Tag: Sosiale medier

16
okt

Er et bilde virkelig verdt tusen ord?

I dagens jungel av sosiale medier er det vanskelig å vinne frem med sine budskap. Hva skal til for at bildet kan hjelpe deg å nå ut med din historie?

Det er dessverre en kjensgjerning at menneskets evolusjon på enkelte områder dreier i negativ retning. Som art har vi blitt latere, tyngre og langt mer innrettet mot komfort i hverdagen.

Vår evne til å holde lengre fokus på enkeltoppgaver er sterkt redusert, og undersøkelser gjennomført av programvaregiganten Microsoft viser at vi i dag må se oss slått av gullfiskens «attention span» på ni sekunder. Menneske­hjernen «klokker inn» på knappe åtte sekunders sammenhengende fokus på en oppgave.

Samtidig har den menneskelige hjernen blitt ekstremt mye bedre på å hoppe mellom forskjellige oppgaver i løpet av kort tid, noe som ofte – litt misvisende – omtales som «multitasking». Samtidig har vi sørgelig nok har blitt mindre flinke til å fullføre enkeltoppgaver.

De to siste momentene over påstås å være en direkte konsekvens av vårt moderne, digitaliserte levesett.

Tom Benjaminsen

Tom Benjaminsen er fotograf og innholdsprodusent i iNord.

Lynkjapp bildegjenkjenning

Fra tidenes morgen har menneskehjernen hatt en utrolig evne til å prosessere visuell informasjon. Vi er faktisk i stand til å identifisere kjente objekter i løpet av knappe 100 millisekunder.

Et myteomspunnet tall sier at mennesket prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst, uten at man helt klarer å finne opphavet til påstanden fra tidlig 80-tall.

Heldigvis virker det som om denne ur-egen­skapen forblir uforandret, selv i en heldigitalisert hverdag. Og godt er jammen det…

Hvordan vinne terreng?

Tar man for seg litt av tallmaterialet som danner grunnlag for mang en moderne kommunikasjonsstrategi, viser det seg at det lastes opp ubegripelige 1,8 mrd. (ja, det er faktisk MILLIARDER) bilder til sosiale medier hver eneste dag.

At de sosiale mediene vi benytter i det daglige dermed blir en visuell jaktmark, der byttet er engasjement og respons fra leserne, er ikke så vanskelig å forestille seg.

Hva skal egentlig til for å «stå ut» i denne uendelige flommen av bilder, og hva betyr den sterke konkurransen for deg?

Kortversjonen er at bildet er så essensielt at innlegg i sosiale medier med gode bilder har ti ganger så stor sjanse for å kapre leserens engasjement.

FORTELL HISORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu.

FORTELL HISTORIEN: Folk, miljø og situasjon «selger» ofte budskapet ditt i sosiale medier langt bedre enn ting. Velg motivene dine med omhu. Foto: Tom Benjaminsen

Skap din egen stil

Om responsen på bud­skapene dine i sosiale medier uteblir, er det god grunn til å kikke litt nærmere på hvordan du rigger deg til når du lager bildene dine:

Best respons oppnås når man klarer å lage bilder som henvender seg direkte til målgruppa man ønsker å nå. I klartekst betyr dette at om man ønsker å «snakke» til aldersgruppa 40-60 år, er det regelrett skivebom å bruke bilder av 20-åringer i budskapet.

Å skape en direkte og umiddelbar gjenkjennelse hos mottakeren er et uvurderlig virkemiddel. Det samme er å jobbe målrettet med eget innhold, slik at man over tid etablerer et igjenkjennbart uttrykk.

Hvem av oss nikker ikke gjenkjennende til enkelte merkevarer, allerede før avsenderen egentlig er presentert? Det er den effekten man er ute etter å oppnå.

Kjenn dine sosiale medier-kanaler

Brukerne av ulike sosiale medier-kanaler responderer forskjellig på bildebruk, viser undersøkelser. Et bevisst forhold til hvordan man presenterer bilder i de enkelte kanalene kan dermed utgjøre nok et våpen i kampen om oppmerksomheten.

Visste du for eksempel at varmtonede bilder kan medføre større engasjement på Pinterest? Og at kjølige farger gjør det bedre på Instagram, der også bilder med masse bakgrunnsrom er foretrukket?

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram.

INSTAGRAM-KLART: Kjølige fargetoner og mye bakgrunnsrom blir foretrukket på Instagram. Foto: Tom Benjaminsen

Å bruke forskjellige formater og varianter av bildene dine i de forskjellige kanalene er et nyttig triks, og kan samtidig bidra til å forsterke din profil og dine budskap dersom du er konsekvent i det du gjør.

