Tag: innholdsmarkedsføring

10
okt

Utvider DGTL-konferansen til Bodø

De siste årene har Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring blitt arrangert i Tromsø. Nå utvider DGTL til Nordlands største by – Bodø.

DGTL er en årlig heldagskonferanse som skal gi deltakerne inspirasjon, økt kunnskap og praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL19 arrangeres i Bodø onsdag 9. januar og i Tromsø torsdag 10. januar. 

– Vi har fått mange ønsker om å utvide konferansen til andre byer, og vi er glade for å komme til Bodø. Det er et sug etter å lære mer om digital markedsføring, og mange som både ønsker og trenger faglig påfyll. Digital markedsføring er helt essensielt i dag for å kunne drive en bedrift, sier daglig leder Are Bessesen i innholdsbyrået iNord, som arrangerer konferansen sammen med Vican. I Tromsø er Mediehuset iTromsø med på arrangørsiden.

Landets beste til DGTL

DGTL digital markedsføring konferanse Tromsø Bodø iNord innholdsbyrå

I fjor var det fullt hus på DGTL – alt om digital markedsføring. Deltakerne kommer fra alle typer bransjer og fra hele Nord-Norge.

Første halvdel av konferansen består av lærerike og spennende foredrag fra noen av landets beste foredragsholdere innen digital markedsføring og kommunikasjon. På hovedscenen i januar står Eirik Norman Hansen, Monna Nordhagen, Cathrine Louise Finstad og Steffen Rabben.

– Konferansen åpnes av det teknologiske fyrverkeriet Eirik Norman Hansen. Han skal inspirere oss til å bli besatt av den gode kundeopplevelsen, også i den digitale kommunikasjonen. Monna Nordhagen har i det siste hamret ut merkevarestrategien til Vipps og Visit Norway, og skal fortelle oss om hvordan vi bygger merkevarestrategier i det digitale skiftet.

– Cathrine Louise Finstad står bak suksessen «Norske hemmeligheter» og skal gi oss et innblikk i god og inspirerende bruk av sosiale medier. Til sist vil den norske Snapchat-sjefen i Norge, Steffen Rabben, vise hvordan vi kan bruke filter, linser, emojis og korte videoer for å kommunisere i sosiale kanaler, sier innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Minikurs om digital markedsføring

Den andre halvdelen fylles av seminarer med ulikt innhold som gir deg praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

DGTL digital markedsføring Tromsø Bodø konferanse sosiale medier iNord innholdsbyrå

Cecilie Stefanussen (iTromsø), Camilla Solheim (iNord), Are Bessesen (iNord) og Natalie Lorentzen (Vican).

– Vi ønsker at deltakerne skal gå hjem med helt konkret, ny kunnskap som de kan bruke i sin egen arbeidshverdag. Vi har satt av tiden etter lunsj til seminarer som er lagt opp som et minikurs, hvor du skal få lære om at fra annonsering, videoproduksjon, ulike digitale kanaler og nye trender, sier daglig leder Natalie Lorentzen i Vican.

Dette er de fire første foredragene på DGTL19:

  • Eirik Norman Hansen– «Vi må bli besatt av kundeopplevelsen»
  • Monna Nordhagen– «Raketter og rebeller – merkevarebygging i digitaliseringens verden»
  • Cathrine Louise Finstad– «Norske hemmeligheter»
  • Steffen Rabben– «Slik kommuniserer du via filter, linser, bitmojis og korte videoer»

Klikk her for å lese mer om programmet! 

Konferansen avholdes på Radisson Blu i Bodø og på Clarion Hotel The Edge i Tromsø.

Frem til 1. november er konferanseavgiften 2800 kroner per person. Ordinær pris er 3800 kroner. Klikk her for å melde deg på!

09
okt

De tre T-ene i innholdsmarkedsføring

For å lykkes med innholdsmarkedsføring må du være tålmodig, for det tar tid å bygge tillit og troverdighet.

Stadig flere bedrifter velger innholdsmarkedsføring som en viktig, eller stor del av markedsmiksen sin. Det siste eksemplet er Elkjøp, som skal utvide innholdet på nettsiden sin til ikke bare produktomtaler, men også annet innhold. For to uker siden var det Innovasjon Norge som ansatte flere nye for å kunne levere enda mer, og bedre innhold.

Innholdssjef Camilla Solheim i iNord.

Innholdsmarkedsføring – den eneste metoden?

Seth Godin – som er regnet som en av de store guruene innen markedsføring – mener at innholdsmarkedsføring er den eneste metoden som fortsatt virker. Det er kanskje å trekke det vel langt, men det er likevel en av få markedsføringsmetoder som setter kunden i sentrum.

Og her kommer vi til kjernen.

For i dag er det kunden som bestemmer. Alternativet er aldri mer enn et mobilsveip unna, og konkurransen om oppmerksomheten er hard. Vi bombarderes hver dag av innhold, i alle kanaler, i alle formater og til alle tider. Det er rett og slett for mye innhold.

Da er det viktig å skape innhold som ikke er støy, men som gir den effekten du ønsker å oppnå, og som er verdifullt for kunden.

Kundens behov

For å sette kundens behov i sentrum, er det noen spørsmål du kan stille deg, som kan hjelpe deg på veg når du skal jobbe med innholdet ditt.

