Tag: nettbutikk

19
mai

Bør vi være bekymret?

Det er så deilig å komme på hytta. Dårlig nettverk og tvungen, endret adferd. Høres romantisk ut? Eller kanskje et ulidelig mareritt for noen.

Vi har hytte rett ved siden av en bondegård, og når man kommer ut i mai måned, så betyr det «lamming». Det er det morsomste min eldste datter vet, da tilbringer hun hele helgen i fjøset med bonden, og gjør ting jeg aldri i livet har kunnet eller vært interessert i å lære meg.

Det gode med det er at hun faktisk gjør ting som engasjerer og som gir grunnlag for gode historier og minner som gjør at hun parkerer mobilen og sine digitale nettverk sin i flere timer av gangen, og er med på ta i mot sauer, flytte sauer og rydde i fjøsen. Mestringsfølelsen hun utstråler når hun kommer inn til kvelds er uslåelig – for alle.

At foreldre engster seg for sine barns oppvekst, og de farer de kan utsettes for er en kjent sak. Men nå som alt eksploderer rundt oss i et digitalt kaos – for mange, hvordan kan man da si at man er bekymret når man ikke vet hva man er bekymret for? Er det det ukjente som gjør at man blir mørkeredd, eller er det viten om at man ikke kan håndtere eller beherske alt som kommer, og som du må ta stilling til, som gjør at du blir usikker.

BANKENE SLIK VI KJENNER DE – VIL ENDRE SEG DRAMATISK, ELLER RAMLE OVER ENDE
Alle har vært i banken. Enten i form av å starte sparing, ta opp bil- eller boliglån eller andre ting, som har gjort at du gradvis har fått en personlig relasjon med banken. Nå – i dag, som ungdommene som er 4-6 år unna sitt første bankbesøk med en «penge agenda» er mye i ferd med å skje.

Bankene slik vi kjenner de er satt kraftig under press, konkurransebildet er i ferd med å dreie seg kraftig, og konkurrentene heter snart ikke DNB, Nordea eller Sparebank1, men Google, Facebook, Apple og andre giganter som kan tilby enda bedre tjenester og teknologi, enn de tradisjonelle bankene og da står bankene slik vi kjenner de i dag, virkelig for fall. Dagens tradisjonelle banker fremstår baktunge, med alt for høye kostnader, for dårlig teknologi, samtidig som de vet alt for lite om kundene sine. Summen av disse tre punktene er skremmende for bankene når de må se i glasskula.

Folk ønsker seg brukervennlig og sikker teknologi hos sin foretrukne bank, det betyr at man har døgnåpent hele året, og behovet for filialer og «folk som jobber i bank» blir borte – alt kan erstattes med teknologi.
Så det kan hende at når 12 åringen trenger kapital første gang, så kan hun velge fritt mellom innenlandske og utenlandske banker som tilbyr produkter og løsninger vi ikke har i dag, og så får vi håpe at det ender opp med en lokal bank.

MAMMAEN TIL CHRISTOFFER JOBBET I DET SOM HET AVIS
At media har vært ute kjøre har man lest i mange år, så det burde ikke være noe nytt. Det forskes fortsatt på hvordan man kan tjene gode penger på innhold, men etter at man har kuttet kostnader i særdeles mange år, så har dette også resultert i at det testes ut bla «journalistroboter», samt masse annet.

Spørsmålet blir fort om de er interesserte i lokale nyheter når de vokser opp. De vokser opp i en global verden der vennskap etablerers på tvers av grenser hele dagen, nyheter som de er interesserte i popper opp i nye kanaler, og de kan på mange måter få ta i de nyhetene som de har lyst på – uten at det koster det en krone, enn så lenge.

De vil nok ha helt andre krav til informasjon og nyheter, og hvordan de vil konsumere disse og ikke minst når de vil konsumere disse. En viss form for betalingsvilje vil de nok ha på masse, men om dette gjelder tradisjonelle nyheter som du blant annet finner i dagens aviser er jeg usikker på. Det er vanskelig å si noe om hva 12 åringen vil interessere seg for om 12 år, og ikke minst hva hun og vennene vil betale for.
Så behovet for nyheter og informasjon vil nok være der, men hvem som kommer til å gi de disse nyhetene og i hvilken form er jeg usikker på. Hun vil nok være nok opplyst til å ta sine valg.

BESTEMOREN TIL KAIA EIDE EN EGEN KLESBUTIKK I GAMLE DAGER (Rundt 2010-tallet)
Klesbutikker vil slite, og klesbutikker som ikke har gode nettbutikker vil slite enda mer. Etter hvert som du kan prøve klær på nettet, utvalget bare blir uendelig og når disse selskapene har så mye data på deg at du får din egen «shopping assistent» på nett – ja da kan mange klesbutikkene gå og legge seg.

De kommer til å shoppe klær for mobilen, levert på døren 1-2 dager etter at de trykket på «bestill» og er de ikke fornøyd så er det alle pengene tilbake og varen i retur på 1-2-3. Handlemønsteret blir fullstendig endret og de lokale butikkene kommer til å måtte endre måten de kommuniserer med sine kunder på, og det burde allerede ha startet.