Fem velmente råd

  1. Velg utsnitt og motiv med omhu, vær spesielt oppmerksom på bak­grunner og farge­kombinasjoner. Komponér bildene dine etter kjente komposisjonsregler, men vær ikke redd for å eksperimentere.
  2. Redigér bildene dine før du publiserer. Om du fotograferer med mobil eller med speilrefleks spiller ingen rolle – originalen som kommer direkte fra kameraet er sjeldent det ultimate sluttresultatet, og ofte kan man hente ut enormt mye mer fra råmaterialet.
  3. Fortell historien! Bruk mennesker i bildene dine – fjes skaper langt mer engasjement enn ting! La bildene illustrere budskapet ditt, uten å overforenkle. Tenk også over hvordan du utformer den første setningen i budskapet ditt, det er den som gir bildet varig kontekst.
  4. Last opp bildene dine i så god oppløsning du kan. Ingenting er verre enn en SoMe-post som ledsages av et bilde som er «ødelagt» på grunn av at oppløsningen på originalen var for lav.
  5. Tagg og del, men ikke vær ukritisk. Gjør nøye vurderinger av hvem på kontaktlista di som kan bidra til best mulig spredning av akkurat det innlegget du jobber med, og sørg for å knytte de inn i posten på en naturlig måte. Å poste innhold på sosiale medier uten å adressere noen er som å rope i skogen – du aner virkelig ikke hvem, om noen, som hører deg, eller om budskapet blir hørt.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat.

FØR OG ETTER: Redigering av bilder er en kunst, men det handler ofte om å eksperimentere, samtidig som man klarer å bevare balansen mellom ubehandlet og overbehandlet sluttresultat. Foto: Tom Benjaminsen

Still sterkt til jaktstart

Om du har fått med deg noen få av momentene over, og velger å ta noen – eller alle – i bruk, vil du sannsynligvis stille sterkere i oppmerksomhets­jakta ved din neste post i sosiale medier.

Så for å forsøke å lande litt med svar på spørsmålet i tittelen: –Kan virkelig et bilde være verdt tusen ord? Svaret vi må ta inn over oss i dagens virkelighet er langt på vei: «Ja, men det må være det rette bildet.».

10
okt

Utvider DGTL-konferansen til Bodø

De siste årene har Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring blitt arrangert i Tromsø. Nå utvider DGTL til Nordlands største by – Bodø.

DGTL er en årlig heldagskonferanse som skal gi deltakerne inspirasjon, økt kunnskap og praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL19 arrangeres i Bodø onsdag 9. januar og i Tromsø torsdag 10. januar. 

– Vi har fått mange ønsker om å utvide konferansen til andre byer, og vi er glade for å komme til Bodø. Det er et sug etter å lære mer om digital markedsføring, og mange som både ønsker og trenger faglig påfyll. Digital markedsføring er helt essensielt i dag for å kunne drive en bedrift, sier daglig leder Are Bessesen i innholdsbyrået iNord, som arrangerer konferansen sammen med Vican. I Tromsø er Mediehuset iTromsø med på arrangørsiden.

Landets beste til DGTL

DGTL digital markedsføring konferanse Tromsø Bodø iNord innholdsbyrå

I fjor var det fullt hus på DGTL – alt om digital markedsføring. Deltakerne kommer fra alle typer bransjer og fra hele Nord-Norge.

Første halvdel av konferansen består av lærerike og spennende foredrag fra noen av landets beste foredragsholdere innen digital markedsføring og kommunikasjon. På hovedscenen i januar står Eirik Norman Hansen, Monna Nordhagen, Cathrine Louise Finstad og Steffen Rabben.

– Konferansen åpnes av det teknologiske fyrverkeriet Eirik Norman Hansen. Han skal inspirere oss til å bli besatt av den gode kundeopplevelsen, også i den digitale kommunikasjonen. Monna Nordhagen har i det siste hamret ut merkevarestrategien til Vipps og Visit Norway, og skal fortelle oss om hvordan vi bygger merkevarestrategier i det digitale skiftet.

