BLOGGEN

25
sep

Avisleserne blir stadig færre – betyr det egentlig noe for deg som markedsfører?

Tirsdag 25. september ble lesertallene for norske mediehus presentert i MBLs lokaler i Oslo. De største linjene er nok en gang at leserne på papir blir stadig færre og eldre, mens trafikken på nett har stoppet opp, og i beste fall flater ut.

Papiraviser faller 7,7% i Norge, mens fallet på lokal- og distriktsaviser er på 8,8%. Det betyr at samlet fall for avislesere de siste fem årene begynner å bli på 30% for mange mediehus.

Sentrale papiraviser

Are Bessesen, daglig leder i iNord.

Papiravisene har vært sentrale for markedsførere i mange år, selv om andre kanaler og verktøy har blitt tilgjengelige, og gir god effekt når man er nøye med planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter.

De lokale mediehusene står fortsatt sterkt i sine lokale nedslagsfelt, og spiller en sentral rolle for leserne. Spørsmålet om markedsføringen stiller like sterkt, er fortsatt sentralt.

Kravene til innhold øker

Leserne har endret seg. De beveger seg gjennom dagen og året gjennom kanaler, som gjør at kravet til innhold, som skaper oppmerksomhet og interesse, øker.

Dette gir markedsførere flere valg, og de må både ha oversikt og kompetanse på de valgene de tar.

Egne flater

I tillegg er det et stort etterslep med tanke på å gjøre egne flater så interessante at leserne vil besøke de om og om igjen.

Målsetningen med denne strategien rundt egne kanaler, som bare blir viktigere (gammelt jungelordtak), er at man over tid konverterer kunder ved hjelp av en langsiktig innholdsmarkedsføringsstrategi.

For mange bransjer og kunder nytter det ikke å bare rope ut tilbud og glitter, uten egentlig å si noe om hva du egentlig har, og hvorfor du egentlig fortjener kunder. Dette gir ingen lojalitet eller preferanse for deg eller dine produkter.

Trygg, enn så lenge

For noen bransjer, spesielt innenfor dagligvare, spiller papirannonser en viktig rolle. Pris kombinert med produkt har vært et viktig virkemiddel over lang tid i jakten på trafikk til butikkene. Papirannonsene står derfor trygt enn så lenge.

Oppsummert – papiravisene kan fortsatt ha en viktig rolle i din markedsmiks. Sannsynligheten for at du utnytter potensialet ditt ved å bare bruke dette mediet, vil dog være bortimot fraværende.

18
sep

Den gangen når jeg skrev en tekst om og skape troverdighet, å hvorfor unngå skrive feil…

Ja, jeg vet at det er en klisjé, men å skrive en god tekst er en kunst. Det krever trening å bli god. Og for å dra inn nok en klisjé – sportsmetaforen: det er veldig få som scorer mål i den første fotballkampen de spiller.

Det er mye man kan gjøre for å bli bedre, selv uten så mye tidligere skriveerfaring. Språket er nemlig veldig greit sånn sett: det er bygget opp av regler, og kan du reglene er du langt på vei.

Noe av det mest forstyrrende i en tekst, i alle fall om du spør meg, er slurv med språket. Det tror jeg ikke at jeg er alene om å mene. I løpet av mine år som journalist har jeg fått både eposter og kommentarer fra lesere der de påpeker skrive- og grammatikkfeil i artikler jeg har skrevet. Det hjelper ikke om feilene er små, de er like irriterende.

På troverdigheten løs

Men at det er forstyrrende og irriterende er ikke det verste. Det verste er at språkslurv kan gjøre teksten – og dermed også deg, din bedrift eller merkevare – mindre troverdig for leserne.

I en studie utført av Global Lingo (her omtalt av Real Business i 2013) ble 1.029 voksne briter spurt om de la merke til kvaliteten på rettskrivingen og grammatikken på bedrifters hjemmesider. Hele 74 prosent av de spurte svarte ja. I tillegg svarte 59 prosent at dårlig grammatikk, eller åpenbare skrivefeil, førte til at de ikke ville handle fra siden.