  • Er det noe som plager kundene dine? Hva er det?
  • Hva ønsker de å få vite mer om?
  • Hva drømmer de om?
  • Hva er de engstelig eller bekymret for?
  • Hvilke løsninger er de på utkikk etter?

Deretter kan du stille ett spørsmål til deg selv:

Kan du lage innhold som kan svare på noen, eller alle disse spørsmålene?

Tillit og troverdighet

Svarene på disse spørsmålene kan du ikke gi via en enkel pris-produkt-annonse. Det er heller ikke det kunden er på jakt etter på dette tidspunktet.

Ved å svare på disse spørsmålene, gjør du to ting som er helt nødvendig for å lykkes med innholdsmarkedsføring: du skaper tillit og bygger troverdighet.

Hva er tillit?

Sosialmedisineren Per Fugelli sa at tillit er et gudestoff. Han snakket spesielt om den tilliten som må være til stede i møtet mellom en lege og en pasient, men dette gjelder også i relasjonen mellom en bedrift og en kunde.

Hvis vi ikke har tillit kommer vi ingen vei.

For hva er tillit?

«Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste», sier Per Fugelli.

Hvis du har tillit, er du unik. Hvis du har tillit, kan du skreddersy produkter og tjenester til denne unike og enestående kunden, som er i en spesiell situasjon, på akkurat denne dagen.

Hva er troverdighet?

Tillit blir skapt av integritet, personlig hjelp, å dele makt, å bry seg, å ikke love for mye og det du lover skal gjelde. Til sist blir også tillit skapt ved at du er kyndig og kompetent.

Ingen av disse punktene handler om hverken pris eller produkt, tvert imot – dette er punkter du kan skille deg ut på.

Den første T-en står altså for tillit. Den neste T-en står for troverdighet.

Ordet troverdighet betyr ifølge ordboka den «som man kan stole på».

For det neste en kunde spør seg, hvis den har bestemt seg for å kjøpe et produkt eller en tjeneste, er «Hvordan kan jeg stole på deg? Hvordan kan jeg stole på at de produktene eller tjenestene du tilbyr holder mål?»

Hvordan skape troverdighet?

Her kan vi gå tilbake til antikken og de gamle filosofene: «Den som snakker sant, vinner til slutt», sier Platon.

Dette er kanskje den store forskjellen fra reklame til innholdsmarkedsføring.

Innholdsmarkedsføring handler ikke bare om å vise den polerte versjonen av deg eller din bedrift. I innholdsmarkedsføring skal vi ta utgangspunkt i det sanne, det ekte. Vi finner ikke på, vi tar ikke noe ut av løse lufta.

Det er flere grep du kan ta for å skape troverdighet.

For å være troverdig må du være kompetent. Du må rett og slett kunne det du skal kunne, enten det er å mekke bil, forske på plankton, skrive en tekst eller bygge hus. Gjennom innholdsmarkedsføring har du stort spillerom til å vise fram kunnskapen og kompetansen til både deg, og alle dine ansatte.

For å bli oppfattet som troverdig, må du også ha og vise karakter. Her kommer ærligheten inn. Hvis du som selger tør å si at «Den skjorta passet du ikke noe særlig», eller er en god rådgiver som forteller plusser og minuser med de ulike tjenestene du tilbyr, så tror jeg på deg i større grad. Og hvis du kan fortelle meg om motbakker og nederlag – og hvordan du har kommet deg helskinnet igjennom – ja, da har du meg.

God kommunikasjon

Du bygger også troverdighet gjennom god kommunikasjon. Det handler ikke bare om hva du sier, men også om tonen i språket, designet på nettsiden, hvordan du kler deg og viser deg fram. Publikumet ønsker også noe mer fra deg. De vil høre om dine drømmer og visjoner, og at du vil noe mer enn å tjene penger. Du må evne å forme budskapet ditt på en måte som blir forstått av omgivelsene.

De gamle grekerne mente at vi må se vårt publikum, vi må tilpasse oss dem, deres språk og vaner. Da vil de like deg, høre på deg – og la seg lede av deg. Det handler altså om å finne målgruppa si, og bli som dem.

Ta deg tid

Men så er jo hele poenget med innholdsmarkedsføring nettopp at det er markedsføring. Du skal ikke fortelle en god historie, bare for at du synes det skaper en hyggelig stemning rundt leirbålet. Du forteller en historie for å bygge tillit og å skape troverdighet – for i lengden å øke salget.

Og her kommer den siste T-en inn. Den siste T-en står for tid.

Det kreves tålmodighet for å lykkes med innholdsmarkedsføring, for det tar tid å bygge tillit og skape troverdighet hos målgruppen din. Innholdsmarkedsføring er ingen quick fix. Du skriver ikke om torsk i dag, og så løper folkemengden inn i butikken neste dag for å kjøpe.

Å skape gjensidige og gode relasjoner til kundene dine, handler om langsiktig og tålmodig arbeid. Vi skal bygge tillit og relasjon gjennom å sette kundens behov og forventninger først – foran bedriftens ønske om å oppnå salg i dag.

Det gjør du ikke ved å lage tilfeldig eller hvilket som helst innhold, men ved å skape innhold som bygger tillit og troverdighet – som har en verdi hos målgruppen din.

La innholdet ditt være som en varde. Bygg stein på stein, til du får et solid byggverk som kan stå i årevis.