– Cathrine Louise Finstad står bak suksessen «Norske hemmeligheter» og skal gi oss et innblikk i god og inspirerende bruk av sosiale medier. Til sist vil den norske Snapchat-sjefen i Norge, Steffen Rabben, vise hvordan vi kan bruke filter, linser, emojis og korte videoer for å kommunisere i sosiale kanaler, sier innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Minikurs om digital markedsføring

Den andre halvdelen fylles av seminarer med ulikt innhold som gir deg praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL digital markedsføring Tromsø Bodø konferanse sosiale medier iNord innholdsbyrå

Cecilie Stefanussen (iTromsø), Camilla Solheim (iNord), Are Bessesen (iNord) og Natalie Lorentzen (Vican).

– Vi ønsker at deltakerne skal gå hjem med helt konkret, ny kunnskap som de kan bruke i sin egen arbeidshverdag. Vi har satt av tiden etter lunsj til seminarer som er lagt opp som et minikurs, hvor du skal få lære om at fra annonsering, videoproduksjon, ulike digitale kanaler og nye trender, sier daglig leder Natalie Lorentzen i Vican.

Dette er de fire første foredragene på DGTL19:

  • Eirik Norman Hansen– «Vi må bli besatt av kundeopplevelsen»
  • Monna Nordhagen– «Raketter og rebeller – merkevarebygging i digitaliseringens verden»
  • Cathrine Louise Finstad– «Norske hemmeligheter»
  • Steffen Rabben– «Slik kommuniserer du via filter, linser, bitmojis og korte videoer»

Klikk her for å lese mer om programmet! 

Konferansen avholdes på Radisson Blu i Bodø og på Clarion Hotel The Edge i Tromsø.

Frem til 1. november er konferanseavgiften 2800 kroner per person. Ordinær pris er 3800 kroner. Klikk her for å melde deg på!

02
okt

Trodde du kinoen var død? Tro om igjen!

I dagens mediesamfunn, med strømmetjenester, sosiale medier og smarttelefoner, er det lett å tro at kinoen er gammeldags og døende. Det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at kinoen er det kulturtilbudet vi bruker mest her til lands. Over 70 prosent av oss tar nemlig turen til kinosalen i løpet av året, og vi ser i snitt 2,2 filmer hver.

Kino som kulturtilbud slår faktisk både konserter og idrettsarrangementer i Norge. De ivrigste brukerne av kinoen er barn og unge, men også den eldre garde ser stadig mer film.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1991 så var det bare 10 prosent av de mellom 67-79 år som benyttet seg av kinoen. I 2016 derimot har dette tallet steget til 40 prosent!

Så hvorfor er det ikke flere annonsører som får opp øynene for å annonsere på kino?

Spre innholdet

Stadig flere annonsører benytter seg av video i sin innholdsmarkedsføring, men samtidig ser vi at alt for få har et bevisst forhold til hvilke kanaler de ønsker å distribuere innholdet sitt i.

Trond Tomassen, fotograf og videofotograf i iNord.

Trond Tomassen, videofotograf i iNord, elsker god film.

De fleste annonsører velger å dele videoene sine på bedriftens Facebook-side og ferdig med det. Mange tar seg ikke en gang bryet med å sponse innlegget slik at innholdet kan spres til flest mulig. Dette blir det som regel ikke mange videovisninger av.

Fikk seerne med seg budskapet?

Og selv om en video tilsynelatende har mange visninger, så er det ikke sikkert at så veldig mange faktisk har fått med seg budskapet i videoen.

Visste du for eksempel at så mange som 85 prosent av oss ser på videoer på Facebook uten lyd? Eller at én visning registreres etter bare tre sekunders seertid?

Unik mulighet på kinoen

I motsetning til Facebook, hvor innholdet må krige om oppmerksomheten din i nyhetsfeeden, så tilbyr norske kinoer en unik måte å dele budskapet ditt med verden. På kino kan ikke seeren skrolle forbi videoen din.

Her får du vist fram hele mesterverket i all sin prakt, på det store lerretet, med god lyd!

Ikke er visning av kinoreklame spesielt kostbart heller.

Planlegg visningen

En annen fordel ved kinoreklame er du også kan planlegge visningene ut fra hvilke filmer som har premiere.

Hva med å vise kinoreklamen din rett før storfilmen «First Man», som kommer 12. oktober? Filmen om astronaut Neil Armstrong, fra den Oscarvinnende regissøren Damien Chazelle.

Eller hva med den norske spillefilmen «Mordene i Kongo», med Aksel Hennie og Tobias Santelmann, som har premiere 26. oktober? Dette er filmer som garantert vil trekke massene til kinomørket.

Godt kinotilbud

Digitaliseringen de siste årene har gitt nytt liv til de mindre kinoene rundt omkring i landet. I stedet for at kinoer legges ned, ser vi nå at nye kinoer kommer til.

