viser undersøkelser. Et bevisst forhold til hvordan man presenterer bilder i de enkelte kanalene kan dermed utgjøre nok et våpen i kampen om oppmerksomheten.

Visste du for eksempel at varmtonede bilder kan medføre større engasjement på Pinterest? Og at kjølige farger gjør det bedre på Instagram, der også bilder med masse bakgrunnsrom er foretrukket?

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram.

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram. Foto: Tom Benjaminsen

Å bruke forskjellige formater og varianter av bildene dine i de forskjellige kanalene er et nyttig triks, og kan samtidig bidra til å forsterke din profil og dine budskap dersom du er konsekvent i det du gjør.

Fem velmente råd

  1. Velg utsnitt og motiv med omhu, vær spesielt oppmerksom på bak­grunner og farge­kombinasjoner. Komponér bildene dine etter kjente komposisjonsregler, men vær ikke redd for å eksperimentere.
  2. Redigér bildene dine før du publiserer. Om du fotograferer med mobil eller med speilrefleks spiller ingen rolle – originalen som kommer direkte fra kameraet er sjeldent det ultimate sluttresultatet, og ofte kan man hente ut enormt mye mer fra råmaterialet.
  3. Fortell historien! Bruk mennesker i bildene dine – fjes skaper langt mer engasjement enn ting! La bildene illustrere budskapet ditt, uten å overforenkle. Tenk også over hvordan du utformer den første setningen i budskapet ditt, det er den som gir bildet varig kontekst.
  4. Last opp bildene dine i så god oppløsning du kan. Ingenting er verre enn en SoMe-post som ledsages av et bilde som er «ødelagt» på grunn av at oppløsningen på originalen var for lav.
  5. Tagg og del, men ikke vær ukritisk. Gjør nøye vurderinger av hvem på kontaktlista di som kan bidra til best mulig spredning av akkurat det innlegget du jobber med, og sørg for å knytte de inn i posten på en naturlig måte. Å poste innhold på sosiale medier uten å adressere noen er som å rope i skogen – du aner virkelig ikke hvem, om noen, som hører deg, eller om budskapet blir hørt.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat. Foto: Tom Benjaminsen

Still sterkt til jaktstart

Om du har fått med deg noen få av momentene over, og velger å ta noen – eller alle – i bruk, vil du sannsynligvis stille sterkere i oppmerksomhets­jakta ved din neste post i sosiale medier.

Så for å forsøke å lande litt med svar på spørsmålet i tittelen: –Kan virkelig et bilde være verdt tusen ord? Svaret vi må ta inn over oss i dagens virkelighet er langt på vei: «Ja, men det må være det rette bildet.».

10
okt

Utvider DGTL-konferansen til Bodø

De siste årene har Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring blitt arrangert i Tromsø. Nå utvider DGTL til Nordlands største by – Bodø.

DGTL er en årlig heldagskonferanse som skal gi deltakerne inspirasjon, økt kunnskap og praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL19 arrangeres i Bodø onsdag 9. januar og i Tromsø torsdag 10. januar. 

– Vi har fått mange ønsker om å utvide konferansen til andre byer, og vi er glade for å komme til Bodø. Det er et sug etter å lære mer om digital markedsføring, og mange som både ønsker og trenger faglig påfyll. Digital markedsføring er helt essensielt i dag for å kunne drive en bedrift, sier daglig leder Are Bessesen i innholdsbyrået iNord, som arrangerer konferansen sammen med Vican. I Tromsø er Mediehuset iTromsø med på arrangørsiden.

Landets beste til DGTL

DGTL digital markedsføring konferanse Tromsø Bodø iNord innholdsbyrå

I fjor var det fullt hus på DGTL – alt om digital markedsføring. Deltakerne kommer fra alle typer bransjer og fra hele Nord-Norge.

Første halvdel av konferansen består av lærerike og spennende foredrag fra noen av landets beste foredragsholdere innen digital markedsføring og kommunikasjon. På hovedscenen i januar står Eirik Norman Hansen, Monna Nordhagen, Cathrine Louise Finstad og Steffen Rabben.

– Konferansen åpnes av det teknologiske fyrverkeriet Eirik Norman Hansen. Han skal inspirere oss til å bli besatt av den gode kundeopplevelsen, også i den digitale kommunikasjonen. Monna Nordhagen har i det siste hamret ut merkevarestrategien til Vipps og Visit Norway, og skal fortelle oss om hvordan vi bygger merkevarestrategier i det digitale skiftet.