02
okt

Trodde du kinoen var død? Tro om igjen!

I dagens mediesamfunn, med strømmetjenester, sosiale medier og smarttelefoner, er det lett å tro at kinoen er gammeldags og døende. Det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at kinoen er det kulturtilbudet vi bruker mest her til lands. Over 70 prosent av oss tar nemlig turen til kinosalen i løpet av året, og vi ser i snitt 2,2 filmer hver.

Kino som kulturtilbud slår faktisk både konserter og idrettsarrangementer i Norge. De ivrigste brukerne av kinoen er barn og unge, men også den eldre garde ser stadig mer film.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1991 så var det bare 10 prosent av de mellom 67-79 år som benyttet seg av kinoen. I 2016 derimot har dette tallet steget til 40 prosent!

Så hvorfor er det ikke flere annonsører som får opp øynene for å annonsere på kino?

Spre innholdet

Stadig flere annonsører benytter seg av video i sin innholdsmarkedsføring, men samtidig ser vi at alt for få har et bevisst forhold til hvilke kanaler de ønsker å distribuere innholdet sitt i.

Trond Tomassen, fotograf og videofotograf i iNord.

Trond Tomassen, videofotograf i iNord, elsker god film.

De fleste annonsører velger å dele videoene sine på bedriftens Facebook-side og ferdig med det. Mange tar seg ikke en gang bryet med å sponse innlegget slik at innholdet kan spres til flest mulig. Dette blir det som regel ikke mange videovisninger av.

Fikk seerne med seg budskapet?

Og selv om en video tilsynelatende har mange visninger, så er det ikke sikkert at så veldig mange faktisk har fått med seg budskapet i videoen.

Visste du for eksempel at så mange som 85 prosent av oss ser på videoer på Facebook uten lyd? Eller at én visning registreres etter bare tre sekunders seertid?

Unik mulighet på kinoen

I motsetning til Facebook, hvor innholdet må krige om oppmerksomheten din i nyhetsfeeden, så tilbyr norske kinoer en unik måte å dele budskapet ditt med verden. På kino kan ikke seeren skrolle forbi videoen din.

Her får du vist fram hele mesterverket i all sin prakt, på det store lerretet, med god lyd!

Ikke er visning av kinoreklame spesielt kostbart heller.

Planlegg visningen

En annen fordel ved kinoreklame er du også kan planlegge visningene ut fra hvilke filmer som har premiere.

Hva med å vise kinoreklamen din rett før storfilmen «First Man», som kommer 12. oktober? Filmen om astronaut Neil Armstrong, fra den Oscarvinnende regissøren Damien Chazelle.

Eller hva med den norske spillefilmen «Mordene i Kongo», med Aksel Hennie og Tobias Santelmann, som har premiere 26. oktober? Dette er filmer som garantert vil trekke massene til kinomørket.

Godt kinotilbud

Digitaliseringen de siste årene har gitt nytt liv til de mindre kinoene rundt omkring i landet. I stedet for at kinoer legges ned, ser vi nå at nye kinoer kommer til.

I 2017 hadde hele 88 prosent av befolkningen et kinotilbud i sin kommune, og en viktig faktor for det gode kinobesøket i Norge er nemlig tilgjengeligheten.

Strømmer til kinoene

Kinobesøket de siste årene har holdt seg veldig stabilt i Norge. Selv om 2017 viste en liten nedgang i forhold til rekordåret 2016, ser det ut til at 2018 blir et riktig så flott år for norske kinoer.

Særlig den norske filmbransjen kan klappe seg på skulderen, da 1. kvartal av 2018 er det beste for norsk film på over 10 år. Norske filmer som «Den 12 mann», «Månelyst i Flåklypa» og «Skjelvet», sørger for at nordmenn ikke bare strømmer Netflix, nå strømmer de også til kinoene.

Denne suksessen bør norske lokale annonsører definitivt benytte seg av.

Bruk kino!

Visste du at vi i iNord tilbyr både innholdsproduksjon for kino og sosiale medier? I tillegg til dette kan vi booke lokal kinoreklame til Aurora kino Fokus.

Nordmenn konsumerer innhold som aldri før, så ikke la ditt videoinnhold drukne i mylderet av Facebookinnlegg. Bruk kino!

25
sep

Avisleserne blir stadig færre – betyr det egentlig noe for deg som markedsfører?

Tirsdag 25. september ble lesertallene for norske mediehus presentert i MBLs lokaler i Oslo. De største linjene er nok en gang at leserne på papir blir stadig færre og eldre, mens trafikken på nett har stoppet opp, og i beste fall flater ut.

Papiraviser faller 7,7% i Norge, mens fallet på lokal- og distriktsaviser er på 8,8%. Det betyr at samlet fall for avislesere de siste fem årene begynner å bli på 30% for mange mediehus.

Sentrale papiraviser

Are Bessesen, daglig leder i iNord.

Papiravisene har vært sentrale for markedsførere i mange år, selv om andre kanaler og verktøy har blitt tilgjengelige, og gir god effekt når man er nøye med planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter.

De lokale mediehusene står fortsatt sterkt i sine lokale nedslagsfelt, og spiller en sentral rolle for leserne. Spørsmålet om markedsføringen stiller like sterkt, er fortsatt sentralt.

Kravene til innhold øker

Leserne har endret seg. De beveger seg gjennom dagen og året gjennom kanaler, som gjør at kravet til innhold, som skaper oppmerksomhet og interesse, øker.