I 2017 hadde hele 88 prosent av befolkningen et kinotilbud i sin kommune, og en viktig faktor for det gode kinobesøket i Norge er nemlig tilgjengeligheten.

Strømmer til kinoene

Kinobesøket de siste årene har holdt seg veldig stabilt i Norge. Selv om 2017 viste en liten nedgang i forhold til rekordåret 2016, ser det ut til at 2018 blir et riktig så flott år for norske kinoer.

Særlig den norske filmbransjen kan klappe seg på skulderen, da 1. kvartal av 2018 er det beste for norsk film på over 10 år. Norske filmer som «Den 12 mann», «Månelyst i Flåklypa» og «Skjelvet», sørger for at nordmenn ikke bare strømmer Netflix, nå strømmer de også til kinoene.

Denne suksessen bør norske lokale annonsører definitivt benytte seg av.

Bruk kino!

Visste du at vi i iNord tilbyr både innholdsproduksjon for kino og sosiale medier? I tillegg til dette kan vi booke lokal kinoreklame til Aurora kino Fokus.

Nordmenn konsumerer innhold som aldri før, så ikke la ditt videoinnhold drukne i mylderet av Facebookinnlegg. Bruk kino!

25
sep

Avisleserne blir stadig færre – betyr det egentlig noe for deg som markedsfører?

Tirsdag 25. september ble lesertallene for norske mediehus presentert i MBLs lokaler i Oslo. De største linjene er nok en gang at leserne på papir blir stadig færre og eldre, mens trafikken på nett har stoppet opp, og i beste fall flater ut.

Papiraviser faller 7,7% i Norge, mens fallet på lokal- og distriktsaviser er på 8,8%. Det betyr at samlet fall for avislesere de siste fem årene begynner å bli på 30% for mange mediehus.

Sentrale papiraviser

Are Bessesen, daglig leder i iNord.

Papiravisene har vært sentrale for markedsførere i mange år, selv om andre kanaler og verktøy har blitt tilgjengelige, og gir god effekt når man er nøye med planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter.

De lokale mediehusene står fortsatt sterkt i sine lokale nedslagsfelt, og spiller en sentral rolle for leserne. Spørsmålet om markedsføringen stiller like sterkt, er fortsatt sentralt.

Kravene til innhold øker

Leserne har endret seg. De beveger seg gjennom dagen og året gjennom kanaler, som gjør at kravet til innhold, som skaper oppmerksomhet og interesse, øker.

Dette gir markedsførere flere valg, og de må både ha oversikt og kompetanse på de valgene de tar.

Egne flater

I tillegg er det et stort etterslep med tanke på å gjøre egne flater så interessante at leserne vil besøke de om og om igjen.

Målsetningen med denne strategien rundt egne kanaler, som bare blir viktigere (gammelt jungelordtak), er at man over tid konverterer kunder ved hjelp av en langsiktig innholdsmarkedsføringsstrategi.

For mange bransjer og kunder nytter det ikke å bare rope ut tilbud og glitter, uten egentlig å si noe om hva du egentlig har, og hvorfor du egentlig fortjener kunder. Dette gir ingen lojalitet eller preferanse for deg eller dine produkter.

Trygg, enn så lenge

For noen bransjer, spesielt innenfor dagligvare, spiller papirannonser en viktig rolle. Pris kombinert med produkt har vært et viktig virkemiddel over lang tid i jakten på trafikk til butikkene. Papirannonsene står derfor trygt enn så lenge.

Oppsummert – papiravisene kan fortsatt ha en viktig rolle i din markedsmiks. Sannsynligheten for at du utnytter potensialet ditt ved å bare bruke dette mediet, vil dog være bortimot fraværende.

01
nov

Seks trender fra den store annonsørrapporten

Den store annonsørrapporten er akkurat sluppet for 2016, og den heiser en del flagg for mange i jakten på den optimale løsningen for «mediespending». Her trekkes spesielt to tema frem i årets analyse:

  • Stor usikkerhet rundt utviklingen og virkemidler
  • Og det er et betydelig større fokus på kompetanse og organisasjon

Etter hvert som utviklingen og løsningen øker i fart, så blir det tøffere og tøffere for annonsørene.

Det er vanskelig å ha oversikt og det er usikkerhet om hva som faktisk virker, og når budsjettene til markedsføring ikke virker, blir det forholdsvis krevende for annonsørene når mange rundt dem prøver å påvirke dem i retning av deres egne produkter og tjenester.

