Tag: annonsering

08
des

Nå er priskrigen i gang igjen

Nå er priskrigen innenfor dagligvarer i gang igjen. Priskrigen ble vi for alvor kjent med i fjor til jul og til påske i 2016. Julevarer og andre varer ble solgt i landets lavprisbutikker til langt under innkjøpspris.

Det var ikke bare tradisjonelle julevarer som ble dumpet i pris: 7 kroner for 18 pk egg, ketchup til 4 kroner og Nugatti til 10 kroner er eksempler på priser til jul i 2015. Disse kom i tillegg til de vanlige julevarene.

For all del, det er ikke noe nytt at lavpriskjedene konkurrerer på pris. Men noe var likevel annerledes enn tidligere. Alle de store lavpriskjedene har egne prisjegere som sjekker konkurrentenes priser på daglig basis. Har en konkurrent satt ned prisen, så følger de andre etter.

Les også: Seks trender fra den store annonsørrapporten

Richard Sørensen er key account manager i iNord og følger dagligvarehandelen tett gjennom hele året.

Richard Sørensen er key account manager i iNord og følger dagligvarehandelen tett gjennom hele året.

Vanligvis er det varer som ribbe, pinnekjøtt og surkål som er under størst press prismessig til jul. I fjor var det flere hundre varer som var ekstremt lav priset.

Dette førte til at kjente merkevarer ble solgt ut av butikk til en skammelig lav pris. Alle skulle være konkurransedyktige i pristester. Priskrigen påførte lavpriskjedene et tap på flere 100 millioner kroner.

Så har denne priskrigen noe for seg?

Jeg mener at svaret er nei. Kjedene skal tjene sine penger, så dette fører bare til at prisene blir dyrere resten av året. Hamstringen i fjor førte også til at mange varer ble utsolgt.

Hvem er egentlig billigst når alle de store lavpriskjedene følger hverandre på pris? Da er det jo tilfeldigheter i pristester som avgjør.

 

Kanel til spottpris i desember.

Kanel til spottpris i desember.

De varene som nå dumpes i pris, vil du aldri få se en annonse på. Til det koster det for mye. «Ryktet» går og det er tilfeldig hvem som får nyte godt av tilbudsprisene. Problemet oppstår når du trenger kanel til grøten på lillejuleaften, og det er utsolgt i alle butikker. For nå hamstrer folk kanel til under krona – og dette er kanel som settes i skapet til bruk på grøten til langt utpå nyåret.

Til syvende og sist er prisen for handlekurven lik, uansett hvilken lavprisbutikk du velger.

Folk strømmer til butikkene for å lete etter tilbudsvarene.

Folk strømmer til butikkene for å lete etter tilbudsvarene.

01
nov

Seks trender fra den store annonsørrapporten

Den store annonsørrapporten er akkurat sluppet for 2016, og den heiser en del flagg for mange i jakten på den optimale løsningen for «mediespending». Her trekkes spesielt to tema frem i årets analyse:

  • Stor usikkerhet rundt utviklingen og virkemidler
  • Og det er et betydelig større fokus på kompetanse og organisasjon

Etter hvert som utviklingen og løsningen øker i fart, så blir det tøffere og tøffere for annonsørene.

Det er vanskelig å ha oversikt og det er usikkerhet om hva som faktisk virker, og når budsjettene til markedsføring ikke virker, blir det forholdsvis krevende for annonsørene når mange rundt dem prøver å påvirke dem i retning av deres egne produkter og tjenester.

Den gamle utfordringen med push og pull markedsføring seiler opp til å være en av de største utfordringene, spesielt når målinger på hva som virker/ ikke virker blir en større utfordring når man ikke klarer å bruke egne data på en god måte. Det at det dukker opp nye måter å kjøpe medier på øker usikkerheten og her hersker det bekymring med tanke på fremtiden.

Når dette skjer, så er kompetanse redningsbøyen og mange setter nå stort trykk på å utvikle internkompetanse og ikke minst være i stand til å velge partnere som har den kompetansen som etterspørres. Og med delvis bakgrunn i dette så er også i år et år som preges av omorganiseringer innen markedsorganisasjoner.

