BLOGGEN

14
des

Er det rart noen hater julen? En «ironisk» betraktning rundt julehysteriet…

Å hate er muligens et sterkt ord, og et ord man skal være forsiktig med å bruke. Men selve julen har tatt steget så radikalt bort fra det den egentlig skulle være, at man kan i stille stunder begynne å lure på om det er rart at folk utenfor landegrensene våre karakteriserer oss med det rette som «rape gale».

For meg begynner marerittet når «Black Friday»-bjellene runger utover Norges land, når hele Norge står i kø for å kjøpe billige ting, og de aller fleste kommer hjem søkksvette og gjerne et blått øye i kampen om disse fantastiske tilbudene.  Etter det står utfordringene og de energidrepende prosessene i kø, og er i ferd med å ødelegge det som skal være tid til kos med familien, avslapping og ikke minst tid til å hente seg inn og gjøre noen refleksjoner.

Les også: Nå er priskrigen i gang igjen

Gavehysteriet har tatt av. Nå er det nesten et press at du skal kjøpe gaver til alle du husker etternavnet på, og ikke minst for de som har kids i skolen så begynner kjøret. Da bærer det inn og ut av butikker, og man bruker tre uker på å forklare enkle prinsipper rundt økonomi for småttisene. Når gavekjøret har gitt seg, så begynner stæsjinga av huset. Puter skal puffes, alt skal vaskes, juletreet pyntes, duker strykes, julekort skal sendes ut til alle man husker fornavnet på, det gjøres nøye vurderinger på om det man har er godt nok for å få en «perfekt jul» og man blir bombardert med budskap fra inn- og utland på «gode dealer».

Jeg gir markedsførerne skylden – hvis man skal arrestere noen som bidrar i sterk grad til å gjøre julen til et kaos av tilbudspress og en kunstig etterspørsel, så er det disse. De andre som må bære mye skyld er oss – vi naive, lettlurte, juleromantiserte nordmenn som går bananas og gir disse markedsførerne mer enn nok å gjøre og bidrar dermed til det komplette hysteri.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Hvordan tar man julen tilbake? Nå har det gått så langt, så lenge, at vi trenger en total kollaps i privatøkonomien skal dette kunne justere seg inn igjen, og jeg tror og mener at mange ønsker seg dit av flere grunner – julen er en av disse. Så da får vi bare vente på at det skjer, og sloss mot møllene en gang i året og lande på en best mulig måte.

Når julaften kommer kan man begynne å slappe av – derfor, siden det er èn uke igjen av julen, så blir hate et sterkt ord. Da går man inn i den gode tiden, hvor man virkelig kan kjenne på hva julen egentlig er og nyte den til det fulle. Dette er perioden som er hyggeligst, hysteriet er over, gavene er pakket opp, ribba fortært og man har tid til å kjede seg litt – høres helt sprøtt ut, men det er helt nydelig å kjenne på denne følelsen.

Det som har slått meg sterkest, var en julefeiring utenlands hvor vi besøkte familien min, og der var alle så avslappet til julen, og gledet seg til hver time av det som lå foran dem. Alle fikk en «hemmelig» gave hver fra julenissen og ga seg katta i hva det var, det ble grillet på plenen, noen badet på formiddagen på julaften og noen spilte golf. Du kan si at skuldrene var godt senket og julen var i ferd med å blir det jeg innbiller meg at julen skal være – en hyggelig, lite stressende periode med familie.

God jul!

08
des

Nå er priskrigen i gang igjen

Nå er priskrigen innenfor dagligvarer i gang igjen. Priskrigen ble vi for alvor kjent med i fjor til jul og til påske i 2016. Julevarer og andre varer ble solgt i landets lavprisbutikker til langt under innkjøpspris.

Det var ikke bare tradisjonelle julevarer som ble dumpet i pris: 7 kroner for 18 pk egg, ketchup til 4 kroner og Nugatti til 10 kroner er eksempler på priser til jul i 2015. Disse kom i tillegg til de vanlige julevarene.

For all del, det er ikke noe nytt at lavpriskjedene konkurrerer på pris. Men noe var likevel annerledes enn tidligere. Alle de store lavpriskjedene har egne prisjegere som sjekker konkurrentenes priser på daglig basis. Har en konkurrent satt ned prisen, så følger de andre etter.