Dette gir markedsførere flere valg, og de må både ha oversikt og kompetanse på de valgene de tar.

Egne flater

I tillegg er det et stort etterslep med tanke på å gjøre egne flater så interessante at leserne vil besøke de om og om igjen.

Målsetningen med denne strategien rundt egne kanaler, som bare blir viktigere (gammelt jungelordtak), er at man over tid konverterer kunder ved hjelp av en langsiktig innholdsmarkedsføringsstrategi.

For mange bransjer og kunder nytter det ikke å bare rope ut tilbud og glitter, uten egentlig å si noe om hva du egentlig har, og hvorfor du egentlig fortjener kunder. Dette gir ingen lojalitet eller preferanse for deg eller dine produkter.

Trygg, enn så lenge

For noen bransjer, spesielt innenfor dagligvare, spiller papirannonser en viktig rolle. Pris kombinert med produkt har vært et viktig virkemiddel over lang tid i jakten på trafikk til butikkene. Papirannonsene står derfor trygt enn så lenge.

Oppsummert – papiravisene kan fortsatt ha en viktig rolle i din markedsmiks. Sannsynligheten for at du utnytter potensialet ditt ved å bare bruke dette mediet, vil dog være bortimot fraværende.

01
nov

Seks trender fra den store annonsørrapporten

Den store annonsørrapporten er akkurat sluppet for 2016, og den heiser en del flagg for mange i jakten på den optimale løsningen for «mediespending». Her trekkes spesielt to tema frem i årets analyse:

  • Stor usikkerhet rundt utviklingen og virkemidler
  • Og det er et betydelig større fokus på kompetanse og organisasjon

Etter hvert som utviklingen og løsningen øker i fart, så blir det tøffere og tøffere for annonsørene.

Det er vanskelig å ha oversikt og det er usikkerhet om hva som faktisk virker, og når budsjettene til markedsføring ikke virker, blir det forholdsvis krevende for annonsørene når mange rundt dem prøver å påvirke dem i retning av deres egne produkter og tjenester.

Den gamle utfordringen med push og pull markedsføring seiler opp til å være en av de største utfordringene, spesielt når målinger på hva som virker/ ikke virker blir en større utfordring når man ikke klarer å bruke egne data på en god måte. Det at det dukker opp nye måter å kjøpe medier på øker usikkerheten og her hersker det bekymring med tanke på fremtiden.

Når dette skjer, så er kompetanse redningsbøyen og mange setter nå stort trykk på å utvikle internkompetanse og ikke minst være i stand til å velge partnere som har den kompetansen som etterspørres. Og med delvis bakgrunn i dette så er også i år et år som preges av omorganiseringer innen markedsorganisasjoner.

De viktigste trekkene i rapporten slik vi ser det er:

1)      Totalbudsjettene flater ut, og nå bruker drøye 20% av annonsørene midler på innholdsmarkedsføring i en eller annen form. Det er også en mindre nedgang enn forventet på betalt reklame – men den er nedadgående. Hovedtrekket er at utvikling på egne kanaler og innhold er i solid vekst.

«Vår virksomhet gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjetter fra betalt kommunikasjon til egne kanaler».

2)      Annonsering i sosiale medier vinner (opp 70 prosent fra 2014), mens søkeordannonsering står veldig sterkt. Displayannonser har en nedadgående kurve, mens papir og magasin fortsetter den tunge tilbakegangen.

«De fleste har når en strategi for hvordan de ønsker å fremstå i sosiale medier».

3)      Hjemmeside og video vokser desidert mest.

Papirbaserte virkemidler taper, mens økningen på native øker sterkt.

«To tredjedeler av alle annonsører har en klart definert strategi for innholdsmarkedsføring».

Les også: Derfor bør du tekste videoen din!

4)      Innenfor sosiale medier er Facebook i en egen klasse. Fire av fem sier at de vil øke sin satsning på Facebook i år. På andre plass kommer Youtube og Instagram, som igjen er betydelig foran andre sosiale medier.

«Hvordan en Facebookstrategi kan støtte opp rundt hele kommunikasjonen er noe alle burde ha et tydelig svar på nå».

5)      Utfordringene og usikkerheten vokser med hensyn til kompetanse inhouse og hos partnerne, mens balansen mellom salg og merkevarebygging blir stadig mer utfordrende.

Det å kunne måle effekter på tvers av kanaler oppleves som det sterkeste utfordringen, tett fulgt av det å kunne sette av nok tid til å følge med på utviklingen.

«Innenfor kompetanse så er hovedtrekket at det er mange områder som føles veldig utfordrende og vanskelig å løse».

6)      To av tre omorganiserer markedsavdelingen – igjen.

Effekten av dette er at flere og flere annonsører gjør oppgavene selv eller delvis selv, og mange mener at de løser de fleste markedsoppgavene sine selv «inhouse» om 3 år.

Dette oppleves som et kaotisk fremtidsbilde for både annonsører og partnere, men det er en ting som nytter, og det er å være opptatt av utviklingen og henge med. Hvis annonsørenes partnere henger igjen i gamle modeller, produktporteføljer og for lav kompetanse, så blir fremtiden utfordrende.

