Tag: handel

14
des

Er det rart noen hater julen? En «ironisk» betraktning rundt julehysteriet…

Å hate er muligens et sterkt ord, og et ord man skal være forsiktig med å bruke. Men selve julen har tatt steget så radikalt bort fra det den egentlig skulle være, at man kan i stille stunder begynne å lure på om det er rart at folk utenfor landegrensene våre karakteriserer oss med det rette som «rape gale».

For meg begynner marerittet når «Black Friday»-bjellene runger utover Norges land, når hele Norge står i kø for å kjøpe billige ting, og de aller fleste kommer hjem søkksvette og gjerne et blått øye i kampen om disse fantastiske tilbudene.  Etter det står utfordringene og de energidrepende prosessene i kø, og er i ferd med å ødelegge det som skal være tid til kos med familien, avslapping og ikke minst tid til å hente seg inn og gjøre noen refleksjoner.

Les også: Nå er priskrigen i gang igjen

Gavehysteriet har tatt av. Nå er det nesten et press at du skal kjøpe gaver til alle du husker etternavnet på, og ikke minst for de som har kids i skolen så begynner kjøret. Da bærer det inn og ut av butikker, og man bruker tre uker på å forklare enkle prinsipper rundt økonomi for småttisene. Når gavekjøret har gitt seg, så begynner stæsjinga av huset. Puter skal puffes, alt skal vaskes, juletreet pyntes, duker strykes, julekort skal sendes ut til alle man husker fornavnet på, det gjøres nøye vurderinger på om det man har er godt nok for å få en «perfekt jul» og man blir bombardert med budskap fra inn- og utland på «gode dealer».

Jeg gir markedsførerne skylden – hvis man skal arrestere noen som bidrar i sterk grad til å gjøre julen til et kaos av tilbudspress og en kunstig etterspørsel, så er det disse. De andre som må bære mye skyld er oss – vi naive, lettlurte, juleromantiserte nordmenn som går bananas og gir disse markedsførerne mer enn nok å gjøre og bidrar dermed til det komplette hysteri.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Hvordan tar man julen tilbake? Nå har det gått så langt, så lenge, at vi trenger en total kollaps i privatøkonomien skal dette kunne justere seg inn igjen, og jeg tror og mener at mange ønsker seg dit av flere grunner – julen er en av disse. Så da får vi bare vente på at det skjer, og sloss mot møllene en gang i året og lande på en best mulig måte.

Når julaften kommer kan man begynne å slappe av – derfor, siden det er èn uke igjen av julen, så blir hate et sterkt ord. Da går man inn i den gode tiden, hvor man virkelig kan kjenne på hva julen egentlig er og nyte den til det fulle. Dette er perioden som er hyggeligst, hysteriet er over, gavene er pakket opp, ribba fortært og man har tid til å kjede seg litt – høres helt sprøtt ut, men det er helt nydelig å kjenne på denne følelsen.

Det som har slått meg sterkest, var en julefeiring utenlands hvor vi besøkte familien min, og der var alle så avslappet til julen, og gledet seg til hver time av det som lå foran dem. Alle fikk en «hemmelig» gave hver fra julenissen og ga seg katta i hva det var, det ble grillet på plenen, noen badet på formiddagen på julaften og noen spilte golf. Du kan si at skuldrene var godt senket og julen var i ferd med å blir det jeg innbiller meg at julen skal være – en hyggelig, lite stressende periode med familie.

God jul!

19
feb

Hvem er kunden din, egentlig?

Som dame har jeg alltid vært forundret over hvordan bilbransjen velger å tilnærme seg kundene sine.

Bil er en mannfolkgreie der man snakker om ting som vi damer verken skjønner så mye av, eller har interesse for, tror de. Når jeg kommer inn i en bilforretning, er det ofte usikkerhet å spore hos de mannlige selgerne der. Jeg føler meg ikke akkurat hjemme.

En gang måtte jeg minne produktsjefen for Mercedes om at målgruppen deres også inkluderte kvinner, etter at han akkurat hadde konstatert at de ønsket å nå menn over 40 med god inntekt.

For det er faktisk sånn at det ofte er dama i huset som bestemmer, også når det gjelder bilkjøpet.