– Cathrine Louise Finstad står bak suksessen «Norske hemmeligheter» og skal gi oss et innblikk i god og inspirerende bruk av sosiale medier. Til sist vil den norske Snapchat-sjefen i Norge, Steffen Rabben, vise hvordan vi kan bruke filter, linser, emojis og korte videoer for å kommunisere i sosiale kanaler, sier innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Minikurs om digital markedsføring

Den andre halvdelen fylles av seminarer med ulikt innhold som gir deg praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL digital markedsføring Tromsø Bodø konferanse sosiale medier iNord innholdsbyrå

Cecilie Stefanussen (iTromsø), Camilla Solheim (iNord), Are Bessesen (iNord) og Natalie Lorentzen (Vican).

– Vi ønsker at deltakerne skal gå hjem med helt konkret, ny kunnskap som de kan bruke i sin egen arbeidshverdag. Vi har satt av tiden etter lunsj til seminarer som er lagt opp som et minikurs, hvor du skal få lære om at fra annonsering, videoproduksjon, ulike digitale kanaler og nye trender, sier daglig leder Natalie Lorentzen i Vican.

Dette er de fire første foredragene på DGTL19:

  • Eirik Norman Hansen– «Vi må bli besatt av kundeopplevelsen»
  • Monna Nordhagen– «Raketter og rebeller – merkevarebygging i digitaliseringens verden»
  • Cathrine Louise Finstad– «Norske hemmeligheter»
  • Steffen Rabben– «Slik kommuniserer du via filter, linser, bitmojis og korte videoer»

Klikk her for å lese mer om programmet! 

Konferansen avholdes på Radisson Blu i Bodø og på Clarion Hotel The Edge i Tromsø.

Frem til 1. november er konferanseavgiften 2800 kroner per person. Ordinær pris er 3800 kroner. Klikk her for å melde deg på!

09
okt

De tre T-ene i innholdsmarkedsføring

For å lykkes med innholdsmarkedsføring må du være tålmodig, for det tar tid å bygge tillit og troverdighet.

Stadig flere bedrifter velger innholdsmarkedsføring som en viktig, eller stor del av markedsmiksen sin. Det siste eksemplet er Elkjøp, som skal utvide innholdet på nettsiden sin til ikke bare produktomtaler, men også annet innhold. For to uker siden var det Innovasjon Norge som ansatte flere nye for å kunne levere enda mer, og bedre innhold.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Innholdsmarkedsføring – den eneste metoden?

Seth Godin – som er regnet som en av de store guruene innen markedsføring – mener at innholdsmarkedsføring er den eneste metoden som fortsatt virker. Det er kanskje å trekke det vel langt, men det er likevel en av få markedsføringsmetoder som setter kunden i sentrum.

Og her kommer vi til kjernen.

For i dag er det kunden som bestemmer. Alternativet er aldri mer enn et mobilsveip unna, og konkurransen om oppmerksomheten er hard. Vi bombarderes hver dag av innhold, i alle kanaler, i alle formater og til alle tider. Det er rett og slett for mye innhold.

Da er det viktig å skape innhold som ikke er støy, men som gir den effekten du ønsker å oppnå, og som er verdifullt for kunden.

Kundens behov

For å sette kundens behov i sentrum, er det noen spørsmål du kan stille deg, som kan hjelpe deg på veg når du skal jobbe med innholdet ditt.

  • Er det noe som plager kundene dine? Hva er det?
  • Hva ønsker de å få vite mer om?
  • Hva drømmer de om?
  • Hva er de engstelig eller bekymret for?
  • Hvilke løsninger er de på utkikk etter?

Deretter kan du stille ett spørsmål til deg selv:

Kan du lage innhold som kan svare på noen, eller alle disse spørsmålene?

Tillit og troverdighet

Svarene på disse spørsmålene kan du ikke gi via en enkel pris-produkt-annonse. Det er heller ikke det kunden er på jakt etter på dette tidspunktet.

Ved å svare på disse spørsmålene, gjør du to ting som er helt nødvendig for å lykkes med innholdsmarkedsføring: du skaper tillit og bygger troverdighet.

Hva er tillit?

Sosialmedisineren Per Fugelli sa at tillit er et gudestoff. Han snakket spesielt om den tilliten som må være til stede i møtet mellom en lege og en pasient, men dette gjelder også i relasjonen mellom en bedrift og en kunde.

Hvis vi ikke har tillit kommer vi ingen vei.

For hva er tillit?

«Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste», sier Per Fugelli.

Hvis du har tillit, er du unik. Hvis du har tillit, kan du skreddersy produkter og tjenester til denne unike og enestående kunden, som er i en spesiell situasjon, på akkurat denne dagen.

Hva er troverdighet?

Tillit blir skapt av integritet, personlig hjelp, å dele makt, å bry seg, å ikke love for mye og det du lover skal gjelde. Til sist blir også tillit skapt ved at du er kyndig og kompetent.

Ingen av disse punktene handler om hverken pris eller produkt, tvert imot – dette er punkter du kan skille deg ut på.

Den første T-en står altså for tillit. Den neste T-en står for troverdighet.

Ordet troverdighet betyr ifølge ordboka den «som man kan stole på».

For det neste en kunde spør seg, hvis den har bestemt seg for å kjøpe et produkt eller en tjeneste, er «Hvordan kan jeg stole på deg? Hvordan kan jeg stole på at de produktene eller tjenestene du tilbyr holder mål?»

Hvordan skape troverdighet?

Her kan vi gå tilbake til antikken og de gamle filosofene: «Den som snakker sant, vinner til slutt», sier Platon.

Dette er kanskje den store forskjellen fra reklame til innholdsmarkedsføring.

Innholdsmarkedsføring handler ikke bare om å vise den polerte versjonen av deg eller din bedrift. I innholdsmarkedsføring skal vi ta utgangspunkt i det sanne, det ekte. Vi finner ikke på, vi tar ikke noe ut av løse lufta.

Det er flere grep du kan ta for å skape troverdighet.

For å være troverdig må du være kompetent. Du må rett og slett kunne det du skal kunne, enten det er å mekke bil, forske på plankton, skrive en tekst eller bygge hus. Gjennom innholdsmarkedsføring har du stort spillerom til å vise fram kunnskapen og kompetansen til både deg, og alle dine ansatte.

For å bli oppfattet som troverdig, må du også ha og vise karakter. Her kommer ærligheten inn. Hvis du som selger tør å si at «Den skjorta passet du ikke noe særlig», eller er en god rådgiver som forteller plusser og minuser med de ulike tjenestene du tilbyr, så tror jeg på deg i større grad. Og hvis du kan fortelle meg om motbakker og nederlag – og hvordan du har kommet deg helskinnet igjennom – ja, da har du meg.

God kommunikasjon

Du bygger også troverdighet gjennom god kommunikasjon. Det handler ikke bare om hva du sier, men også om tonen i språket, designet på nettsiden, hvordan du kler deg og viser deg fram. Publikumet ønsker også noe mer fra deg. De vil høre om dine drømmer og visjoner, og at du vil noe mer enn å tjene penger. Du må evne å forme budskapet ditt på en måte som blir forstått av omgivelsene.

De gamle grekerne mente at vi må se vårt publikum, vi må tilpasse oss dem, deres språk og vaner. Da vil de like deg, høre på deg – og la seg lede av deg. Det handler altså om å finne målgruppa si, og bli som dem.

Ta deg tid

Men så er jo hele poenget med innholdsmarkedsføring nettopp at det er markedsføring. Du skal ikke fortelle en god historie, bare for at du synes det skaper en hyggelig stemning rundt leirbålet. Du forteller en historie for å bygge tillit og å skape troverdighet – for i lengden å øke salget.

Og her kommer den siste T-en inn. Den siste T-en står for tid.

Det kreves tålmodighet for å lykkes med innholdsmarkedsføring, for det tar tid å bygge tillit og skape troverdighet hos målgruppen din. Innholdsmarkedsføring er ingen quick fix. Du skriver ikke om torsk i dag, og så løper folkemengden inn i butikken neste dag for å kjøpe.

Å skape gjensidige og gode relasjoner til kundene dine, handler om langsiktig og tålmodig arbeid. Vi skal bygge tillit og relasjon gjennom å sette kundens behov og forventninger først – foran bedriftens ønske om å oppnå salg i dag.

Det gjør du ikke ved å lage tilfeldig eller hvilket som helst innhold, men ved å skape innhold som bygger tillit og troverdighet – som har en verdi hos målgruppen din.

La innholdet ditt være som en varde. Bygg stein på stein, til du får et solid byggverk som kan stå i årevis.

02
okt

Trodde du kinoen var død? Tro om igjen!