De viktigste trekkene i rapporten slik vi ser det er:

1)      Totalbudsjettene flater ut, og nå bruker drøye 20% av annonsørene midler på innholdsmarkedsføring i en eller annen form. Det er også en mindre nedgang enn forventet på betalt reklame – men den er nedadgående. Hovedtrekket er at utvikling på egne kanaler og innhold er i solid vekst.

«Vår virksomhet gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjetter fra betalt kommunikasjon til egne kanaler».

2)      Annonsering i sosiale medier vinner (opp 70 prosent fra 2014), mens søkeordannonsering står veldig sterkt. Displayannonser har en nedadgående kurve, mens papir og magasin fortsetter den tunge tilbakegangen.

«De fleste har når en strategi for hvordan de ønsker å fremstå i sosiale medier».

3)      Hjemmeside og video vokser desidert mest.

Papirbaserte virkemidler taper, mens økningen på native øker sterkt.

«To tredjedeler av alle annonsører har en klart definert strategi for innholdsmarkedsføring».

Les også: Derfor bør du tekste videoen din!

4)      Innenfor sosiale medier er Facebook i en egen klasse. Fire av fem sier at de vil øke sin satsning på Facebook i år. På andre plass kommer Youtube og Instagram, som igjen er betydelig foran andre sosiale medier.

«Hvordan en Facebookstrategi kan støtte opp rundt hele kommunikasjonen er noe alle burde ha et tydelig svar på nå».

5)      Utfordringene og usikkerheten vokser med hensyn til kompetanse inhouse og hos partnerne, mens balansen mellom salg og merkevarebygging blir stadig mer utfordrende.

Det å kunne måle effekter på tvers av kanaler oppleves som det sterkeste utfordringen, tett fulgt av det å kunne sette av nok tid til å følge med på utviklingen.

«Innenfor kompetanse så er hovedtrekket at det er mange områder som føles veldig utfordrende og vanskelig å løse».

6)      To av tre omorganiserer markedsavdelingen – igjen.

Effekten av dette er at flere og flere annonsører gjør oppgavene selv eller delvis selv, og mange mener at de løser de fleste markedsoppgavene sine selv «inhouse» om 3 år.

Dette oppleves som et kaotisk fremtidsbilde for både annonsører og partnere, men det er en ting som nytter, og det er å være opptatt av utviklingen og henge med. Hvis annonsørenes partnere henger igjen i gamle modeller, produktporteføljer og for lav kompetanse, så blir fremtiden utfordrende.

Annonsørene trenger partnere på en eller annen måte, da hele tjenesteleveransen og markedsføringsdelen blir så krevende at det å finne rett partner blir en viktig avgjørelse for de aller, alle fleste.

Mulighetene er mange og store – bruk tid på å finne ut av hva som blir rett for deg og ditt selskap.

30
mar

Er effekten størst med sjokolade i badekaret?

Vi har fått en gjeng med nye stjerner her til lands. You Tube-stjernene og bloggerne. De som lever av å tulle/spille/underholde/vise seg selv frem på You Tube og bloggene sine som i hovedsak er rosa.

Jeg snakker om stjerner som Prebz &Dennis, Caroline Berg Eriksen, Komikerfrue og andre som får masse oppmerksomhet og tjener godt på å eksponere seg selv, uten videre substans enn å få oppmerksomhet og tjene penger.

Genialt levebrød

Jeg forstår at mange velger å ta dette som sitt levebrød. Det er jo på mange måter genialt. Hver og en av oss har en distribusjonskraft som vi aldri har hatt tidligere. I dag er det mulig å filme seg selv mens man spiller Minecraft og legge det ut på You Tube. Er du skikkelig god, så vil hundre tusenvis følge deg og du vil følgelig tjene hundretusenvis på annonser. Det samme gjelder bloggere som deler av seg selv og livet sitt. De gir tips og råd om utseende, trening, sminke, kosthold… you name it.