De er bare ikke opptatt av det som er moro med bil, i stedet lurer de på størrelsen på bagasjerommet, fremkommelighet, sikkerhet, pris, serviceintervall, vedlikeholdskostnader og andre fornuftige ting. Og siden de ikke føler seg velkommen i butikken, orienterer de seg på andre måter, der selgeren har liten mulighet til å påvirke.

Les også: Hvordan skape sterke lokale merkevarer

Hadde jeg vært bilforhandler skulle jeg laget en kampanje der inviterte damene i sitt lokale område på besøk. De kunne prøve barnevogna i bagasjerommet, få demonstrert hvordan isofiksen fungerte, og hva som var viktig å huske på med sikring av barn i bil, hvordan trekkene enkelt kunne vaskes, at avtalen inkluderte ett års gratis hjelp på veien, og ikke minst, vist frem de totale kostnadene over 5 år ved å kjøpe denne bilen.

Jeg ville også hatt andre damer til stede som man kunne prate med, uten å føle seg oversett – eller inkompetent. Og ja, jeg ville servert kaffe latte!

Og så ville jeg fortalt om mitt arrangement på de stedene som damene i målgruppa bruker. Selvfølgelig inkluderer det lokale medier, men kanskje ville jeg valgt å sette reklamen min i nærheten av det damer liker? Som for eksempel interiør, eller kanskje kultur. Og så ville jeg brukt litt tid på Instagram og Facebook, og vist meg frem som den gode hjelperen i valget av bil, ved å vise at man fokuserer på de tingene de er opptatt av. Altså ikke dreiemoment, hestekrefter eller den har en fin farge, men det andre – det nære og det viktige.

Vet du hvem kundene dine er, og har du i så tilfelle tenkt igjennom hvordan du best skal nå dem, både i butikken, på sosiale medier og på nettet? Hvis ikke, er det en god idé. Bruk de neste dagene på å legge merke til hvem som er innom, ta turen innom hos konkurrenten og se hva de holder på med der, både online og i butikklokalet. Det skader jo ikke å sniktitte litt.

Deretter kan du kopiere det du liker best og bruke markedsbudsjettet ditt med større treffsikkerhet på de steder og med de budskap som gamle og nye kunder helst vil høre fra deg.

Les også: Ikke driv med bøllete kommunikasjon

17
feb

Ikke driv med bøllete kommunikasjon

Når jeg er i Istanbul på ferie, så forventer jeg at selgerne på «verdens eldste kjøpesenter» Grand Bazaar, er pågående og til en viss grad slitsomme. De fleste av oss oppsøker, markedsgater og basarer når vi er i syden for vi synes det er spennende og underholdende. Vi vet at vi skal prute, og vi forventer «Special price for you my friend», det er en del av opplevelsen.

Når jeg planlegger Stockholms tur og leser dn.se/sthlm så vil jeg se annonser fra Stockholm, for meg er det en del av opplevelsen. Når jeg besøker terrengsykkel.no, vil jeg se annonser for sykler og utstyr.

Jeg bruker Facebook til å lese hva vennene mine gjør, der ønsker jeg i tillegg å lese historier og nyheter fra bedrifter jeg har valgt å følge.

Bedrifter og organisasjoner som ikke bidrar til å øke brukeropplevelsen min av Facebook, er tre klikk fra å være skjult for meg for alltid.

For å si det på en annen måte: Når jeg leser Dagens Næringslivs magasin D2, så er jeg ikke mottakelig for leverpostei på tilbud.

Annonser har vært en del av det lokale nyhetsbildet så lenge vi har drevet med handel. Vi forventer å finne ut hvor leverposteien er billigst, og vi er nysgjerrig på hvem som skal selge huset sitt. Vi vil vite om den nyeste Nissan-modellen er til salgs på den lokale forhandleren, og vi blir entusiastiske for at den lokale skobutikken endelig har fått inn de nyeste Timberland-skoene.

Sorry Google, jeg vil ikke se reklame for en frisør i Harstad når jeg besøker www.adressa.no, jeg vil se en reklame for en frisør i Trondheim. Sorry opportunistiske mediebyråer, det kan være det er litt billigere å annonser for en bilforhandler i Harstad på en reiseblogg, men det er ikke det jeg vil se der.

Lokalavisen, om den er i papirutgave, eller i digital utgave, er der vi er oppdratt til å lese de lokale annonsene, det er der de passer inn, og det er der vi ønsker å se lokale relevante reklamer.