I dagens mediesamfunn, med strømmetjenester, sosiale medier og smarttelefoner, er det lett å tro at kinoen er gammeldags og døende. Det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at kinoen er det kulturtilbudet vi bruker mest her til lands. Over 70 prosent av oss tar nemlig turen til kinosalen i løpet av året, og vi ser i snitt 2,2 filmer hver.

Kino som kulturtilbud slår faktisk både konserter og idrettsarrangementer i Norge. De ivrigste brukerne av kinoen er barn og unge, men også den eldre garde ser stadig mer film.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1991 så var det bare 10 prosent av de mellom 67-79 år som benyttet seg av kinoen. I 2016 derimot har dette tallet steget til 40 prosent!

Så hvorfor er det ikke flere annonsører som får opp øynene for å annonsere på kino?

Spre innholdet

Stadig flere annonsører benytter seg av video i sin innholdsmarkedsføring, men samtidig ser vi at alt for få har et bevisst forhold til hvilke kanaler de ønsker å distribuere innholdet sitt i.

Trond Tomassen, fotograf og videofotograf i iNord.

Trond Tomassen, videofotograf i iNord, elsker god film.

De fleste annonsører velger å dele videoene sine på bedriftens Facebook-side og ferdig med det. Mange tar seg ikke en gang bryet med å sponse innlegget slik at innholdet kan spres til flest mulig. Dette blir det som regel ikke mange videovisninger av.

Fikk seerne med seg budskapet?

Og selv om en video tilsynelatende har mange visninger, så er det ikke sikkert at så veldig mange faktisk har fått med seg budskapet i videoen.

Visste du for eksempel at så mange som 85 prosent av oss ser på videoer på Facebook uten lyd? Eller at én visning registreres etter bare tre sekunders seertid?

Unik mulighet på kinoen

I motsetning til Facebook, hvor innholdet må krige om oppmerksomheten din i nyhetsfeeden, så tilbyr norske kinoer en unik måte å dele budskapet ditt med verden. På kino kan ikke seeren skrolle forbi videoen din.

Her får du vist fram hele mesterverket i all sin prakt, på det store lerretet, med god lyd!

Ikke er visning av kinoreklame spesielt kostbart heller.

Planlegg visningen

En annen fordel ved kinoreklame er du også kan planlegge visningene ut fra hvilke filmer som har premiere.

Hva med å vise kinoreklamen din rett før storfilmen «First Man», som kommer 12. oktober? Filmen om astronaut Neil Armstrong, fra den Oscarvinnende regissøren Damien Chazelle.

Eller hva med den norske spillefilmen «Mordene i Kongo», med Aksel Hennie og Tobias Santelmann, som har premiere 26. oktober? Dette er filmer som garantert vil trekke massene til kinomørket.

Godt kinotilbud

Digitaliseringen de siste årene har gitt nytt liv til de mindre kinoene rundt omkring i landet. I stedet for at kinoer legges ned, ser vi nå at nye kinoer kommer til.

I 2017 hadde hele 88 prosent av befolkningen et kinotilbud i sin kommune, og en viktig faktor for det gode kinobesøket i Norge er nemlig tilgjengeligheten.

Strømmer til kinoene

Kinobesøket de siste årene har holdt seg veldig stabilt i Norge. Selv om 2017 viste en liten nedgang i forhold til rekordåret 2016, ser det ut til at 2018 blir et riktig så flott år for norske kinoer.

Særlig den norske filmbransjen kan klappe seg på skulderen, da 1. kvartal av 2018 er det beste for norsk film på over 10 år. Norske filmer som «Den 12 mann», «Månelyst i Flåklypa» og «Skjelvet», sørger for at nordmenn ikke bare strømmer Netflix, nå strømmer de også til kinoene.

Denne suksessen bør norske lokale annonsører definitivt benytte seg av.

Bruk kino!

Visste du at vi i iNord tilbyr både innholdsproduksjon for kino og sosiale medier? I tillegg til dette kan vi booke lokal kinoreklame til Aurora kino Fokus.

Nordmenn konsumerer innhold som aldri før, så ikke la ditt videoinnhold drukne i mylderet av Facebookinnlegg. Bruk kino!

25
sep

Avisleserne blir stadig færre – betyr det egentlig noe for deg som markedsfører?

Tirsdag 25. september ble lesertallene for norske mediehus presentert i MBLs lokaler i Oslo. De største linjene er nok en gang at leserne på papir blir stadig færre og eldre, mens trafikken på nett har stoppet opp, og i beste fall flater ut.

