Tag: tekst

18
sep

Den gangen når jeg skrev en tekst om og skape troverdighet, å hvorfor unngå skrive feil…

Ja, jeg vet at det er en klisjé, men å skrive en god tekst er en kunst. Det krever trening å bli god. Og for å dra inn nok en klisjé – sportsmetaforen: det er veldig få som scorer mål i den første fotballkampen de spiller.

Det er mye man kan gjøre for å bli bedre, selv uten så mye tidligere skriveerfaring. Språket er nemlig veldig greit sånn sett: det er bygget opp av regler, og kan du reglene er du langt på vei.

Noe av det mest forstyrrende i en tekst, i alle fall om du spør meg, er slurv med språket. Det tror jeg ikke at jeg er alene om å mene. I løpet av mine år som journalist har jeg fått både eposter og kommentarer fra lesere der de påpeker skrive- og grammatikkfeil i artikler jeg har skrevet. Det hjelper ikke om feilene er små, de er like irriterende.

På troverdigheten løs

Men at det er forstyrrende og irriterende er ikke det verste. Det verste er at språkslurv kan gjøre teksten – og dermed også deg, din bedrift eller merkevare – mindre troverdig for leserne.

I en studie utført av Global Lingo (her omtalt av Real Business i 2013) ble 1.029 voksne briter spurt om de la merke til kvaliteten på rettskrivingen og grammatikken på bedrifters hjemmesider. Hele 74 prosent av de spurte svarte ja. I tillegg svarte 59 prosent at dårlig grammatikk, eller åpenbare skrivefeil, førte til at de ikke ville handle fra siden.

Ida Ramberg iNord

Ida Ramberg er innholdsprodusent hos iNord og lidenskapelig opptatt av effektiv kommunikasjon gjennom god tekst.

Teksten representerer deg

Som CEO i iFixit, Kyle Wiens, skriver i bloggartikkelen «I won’t hire people who use poor grammar. Here’s why.» på Harvard Business Review (fra 2012):
«Good grammar is credibility, especially on the internet. In blog posts, on Facebook statuses, in e-mails, and on company websites, your words are all you have. They are a projection of you in your physical absence.»

Oversatt og omformulert betyr det: på internett er ordene alt du har, og de speiler deg i ditt fysiske fravær.

Derfor er det viktig at grammatikken sitter, dersom du vil tas alvorlig.

Nøyaktighet og kritisk tenkning

Brad Hoover, CEO i Grammarly, støtter Kyle Wiens i en egen bloggartikkel (fra 2013) på samme side. Han mener at god grammatikk kan signalisere flere andre positive egenskaper, som nøyaktighet og kritisk tenkning.

Grammarly har sett nærmere på 100 engelskspråklige LinkedIn-profiler og fant blant annet ut at de som ikke hadde gått videre til lederstillinger innen de første 10 årene av karrieren hadde 2,5 ganger flere grammatikkfeil på profilene sine enn kollegaer i lederstillinger.

Forfremmelser

Grammarly så også at de med færre grammatikkfeil på profilene, hadde flere forfremmelser i løpet av 10-årsperioden.
Som Hoover selv påpeker: dette er en liten undersøkelse, men han mener allikevel at den underbygger hypotesen om at god grammatikk er en indikator for profesjonell suksess.

Tre gode skriveregler

Alle gjør feil når de skriver, så hva kan man gjøre for å unngå at feilene følger teksten ut til mottakerne?

Tre gode regler er å:
1. Alltid lese gjennom egen tekst et par ganger ekstra før man publiserer. Ofte oppdager man egne feil dersom man tar seg tid til et par ekstra sjekkrunder.
2. La noen andre lese korrektur på teksten. Ofte leser man seg blind på egen tekst, og et par friske øyne kan være gull verdt.
3. Bruk et retteprogram når du skriver. Det skal kunne luke ut mye – særlig rene skrivefeil.

Les også: Derfor er det nødvendig å tekste videoen din!

Viktige regler for en god tekst

Det er flere regler som det er lett å misse på, og som mange bommer på i tekstene sine. De kan det være greit å repetere, og ha i bakhodet når man leser korrektur på eget materiale:
* Særskriving. Feil bruk av særskriving er når man skriver et ord som skal være sammensatt, i to ord. Eksempelvis «teppe gulv» i stedet for «teppegulv», eller «blyant spisser» i stedet for «blyantspisser».
* Og/å. En del bommer på disse to fordi de muntlig høres like ut. Men husk: «å» brukes kun foran verb i infinitivsform – «å danse», «å skrive», «å synge». «Og» brukes for å binde sammen – «sommer og vår», «sukker og kanel», «hoppet og danset».
* Da/når. Husk på regelen: «Den gang – da. Hver gang – når». Altså: bruk «da» om noe som har hendt en gang – «når» om noe som skjer flere ganger, eller om noe i fremtiden. Eksempelvis: «Da vi kom hjem i går, planla vi hva vi skal gjøre når det blir sommer».