Les også: Det er ingen som er på Facebook for å se varene dine!

Bedrifter og organisasjoner som ikke bidrar til å øke brukeropplevelsen min av Facebook, er tre klikk fra å være skjult for meg for alltid.

12
jan

Din lokale bedrift konkurrerer i VM

En av mine favoritt-teknologer Henry Ford skal ha sagt:  “Any customer can have a car painted any colour that he wants so long as it is black.” 

Dette var før YouTube og Facebook, så det er selvfølgelig umulig å verifisere om det er korrekt. Den samme Ford skal også ha sagt, lett oversatt til norsk: Hvis du hadde spurt om hva kundene ønsket seg, ville de ha sagt: «Vi ønsker oss en raskere hest».

La oss følge fargesporet et lite øyeblikk.

Se for deg følgende scenario – du skal kjøpe deg en bil, og går inn til den lokale VW-forhandleren. Der får du beskjed om at VW har besluttet at du får ikke velge farge selv, for VW har besluttet at alle biler skal være beige. Hvorfor spør du? Beige er den fargen som blir minst varm på sommeren, minst kald på vinteren og skjuler skitt best, derfor har vi besluttet at det er best for deg.

Det retoriske spørsmålet her blir for åpenbart, så det blir jeg ikke å stille. Spørsmålet jeg stiller er derimot: Hvorfor kunne Henry Ford både beslutte at vi ikke trengte en raskere hest, og bestemme at når vi skulle ha en bil, for det skulle vi jo, så skulle den være svart?

La oss flytte oss i overkant av 60 år frem i tid, vi skal til 1971: Sony, Panasonic og JVC låste seg inn i en tenketank. Målet var å finne en hensiktsmessig arvtaker til Super8. Etterhvert slo samarbeidet sprekker, og Sony og Panasonic trakk seg ut. I 1976 lanserte JVC VHS, Sony lanserte Betamax rett etterpå, hva Panasonic gjorde er nok en hemmelighet dypt begravet i Tokyos kjellerarkiver.

Betamax var mindre i det fysiske formatet, i tillegg var bilde- og lydkvaliteten bedre enn VHS. Faktisk var Beta som det ble hetende, enerådende på proffmarkedet, frem til digitaliseringen av tv-bransjen var gjennomført. Rent rasjonelt var det ingen grunn til at VHS skulle bli markedsledende, og til slutt standarden for hjemmeunderholdning.

JVCs gamechanger var et strategisk samarbeid med filmprodusenter, som gjorde at film var tilgjengelig på VHS-formatet, og ikke BETA (les pornoindustrien omfavnet VHS).

I 1913 var det ingen som var i nærheten av å kunne konkurrere med Henry Ford på pris. Derfor kunne han velge fargen på bilen din, et valg som var gjort fordi den svarte lakken tørket hurtigere. I 1982 var det ingen som kunne matche VHS-formatet på utvalg i filmer.

Les også: Hvordan bruke markedsbudsjettet riktig i 2016? 

I 2016 deltar de fleste av oss i et verdensmesterskap, sportsbutikkene i Harstad konkurrerer ikke lenger med hverandre, men konkurrerer med norske og utenlandske nettbutikker. Vi liker å si: «Kjøp lokalt, så sørger du for å opprettholde lokale butikker», men når vi sparer 30 prosent på å handle på nett, eller vi kan få ryggsekken i akkurat rett farge, så velger de fleste dette alternativet.

Mange bedrifter har en visjon som sier: «Vi skal ha Harstads mest fornøyde kunder, og være Harstads foretrukne leverandør av XXXXXXXXX».

Jeg skulle ønske at vi ble flinkere å spørre oss selv:

HVORFOR vi skal være foretrukket?

HVORDAN vi skal få de mest fornøyde kundene?

HVA er lettere, vi skal sørge for å være her om 2 år, eller om 50 år.

Skal du være best på pris?

Skal du være best på utvalg?

Skal du være best på service?

Skal du være best på kompetanse?

For de fleste små og mellomstore bedrifter, vil det være umulig å delta i et verdensmesterskap om pris og utvalg, men vi kan være alle best på service og kompetanse. Når vi så har bestemt oss for å være best på service og kompetanse, må vi finne ut hvordan vi skal bli det.

Trenger du hjelp til denne prosessen, ta kontakt med oss i iNORD.

Lykke til i VM!