Papiraviser faller 7,7% i Norge, mens fallet på lokal- og distriktsaviser er på 8,8%. Det betyr at samlet fall for avislesere de siste fem årene begynner å bli på 30% for mange mediehus.

Sentrale papiraviser

Are Bessesen, daglig leder i iNord.

Papiravisene har vært sentrale for markedsførere i mange år, selv om andre kanaler og verktøy har blitt tilgjengelige, og gir god effekt når man er nøye med planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter.

De lokale mediehusene står fortsatt sterkt i sine lokale nedslagsfelt, og spiller en sentral rolle for leserne. Spørsmålet om markedsføringen stiller like sterkt, er fortsatt sentralt.

Kravene til innhold øker

Leserne har endret seg. De beveger seg gjennom dagen og året gjennom kanaler, som gjør at kravet til innhold, som skaper oppmerksomhet og interesse, øker.

Dette gir markedsførere flere valg, og de må både ha oversikt og kompetanse på de valgene de tar.

Egne flater

I tillegg er det et stort etterslep med tanke på å gjøre egne flater så interessante at leserne vil besøke de om og om igjen.

Målsetningen med denne strategien rundt egne kanaler, som bare blir viktigere (gammelt jungelordtak), er at man over tid konverterer kunder ved hjelp av en langsiktig innholdsmarkedsføringsstrategi.

For mange bransjer og kunder nytter det ikke å bare rope ut tilbud og glitter, uten egentlig å si noe om hva du egentlig har, og hvorfor du egentlig fortjener kunder. Dette gir ingen lojalitet eller preferanse for deg eller dine produkter.

Trygg, enn så lenge

For noen bransjer, spesielt innenfor dagligvare, spiller papirannonser en viktig rolle. Pris kombinert med produkt har vært et viktig virkemiddel over lang tid i jakten på trafikk til butikkene. Papirannonsene står derfor trygt enn så lenge.

Oppsummert – papiravisene kan fortsatt ha en viktig rolle i din markedsmiks. Sannsynligheten for at du utnytter potensialet ditt ved å bare bruke dette mediet, vil dog være bortimot fraværende.

18
sep

Den gangen når jeg skrev en tekst om og skape troverdighet, å hvorfor unngå skrive feil…

Ja, jeg vet at det er en klisjé, men å skrive en god tekst er en kunst. Det krever trening å bli god. Og for å dra inn nok en klisjé – sportsmetaforen: det er veldig få som scorer mål i den første fotballkampen de spiller.

Det er mye man kan gjøre for å bli bedre, selv uten så mye tidligere skriveerfaring. Språket er nemlig veldig greit sånn sett: det er bygget opp av regler, og kan du reglene er du langt på vei.

Noe av det mest forstyrrende i en tekst, i alle fall om du spør meg, er slurv med språket. Det tror jeg ikke at jeg er alene om å mene. I løpet av mine år som journalist har jeg fått både eposter og kommentarer fra lesere der de påpeker skrive- og grammatikkfeil i artikler jeg har skrevet. Det hjelper ikke om feilene er små, de er like irriterende.

På troverdigheten løs

Men at det er forstyrrende og irriterende er ikke det verste. Det verste er at språkslurv kan gjøre teksten – og dermed også deg, din bedrift eller merkevare – mindre troverdig for leserne.

I en studie utført av Global Lingo (her omtalt av Real Business i 2013) ble 1.029 voksne briter spurt om de la merke til kvaliteten på rettskrivingen og grammatikken på bedrifters hjemmesider. Hele 74 prosent av de spurte svarte ja. I tillegg svarte 59 prosent at dårlig grammatikk, eller åpenbare skrivefeil, førte til at de ikke ville handle fra siden.

Ida Ramberg iNord

Ida Ramberg er innholdsprodusent hos iNord og lidenskapelig opptatt av effektiv kommunikasjon gjennom god tekst.

Teksten representerer deg

Som CEO i iFixit, Kyle Wiens, skriver i bloggartikkelen «I won’t hire people who use poor grammar. Here’s why.» på Harvard Business Review (fra 2012):
«Good grammar is credibility, especially on the internet. In blog posts, on Facebook statuses, in e-mails, and on company websites, your words are all you have. They are a projection of you in your physical absence.»

Oversatt og omformulert betyr det: på internett er ordene alt du har, og de speiler deg i ditt fysiske fravær.

Derfor er det viktig at grammatikken sitter, dersom du vil tas alvorlig.