Den gamle utfordringen med push og pull markedsføring seiler opp til å være en av de største utfordringene, spesielt når målinger på hva som virker/ ikke virker blir en større utfordring når man ikke klarer å bruke egne data på en god måte. Det at det dukker opp nye måter å kjøpe medier på øker usikkerheten og her hersker det bekymring med tanke på fremtiden.

Når dette skjer, så er kompetanse redningsbøyen og mange setter nå stort trykk på å utvikle internkompetanse og ikke minst være i stand til å velge partnere som har den kompetansen som etterspørres. Og med delvis bakgrunn i dette så er også i år et år som preges av omorganiseringer innen markedsorganisasjoner.

De viktigste trekkene i rapporten slik vi ser det er:

1)      Totalbudsjettene flater ut, og nå bruker drøye 20% av annonsørene midler på innholdsmarkedsføring i en eller annen form. Det er også en mindre nedgang enn forventet på betalt reklame – men den er nedadgående. Hovedtrekket er at utvikling på egne kanaler og innhold er i solid vekst.

«Vår virksomhet gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjetter fra betalt kommunikasjon til egne kanaler».

2)      Annonsering i sosiale medier vinner (opp 70 prosent fra 2014), mens søkeordannonsering står veldig sterkt. Displayannonser har en nedadgående kurve, mens papir og magasin fortsetter den tunge tilbakegangen.

«De fleste har når en strategi for hvordan de ønsker å fremstå i sosiale medier».

3)      Hjemmeside og video vokser desidert mest.

Papirbaserte virkemidler taper, mens økningen på native øker sterkt.

«To tredjedeler av alle annonsører har en klart definert strategi for innholdsmarkedsføring».

Les også: Derfor bør du tekste videoen din!

4)      Innenfor sosiale medier er Facebook i en egen klasse. Fire av fem sier at de vil øke sin satsning på Facebook i år. På andre plass kommer Youtube og Instagram, som igjen er betydelig foran andre sosiale medier.

«Hvordan en Facebookstrategi kan støtte opp rundt hele kommunikasjonen er noe alle burde ha et tydelig svar på nå».

5)      Utfordringene og usikkerheten vokser med hensyn til kompetanse inhouse og hos partnerne, mens balansen mellom salg og merkevarebygging blir stadig mer utfordrende.

Det å kunne måle effekter på tvers av kanaler oppleves som det sterkeste utfordringen, tett fulgt av det å kunne sette av nok tid til å følge med på utviklingen.

«Innenfor kompetanse så er hovedtrekket at det er mange områder som føles veldig utfordrende og vanskelig å løse».

6)      To av tre omorganiserer markedsavdelingen – igjen.

Effekten av dette er at flere og flere annonsører gjør oppgavene selv eller delvis selv, og mange mener at de løser de fleste markedsoppgavene sine selv «inhouse» om 3 år.

Dette oppleves som et kaotisk fremtidsbilde for både annonsører og partnere, men det er en ting som nytter, og det er å være opptatt av utviklingen og henge med. Hvis annonsørenes partnere henger igjen i gamle modeller, produktporteføljer og for lav kompetanse, så blir fremtiden utfordrende.

Annonsørene trenger partnere på en eller annen måte, da hele tjenesteleveransen og markedsføringsdelen blir så krevende at det å finne rett partner blir en viktig avgjørelse for de aller, alle fleste.

Mulighetene er mange og store – bruk tid på å finne ut av hva som blir rett for deg og ditt selskap.

28
okt

Vil gi bedrifter bedre kunnskap om å bli sett på nett

DGTL skal gi deltakerne inspirasjon, økt kunnskap og praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL.

DGTL er en heldagskonferanse som starter med en rekke inspirerende og engasjerende foredrag fra noen av landets beste foredragsholdere innen digital markedsføring og kommunikasjon, mens andre del av dagen fylles med en rekke workshops med ulike tema hvor du får praktiske tips innen akkurat det du trenger å fylle din verktøykasse med.

Fram til 15. november er konferanseavgiften kun 1500 kroner (+ mva). Ordinær pris er 2.500 kroner (+ mva). Klikk her for å melde deg på!

Få flere kunder

– Digital markedsføring har gitt små og store bedrifter uante muligheter for å skape oppmerksomhet rundt sine produkter og tjenester, men spørsmålet er hvordan vi utnytter disse mulighetene på en effektiv måte. DGTL handler om hvordan man kan nå ut og få flere kunder i de digitale kanalene. Vi håper at deltakerne går hjem og har fått med seg inspirasjon og nyttige tips som de kan ta med seg tilbake til bedriften og sette ut i live dagen etter, sier daglig leder Are Bessesen i iNord som en av arrangørene bak konferansen.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL. Camilla Solheim, Marius Karlsen, Liv Brandvoll, Are Bessesen og Natalie Robertsen gleder seg til å samle alle som er interessert i digital markedsføring og kommunikasjon i Tromsø.