Annonsørene trenger partnere på en eller annen måte, da hele tjenesteleveransen og markedsføringsdelen blir så krevende at det å finne rett partner blir en viktig avgjørelse for de aller, alle fleste.

Mulighetene er mange og store – bruk tid på å finne ut av hva som blir rett for deg og ditt selskap.

12
okt

Skru på teksten!

Se for deg følgende scenario: Du sitter på bussen en tidlig mandags morgen. I det du skroller deg nedover Facebook i jakt etter nyheter om nært og fjernt kommer du over en video i feeden din som du kunne tenke deg å se nærmere på.

Du har telefonen på lydløs (for å ikke forstyrre de andre passasjerene) og starter avspillingen. Skuffelsen er derimot stor i det du innser at det blir sagt en hel del ting i videoen som du nå ikke får med deg. Videoen er ikke tekstet, og hvem skrur vel opp lyden en tidlig mandagsmorgen på bussen?

Vi er stadig på farta

Sjansen er nok stor for at du (som meg) skroller deg videre ned og tenker, «denne videoen får jeg heller se når jeg kommer hjem». Men når du kommer hjem er nok videoen for lengst glemt. I den travle hverdagen vi alle er en del av er mediene avhengige av å tekste videoer for å nå ut til mottakerne.

Vi er stadig på farta, i bilen, på bussen, på t-banen, på skolen, eller på jobben. Hvis du som videoskaper hadde tekstet videoen din er sannsynligheten langt større for at personen på bussen faktisk hadde sett hele videoen din. Du som videoskaper hadde dermed fått ekstra visninger på videoen din og vi som seere hadde fått anledning til å se en video hvor vi faktisk forstår innholdet (uten å forstyrre de andre passasjerene på bussen).

Automatisk avspilling

For mange av oss er Facebook den største kilden til videoinnhold på nett. Her kan vi få tilgang til alt fra internasjonale nyhetsvideoer, til morsomme mobilvideoer fra venner og familie. Selv om vi ser mer og mer video på Facebook, så ser vi de også på en litt annen måte.

Flere undersøkelser har nemlig vist at så mange som 85 prosent av Facebooks brukere ser videoinnhold på Facebook uten lyd!

En av årsakene til dette kan være at mange har en Facebook-feed hvor videoavspillingen starter automatisk og da uten lyd (dette er en innstilling du må endre selv). Facebook har skjønt at det er mange situasjoner hvor det ikke passer seg å ha volumet skrudd på maks på telefonen. Hvem husker vel ikke tiden hvor du besøkte en nettside hvor musikken plutselig ljomet ut av høytalerne og du febrilsk prøvde å skru av lyden.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Vi ser stadig mer video på nett, og våren 2015 gjennomførte jeg min egen spørreundersøkelse blant mine Facebook-venner om deres bruk av «nett-tv». Her kom det fram at så mange som 40 prosent av de spurte sa at de så på nett-tv hver eneste dag, og 41prosent ser nett-tv et par ganger i uka. At videoer på nett er i vekst er det altså liten tvil om.

I samme undersøkelse sa hele 97 prosent av de spurte at de ser flere videoer på nett nå enn bare ett år tidligere. En av årsakene til at vi ser mer video på nett er muligens at vi har blitt litt flinkere til å tekste videoer. Ved å tekste det som blir sagt, eller skrive tekstplakater med de viktigste elementene, skaper du som videodistributør en langt mer brukervennlig opplevelse for seerne dine, du gjør dermed videoene tilgjengelig for et langt større publikum.

Bedre brukeropplevelse

Vi må altså bli flinkere til å skape brukervennlige opplevelser for seerne våre. Ikke bare for de som vil se på video i stedet for å følge med på forelesningen, men også de som har vanskeligheter med å høre det som blir sagt. Det anslås at det finnes mellom 250.000 og 300.000 hørselshemmede i Norge, og drøyt 4.000 av disse er helt døve. Ved å unnlate å bruke tekst i videoene dine ekskluderer du potensielt disse seerne. Mediehus og andre videoaktører er i dag avhengige av sidevisninger og avspillinger for å få solgt annonser. Men hvorfor er det så mange mediehus som unnlater å tekste videoene de publiserer på fronten og på Facebook? Selv er jeg over gjennomsnittet interessert i film, tv og video generelt, og selv om min hørsel (etter alt og dømme) er normal, så foretrekker jeg ofte å ha tekst i tillegg til lyd når jeg ser på videoer, rett og slett fordi det gir meg en bedre brukeropplevelse å oppfatte og forstå alt som blir sagt.

Så kjære mediehus og videoskapere der ute, skru på teksten!

30
mar

Er effekten størst med sjokolade i badekaret?

Vi har fått en gjeng med nye stjerner her til lands. You Tube-stjernene og bloggerne. De som lever av å tulle/spille/underholde/vise seg selv frem på You Tube og bloggene sine som i hovedsak er rosa.

Jeg snakker om stjerner som Prebz &Dennis, Caroline Berg Eriksen, Komikerfrue og andre som får masse oppmerksomhet og tjener godt på å eksponere seg selv, uten videre substans enn å få oppmerksomhet og tjene penger.

