Tag: innholdsmarkedsføring

01
nov

Seks trender fra den store annonsørrapporten

Den store annonsørrapporten er akkurat sluppet for 2016, og den heiser en del flagg for mange i jakten på den optimale løsningen for «mediespending». Her trekkes spesielt to tema frem i årets analyse:

  • Stor usikkerhet rundt utviklingen og virkemidler
  • Og det er et betydelig større fokus på kompetanse og organisasjon

Etter hvert som utviklingen og løsningen øker i fart, så blir det tøffere og tøffere for annonsørene.

Det er vanskelig å ha oversikt og det er usikkerhet om hva som faktisk virker, og når budsjettene til markedsføring ikke virker, blir det forholdsvis krevende for annonsørene når mange rundt dem prøver å påvirke dem i retning av deres egne produkter og tjenester.

Den gamle utfordringen med push og pull markedsføring seiler opp til å være en av de største utfordringene, spesielt når målinger på hva som virker/ ikke virker blir en større utfordring når man ikke klarer å bruke egne data på en god måte. Det at det dukker opp nye måter å kjøpe medier på øker usikkerheten og her hersker det bekymring med tanke på fremtiden.

Når dette skjer, så er kompetanse redningsbøyen og mange setter nå stort trykk på å utvikle internkompetanse og ikke minst være i stand til å velge partnere som har den kompetansen som etterspørres. Og med delvis bakgrunn i dette så er også i år et år som preges av omorganiseringer innen markedsorganisasjoner.

De viktigste trekkene i rapporten slik vi ser det er:

1)      Totalbudsjettene flater ut, og nå bruker drøye 20% av annonsørene midler på innholdsmarkedsføring i en eller annen form. Det er også en mindre nedgang enn forventet på betalt reklame – men den er nedadgående. Hovedtrekket er at utvikling på egne kanaler og innhold er i solid vekst.

«Vår virksomhet gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjetter fra betalt kommunikasjon til egne kanaler».

2)      Annonsering i sosiale medier vinner (opp 70 prosent fra 2014), mens søkeordannonsering står veldig sterkt. Displayannonser har en nedadgående kurve, mens papir og magasin fortsetter den tunge tilbakegangen.

«De fleste har når en strategi for hvordan de ønsker å fremstå i sosiale medier».

3)      Hjemmeside og video vokser desidert mest.

Papirbaserte virkemidler taper, mens økningen på native øker sterkt.

«To tredjedeler av alle annonsører har en klart definert strategi for innholdsmarkedsføring».

Les også: Derfor bør du tekste videoen din!

4)      Innenfor sosiale medier er Facebook i en egen klasse. Fire av fem sier at de vil øke sin satsning på Facebook i år. På andre plass kommer Youtube og Instagram, som igjen er betydelig foran andre sosiale medier.

«Hvordan en Facebookstrategi kan støtte opp rundt hele kommunikasjonen er noe alle burde ha et tydelig svar på nå».

5)      Utfordringene og usikkerheten vokser med hensyn til kompetanse inhouse og hos partnerne, mens balansen mellom salg og merkevarebygging blir stadig mer utfordrende.

Det å kunne måle effekter på tvers av kanaler oppleves som det sterkeste utfordringen, tett fulgt av det å kunne sette av nok tid til å følge med på utviklingen.

«Innenfor kompetanse så er hovedtrekket at det er mange områder som føles veldig utfordrende og vanskelig å løse».

6)      To av tre omorganiserer markedsavdelingen – igjen.

Effekten av dette er at flere og flere annonsører gjør oppgavene selv eller delvis selv, og mange mener at de løser de fleste markedsoppgavene sine selv «inhouse» om 3 år.

Dette oppleves som et kaotisk fremtidsbilde for både annonsører og partnere, men det er en ting som nytter, og det er å være opptatt av utviklingen og henge med. Hvis annonsørenes partnere henger igjen i gamle modeller, produktporteføljer og for lav kompetanse, så blir fremtiden utfordrende.

Annonsørene trenger partnere på en eller annen måte, da hele tjenesteleveransen og markedsføringsdelen blir så krevende at det å finne rett partner blir en viktig avgjørelse for de aller, alle fleste.

Mulighetene er mange og store – bruk tid på å finne ut av hva som blir rett for deg og ditt selskap.