DGTL arrangeres av iNord, iTromsø og Vican, som har planer om å gjøre dette til et årlig arrangement.

Effektiv markedsføring

Målgruppen for konferansen er kommunikatører, markedsfolk, bedriftsledere og andre som er interessert i digital markedsføring og kommunikasjon.

– Vi skal se på hele porteføljen av digitale kanaler og hva du kan gjøre for å utnytte disse på en mest mulig effektiv måte, enten det er en nettside, sosiale medier, epost eller nettannonser, sier salgsdirektør Liv Brandvoll i iTromsø.

iNord og iTromsø har arrangert flere foredrag innen digital markedsføring det siste året, og merker en stor etterspørsel etter kunnskap innen temaet.

– Det er på tide at vi får en hel dag her i Tromsø hvor bedrifter kan hente både påfyll av kunnskap, praktiske tips og inspirasjon til jobben med å holde bedriften synlig i 2017, sier daglig leder Natalie Robertsen i kurs- og konferansearrangøren Vican.

Konferansen holdes på Clarion Hotel The Edge i Tromsø mandag 9. januar.

Klikk her for å kjøpe billett.

12
okt

Skru på teksten!

Se for deg følgende scenario: Du sitter på bussen en tidlig mandags morgen. I det du skroller deg nedover Facebook i jakt etter nyheter om nært og fjernt kommer du over en video i feeden din som du kunne tenke deg å se nærmere på.

Du har telefonen på lydløs (for å ikke forstyrre de andre passasjerene) og starter avspillingen. Skuffelsen er derimot stor i det du innser at det blir sagt en hel del ting i videoen som du nå ikke får med deg. Videoen er ikke tekstet, og hvem skrur vel opp lyden en tidlig mandagsmorgen på bussen?

Vi er stadig på farta

Sjansen er nok stor for at du (som meg) skroller deg videre ned og tenker, «denne videoen får jeg heller se når jeg kommer hjem». Men når du kommer hjem er nok videoen for lengst glemt. I den travle hverdagen vi alle er en del av er mediene avhengige av å tekste videoer for å nå ut til mottakerne.

Vi er stadig på farta, i bilen, på bussen, på t-banen, på skolen, eller på jobben. Hvis du som videoskaper hadde tekstet videoen din er sannsynligheten langt større for at personen på bussen faktisk hadde sett hele videoen din. Du som videoskaper hadde dermed fått ekstra visninger på videoen din og vi som seere hadde fått anledning til å se en video hvor vi faktisk forstår innholdet (uten å forstyrre de andre passasjerene på bussen).

Automatisk avspilling

For mange av oss er Facebook den største kilden til videoinnhold på nett. Her kan vi få tilgang til alt fra internasjonale nyhetsvideoer, til morsomme mobilvideoer fra venner og familie. Selv om vi ser mer og mer video på Facebook, så ser vi de også på en litt annen måte.

Flere undersøkelser har nemlig vist at så mange som 85 prosent av Facebooks brukere ser videoinnhold på Facebook uten lyd!

En av årsakene til dette kan være at mange har en Facebook-feed hvor videoavspillingen starter automatisk og da uten lyd (dette er en innstilling du må endre selv). Facebook har skjønt at det er mange situasjoner hvor det ikke passer seg å ha volumet skrudd på maks på telefonen. Hvem husker vel ikke tiden hvor du besøkte en nettside hvor musikken plutselig ljomet ut av høytalerne og du febrilsk prøvde å skru av lyden.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Vi ser stadig mer video på nett, og våren 2015 gjennomførte jeg min egen spørreundersøkelse blant mine Facebook-venner om deres bruk av «nett-tv». Her kom det fram at så mange som 40 prosent av de spurte sa at de så på nett-tv hver eneste dag, og 41prosent ser nett-tv et par ganger i uka. At videoer på nett er i vekst er det altså liten tvil om.

I samme undersøkelse sa hele 97 prosent av de spurte at de ser flere videoer på nett nå enn bare ett år tidligere. En av årsakene til at vi ser mer video på nett er muligens at vi har blitt litt flinkere til å tekste videoer. Ved å tekste det som blir sagt, eller skrive tekstplakater med de viktigste elementene, skaper du som videodistributør en langt mer brukervennlig opplevelse for seerne dine, du gjør dermed videoene tilgjengelig for et langt større publikum.