Nøyaktighet og kritisk tenkning

Brad Hoover, CEO i Grammarly, støtter Kyle Wiens i en egen bloggartikkel (fra 2013) på samme side. Han mener at god grammatikk kan signalisere flere andre positive egenskaper, som nøyaktighet og kritisk tenkning.

Grammarly har sett nærmere på 100 engelskspråklige LinkedIn-profiler og fant blant annet ut at de som ikke hadde gått videre til lederstillinger innen de første 10 årene av karrieren hadde 2,5 ganger flere grammatikkfeil på profilene sine enn kollegaer i lederstillinger.

Forfremmelser

Grammarly så også at de med færre grammatikkfeil på profilene, hadde flere forfremmelser i løpet av 10-årsperioden.
Som Hoover selv påpeker: dette er en liten undersøkelse, men han mener allikevel at den underbygger hypotesen om at god grammatikk er en indikator for profesjonell suksess.

Tre gode skriveregler

Alle gjør feil når de skriver, så hva kan man gjøre for å unngå at feilene følger teksten ut til mottakerne?

Tre gode regler er å:
1. Alltid lese gjennom egen tekst et par ganger ekstra før man publiserer. Ofte oppdager man egne feil dersom man tar seg tid til et par ekstra sjekkrunder.
2. La noen andre lese korrektur på teksten. Ofte leser man seg blind på egen tekst, og et par friske øyne kan være gull verdt.
3. Bruk et retteprogram når du skriver. Det skal kunne luke ut mye – særlig rene skrivefeil.

Les også: Derfor er det nødvendig å tekste videoen din!

Viktige regler for en god tekst

Det er flere regler som det er lett å misse på, og som mange bommer på i tekstene sine. De kan det være greit å repetere, og ha i bakhodet når man leser korrektur på eget materiale:
* Særskriving. Feil bruk av særskriving er når man skriver et ord som skal være sammensatt, i to ord. Eksempelvis «teppe gulv» i stedet for «teppegulv», eller «blyant spisser» i stedet for «blyantspisser».
* Og/å. En del bommer på disse to fordi de muntlig høres like ut. Men husk: «å» brukes kun foran verb i infinitivsform – «å danse», «å skrive», «å synge». «Og» brukes for å binde sammen – «sommer og vår», «sukker og kanel», «hoppet og danset».
* Da/når. Husk på regelen: «Den gang – da. Hver gang – når». Altså: bruk «da» om noe som har hendt en gang – «når» om noe som skjer flere ganger, eller om noe i fremtiden. Eksempelvis: «Da vi kom hjem i går, planla vi hva vi skal gjøre når det blir sommer».

De viktige detaljene

«The devil is in the details», heter det. Det understreker også Kyle Wiens i sin tekst:

«I hire people who care about those details. Applicants who don’t think writing is important are likely to think lots of other (important) things also aren’t important.», skriver han.

Dersom du ikke bryr deg om tekstene dine, hvilke andre ting synes du er uviktig? Hva annet slurver du med? Det kan være spørsmålet dine potensielle kunder stiller seg.
Når alt kommer til alt er det lite som skal til for å forbedre en tekst. Ta deg tid til det!

(Leste du helt ned hit, på tross av tittelen? Bra!)

14
sep

Disse tre har fått jobb i iNord

Louise Madelene Konst Backe (29), Morten Killingberg (25) og Karianne Engelien Anti (24) er nye innholdsprsodusenter i iNord.

iNord fortsetter å vokse, og har nå ansatt Morten Killingberg (25), Louise Madelene Konst Backe (29) og Karianne Engelien Anti (24).

Det var i april at iNord utlyste to stillinger, og søkte etter én erfaren og én nyutdannet innholdsprodusent, for å komplettere iNord-teamet.

– Vi fikk inn mange søknader, og valgte til slutt å ansatte tre nye medarbeidere – på tross av at vi kun utlyste to stillinger, forteller innholdssjef i iNord, Camilla Solheim.

– Det gjorde vi fordi vi ser at det er fart i markedet vi leverer tjenester til, og fordi vi vet at det er stor etterspørsel etter digital markedsføring og kompetanse på det.

Tre nye ansatte

4. september hadde Morten Killingberg (25) og Karianne Engelien Anti (24) sin første arbeidsdag hos iNord. 1. oktober begynner Louise Madelene Konst Backe (29).

Morten Killingberg innholdsprodusent iNord

Morten Killingberg er lidenskapelig opptatt av fotball.

Killingberg er tromsøværing, og kommer fra jobben som selger i Skeidar. Han er også kjent som mannen bak TIL-supporterklubben Forza Tromsø.