12
okt

Skru på teksten!

Se for deg følgende scenario: Du sitter på bussen en tidlig mandags morgen. I det du skroller deg nedover Facebook i jakt etter nyheter om nært og fjernt kommer du over en video i feeden din som du kunne tenke deg å se nærmere på.

Du har telefonen på lydløs (for å ikke forstyrre de andre passasjerene) og starter avspillingen. Skuffelsen er derimot stor i det du innser at det blir sagt en hel del ting i videoen som du nå ikke får med deg. Videoen er ikke tekstet, og hvem skrur vel opp lyden en tidlig mandagsmorgen på bussen?

Vi er stadig på farta

Sjansen er nok stor for at du (som meg) skroller deg videre ned og tenker, «denne videoen får jeg heller se når jeg kommer hjem». Men når du kommer hjem er nok videoen for lengst glemt. I den travle hverdagen vi alle er en del av er mediene avhengige av å tekste videoer for å nå ut til mottakerne.

Vi er stadig på farta, i bilen, på bussen, på t-banen, på skolen, eller på jobben. Hvis du som videoskaper hadde tekstet videoen din er sannsynligheten langt større for at personen på bussen faktisk hadde sett hele videoen din. Du som videoskaper hadde dermed fått ekstra visninger på videoen din og vi som seere hadde fått anledning til å se en video hvor vi faktisk forstår innholdet (uten å forstyrre de andre passasjerene på bussen).

Automatisk avspilling

For mange av oss er Facebook den største kilden til videoinnhold på nett. Her kan vi få tilgang til alt fra internasjonale nyhetsvideoer, til morsomme mobilvideoer fra venner og familie. Selv om vi ser mer og mer video på Facebook, så ser vi de også på en litt annen måte.

Flere undersøkelser har nemlig vist at så mange som 85 prosent av Facebooks brukere ser videoinnhold på Facebook uten lyd!

En av årsakene til dette kan være at mange har en Facebook-feed hvor videoavspillingen starter automatisk og da uten lyd (dette er en innstilling du må endre selv). Facebook har skjønt at det er mange situasjoner hvor det ikke passer seg å ha volumet skrudd på maks på telefonen. Hvem husker vel ikke tiden hvor du besøkte en nettside hvor musikken plutselig ljomet ut av høytalerne og du febrilsk prøvde å skru av lyden.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Vi ser stadig mer video på nett, og våren 2015 gjennomførte jeg min egen spørreundersøkelse blant mine Facebook-venner om deres bruk av «nett-tv». Her kom det fram at så mange som 40 prosent av de spurte sa at de så på nett-tv hver eneste dag, og 41prosent ser nett-tv et par ganger i uka. At videoer på nett er i vekst er det altså liten tvil om.

I samme undersøkelse sa hele 97 prosent av de spurte at de ser flere videoer på nett nå enn bare ett år tidligere. En av årsakene til at vi ser mer video på nett er muligens at vi har blitt litt flinkere til å tekste videoer. Ved å tekste det som blir sagt, eller skrive tekstplakater med de viktigste elementene, skaper du som videodistributør en langt mer brukervennlig opplevelse for seerne dine, du gjør dermed videoene tilgjengelig for et langt større publikum.

Bedre brukeropplevelse

Vi må altså bli flinkere til å skape brukervennlige opplevelser for seerne våre. Ikke bare for de som vil se på video i stedet for å følge med på forelesningen, men også de som har vanskeligheter med å høre det som blir sagt. Det anslås at det finnes mellom 250.000 og 300.000 hørselshemmede i Norge, og drøyt 4.000 av disse er helt døve. Ved å unnlate å bruke tekst i videoene dine ekskluderer du potensielt disse seerne. Mediehus og andre videoaktører er i dag avhengige av sidevisninger og avspillinger for å få solgt annonser. Men hvorfor er det så mange mediehus som unnlater å tekste videoene de publiserer på fronten og på Facebook? Selv er jeg over gjennomsnittet interessert i film, tv og video generelt, og selv om min hørsel (etter alt og dømme) er normal, så foretrekker jeg ofte å ha tekst i tillegg til lyd når jeg ser på videoer, rett og slett fordi det gir meg en bedre brukeropplevelse å oppfatte og forstå alt som blir sagt.