Bedre brukeropplevelse

Vi må altså bli flinkere til å skape brukervennlige opplevelser for seerne våre. Ikke bare for de som vil se på video i stedet for å følge med på forelesningen, men også de som har vanskeligheter med å høre det som blir sagt. Det anslås at det finnes mellom 250.000 og 300.000 hørselshemmede i Norge, og drøyt 4.000 av disse er helt døve. Ved å unnlate å bruke tekst i videoene dine ekskluderer du potensielt disse seerne. Mediehus og andre videoaktører er i dag avhengige av sidevisninger og avspillinger for å få solgt annonser. Men hvorfor er det så mange mediehus som unnlater å tekste videoene de publiserer på fronten og på Facebook? Selv er jeg over gjennomsnittet interessert i film, tv og video generelt, og selv om min hørsel (etter alt og dømme) er normal, så foretrekker jeg ofte å ha tekst i tillegg til lyd når jeg ser på videoer, rett og slett fordi det gir meg en bedre brukeropplevelse å oppfatte og forstå alt som blir sagt.

Så kjære mediehus og videoskapere der ute, skru på teksten!

21
sep

iNord styrker staben med videofotograf

Videofotograf Trond Tomassen (27) kan alt om å fange seerens oppmerksomhet.

1.september hadde Trond Tomassen første dag på jobb for iNord. Her skal han møte den økende etterspørselen etter levende bilder.

– Video og bilder blir stadig viktigere i markedsføringen på digitale flater og spesielt inn mot sosiale medier. Vi ønsker å tilby kvalitet og spisskompetanse både rådgivning og på leveranser, og derfor er det naturlig at vi også tar kontroll på leveransen av denne type produkter, sier daglig leder Are Bessesen i iNord.

Trond har en bachelor i Medier og kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo og Akershus, der han spesialiserte seg i TV- og filmproduksjon.
Det siste året har han jobbet i Mediehuset iTromsø.

– En video til nettsiden eller Facebook må først og fremst være kort. Budskapet må spisses og man har kort tid til å fange oppmerksomheten til seeren. Innholdet må være noe visuelt, og gjennom filmen skal vi vise noe som skjer. Forbrukerstoff er spesielt populært, særling innen sjangeren tips og triks, sier Trond Tomassen.

Les også: Facebook Live – enda en glimrende mulighet

Gjennom den nye ansettelsen kan iNord og mediehusene i Polaris Media Nord-Norge tilby våre kunder hele verdikjeden innenfor digital markedsføring med spisskompetanse på innholdsmarkedsføring.

Trond er vokst opp i Kroken, og bor nå i Tromsdalen.

Trenger du en video eller foto til din bedrifts hjemmeside eller Facebook-side? Ta kontakt med Trond på telefon 971 39 054 for et uforpliktende tilbud.

Her er et eksempel på hva Trond har gjort – fra foredraget Google for næringslivet.

19
feb

Hvem er kunden din, egentlig?

Som dame har jeg alltid vært forundret over hvordan bilbransjen velger å tilnærme seg kundene sine.

Bil er en mannfolkgreie der man snakker om ting som vi damer verken skjønner så mye av, eller har interesse for, tror de. Når jeg kommer inn i en bilforretning, er det ofte usikkerhet å spore hos de mannlige selgerne der. Jeg føler meg ikke akkurat hjemme.

En gang måtte jeg minne produktsjefen for Mercedes om at målgruppen deres også inkluderte kvinner, etter at han akkurat hadde konstatert at de ønsket å nå menn over 40 med god inntekt.

For det er faktisk sånn at det ofte er dama i huset som bestemmer, også når det gjelder bilkjøpet.

De er bare ikke opptatt av det som er moro med bil, i stedet lurer de på størrelsen på bagasjerommet, fremkommelighet, sikkerhet, pris, serviceintervall, vedlikeholdskostnader og andre fornuftige ting. Og siden de ikke føler seg velkommen i butikken, orienterer de seg på andre måter, der selgeren har liten mulighet til å påvirke.

Les også: Hvordan skape sterke lokale merkevarer

Hadde jeg vært bilforhandler skulle jeg laget en kampanje der inviterte damene i sitt lokale område på besøk. De kunne prøve barnevogna i bagasjerommet, få demonstrert hvordan isofiksen fungerte, og hva som var viktig å huske på med sikring av barn i bil, hvordan trekkene enkelt kunne vaskes, at avtalen inkluderte ett års gratis hjelp på veien, og ikke minst, vist frem de totale kostnadene over 5 år ved å kjøpe denne bilen.