I iNord skal han jobbe med innholdsproduksjon, kundekontakt og konseptutvikling.

– Jeg gleder meg veldig til å ta del i en spennende bransje, og spennende arbeidsplass, møte kunder og hjelpe dem med å nå ut med sine budskap, sier Killingberg.

Annonsering og innhold

Karianne Engelien Anti digital markedsfører innholdsprodusent iNord

Karianne Engelien Anti er fra Valdres, men har familie fra Finnmark. Hun skal jobbe ut fra vår avdeling i Alta.

Anti kommer fra Valdres, og er nyutdannet innen digital markedsføring.

Hun skal jobbe med Facebook-annonsering, Google-annonsering, samt innholdsproduksjon. Hun vil ha arbeidssted Alta.

– Jeg syns det er veldig spennende og gøy at jeg kan bidra med innhold til sterke og lokale merkevarer, og jeg er veldig glad for å ha blitt en del av iNord, sier Anti.

Strategiarbeid

Konst Backe er oppvokst i Stockholm og Tromsø, har en mastergrad i økonomi og administrasjon, og har skrevet masteroppgave om nordnorsk reiseliv.

Louise Konst Backe, ny innholdsprodusent i iNord.

Louise Konst Backe begynner ny innholdsprodusent i iNord 1. oktober.

Hun har bakgrunn i Norges Sjømatråd, og kommer nå fra stillingen som organisasjon- og kommunikasjonskonsulent i Troms Idrettskrets i Norges Idrettsforbund.

– Jeg ser fram til å bli en del av et kreativt og kompetent miljø, og ta fatt på spennende, varierte og utfordrende oppgaver, sier hun.

Backe skal i iNord jobbe med både strategiarbeid og innholdsproduksjon.

Bredere kompetanse

– Morten, Louise og Karianne vil styrke oss innen digital markedsføring og innholdsmarkedsføring, og vil være viktige for oss i den veksten vi nå er inne i, sier Solheim.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, er godt fornøyd med nyansettelsene:

– Vi merker en økt etterspørsel fra markedet på tjenestene og produktene vi leverer, og har derfor hatt behov for å styrke laget. Nå har vi ansatt tre dyktige mennesker, som vi vet vil gjøre oss enda bedre rustet til å møte etterspørselen, og levere kvalitetsprodukter, sier han.

– Morten, Louise og Karianne bidrar til en enda større bredde i kompetansen i iNord, og til at vi kan fortsette å utvikle produktporteføljen vår, samt møte kundenes behover.

iNord har nå totalt 10 ansatte.

iNord er et byrå innen Polaris Media, som produserer og distribuerer innholdsmarkedsføring for kunder i hele Nord-Norge. iNord produserer innhold til nettsider, alle typer sosiale mediekanaler, nyhetsbrev og kundeaviser, i tillegg til å hjelpe kundene med distribusjon av innholdet på alle plattformer.

14
des

Er det rart noen hater julen? En «ironisk» betraktning rundt julehysteriet…

Å hate er muligens et sterkt ord, og et ord man skal være forsiktig med å bruke. Men selve julen har tatt steget så radikalt bort fra det den egentlig skulle være, at man kan i stille stunder begynne å lure på om det er rart at folk utenfor landegrensene våre karakteriserer oss med det rette som «rape gale».

For meg begynner marerittet når «Black Friday»-bjellene runger utover Norges land, når hele Norge står i kø for å kjøpe billige ting, og de aller fleste kommer hjem søkksvette og gjerne et blått øye i kampen om disse fantastiske tilbudene.  Etter det står utfordringene og de energidrepende prosessene i kø, og er i ferd med å ødelegge det som skal være tid til kos med familien, avslapping og ikke minst tid til å hente seg inn og gjøre noen refleksjoner.

Les også: Nå er priskrigen i gang igjen

Gavehysteriet har tatt av. Nå er det nesten et press at du skal kjøpe gaver til alle du husker etternavnet på, og ikke minst for de som har kids i skolen så begynner kjøret. Da bærer det inn og ut av butikker, og man bruker tre uker på å forklare enkle prinsipper rundt økonomi for småttisene. Når gavekjøret har gitt seg, så begynner stæsjinga av huset. Puter skal puffes, alt skal vaskes, juletreet pyntes, duker strykes, julekort skal sendes ut til alle man husker fornavnet på, det gjøres nøye vurderinger på om det man har er godt nok for å få en «perfekt jul» og man blir bombardert med budskap fra inn- og utland på «gode dealer».