Så kjære mediehus og videoskapere der ute, skru på teksten!

30
mar

Er effekten størst med sjokolade i badekaret?

Vi har fått en gjeng med nye stjerner her til lands. You Tube-stjernene og bloggerne. De som lever av å tulle/spille/underholde/vise seg selv frem på You Tube og bloggene sine som i hovedsak er rosa.

Jeg snakker om stjerner som Prebz &Dennis, Caroline Berg Eriksen, Komikerfrue og andre som får masse oppmerksomhet og tjener godt på å eksponere seg selv, uten videre substans enn å få oppmerksomhet og tjene penger.

Genialt levebrød

Jeg forstår at mange velger å ta dette som sitt levebrød. Det er jo på mange måter genialt. Hver og en av oss har en distribusjonskraft som vi aldri har hatt tidligere. I dag er det mulig å filme seg selv mens man spiller Minecraft og legge det ut på You Tube. Er du skikkelig god, så vil hundre tusenvis følge deg og du vil følgelig tjene hundretusenvis på annonser. Det samme gjelder bloggere som deler av seg selv og livet sitt. De gir tips og råd om utseende, trening, sminke, kosthold… you name it.

Savner substans
Jeg savner flere som leverer innhold med substans – og faktisk kan leve av det. Da tenker jeg på noen som lærer oss noe, som bidrar til på en måte som gjør oss mer opplyst, skaper debatt, åpner for mer mangfold i samfunnet vårt, og ikke bare underholder. Ikke det, det fins mye av det også på nettet, men disse har ikke funnet veien til annonsørene.

For mange annonsører har tatt You Tube-stjernene og bloggerne til sitt hjerte. De legger igjen en større del av markedsbusjettene sine her enn aldri før. Naturlig nok, de får value for money.

Prebz og Dennis og et badekar fylt med sjokolade

På Marketing Summit tidligere i år, var Prebz og Dennis invitert for å fortelle om sin suksess og hvordan de lar annonsørene bruke deres kanal til å spre sitt budskap. Gutta har holdt på noen år og har over 170.000 abonnenter på You Tube. De spiller Minecraft, parodierer og driver med tullete underholdning. Kanskje flåsete av meg å kalle det tullete underholdning. Dette går visstnok rett hjem til dagens ungdom. Og ungdommen er som kjent en vanskelig målgruppe å treffe for markedsførere og annonsører.

Skal norske merkevarer nå ut til ungdommen, må de være der ungdommen er. Logisk nok. Det er sikkert derfor et kjent sjokolademerke fylte et badekar med sitt smakfulle produkt, slik at Prebz kunne bade i det. Han fortalte på Marketing Summit at det måtte over 40 kilo sjokolade til for å fylle badekaret. Opplevelsen var naturlig nok ganske klissete. Over 40 kilo sjokolade og en tenåringsgutt som ligger og gafler i seg sjokolade.  Klippet ble en suksess! Over 130.000 visninger på You Tube.

Jeg ser humoren og skjønner at dette treffer målgruppen. For all del! Jeg hadde muligens gjort det samme dersom jeg har vært markedssjef med stramme budsjetter og stort fokus på ROI. For ifølge Splay, som sto bak samarbeidet, så økte salget i perioden med 20 prosent. Innertier med andre ord!

Vi blir ikke mer opplyst

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg lurer på om annonsørene reflekterer over hva de er med å bygge opp under. Ønsker vi et samfunn og mediebilde hvor flere og flere blir kjendiser og tjener seg rike på å publisere og distribuere innhold som er enkel underholdning eller selveksponering av eget utseende, som de fleste rosabloggere gjør?

Vi blir ikke mer opplyst av å se en tenåring i et badekar fylt med sjokolade, selv om vi muligens blir underholdt i større eller mindre grad.
Utfordringen er at de kanalene der vi blir opplyst, ikke får like stor grad av annonsekronene. Ja, jeg tenker selvsagt på tradisjonelle medier, men også meningsbærere som faktisk MENER noe. Og som har innhold som gjør får oss til å tenke og reflektere.

Har annonsørene et samfunnsoppdrag?