Jeg ville også hatt andre damer til stede som man kunne prate med, uten å føle seg oversett – eller inkompetent. Og ja, jeg ville servert kaffe latte!

Og så ville jeg fortalt om mitt arrangement på de stedene som damene i målgruppa bruker. Selvfølgelig inkluderer det lokale medier, men kanskje ville jeg valgt å sette reklamen min i nærheten av det damer liker? Som for eksempel interiør, eller kanskje kultur. Og så ville jeg brukt litt tid på Instagram og Facebook, og vist meg frem som den gode hjelperen i valget av bil, ved å vise at man fokuserer på de tingene de er opptatt av. Altså ikke dreiemoment, hestekrefter eller den har en fin farge, men det andre – det nære og det viktige.

Vet du hvem kundene dine er, og har du i så tilfelle tenkt igjennom hvordan du best skal nå dem, både i butikken, på sosiale medier og på nettet? Hvis ikke, er det en god idé. Bruk de neste dagene på å legge merke til hvem som er innom, ta turen innom hos konkurrenten og se hva de holder på med der, både online og i butikklokalet. Det skader jo ikke å sniktitte litt.

Deretter kan du kopiere det du liker best og bruke markedsbudsjettet ditt med større treffsikkerhet på de steder og med de budskap som gamle og nye kunder helst vil høre fra deg.

Les også: Ikke driv med bøllete kommunikasjon

28
jan

Spørsmålet du bør slutte å stille

Det mest stilte spørsmålet om sosiale medier er feil på alle mulige tenkelige måter. Her er grunnen.

Du har sikkert lurt på det selv: “Hvordan får vi flere følgere på Facebook”. Det forventes at svarene våre inneholder ord som “konkurranse”, “aktiviteter” og “promotering”. Men vårt svar er ikke engang et svar, men et spørsmål:

Hvorfor er bedriften din på Facebook?

Om svaret er at du ønsker at folk skal kjøpe dine varer eller tjenester, kommer veien til suksess på sosiale medier til å bli lang. Veldig lang. Og meningsløs.

Ingen er interessert i deg

Det er ingen – absolutt ingen – som er på Facebook for å se varene dine. Ingen som ønsker å få bildene av lampene dine, bilene dine, eller parfymeflaskene dine i nyhetsfeeden. Det er ingen som ønsker å se bilde av reklameplakaten din. Vi vet det er vanskelig å forstå, for alle opplever sine tilbud og sine varer som så UTROLIGE at de bare MÅ ta bilder av dem og legge dem ut. Se her! 2 for 1 og 30 prosent på alle kjøttprodukter! Se på meg! Se på meg!

Hvorfor er bedriften din egentlig på Facebook?

Bli mer synlig og bygge merkevare? Fint, og så? Hvordan bygger du merkevaren? Ved å legge ut tilbudsavisen og noen bilder av ansatte i grønnsaksdisken? Alright! Lykke til!

Mindre push – mere pull

Det hele handler til syvende og sist om verdi. For hva er egentlig folk opptatt av? Jo, av seg selv. De ønsker hjelp til noe, de ønsker å lære noe, la seg underholde og få noe. De ønsker det vi enkelt og greit kan kalle noe “verdifullt”. Ikke målt i kroner og øre, men en opplevd verdi. Å få reklameplakaten din trykket opp i trynet oppleves som påtrengende (push). Derfor sørger Facebook sine algoritmer for at så få som mulig får se postene dine. Gir du målgruppen din innhold som oppfattes som verdifullt (pull), vil Facebook sørge for at mange får se postene dine. Og enda viktigere: Du kan skape innhold som bygger lojalitet, skaper engasjement og plasserer deg som eksperten innenfor ditt område.

“Men hva er verdifullt innhold?”, spør du. Jo, da må vi se på hvem målgruppen din er. Hvem ønsker du å nå med innholdet ditt? Først når du vet hvem du vil nå, kan vi finne ut hvordan du skaper verdifullt innhold og engasjement. Det er verdt et eget blogginnlegg. Det som er sikkert er at svaret ikke er fjottete humorvideoer til titusenvis av kroner.

Om du bare ønsker flere følgere, så vipp opp noen tusenlapper og kjøp dem. Så lenge du serverer dem søppel, er de ingenting verdt.

facebook-ingen-som-ser-varene-dine