Genialt levebrød

Jeg forstår at mange velger å ta dette som sitt levebrød. Det er jo på mange måter genialt. Hver og en av oss har en distribusjonskraft som vi aldri har hatt tidligere. I dag er det mulig å filme seg selv mens man spiller Minecraft og legge det ut på You Tube. Er du skikkelig god, så vil hundre tusenvis følge deg og du vil følgelig tjene hundretusenvis på annonser. Det samme gjelder bloggere som deler av seg selv og livet sitt. De gir tips og råd om utseende, trening, sminke, kosthold… you name it.

Savner substans
Jeg savner flere som leverer innhold med substans – og faktisk kan leve av det. Da tenker jeg på noen som lærer oss noe, som bidrar til på en måte som gjør oss mer opplyst, skaper debatt, åpner for mer mangfold i samfunnet vårt, og ikke bare underholder. Ikke det, det fins mye av det også på nettet, men disse har ikke funnet veien til annonsørene.

For mange annonsører har tatt You Tube-stjernene og bloggerne til sitt hjerte. De legger igjen en større del av markedsbusjettene sine her enn aldri før. Naturlig nok, de får value for money.

Prebz og Dennis og et badekar fylt med sjokolade

På Marketing Summit tidligere i år, var Prebz og Dennis invitert for å fortelle om sin suksess og hvordan de lar annonsørene bruke deres kanal til å spre sitt budskap. Gutta har holdt på noen år og har over 170.000 abonnenter på You Tube. De spiller Minecraft, parodierer og driver med tullete underholdning. Kanskje flåsete av meg å kalle det tullete underholdning. Dette går visstnok rett hjem til dagens ungdom. Og ungdommen er som kjent en vanskelig målgruppe å treffe for markedsførere og annonsører.

Skal norske merkevarer nå ut til ungdommen, må de være der ungdommen er. Logisk nok. Det er sikkert derfor et kjent sjokolademerke fylte et badekar med sitt smakfulle produkt, slik at Prebz kunne bade i det. Han fortalte på Marketing Summit at det måtte over 40 kilo sjokolade til for å fylle badekaret. Opplevelsen var naturlig nok ganske klissete. Over 40 kilo sjokolade og en tenåringsgutt som ligger og gafler i seg sjokolade.  Klippet ble en suksess! Over 130.000 visninger på You Tube.

Jeg ser humoren og skjønner at dette treffer målgruppen. For all del! Jeg hadde muligens gjort det samme dersom jeg har vært markedssjef med stramme budsjetter og stort fokus på ROI. For ifølge Splay, som sto bak samarbeidet, så økte salget i perioden med 20 prosent. Innertier med andre ord!

Vi blir ikke mer opplyst

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg lurer på om annonsørene reflekterer over hva de er med å bygge opp under. Ønsker vi et samfunn og mediebilde hvor flere og flere blir kjendiser og tjener seg rike på å publisere og distribuere innhold som er enkel underholdning eller selveksponering av eget utseende, som de fleste rosabloggere gjør?

Vi blir ikke mer opplyst av å se en tenåring i et badekar fylt med sjokolade, selv om vi muligens blir underholdt i større eller mindre grad.
Utfordringen er at de kanalene der vi blir opplyst, ikke får like stor grad av annonsekronene. Ja, jeg tenker selvsagt på tradisjonelle medier, men også meningsbærere som faktisk MENER noe. Og som har innhold som gjør får oss til å tenke og reflektere.

Har annonsørene et samfunnsoppdrag?

Har annonsørene et samfunnsoppdrag i den form av at de bør støtte opp om kanaler som opplyser, formidler kunnskap og gir leserne perspektiver på samfunnet – eller er det eneste de bør tenke på i markedsføringsøyemed å bidra til høyest ROI?

Frem til nå, så er det tradisjonelle mediehus som har hatt opplyserrollen. Å opplyse oss, få frem forskjellige meninger og sider av en sak, være nyhetsformidler og skape debatt. Slik det har blitt, er det ingen grunn til at mediehusene har monopol på dette. Nå kan alle starte en blogg og et nettsted og fortelle hva de har på hjertet eller rapportere realtime om hendelser. Man kan spørre seg om hvordan tradisjonelle medier skal overleve i den formen de er i dag, men det er en annen diskusjon.

Når tradisjonell media er utfordret, er det da viktig at annonsører fortsetter å bidra til at nyheter og meninger med substans blir sett, lest, hørt og spredd?

Reflekterer annonsørene over hva de er med å bygge opp?

Nå sitter du kanskje og tenker «det var en ny vri fra en som jobber i et tradisjonelt mediehus å be om å få en større del av annonsekaka».

Jeg ser den. Men tro meg, det er ikke det jeg vil.

Jeg ber bare om at markedssjefene rundt omkring reflekterer over hva de er med på å bygge opp under og bidra til, når større andel av budsjettene legges hos kanaler og blogger som påvirker barn og unge til å bli enda mer opptatt av utseende, mote, kropp og dataspill. Å putte penger for å treffe målgruppen hos Prebz og Dennis, Caroline Berg Eriksen eller Noobwork fungerer helt sikkert, men hvor langsiktig er det? Er det dette dere annonsører ønsker å bli assosiert med? Og er det slikt innhold vi behøver mer av?