Har annonsørene et samfunnsoppdrag i den form av at de bør støtte opp om kanaler som opplyser, formidler kunnskap og gir leserne perspektiver på samfunnet – eller er det eneste de bør tenke på i markedsføringsøyemed å bidra til høyest ROI?

Frem til nå, så er det tradisjonelle mediehus som har hatt opplyserrollen. Å opplyse oss, få frem forskjellige meninger og sider av en sak, være nyhetsformidler og skape debatt. Slik det har blitt, er det ingen grunn til at mediehusene har monopol på dette. Nå kan alle starte en blogg og et nettsted og fortelle hva de har på hjertet eller rapportere realtime om hendelser. Man kan spørre seg om hvordan tradisjonelle medier skal overleve i den formen de er i dag, men det er en annen diskusjon.

Når tradisjonell media er utfordret, er det da viktig at annonsører fortsetter å bidra til at nyheter og meninger med substans blir sett, lest, hørt og spredd?

Reflekterer annonsørene over hva de er med å bygge opp?

Nå sitter du kanskje og tenker «det var en ny vri fra en som jobber i et tradisjonelt mediehus å be om å få en større del av annonsekaka».

Jeg ser den. Men tro meg, det er ikke det jeg vil.

Jeg ber bare om at markedssjefene rundt omkring reflekterer over hva de er med på å bygge opp under og bidra til, når større andel av budsjettene legges hos kanaler og blogger som påvirker barn og unge til å bli enda mer opptatt av utseende, mote, kropp og dataspill. Å putte penger for å treffe målgruppen hos Prebz og Dennis, Caroline Berg Eriksen eller Noobwork fungerer helt sikkert, men hvor langsiktig er det? Er det dette dere annonsører ønsker å bli assosiert med? Og er det slikt innhold vi behøver mer av?

Kjære annonsører og markedsførere, vil dere bli med å bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Jeg mener annonsører og markedsførere bør være bevisst på hvor de legger igjen annonsekronene sine. Og da tenker jeg ikke bare på effekt og ROI, men også hvilke budskap kanalene de benytter formidler. Selv om You Tube-stjernene og rosabloggerne har horder med følgere og millioner av visninger, så tør jeg påstå at budskapet deres ikke er med på å gjøre oss smartere og mer opplyst. Jeg lengter etter å se at en stor annonsør profilerer seg på en blogg eller et nettsted (utenom de etablerte) som formidler kunnskap, skaper en debatt og bidrar til at nye stemmer blir sett og hørt. Så kjære annonsører og markedsførere, ønsker dere å være med å finansiere de som kun kapitaliserer på selveksponering, dataspill og hodeløs underholdning – eller vil dere bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Hege Wikan
Salgs-og produktsjef i  Adresseavisen – Oslo
19
feb

Hvem er kunden din, egentlig?

Som dame har jeg alltid vært forundret over hvordan bilbransjen velger å tilnærme seg kundene sine.

Bil er en mannfolkgreie der man snakker om ting som vi damer verken skjønner så mye av, eller har interesse for, tror de. Når jeg kommer inn i en bilforretning, er det ofte usikkerhet å spore hos de mannlige selgerne der. Jeg føler meg ikke akkurat hjemme.

En gang måtte jeg minne produktsjefen for Mercedes om at målgruppen deres også inkluderte kvinner, etter at han akkurat hadde konstatert at de ønsket å nå menn over 40 med god inntekt.

For det er faktisk sånn at det ofte er dama i huset som bestemmer, også når det gjelder bilkjøpet.

De er bare ikke opptatt av det som er moro med bil, i stedet lurer de på størrelsen på bagasjerommet, fremkommelighet, sikkerhet, pris, serviceintervall, vedlikeholdskostnader og andre fornuftige ting. Og siden de ikke føler seg velkommen i butikken, orienterer de seg på andre måter, der selgeren har liten mulighet til å påvirke.

Les også: Hvordan skape sterke lokale merkevarer

Hadde jeg vært bilforhandler skulle jeg laget en kampanje der inviterte damene i sitt lokale område på besøk. De kunne prøve barnevogna i bagasjerommet, få demonstrert hvordan isofiksen fungerte, og hva som var viktig å huske på med sikring av barn i bil, hvordan trekkene enkelt kunne vaskes, at avtalen inkluderte ett års gratis hjelp på veien, og ikke minst, vist frem de totale kostnadene over 5 år ved å kjøpe denne bilen.