Les også: Seks trender fra den store annonsørrapporten

Richard Sørensen er key account manager i iNord og følger dagligvarehandelen tett gjennom hele året.

Richard Sørensen er key account manager i iNord og følger dagligvarehandelen tett gjennom hele året.

Vanligvis er det varer som ribbe, pinnekjøtt og surkål som er under størst press prismessig til jul. I fjor var det flere hundre varer som var ekstremt lav priset.

Dette førte til at kjente merkevarer ble solgt ut av butikk til en skammelig lav pris. Alle skulle være konkurransedyktige i pristester. Priskrigen påførte lavpriskjedene et tap på flere 100 millioner kroner.

Så har denne priskrigen noe for seg?

Jeg mener at svaret er nei. Kjedene skal tjene sine penger, så dette fører bare til at prisene blir dyrere resten av året. Hamstringen i fjor førte også til at mange varer ble utsolgt.

Hvem er egentlig billigst når alle de store lavpriskjedene følger hverandre på pris? Da er det jo tilfeldigheter i pristester som avgjør.

 

Kanel til spottpris i desember.

Kanel til spottpris i desember.

De varene som nå dumpes i pris, vil du aldri få se en annonse på. Til det koster det for mye. «Ryktet» går og det er tilfeldig hvem som får nyte godt av tilbudsprisene. Problemet oppstår når du trenger kanel til grøten på lillejuleaften, og det er utsolgt i alle butikker. For nå hamstrer folk kanel til under krona – og dette er kanel som settes i skapet til bruk på grøten til langt utpå nyåret.

Til syvende og sist er prisen for handlekurven lik, uansett hvilken lavprisbutikk du velger.

Folk strømmer til butikkene for å lete etter tilbudsvarene.

Folk strømmer til butikkene for å lete etter tilbudsvarene.

01
nov

Seks trender fra den store annonsørrapporten

Den store annonsørrapporten er akkurat sluppet for 2016, og den heiser en del flagg for mange i jakten på den optimale løsningen for «mediespending». Her trekkes spesielt to tema frem i årets analyse:

  • Stor usikkerhet rundt utviklingen og virkemidler
  • Og det er et betydelig større fokus på kompetanse og organisasjon

Etter hvert som utviklingen og løsningen øker i fart, så blir det tøffere og tøffere for annonsørene.

Det er vanskelig å ha oversikt og det er usikkerhet om hva som faktisk virker, og når budsjettene til markedsføring ikke virker, blir det forholdsvis krevende for annonsørene når mange rundt dem prøver å påvirke dem i retning av deres egne produkter og tjenester.

Den gamle utfordringen med push og pull markedsføring seiler opp til å være en av de største utfordringene, spesielt når målinger på hva som virker/ ikke virker blir en større utfordring når man ikke klarer å bruke egne data på en god måte. Det at det dukker opp nye måter å kjøpe medier på øker usikkerheten og her hersker det bekymring med tanke på fremtiden.

Når dette skjer, så er kompetanse redningsbøyen og mange setter nå stort trykk på å utvikle internkompetanse og ikke minst være i stand til å velge partnere som har den kompetansen som etterspørres. Og med delvis bakgrunn i dette så er også i år et år som preges av omorganiseringer innen markedsorganisasjoner.

De viktigste trekkene i rapporten slik vi ser det er:

1)      Totalbudsjettene flater ut, og nå bruker drøye 20% av annonsørene midler på innholdsmarkedsføring i en eller annen form. Det er også en mindre nedgang enn forventet på betalt reklame – men den er nedadgående. Hovedtrekket er at utvikling på egne kanaler og innhold er i solid vekst.

«Vår virksomhet gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjetter fra betalt kommunikasjon til egne kanaler».

2)      Annonsering i sosiale medier vinner (opp 70 prosent fra 2014), mens søkeordannonsering står veldig sterkt. Displayannonser har en nedadgående kurve, mens papir og magasin fortsetter den tunge tilbakegangen.

«De fleste har når en strategi for hvordan de ønsker å fremstå i sosiale medier».

3)      Hjemmeside og video vokser desidert mest.

Papirbaserte virkemidler taper, mens økningen på native øker sterkt.

«To tredjedeler av alle annonsører har en klart definert strategi for innholdsmarkedsføring».