Kjære annonsører og markedsførere, vil dere bli med å bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Jeg mener annonsører og markedsførere bør være bevisst på hvor de legger igjen annonsekronene sine. Og da tenker jeg ikke bare på effekt og ROI, men også hvilke budskap kanalene de benytter formidler. Selv om You Tube-stjernene og rosabloggerne har horder med følgere og millioner av visninger, så tør jeg påstå at budskapet deres ikke er med på å gjøre oss smartere og mer opplyst. Jeg lengter etter å se at en stor annonsør profilerer seg på en blogg eller et nettsted (utenom de etablerte) som formidler kunnskap, skaper en debatt og bidrar til at nye stemmer blir sett og hørt. Så kjære annonsører og markedsførere, ønsker dere å være med å finansiere de som kun kapitaliserer på selveksponering, dataspill og hodeløs underholdning – eller vil dere bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Hege Wikan
Salgs-og produktsjef i  Adresseavisen – Oslo
19
feb

Hvem er kunden din, egentlig?

Som dame har jeg alltid vært forundret over hvordan bilbransjen velger å tilnærme seg kundene sine.

Bil er en mannfolkgreie der man snakker om ting som vi damer verken skjønner så mye av, eller har interesse for, tror de. Når jeg kommer inn i en bilforretning, er det ofte usikkerhet å spore hos de mannlige selgerne der. Jeg føler meg ikke akkurat hjemme.

En gang måtte jeg minne produktsjefen for Mercedes om at målgruppen deres også inkluderte kvinner, etter at han akkurat hadde konstatert at de ønsket å nå menn over 40 med god inntekt.

For det er faktisk sånn at det ofte er dama i huset som bestemmer, også når det gjelder bilkjøpet.

De er bare ikke opptatt av det som er moro med bil, i stedet lurer de på størrelsen på bagasjerommet, fremkommelighet, sikkerhet, pris, serviceintervall, vedlikeholdskostnader og andre fornuftige ting. Og siden de ikke føler seg velkommen i butikken, orienterer de seg på andre måter, der selgeren har liten mulighet til å påvirke.

Les også: Hvordan skape sterke lokale merkevarer

Hadde jeg vært bilforhandler skulle jeg laget en kampanje der inviterte damene i sitt lokale område på besøk. De kunne prøve barnevogna i bagasjerommet, få demonstrert hvordan isofiksen fungerte, og hva som var viktig å huske på med sikring av barn i bil, hvordan trekkene enkelt kunne vaskes, at avtalen inkluderte ett års gratis hjelp på veien, og ikke minst, vist frem de totale kostnadene over 5 år ved å kjøpe denne bilen.

Jeg ville også hatt andre damer til stede som man kunne prate med, uten å føle seg oversett – eller inkompetent. Og ja, jeg ville servert kaffe latte!

Og så ville jeg fortalt om mitt arrangement på de stedene som damene i målgruppa bruker. Selvfølgelig inkluderer det lokale medier, men kanskje ville jeg valgt å sette reklamen min i nærheten av det damer liker? Som for eksempel interiør, eller kanskje kultur. Og så ville jeg brukt litt tid på Instagram og Facebook, og vist meg frem som den gode hjelperen i valget av bil, ved å vise at man fokuserer på de tingene de er opptatt av. Altså ikke dreiemoment, hestekrefter eller den har en fin farge, men det andre – det nære og det viktige.

Vet du hvem kundene dine er, og har du i så tilfelle tenkt igjennom hvordan du best skal nå dem, både i butikken, på sosiale medier og på nettet? Hvis ikke, er det en god idé. Bruk de neste dagene på å legge merke til hvem som er innom, ta turen innom hos konkurrenten og se hva de holder på med der, både online og i butikklokalet. Det skader jo ikke å sniktitte litt.

Deretter kan du kopiere det du liker best og bruke markedsbudsjettet ditt med større treffsikkerhet på de steder og med de budskap som gamle og nye kunder helst vil høre fra deg.

Les også: Ikke driv med bøllete kommunikasjon

22
des

Å ta det digitale steget

Den følelsen når du sitter i luka på det lille flyet. Bakken under deg er uendelig langt unna.

Det er livsfarlig å hoppe ut. Du kan dø av det. Du kjenner det kiler i magen. Hører en stemme bak deg som minner deg på at du har fallskjerm på deg. I tillegg er stemmen fra en erfaren fyr som beroliger deg med at dette går bra. Du vet godt at det egentlig ikke er et spørsmål om du skal hoppe, men når.

Dette er kanskje en metafor som er å dra det passe langt avgårde, men likefullt et bilde på hvordan det kanskje kan føles for mange idet du omtrent sitter i luka og må ta beslutningen om du faktisk skal gå for forslaget markedskonsulenten nylig har presentert: Anbefalingen om å hoppe! Du hører den trygge stemmen bak deg som forteller at dette går bra. Innerst inne vet du at du har fallskjerm og at landingen etter all sannsynlighet blir trygg. I tillegg kommer turen ned til å bli «a hell of a ride»!

For å sette en situasjon litt på spissen er det litt slik jeg føler det i møte med ganske mange som har et budskap de ønsker å nå ut med. Samtidig er vi mennesker skrudd sammen slik at vi i utgangspunktet ikke er særlig glade i forandringer. Vi ønsker aller helst å gjøre det vi alltid har gjort. Det trygge og gode. Det vi vet fungerer. Hvorfor skal jeg da begynne å rote med digital markedsføring når jeg attpåtil ikke har peiling på hva det egentlig er? Svaret er og blir enkelt: Du har ikke råd til å la være. Du har egentlig ikke noe valg. Før eller siden vil du bli nødt til å hoppe enten du vil eller ikke. Det er ikke et spørsmål om, men når!