Savner substans
Jeg savner flere som leverer innhold med substans – og faktisk kan leve av det. Da tenker jeg på noen som lærer oss noe, som bidrar til på en måte som gjør oss mer opplyst, skaper debatt, åpner for mer mangfold i samfunnet vårt, og ikke bare underholder. Ikke det, det fins mye av det også på nettet, men disse har ikke funnet veien til annonsørene.

For mange annonsører har tatt You Tube-stjernene og bloggerne til sitt hjerte. De legger igjen en større del av markedsbusjettene sine her enn aldri før. Naturlig nok, de får value for money.

Prebz og Dennis og et badekar fylt med sjokolade

På Marketing Summit tidligere i år, var Prebz og Dennis invitert for å fortelle om sin suksess og hvordan de lar annonsørene bruke deres kanal til å spre sitt budskap. Gutta har holdt på noen år og har over 170.000 abonnenter på You Tube. De spiller Minecraft, parodierer og driver med tullete underholdning. Kanskje flåsete av meg å kalle det tullete underholdning. Dette går visstnok rett hjem til dagens ungdom. Og ungdommen er som kjent en vanskelig målgruppe å treffe for markedsførere og annonsører.

Skal norske merkevarer nå ut til ungdommen, må de være der ungdommen er. Logisk nok. Det er sikkert derfor et kjent sjokolademerke fylte et badekar med sitt smakfulle produkt, slik at Prebz kunne bade i det. Han fortalte på Marketing Summit at det måtte over 40 kilo sjokolade til for å fylle badekaret. Opplevelsen var naturlig nok ganske klissete. Over 40 kilo sjokolade og en tenåringsgutt som ligger og gafler i seg sjokolade.  Klippet ble en suksess! Over 130.000 visninger på You Tube.

Jeg ser humoren og skjønner at dette treffer målgruppen. For all del! Jeg hadde muligens gjort det samme dersom jeg har vært markedssjef med stramme budsjetter og stort fokus på ROI. For ifølge Splay, som sto bak samarbeidet, så økte salget i perioden med 20 prosent. Innertier med andre ord!

Vi blir ikke mer opplyst

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg lurer på om annonsørene reflekterer over hva de er med å bygge opp under. Ønsker vi et samfunn og mediebilde hvor flere og flere blir kjendiser og tjener seg rike på å publisere og distribuere innhold som er enkel underholdning eller selveksponering av eget utseende, som de fleste rosabloggere gjør?

Vi blir ikke mer opplyst av å se en tenåring i et badekar fylt med sjokolade, selv om vi muligens blir underholdt i større eller mindre grad.
Utfordringen er at de kanalene der vi blir opplyst, ikke får like stor grad av annonsekronene. Ja, jeg tenker selvsagt på tradisjonelle medier, men også meningsbærere som faktisk MENER noe. Og som har innhold som gjør får oss til å tenke og reflektere.

Har annonsørene et samfunnsoppdrag?

Har annonsørene et samfunnsoppdrag i den form av at de bør støtte opp om kanaler som opplyser, formidler kunnskap og gir leserne perspektiver på samfunnet – eller er det eneste de bør tenke på i markedsføringsøyemed å bidra til høyest ROI?

Frem til nå, så er det tradisjonelle mediehus som har hatt opplyserrollen. Å opplyse oss, få frem forskjellige meninger og sider av en sak, være nyhetsformidler og skape debatt. Slik det har blitt, er det ingen grunn til at mediehusene har monopol på dette. Nå kan alle starte en blogg og et nettsted og fortelle hva de har på hjertet eller rapportere realtime om hendelser. Man kan spørre seg om hvordan tradisjonelle medier skal overleve i den formen de er i dag, men det er en annen diskusjon.

Når tradisjonell media er utfordret, er det da viktig at annonsører fortsetter å bidra til at nyheter og meninger med substans blir sett, lest, hørt og spredd?