Ida Ramberg iNord

Ida Ramberg er innholdsprodusent hos iNord og lidenskapelig opptatt av effektiv kommunikasjon gjennom god tekst.

Teksten representerer deg

Som CEO i iFixit, Kyle Wiens, skriver i bloggartikkelen «I won’t hire people who use poor grammar. Here’s why.» på Harvard Business Review (fra 2012):
«Good grammar is credibility, especially on the internet. In blog posts, on Facebook statuses, in e-mails, and on company websites, your words are all you have. They are a projection of you in your physical absence.»

Oversatt og omformulert betyr det: på internett er ordene alt du har, og de speiler deg i ditt fysiske fravær.

Derfor er det viktig at grammatikken sitter, dersom du vil tas alvorlig.

Nøyaktighet og kritisk tenkning

Brad Hoover, CEO i Grammarly, støtter Kyle Wiens i en egen bloggartikkel (fra 2013) på samme side. Han mener at god grammatikk kan signalisere flere andre positive egenskaper, som nøyaktighet og kritisk tenkning.

Grammarly har sett nærmere på 100 engelskspråklige LinkedIn-profiler og fant blant annet ut at de som ikke hadde gått videre til lederstillinger innen de første 10 årene av karrieren hadde 2,5 ganger flere grammatikkfeil på profilene sine enn kollegaer i lederstillinger.

Forfremmelser

Grammarly så også at de med færre grammatikkfeil på profilene, hadde flere forfremmelser i løpet av 10-årsperioden.
Som Hoover selv påpeker: dette er en liten undersøkelse, men han mener allikevel at den underbygger hypotesen om at god grammatikk er en indikator for profesjonell suksess.

Tre gode skriveregler

Alle gjør feil når de skriver, så hva kan man gjøre for å unngå at feilene følger teksten ut til mottakerne?

Tre gode regler er å:
1. Alltid lese gjennom egen tekst et par ganger ekstra før man publiserer. Ofte oppdager man egne feil dersom man tar seg tid til et par ekstra sjekkrunder.
2. La noen andre lese korrektur på teksten. Ofte leser man seg blind på egen tekst, og et par friske øyne kan være gull verdt.
3. Bruk et retteprogram når du skriver. Det skal kunne luke ut mye – særlig rene skrivefeil.

Les også: Derfor er det nødvendig å tekste videoen din!

Viktige regler for en god tekst

Det er flere regler som det er lett å misse på, og som mange bommer på i tekstene sine. De kan det være greit å repetere, og ha i bakhodet når man leser korrektur på eget materiale:
* Særskriving. Feil bruk av særskriving er når man skriver et ord som skal være sammensatt, i to ord. Eksempelvis «teppe gulv» i stedet for «teppegulv», eller «blyant spisser» i stedet for «blyantspisser».
* Og/å. En del bommer på disse to fordi de muntlig høres like ut. Men husk: «å» brukes kun foran verb i infinitivsform – «å danse», «å skrive», «å synge». «Og» brukes for å binde sammen – «sommer og vår», «sukker og kanel», «hoppet og danset».
* Da/når. Husk på regelen: «Den gang – da. Hver gang – når». Altså: bruk «da» om noe som har hendt en gang – «når» om noe som skjer flere ganger, eller om noe i fremtiden. Eksempelvis: «Da vi kom hjem i går, planla vi hva vi skal gjøre når det blir sommer».

De viktige detaljene

«The devil is in the details», heter det. Det understreker også Kyle Wiens i sin tekst:

«I hire people who care about those details. Applicants who don’t think writing is important are likely to think lots of other (important) things also aren’t important.», skriver han.

Dersom du ikke bryr deg om tekstene dine, hvilke andre ting synes du er uviktig? Hva annet slurver du med? Det kan være spørsmålet dine potensielle kunder stiller seg.
Når alt kommer til alt er det lite som skal til for å forbedre en tekst. Ta deg tid til det!

(Leste du helt ned hit, på tross av tittelen? Bra!)