Les også: Hvordan skape sterke, lokale merkevarer!

Grunnen er også like enkel som svaret. Dine kunder har endret vanene i forhold til hvor og hvordan de konsumerer nyheter og informasjon. Det er ikke slik det en gang var at alle leste lokalavisa på papir. Men det visste du jo. Nå finnes informasjonen på Google, sosiale medier, lokalavisa, riksavisa, TV osv osv. Men det visste du jo også. Og du bruker garantert mye av det samme selv.

Hva er det da som gjør det så skummelt å bruke kunnskapen til din fordel: ta i bruk de kanalene som er nødvendig for å nå ut til så mange i din målgruppe som mulig? Det er her jeg faller av lasset. Jeg klarer ikke, selv med en brukbar porsjon godvilje, å forstå hvorfor det sitter så langt inne å ta det digitale steget og være med på utviklingen som akkurat nå går skrekkelig fort!

Det er jo ved å benytte digitale kanaler du virkelig kan begynne å målrette din markedsføring, bruke muligheter som ikke finnes i et trykt produkt, fange oppmerksomheten til dine kunder på en annen måte og ikke minst fange oppmerksomheten til enda flere kunder.

Når man i tillegg tar med i vurderingen hvordan mediedøgnet fungerer, hvilke målgrupper som benytter forskjellige plattformer, i hvilken modus du treffer folk gjennom dagen etc, begynner det virkelig å bli interessant og spennende!

Fagfeltet rundt digital markedsføring er stort og utviklingen går fort for de som ønsker å være helt der fremme. Men for de aller fleste handler det ikke om å være lokomotivet, men vognene bak som blir med på reisen, der denne reisen handler om å komme trygt fram med så høy omsetning som mulig, godt renommé eller med så fulle saler som mulig.

Så hvorfor ikke være proaktiv, innta førersetet, legge hånda på rattet og styre mot din vei inn i det digitale landskapet? Bidra til at du videreutvikler og styrker din posisjon i markedet! Når skal du hoppe?

Les også: Facebook gjør kundeservicen enklere og mer effektiv

08
des

Sterke lokale merkevarer

Du har sikkert kjent på det. Konkurransen om kundene blir hardere, og konkurrentene både tøffere og flinkere, og du har sikkert stilt deg det samme spørsmålet noen ganger: «Hvordan løser jeg dette»?

I en verden der bedrifter og selskaper sloss om å nå frem med budskap i ulike varianter samtidig som kundene stadig blir mer kresne på hva de ønsker å bli presentert for, så stiller det enda større krav til hvordan man skal nå frem med sine budskap.

Det handler fortsatt om å skille seg ut, være foretrukket blant kundene og skape et behov slik at de kommer igjen, gang på gang og ikke minst snakker pent om deg. Du har sikkert hørt begrepet «content marketing», og deltatt selv i diskusjoner om hva dette er, hørt på andre eller rett og slett som mange andre – lest deg litt opp på nettet ved å google frem det du er mest interessert i.

Det er mange forsøk på å definere dette og ikke minst like mange forslag på en god definisjon, men til slutt så handler det om skape sterke merkevarer, og i svært mange tilfeller det å kunne skape sterke, gode lokale merkevarer. Dette har man gjort i mange år, gjennom magasiner, kundeaviser og andre tradisjonelle printprodukter.

Det eneste som har endret seg nå er at den er blitt digital i formen, og at mulighetene til å nå ut med budskapet er blitt uendelige. Det som er viktig for deg å tenke på er at det er både viktigere og enklere å nå ut til målgruppene dine digitalt – for det er der de er. Samtidig bli bevisst på hvor effektiv markedsføringen din skal være for å få mest mulig ut av pengene du bruker på markedsføring.

Den viktigste starten i den digitale rommet er en god nettside. En god nettside preges av innhold som er relevant for målgruppen din, innhold som gjør deg spennende og relevant og som gjør at du bygger en jevn trafikk av potensielle kunder som ønsker å vite mer om deg. Når du føler deg trygg på at du er «uslåelig» på nettsiden din og at innholdet og presentasjonen er så god som den kan bli, kan du begynne å utforske andre digitale flater som skal bidra til å forsterke merkevaren din og skape aktivitet og entusiasme blant de som er interessert i deg.

De som har holdt på med dette en stund sier stort sett det samme: «du er nødt til å ha en klar strategi for hvordan du skal gjøre dette, og ikke minst dedikerte ressurser, som unngår venstrehåndsarbeid». Dette er en erfaring mange har brent seg på, og i stresset om å bare være tilgjengelig i den digitale sfæren, så kan slike løsninger ofte bli løsninger som gjør det motsatte – støter kundene dine i fra deg.

Man bør integrere digitale flater i sitt markedsarbeid. Man bør også ha en klar filosofi og strategi for hvordan og hvilke kanaler som skal bidra på veien mot økt omsetning og fornøyde kunder. Hvis man velger å ikke gjøre dette eller i verste fall, gjøre det halvveis, er jeg redd du bommer. Men om du tar dette på alvor og dedikerer både midler og ressurser til dette arbeidet er jeg 100 prosent sikker på at du har tatt det første og viktigste valget mot å skape din egen lokale, sterke merkevare.

Foto: Øivind Arvola, Harstad Tidende