Reflekterer annonsørene over hva de er med å bygge opp?

Nå sitter du kanskje og tenker «det var en ny vri fra en som jobber i et tradisjonelt mediehus å be om å få en større del av annonsekaka».

Jeg ser den. Men tro meg, det er ikke det jeg vil.

Jeg ber bare om at markedssjefene rundt omkring reflekterer over hva de er med på å bygge opp under og bidra til, når større andel av budsjettene legges hos kanaler og blogger som påvirker barn og unge til å bli enda mer opptatt av utseende, mote, kropp og dataspill. Å putte penger for å treffe målgruppen hos Prebz og Dennis, Caroline Berg Eriksen eller Noobwork fungerer helt sikkert, men hvor langsiktig er det? Er det dette dere annonsører ønsker å bli assosiert med? Og er det slikt innhold vi behøver mer av?

Kjære annonsører og markedsførere, vil dere bli med å bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Jeg mener annonsører og markedsførere bør være bevisst på hvor de legger igjen annonsekronene sine. Og da tenker jeg ikke bare på effekt og ROI, men også hvilke budskap kanalene de benytter formidler. Selv om You Tube-stjernene og rosabloggerne har horder med følgere og millioner av visninger, så tør jeg påstå at budskapet deres ikke er med på å gjøre oss smartere og mer opplyst. Jeg lengter etter å se at en stor annonsør profilerer seg på en blogg eller et nettsted (utenom de etablerte) som formidler kunnskap, skaper en debatt og bidrar til at nye stemmer blir sett og hørt. Så kjære annonsører og markedsførere, ønsker dere å være med å finansiere de som kun kapitaliserer på selveksponering, dataspill og hodeløs underholdning – eller vil dere bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Hege Wikan
Salgs-og produktsjef i  Adresseavisen – Oslo
17
feb

Ikke driv med bøllete kommunikasjon

Når jeg er i Istanbul på ferie, så forventer jeg at selgerne på «verdens eldste kjøpesenter» Grand Bazaar, er pågående og til en viss grad slitsomme. De fleste av oss oppsøker, markedsgater og basarer når vi er i syden for vi synes det er spennende og underholdende. Vi vet at vi skal prute, og vi forventer «Special price for you my friend», det er en del av opplevelsen.

Når jeg planlegger Stockholms tur og leser dn.se/sthlm så vil jeg se annonser fra Stockholm, for meg er det en del av opplevelsen. Når jeg besøker terrengsykkel.no, vil jeg se annonser for sykler og utstyr.

Jeg bruker Facebook til å lese hva vennene mine gjør, der ønsker jeg i tillegg å lese historier og nyheter fra bedrifter jeg har valgt å følge.

Bedrifter og organisasjoner som ikke bidrar til å øke brukeropplevelsen min av Facebook, er tre klikk fra å være skjult for meg for alltid.

For å si det på en annen måte: Når jeg leser Dagens Næringslivs magasin D2, så er jeg ikke mottakelig for leverpostei på tilbud.

Annonser har vært en del av det lokale nyhetsbildet så lenge vi har drevet med handel. Vi forventer å finne ut hvor leverposteien er billigst, og vi er nysgjerrig på hvem som skal selge huset sitt. Vi vil vite om den nyeste Nissan-modellen er til salgs på den lokale forhandleren, og vi blir entusiastiske for at den lokale skobutikken endelig har fått inn de nyeste Timberland-skoene.

Sorry Google, jeg vil ikke se reklame for en frisør i Harstad når jeg besøker www.adressa.no, jeg vil se en reklame for en frisør i Trondheim. Sorry opportunistiske mediebyråer, det kan være det er litt billigere å annonser for en bilforhandler i Harstad på en reiseblogg, men det er ikke det jeg vil se der.

Lokalavisen, om den er i papirutgave, eller i digital utgave, er der vi er oppdratt til å lese de lokale annonsene, det er der de passer inn, og det er der vi ønsker å se lokale relevante reklamer.

Les også: Det er ingen som er på Facebook for å se varene dine!