Jeg gir markedsførerne skylden – hvis man skal arrestere noen som bidrar i sterk grad til å gjøre julen til et kaos av tilbudspress og en kunstig etterspørsel, så er det disse. De andre som må bære mye skyld er oss – vi naive, lettlurte, juleromantiserte nordmenn som går bananas og gir disse markedsførerne mer enn nok å gjøre og bidrar dermed til det komplette hysteri.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Hvordan tar man julen tilbake? Nå har det gått så langt, så lenge, at vi trenger en total kollaps i privatøkonomien skal dette kunne justere seg inn igjen, og jeg tror og mener at mange ønsker seg dit av flere grunner – julen er en av disse. Så da får vi bare vente på at det skjer, og sloss mot møllene en gang i året og lande på en best mulig måte.

Når julaften kommer kan man begynne å slappe av – derfor, siden det er èn uke igjen av julen, så blir hate et sterkt ord. Da går man inn i den gode tiden, hvor man virkelig kan kjenne på hva julen egentlig er og nyte den til det fulle. Dette er perioden som er hyggeligst, hysteriet er over, gavene er pakket opp, ribba fortært og man har tid til å kjede seg litt – høres helt sprøtt ut, men det er helt nydelig å kjenne på denne følelsen.

Det som har slått meg sterkest, var en julefeiring utenlands hvor vi besøkte familien min, og der var alle så avslappet til julen, og gledet seg til hver time av det som lå foran dem. Alle fikk en «hemmelig» gave hver fra julenissen og ga seg katta i hva det var, det ble grillet på plenen, noen badet på formiddagen på julaften og noen spilte golf. Du kan si at skuldrene var godt senket og julen var i ferd med å blir det jeg innbiller meg at julen skal være – en hyggelig, lite stressende periode med familie.

God jul!

08
des

Nå er priskrigen i gang igjen

Nå er priskrigen innenfor dagligvarer i gang igjen. Priskrigen ble vi for alvor kjent med i fjor til jul og til påske i 2016. Julevarer og andre varer ble solgt i landets lavprisbutikker til langt under innkjøpspris.

Det var ikke bare tradisjonelle julevarer som ble dumpet i pris: 7 kroner for 18 pk egg, ketchup til 4 kroner og Nugatti til 10 kroner er eksempler på priser til jul i 2015. Disse kom i tillegg til de vanlige julevarene.

For all del, det er ikke noe nytt at lavpriskjedene konkurrerer på pris. Men noe var likevel annerledes enn tidligere. Alle de store lavpriskjedene har egne prisjegere som sjekker konkurrentenes priser på daglig basis. Har en konkurrent satt ned prisen, så følger de andre etter.

Les også: Seks trender fra den store annonsørrapporten

Richard Sørensen er key account manager i iNord og følger dagligvarehandelen tett gjennom hele året.

Richard Sørensen er key account manager i iNord og følger dagligvarehandelen tett gjennom hele året.

Vanligvis er det varer som ribbe, pinnekjøtt og surkål som er under størst press prismessig til jul. I fjor var det flere hundre varer som var ekstremt lav priset.

Dette førte til at kjente merkevarer ble solgt ut av butikk til en skammelig lav pris. Alle skulle være konkurransedyktige i pristester. Priskrigen påførte lavpriskjedene et tap på flere 100 millioner kroner.

Så har denne priskrigen noe for seg?

Jeg mener at svaret er nei. Kjedene skal tjene sine penger, så dette fører bare til at prisene blir dyrere resten av året. Hamstringen i fjor førte også til at mange varer ble utsolgt.

Hvem er egentlig billigst når alle de store lavpriskjedene følger hverandre på pris? Da er det jo tilfeldigheter i pristester som avgjør.

 

Kanel til spottpris i desember.

Kanel til spottpris i desember.

De varene som nå dumpes i pris, vil du aldri få se en annonse på. Til det koster det for mye. «Ryktet» går og det er tilfeldig hvem som får nyte godt av tilbudsprisene. Problemet oppstår når du trenger kanel til grøten på lillejuleaften, og det er utsolgt i alle butikker. For nå hamstrer folk kanel til under krona – og dette er kanel som settes i skapet til bruk på grøten til langt utpå nyåret.

Til syvende og sist er prisen for handlekurven lik, uansett hvilken lavprisbutikk du velger.

Folk strømmer til butikkene for å lete etter tilbudsvarene.

Folk strømmer til butikkene for å lete etter tilbudsvarene.