Jeg ville også hatt andre damer til stede som man kunne prate med, uten å føle seg oversett – eller inkompetent. Og ja, jeg ville servert kaffe latte!

Og så ville jeg fortalt om mitt arrangement på de stedene som damene i målgruppa bruker. Selvfølgelig inkluderer det lokale medier, men kanskje ville jeg valgt å sette reklamen min i nærheten av det damer liker? Som for eksempel interiør, eller kanskje kultur. Og så ville jeg brukt litt tid på Instagram og Facebook, og vist meg frem som den gode hjelperen i valget av bil, ved å vise at man fokuserer på de tingene de er opptatt av. Altså ikke dreiemoment, hestekrefter eller den har en fin farge, men det andre – det nære og det viktige.

Vet du hvem kundene dine er, og har du i så tilfelle tenkt igjennom hvordan du best skal nå dem, både i butikken, på sosiale medier og på nettet? Hvis ikke, er det en god idé. Bruk de neste dagene på å legge merke til hvem som er innom, ta turen innom hos konkurrenten og se hva de holder på med der, både online og i butikklokalet. Det skader jo ikke å sniktitte litt.

Deretter kan du kopiere det du liker best og bruke markedsbudsjettet ditt med større treffsikkerhet på de steder og med de budskap som gamle og nye kunder helst vil høre fra deg.

Les også: Ikke driv med bøllete kommunikasjon

22
des

Å ta det digitale steget

Den følelsen når du sitter i luka på det lille flyet. Bakken under deg er uendelig langt unna.

Det er livsfarlig å hoppe ut. Du kan dø av det. Du kjenner det kiler i magen. Hører en stemme bak deg som minner deg på at du har fallskjerm på deg. I tillegg er stemmen fra en erfaren fyr som beroliger deg med at dette går bra. Du vet godt at det egentlig ikke er et spørsmål om du skal hoppe, men når.

Dette er kanskje en metafor som er å dra det passe langt avgårde, men likefullt et bilde på hvordan det kanskje kan føles for mange idet du omtrent sitter i luka og må ta beslutningen om du faktisk skal gå for forslaget markedskonsulenten nylig har presentert: Anbefalingen om å hoppe! Du hører den trygge stemmen bak deg som forteller at dette går bra. Innerst inne vet du at du har fallskjerm og at landingen etter all sannsynlighet blir trygg. I tillegg kommer turen ned til å bli «a hell of a ride»!

For å sette en situasjon litt på spissen er det litt slik jeg føler det i møte med ganske mange som har et budskap de ønsker å nå ut med. Samtidig er vi mennesker skrudd sammen slik at vi i utgangspunktet ikke er særlig glade i forandringer. Vi ønsker aller helst å gjøre det vi alltid har gjort. Det trygge og gode. Det vi vet fungerer. Hvorfor skal jeg da begynne å rote med digital markedsføring når jeg attpåtil ikke har peiling på hva det egentlig er? Svaret er og blir enkelt: Du har ikke råd til å la være. Du har egentlig ikke noe valg. Før eller siden vil du bli nødt til å hoppe enten du vil eller ikke. Det er ikke et spørsmål om, men når!

Les også: Hvordan skape sterke, lokale merkevarer!

Grunnen er også like enkel som svaret. Dine kunder har endret vanene i forhold til hvor og hvordan de konsumerer nyheter og informasjon. Det er ikke slik det en gang var at alle leste lokalavisa på papir. Men det visste du jo. Nå finnes informasjonen på Google, sosiale medier, lokalavisa, riksavisa, TV osv osv. Men det visste du jo også. Og du bruker garantert mye av det samme selv.

Hva er det da som gjør det så skummelt å bruke kunnskapen til din fordel: ta i bruk de kanalene som er nødvendig for å nå ut til så mange i din målgruppe som mulig? Det er her jeg faller av lasset. Jeg klarer ikke, selv med en brukbar porsjon godvilje, å forstå hvorfor det sitter så langt inne å ta det digitale steget og være med på utviklingen som akkurat nå går skrekkelig fort!

