BLOGGEN

17
feb

Ikke driv med bøllete kommunikasjon

Når jeg er i Istanbul på ferie, så forventer jeg at selgerne på «verdens eldste kjøpesenter» Grand Bazaar, er pågående og til en viss grad slitsomme. De fleste av oss oppsøker, markedsgater og basarer når vi er i syden for vi synes det er spennende og underholdende. Vi vet at vi skal prute, og vi forventer «Special price for you my friend», det er en del av opplevelsen.

Når jeg planlegger Stockholms tur og leser dn.se/sthlm så vil jeg se annonser fra Stockholm, for meg er det en del av opplevelsen. Når jeg besøker terrengsykkel.no, vil jeg se annonser for sykler og utstyr.

Jeg bruker Facebook til å lese hva vennene mine gjør, der ønsker jeg i tillegg å lese historier og nyheter fra bedrifter jeg har valgt å følge.

Bedrifter og organisasjoner som ikke bidrar til å øke brukeropplevelsen min av Facebook, er tre klikk fra å være skjult for meg for alltid.

For å si det på en annen måte: Når jeg leser Dagens Næringslivs magasin D2, så er jeg ikke mottakelig for leverpostei på tilbud.

Annonser har vært en del av det lokale nyhetsbildet så lenge vi har drevet med handel. Vi forventer å finne ut hvor leverposteien er billigst, og vi er nysgjerrig på hvem som skal selge huset sitt. Vi vil vite om den nyeste Nissan-modellen er til salgs på den lokale forhandleren, og vi blir entusiastiske for at den lokale skobutikken endelig har fått inn de nyeste Timberland-skoene.

Sorry Google, jeg vil ikke se reklame for en frisør i Harstad når jeg besøker www.adressa.no, jeg vil se en reklame for en frisør i Trondheim. Sorry opportunistiske mediebyråer, det kan være det er litt billigere å annonser for en bilforhandler i Harstad på en reiseblogg, men det er ikke det jeg vil se der.

Lokalavisen, om den er i papirutgave, eller i digital utgave, er der vi er oppdratt til å lese de lokale annonsene, det er der de passer inn, og det er der vi ønsker å se lokale relevante reklamer.

Les også: Det er ingen som er på Facebook for å se varene dine!

Bedrifter og organisasjoner som ikke bidrar til å øke brukeropplevelsen min av Facebook, er tre klikk fra å være skjult for meg for alltid.

12
jan

Din lokale bedrift konkurrerer i VM

En av mine favoritt-teknologer Henry Ford skal ha sagt:  “Any customer can have a car painted any colour that he wants so long as it is black.” 

Dette var før YouTube og Facebook, så det er selvfølgelig umulig å verifisere om det er korrekt. Den samme Ford skal også ha sagt, lett oversatt til norsk: Hvis du hadde spurt om hva kundene ønsket seg, ville de ha sagt: “Vi ønsker oss en raskere hest”.

La oss følge fargesporet et lite øyeblikk.

Se for deg følgende scenario – du skal kjøpe deg en bil, og går inn til den lokale VW-forhandleren. Der får du beskjed om at VW har besluttet at du får ikke velge farge selv, for VW har besluttet at alle biler skal være beige. Hvorfor spør du? Beige er den fargen som blir minst varm på sommeren, minst kald på vinteren og skjuler skitt best, derfor har vi besluttet at det er best for deg.

Det retoriske spørsmålet her blir for åpenbart, så det blir jeg ikke å stille. Spørsmålet jeg stiller er derimot: Hvorfor kunne Henry Ford både beslutte at vi ikke trengte en raskere hest, og bestemme at når vi skulle ha en bil, for det skulle vi jo, så skulle den være svart?

La oss flytte oss i overkant av 60 år frem i tid, vi skal til 1971: Sony, Panasonic og JVC låste seg inn i en tenketank. Målet var å finne en hensiktsmessig arvtaker til Super8. Etterhvert slo samarbeidet sprekker, og Sony og Panasonic trakk seg ut. I 1976 lanserte JVC VHS, Sony lanserte Betamax rett etterpå, hva Panasonic gjorde er nok en hemmelighet dypt begravet i Tokyos kjellerarkiver.

Betamax var mindre i det fysiske formatet, i tillegg var bilde- og lydkvaliteten bedre enn VHS. Faktisk var Beta som det ble hetende, enerådende på proffmarkedet, frem til digitaliseringen av tv-bransjen var gjennomført. Rent rasjonelt var det ingen grunn til at VHS skulle bli markedsledende, og til slutt standarden for hjemmeunderholdning.

JVCs gamechanger var et strategisk samarbeid med filmprodusenter, som gjorde at film var tilgjengelig på VHS-formatet, og ikke BETA (les pornoindustrien omfavnet VHS).

I 1913 var det ingen som var i nærheten av å kunne konkurrere med Henry Ford på pris. Derfor kunne han velge fargen på bilen din, et valg som var gjort fordi den svarte lakken tørket hurtigere. I 1982 var det ingen som kunne matche VHS-formatet på utvalg i filmer.

Les også: Hvordan bruke markedsbudsjettet riktig i 2016? 

I 2016 deltar de fleste av oss i et verdensmesterskap, sportsbutikkene i Harstad konkurrerer ikke lenger med hverandre, men konkurrerer med norske og utenlandske nettbutikker. Vi liker å si: «Kjøp lokalt, så sørger du for å opprettholde lokale butikker», men når vi sparer 30 prosent på å handle på nett, eller vi kan få ryggsekken i akkurat rett farge, så velger de fleste dette alternativet.

Mange bedrifter har en visjon som sier: «Vi skal ha Harstads mest fornøyde kunder, og være Harstads foretrukne leverandør av XXXXXXXXX».

Jeg skulle ønske at vi ble flinkere å spørre oss selv:

HVORFOR vi skal være foretrukket?

HVORDAN vi skal få de mest fornøyde kundene?

HVA er lettere, vi skal sørge for å være her om 2 år, eller om 50 år.

Skal du være best på pris?

Skal du være best på utvalg?

Skal du være best på service?

Skal du være best på kompetanse?

For de fleste små og mellomstore bedrifter, vil det være umulig å delta i et verdensmesterskap om pris og utvalg, men vi kan være alle best på service og kompetanse. Når vi så har bestemt oss for å være best på service og kompetanse, må vi finne ut hvordan vi skal bli det.

Trenger du hjelp til denne prosessen, ta kontakt med oss i iNORD.

Lykke til i VM!