Sjekk neste gang du henter en pakke på posten hvor mange esker det eksempelvis står «Zalando» på, så skjønner du hva jeg mener. Hvordan fremtidens sentrum og shoppingsentre vil se ut, vet jeg ikke, men andelen av disse butikker vil nok går ned.

Hun klarer nok å kle seg, og klarer nok å få på seg varme klær, så dette er neppe den verste trusselen.


KLARER VI Å ENDRE DENNE OMSTILLINGEN?

Svaret blir NEI, men man kan ta et aktivt valg. Hvilke preferanser skal du ha, hva er viktig for deg akkurat hvor du bor?

Jeg ønsker at barna mine skal henge med på teknologiske fremskritt, jeg motiverer de til å ta programmering som valgfag på skolen, men jeg ønsker også et sosialt, aktivt og inkluderende liv hvor man kan gjøre ting som gir oss opplevelser, minner og læring uten bruk av teknologi.

Men dette reiser i tillegg spørsmålet om hvor man ønsker at pengene skal være, og hva de skal bidra til.

Er det slik at om folk gir katta i om bankforbindelsen er DNB eller noe annet de finner på nettet, så vil nok dette resultere i lavere, lokal aktivitet i hele landet for kundene til DNB, for dette vil svekke lønnsomheten.

Vi er midt oppi det og det kan virke som om det er langt frem, men det er mye som skal gjøres på veien, så vi får prøve å legge forholdene til rette så godt vi kan. For det er lys i tunellen, og ganske så kraftig lys også, for de som tar dette på alvor og tar digitale muligheter på alvor.

08
jan

Hvordan bruke markedsbudsjettet riktig i 2016?

Bare for å ta det med en gang – det er ingen fasit på hvordan dette bør brukes. Dette avhenger av hvilke produkter/tjenester du ønsker å selge og markedsføre, hvilke målgrupper du ønsker å nå, om du ønsker salgsutløsende aktiviteter eller aktiviteter som skal bygge merkevaren din.

Gjennom de siste årene har dine kunders vaner endret seg dramatisk. Bruken av digitale verktøy har økt, og mulighetene for å nå dine kunder oftere gjennom døgnet har eksplodert.

Tenk bare på hvor mange ganger du sjekker telefonen din om dagen – mange gjør det over 150 ganger pr døgn, og dette er blitt den mest spennende markedskanalen for mange.

Fra å konsumere nyheter via en tidlig distribuert avis i postkassen, via radio gjennom dagen før kveldsnyhetene sørget for at du kunne legge deg oppdatert, så konsumerer folk nyheter gjennom hele dagen og har utvidet dette nyhetsdøgnet betydelig.

Dette gjør at mange muligheter åpner seg gjennom eksempelvis sosiale medier, mobiler, nyhetsbrev etc, og det absolutt beste med dette er at det kan rettes mot akkurat de målgruppene du ønsker å nå, slik at du slipper å kaste vekk penger på å nå «flest mulig». Tilfredsstillelsen av å sikte deg inn mot de du tror kommer til å oppfatte deg så interessant er ganske sterk.

Mange vet hva som funker for sin bedrift, de har holdt på med dette i mange år, og har en god oversikt over hva som tradisjonelt har fungert. Dette vil nok på mange måter være mye av svaret for 2016 også, men det som mange bør få et forhold til er:

  1. Digitale flater – hvordan bruke disse og ikke minst hvordan måle dette, slik at man vet at man får mer inntekter enn det man faktisk bruker. Nå er det så lett å måle at det å synliggjøre effekt (eller manglende effekt…) er veldig enkelt og ikke minst spennende for langt flere i bedriften enn bare de som har markedsansvaret. Test gjerne nye digitale kanaler, mål dette og fortsett med de aktivitetene som er lønnsomme for deg.
  2. Fortsett med det du vet fungerer for deg en og din bedrift. Er dette printannonser med regelmessig trykk og godt innhold, så vil dette fungere også i 2016.
  3. Ikke prøv noe nytt som ikke kan måles – risikoen for at dette er penger som går rett i dass kan være stor.
  4. Vurder om andre kan hjelpe deg med digital kompetanse. Om dette blir for uoversiktlig og nytt for deg – kjøp tjenestene, det trenger ikke å koste mye.

Kundene dine handler i stadig større grad på nett enn tidligere, kanskje til og med etter å ha prøvd de samme produktene i din butikk, og du komme deg på digitale flater med relevant innhold før det er for sent. Dette inkluderer nettsider for PC, mobil og leserbrett og sosiale medier.

Les også: Å ta det digitale steget

Her om dagen oppdaget jeg den nylanserte nettbutikken til Pyramiden Sport, hvor de også har inkludert en nettbutikk i samarbeid med My Store, og ikke minst lagt ut en delikat nettside, som er lett å manøvrere i, gir meg det innholdet jeg føler jeg trenger og tar meg til nettbutikken på en fin måte.

De har skjønt det og har alle muligheter til å gjøre denne investeringen til en lønnsom del av den tradisjonelle butikkdriften. Det trenger ikke å koste mye – du vil bli overrasket over hvor liten investering du egentlig trenger å gjøre for å begynne å bygge din egen lokale merkevare, i de relevante kanalene hvor kundene dine befinner seg i.

Lykke til!