Det er jo ved å benytte digitale kanaler du virkelig kan begynne å målrette din markedsføring, bruke muligheter som ikke finnes i et trykt produkt, fange oppmerksomheten til dine kunder på en annen måte og ikke minst fange oppmerksomheten til enda flere kunder.

Når man i tillegg tar med i vurderingen hvordan mediedøgnet fungerer, hvilke målgrupper som benytter forskjellige plattformer, i hvilken modus du treffer folk gjennom dagen etc, begynner det virkelig å bli interessant og spennende!

Fagfeltet rundt digital markedsføring er stort og utviklingen går fort for de som ønsker å være helt der fremme. Men for de aller fleste handler det ikke om å være lokomotivet, men vognene bak som blir med på reisen, der denne reisen handler om å komme trygt fram med så høy omsetning som mulig, godt renommé eller med så fulle saler som mulig.

Så hvorfor ikke være proaktiv, innta førersetet, legge hånda på rattet og styre mot din vei inn i det digitale landskapet? Bidra til at du videreutvikler og styrker din posisjon i markedet! Når skal du hoppe?

Les også: Facebook gjør kundeservicen enklere og mer effektiv

08
des

Sterke lokale merkevarer

Du har sikkert kjent på det. Konkurransen om kundene blir hardere, og konkurrentene både tøffere og flinkere, og du har sikkert stilt deg det samme spørsmålet noen ganger: «Hvordan løser jeg dette»?

I en verden der bedrifter og selskaper sloss om å nå frem med budskap i ulike varianter samtidig som kundene stadig blir mer kresne på hva de ønsker å bli presentert for, så stiller det enda større krav til hvordan man skal nå frem med sine budskap.

Det handler fortsatt om å skille seg ut, være foretrukket blant kundene og skape et behov slik at de kommer igjen, gang på gang og ikke minst snakker pent om deg. Du har sikkert hørt begrepet «content marketing», og deltatt selv i diskusjoner om hva dette er, hørt på andre eller rett og slett som mange andre – lest deg litt opp på nettet ved å google frem det du er mest interessert i.

Det er mange forsøk på å definere dette og ikke minst like mange forslag på en god definisjon, men til slutt så handler det om skape sterke merkevarer, og i svært mange tilfeller det å kunne skape sterke, gode lokale merkevarer. Dette har man gjort i mange år, gjennom magasiner, kundeaviser og andre tradisjonelle printprodukter.

Det eneste som har endret seg nå er at den er blitt digital i formen, og at mulighetene til å nå ut med budskapet er blitt uendelige. Det som er viktig for deg å tenke på er at det er både viktigere og enklere å nå ut til målgruppene dine digitalt – for det er der de er. Samtidig bli bevisst på hvor effektiv markedsføringen din skal være for å få mest mulig ut av pengene du bruker på markedsføring.

Den viktigste starten i den digitale rommet er en god nettside. En god nettside preges av innhold som er relevant for målgruppen din, innhold som gjør deg spennende og relevant og som gjør at du bygger en jevn trafikk av potensielle kunder som ønsker å vite mer om deg. Når du føler deg trygg på at du er «uslåelig» på nettsiden din og at innholdet og presentasjonen er så god som den kan bli, kan du begynne å utforske andre digitale flater som skal bidra til å forsterke merkevaren din og skape aktivitet og entusiasme blant de som er interessert i deg.

De som har holdt på med dette en stund sier stort sett det samme: «du er nødt til å ha en klar strategi for hvordan du skal gjøre dette, og ikke minst dedikerte ressurser, som unngår venstrehåndsarbeid». Dette er en erfaring mange har brent seg på, og i stresset om å bare være tilgjengelig i den digitale sfæren, så kan slike løsninger ofte bli løsninger som gjør det motsatte – støter kundene dine i fra deg.

Man bør integrere digitale flater i sitt markedsarbeid. Man bør også ha en klar filosofi og strategi for hvordan og hvilke kanaler som skal bidra på veien mot økt omsetning og fornøyde kunder. Hvis man velger å ikke gjøre dette eller i verste fall, gjøre det halvveis, er jeg redd du bommer. Men om du tar dette på alvor og dedikerer både midler og ressurser til dette arbeidet er jeg 100 prosent sikker på at du har tatt det første og viktigste valget mot å skape din egen lokale, sterke merkevare.

Foto: Øivind Arvola, Harstad Tidende