Bedrifter og organisasjoner som ikke bidrar til å øke brukeropplevelsen min av Facebook, er tre klikk fra å være skjult for meg for alltid.

22
des

Å ta det digitale steget

Den følelsen når du sitter i luka på det lille flyet. Bakken under deg er uendelig langt unna.

Det er livsfarlig å hoppe ut. Du kan dø av det. Du kjenner det kiler i magen. Hører en stemme bak deg som minner deg på at du har fallskjerm på deg. I tillegg er stemmen fra en erfaren fyr som beroliger deg med at dette går bra. Du vet godt at det egentlig ikke er et spørsmål om du skal hoppe, men når.

Dette er kanskje en metafor som er å dra det passe langt avgårde, men likefullt et bilde på hvordan det kanskje kan føles for mange idet du omtrent sitter i luka og må ta beslutningen om du faktisk skal gå for forslaget markedskonsulenten nylig har presentert: Anbefalingen om å hoppe! Du hører den trygge stemmen bak deg som forteller at dette går bra. Innerst inne vet du at du har fallskjerm og at landingen etter all sannsynlighet blir trygg. I tillegg kommer turen ned til å bli «a hell of a ride»!

For å sette en situasjon litt på spissen er det litt slik jeg føler det i møte med ganske mange som har et budskap de ønsker å nå ut med. Samtidig er vi mennesker skrudd sammen slik at vi i utgangspunktet ikke er særlig glade i forandringer. Vi ønsker aller helst å gjøre det vi alltid har gjort. Det trygge og gode. Det vi vet fungerer. Hvorfor skal jeg da begynne å rote med digital markedsføring når jeg attpåtil ikke har peiling på hva det egentlig er? Svaret er og blir enkelt: Du har ikke råd til å la være. Du har egentlig ikke noe valg. Før eller siden vil du bli nødt til å hoppe enten du vil eller ikke. Det er ikke et spørsmål om, men når!

Les også: Hvordan skape sterke, lokale merkevarer!

Grunnen er også like enkel som svaret. Dine kunder har endret vanene i forhold til hvor og hvordan de konsumerer nyheter og informasjon. Det er ikke slik det en gang var at alle leste lokalavisa på papir. Men det visste du jo. Nå finnes informasjonen på Google, sosiale medier, lokalavisa, riksavisa, TV osv osv. Men det visste du jo også. Og du bruker garantert mye av det samme selv.

Hva er det da som gjør det så skummelt å bruke kunnskapen til din fordel: ta i bruk de kanalene som er nødvendig for å nå ut til så mange i din målgruppe som mulig? Det er her jeg faller av lasset. Jeg klarer ikke, selv med en brukbar porsjon godvilje, å forstå hvorfor det sitter så langt inne å ta det digitale steget og være med på utviklingen som akkurat nå går skrekkelig fort!

Det er jo ved å benytte digitale kanaler du virkelig kan begynne å målrette din markedsføring, bruke muligheter som ikke finnes i et trykt produkt, fange oppmerksomheten til dine kunder på en annen måte og ikke minst fange oppmerksomheten til enda flere kunder.

Når man i tillegg tar med i vurderingen hvordan mediedøgnet fungerer, hvilke målgrupper som benytter forskjellige plattformer, i hvilken modus du treffer folk gjennom dagen etc, begynner det virkelig å bli interessant og spennende!

Fagfeltet rundt digital markedsføring er stort og utviklingen går fort for de som ønsker å være helt der fremme. Men for de aller fleste handler det ikke om å være lokomotivet, men vognene bak som blir med på reisen, der denne reisen handler om å komme trygt fram med så høy omsetning som mulig, godt renommé eller med så fulle saler som mulig.

Så hvorfor ikke være proaktiv, innta førersetet, legge hånda på rattet og styre mot din vei inn i det digitale landskapet? Bidra til at du videreutvikler og styrker din posisjon i markedet! Når skal du hoppe?

Les også: Facebook gjør kundeservicen enklere og mer effektiv