14
sep

Disse tre har fått jobb i iNord

Louise Madelene Konst Backe (29), Morten Killingberg (25) og Karianne Engelien Anti (24) er nye innholdsprsodusenter i iNord.

iNord fortsetter å vokse, og har nå ansatt Morten Killingberg (25), Louise Madelene Konst Backe (29) og Karianne Engelien Anti (24).

Det var i april at iNord utlyste to stillinger, og søkte etter én erfaren og én nyutdannet innholdsprodusent, for å komplettere iNord-teamet.

– Vi fikk inn mange søknader, og valgte til slutt å ansatte tre nye medarbeidere – på tross av at vi kun utlyste to stillinger, forteller innholdssjef i iNord, Camilla Solheim.

– Det gjorde vi fordi vi ser at det er fart i markedet vi leverer tjenester til, og fordi vi vet at det er stor etterspørsel etter digital markedsføring og kompetanse på det.

Tre nye ansatte

4. september hadde Morten Killingberg (25) og Karianne Engelien Anti (24) sin første arbeidsdag hos iNord. 1. oktober begynner Louise Madelene Konst Backe (29).

Morten Killingberg innholdsprodusent iNord

Morten Killingberg er lidenskapelig opptatt av fotball.

Killingberg er tromsøværing, og kommer fra jobben som selger i Skeidar. Han er også kjent som mannen bak TIL-supporterklubben Forza Tromsø.

I iNord skal han jobbe med innholdsproduksjon, kundekontakt og konseptutvikling.

– Jeg gleder meg veldig til å ta del i en spennende bransje, og spennende arbeidsplass, møte kunder og hjelpe dem med å nå ut med sine budskap, sier Killingberg.

Annonsering og innhold

Karianne Engelien Anti digital markedsfører innholdsprodusent iNord

Karianne Engelien Anti er fra Valdres, men har familie fra Finnmark. Hun skal jobbe ut fra vår avdeling i Alta.

Anti kommer fra Valdres, og er nyutdannet innen digital markedsføring.

Hun skal jobbe med Facebook-annonsering, Google-annonsering, samt innholdsproduksjon. Hun vil ha arbeidssted Alta.

– Jeg syns det er veldig spennende og gøy at jeg kan bidra med innhold til sterke og lokale merkevarer, og jeg er veldig glad for å ha blitt en del av iNord, sier Anti.

Strategiarbeid

Konst Backe er oppvokst i Stockholm og Tromsø, har en mastergrad i økonomi og administrasjon, og har skrevet masteroppgave om nordnorsk reiseliv.

Louise Konst Backe, ny innholdsprodusent i iNord.

Louise Konst Backe begynner ny innholdsprodusent i iNord 1. oktober.

Hun har bakgrunn i Norges Sjømatråd, og kommer nå fra stillingen som organisasjon- og kommunikasjonskonsulent i Troms Idrettskrets i Norges Idrettsforbund.

– Jeg ser fram til å bli en del av et kreativt og kompetent miljø, og ta fatt på spennende, varierte og utfordrende oppgaver, sier hun.

Backe skal i iNord jobbe med både strategiarbeid og innholdsproduksjon.

Bredere kompetanse

– Morten, Louise og Karianne vil styrke oss innen digital markedsføring og innholdsmarkedsføring, og vil være viktige for oss i den veksten vi nå er inne i, sier Solheim.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, er godt fornøyd med nyansettelsene:

– Vi merker en økt etterspørsel fra markedet på tjenestene og produktene vi leverer, og har derfor hatt behov for å styrke laget. Nå har vi ansatt tre dyktige mennesker, som vi vet vil gjøre oss enda bedre rustet til å møte etterspørselen, og levere kvalitetsprodukter, sier han.

– Morten, Louise og Karianne bidrar til en enda større bredde i kompetansen i iNord, og til at vi kan fortsette å utvikle produktporteføljen vår, samt møte kundenes behover.

iNord har nå totalt 10 ansatte.

iNord er et byrå innen Polaris Media, som produserer og distribuerer innholdsmarkedsføring for kunder i hele Nord-Norge. iNord produserer innhold til nettsider, alle typer sosiale mediekanaler, nyhetsbrev og kundeaviser, i tillegg til å hjelpe kundene med distribusjon av innholdet på alle plattformer.