De viktige detaljene

«The devil is in the details», heter det. Det understreker også Kyle Wiens i sin tekst:

«I hire people who care about those details. Applicants who don’t think writing is important are likely to think lots of other (important) things also aren’t important.», skriver han.

Dersom du ikke bryr deg om tekstene dine, hvilke andre ting synes du er uviktig? Hva annet slurver du med? Det kan være spørsmålet dine potensielle kunder stiller seg.
Når alt kommer til alt er det lite som skal til for å forbedre en tekst. Ta deg tid til det!

(Leste du helt ned hit, på tross av tittelen? Bra!)

12
okt

Skru på teksten!

Se for deg følgende scenario: Du sitter på bussen en tidlig mandags morgen. I det du skroller deg nedover Facebook i jakt etter nyheter om nært og fjernt kommer du over en video i feeden din som du kunne tenke deg å se nærmere på.

Du har telefonen på lydløs (for å ikke forstyrre de andre passasjerene) og starter avspillingen. Skuffelsen er derimot stor i det du innser at det blir sagt en hel del ting i videoen som du nå ikke får med deg. Videoen er ikke tekstet, og hvem skrur vel opp lyden en tidlig mandagsmorgen på bussen?

Vi er stadig på farta

Sjansen er nok stor for at du (som meg) skroller deg videre ned og tenker, «denne videoen får jeg heller se når jeg kommer hjem». Men når du kommer hjem er nok videoen for lengst glemt. I den travle hverdagen vi alle er en del av er mediene avhengige av å tekste videoer for å nå ut til mottakerne.

Vi er stadig på farta, i bilen, på bussen, på t-banen, på skolen, eller på jobben. Hvis du som videoskaper hadde tekstet videoen din er sannsynligheten langt større for at personen på bussen faktisk hadde sett hele videoen din. Du som videoskaper hadde dermed fått ekstra visninger på videoen din og vi som seere hadde fått anledning til å se en video hvor vi faktisk forstår innholdet (uten å forstyrre de andre passasjerene på bussen).

Automatisk avspilling

For mange av oss er Facebook den største kilden til videoinnhold på nett. Her kan vi få tilgang til alt fra internasjonale nyhetsvideoer, til morsomme mobilvideoer fra venner og familie. Selv om vi ser mer og mer video på Facebook, så ser vi de også på en litt annen måte.

Flere undersøkelser har nemlig vist at så mange som 85 prosent av Facebooks brukere ser videoinnhold på Facebook uten lyd!

En av årsakene til dette kan være at mange har en Facebook-feed hvor videoavspillingen starter automatisk og da uten lyd (dette er en innstilling du må endre selv). Facebook har skjønt at det er mange situasjoner hvor det ikke passer seg å ha volumet skrudd på maks på telefonen. Hvem husker vel ikke tiden hvor du besøkte en nettside hvor musikken plutselig ljomet ut av høytalerne og du febrilsk prøvde å skru av lyden.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Vi ser stadig mer video på nett, og våren 2015 gjennomførte jeg min egen spørreundersøkelse blant mine Facebook-venner om deres bruk av «nett-tv». Her kom det fram at så mange som 40 prosent av de spurte sa at de så på nett-tv hver eneste dag, og 41prosent ser nett-tv et par ganger i uka. At videoer på nett er i vekst er det altså liten tvil om.

I samme undersøkelse sa hele 97 prosent av de spurte at de ser flere videoer på nett nå enn bare ett år tidligere. En av årsakene til at vi ser mer video på nett er muligens at vi har blitt litt flinkere til å tekste videoer. Ved å tekste det som blir sagt, eller skrive tekstplakater med de viktigste elementene, skaper du som videodistributør en langt mer brukervennlig opplevelse for seerne dine, du gjør dermed videoene tilgjengelig for et langt større publikum.

Bedre brukeropplevelse

Vi må altså bli flinkere til å skape brukervennlige opplevelser for seerne våre. Ikke bare for de som vil se på video i stedet for å følge med på forelesningen, men også de som har vanskeligheter med å høre det som blir sagt. Det anslås at det finnes mellom 250.000 og 300.000 hørselshemmede i Norge, og drøyt 4.000 av disse er helt døve. Ved å unnlate å bruke tekst i videoene dine ekskluderer du potensielt disse seerne. Mediehus og andre videoaktører er i dag avhengige av sidevisninger og avspillinger for å få solgt annonser. Men hvorfor er det så mange mediehus som unnlater å tekste videoene de publiserer på fronten og på Facebook? Selv er jeg over gjennomsnittet interessert i film, tv og video generelt, og selv om min hørsel (etter alt og dømme) er normal, så foretrekker jeg ofte å ha tekst i tillegg til lyd når jeg ser på videoer, rett og slett fordi det gir meg en bedre brukeropplevelse å oppfatte og forstå alt som blir sagt.

Så kjære mediehus og videoskapere der ute, skru på teksten!