Les også: Derfor bør du tekste videoen din!

4)      Innenfor sosiale medier er Facebook i en egen klasse. Fire av fem sier at de vil øke sin satsning på Facebook i år. På andre plass kommer Youtube og Instagram, som igjen er betydelig foran andre sosiale medier.

«Hvordan en Facebookstrategi kan støtte opp rundt hele kommunikasjonen er noe alle burde ha et tydelig svar på nå».

5)      Utfordringene og usikkerheten vokser med hensyn til kompetanse inhouse og hos partnerne, mens balansen mellom salg og merkevarebygging blir stadig mer utfordrende.

Det å kunne måle effekter på tvers av kanaler oppleves som det sterkeste utfordringen, tett fulgt av det å kunne sette av nok tid til å følge med på utviklingen.

«Innenfor kompetanse så er hovedtrekket at det er mange områder som føles veldig utfordrende og vanskelig å løse».

6)      To av tre omorganiserer markedsavdelingen – igjen.

Effekten av dette er at flere og flere annonsører gjør oppgavene selv eller delvis selv, og mange mener at de løser de fleste markedsoppgavene sine selv «inhouse» om 3 år.

Dette oppleves som et kaotisk fremtidsbilde for både annonsører og partnere, men det er en ting som nytter, og det er å være opptatt av utviklingen og henge med. Hvis annonsørenes partnere henger igjen i gamle modeller, produktporteføljer og for lav kompetanse, så blir fremtiden utfordrende.

Annonsørene trenger partnere på en eller annen måte, da hele tjenesteleveransen og markedsføringsdelen blir så krevende at det å finne rett partner blir en viktig avgjørelse for de aller, alle fleste.

Mulighetene er mange og store – bruk tid på å finne ut av hva som blir rett for deg og ditt selskap.

28
okt

Vil gi bedrifter bedre kunnskap om å bli sett på nett

DGTL skal gi deltakerne inspirasjon, økt kunnskap og praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL.

DGTL er en heldagskonferanse som starter med en rekke inspirerende og engasjerende foredrag fra noen av landets beste foredragsholdere innen digital markedsføring og kommunikasjon, mens andre del av dagen fylles med en rekke workshops med ulike tema hvor du får praktiske tips innen akkurat det du trenger å fylle din verktøykasse med.

Fram til 15. november er konferanseavgiften kun 1500 kroner (+ mva). Ordinær pris er 2.500 kroner (+ mva). Klikk her for å melde deg på!

Få flere kunder

– Digital markedsføring har gitt små og store bedrifter uante muligheter for å skape oppmerksomhet rundt sine produkter og tjenester, men spørsmålet er hvordan vi utnytter disse mulighetene på en effektiv måte. DGTL handler om hvordan man kan nå ut og få flere kunder i de digitale kanalene. Vi håper at deltakerne går hjem og har fått med seg inspirasjon og nyttige tips som de kan ta med seg tilbake til bedriften og sette ut i live dagen etter, sier daglig leder Are Bessesen i iNord som en av arrangørene bak konferansen.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL. Camilla Solheim, Marius Karlsen, Liv Brandvoll, Are Bessesen og Natalie Robertsen gleder seg til å samle alle som er interessert i digital markedsføring og kommunikasjon i Tromsø.

DGTL arrangeres av iNord, iTromsø og Vican, som har planer om å gjøre dette til et årlig arrangement.

Effektiv markedsføring

Målgruppen for konferansen er kommunikatører, markedsfolk, bedriftsledere og andre som er interessert i digital markedsføring og kommunikasjon.

– Vi skal se på hele porteføljen av digitale kanaler og hva du kan gjøre for å utnytte disse på en mest mulig effektiv måte, enten det er en nettside, sosiale medier, epost eller nettannonser, sier salgsdirektør Liv Brandvoll i iTromsø.

iNord og iTromsø har arrangert flere foredrag innen digital markedsføring det siste året, og merker en stor etterspørsel etter kunnskap innen temaet.

– Det er på tide at vi får en hel dag her i Tromsø hvor bedrifter kan hente både påfyll av kunnskap, praktiske tips og inspirasjon til jobben med å holde bedriften synlig i 2017, sier daglig leder Natalie Robertsen i kurs- og konferansearrangøren Vican.

Konferansen holdes på Clarion Hotel The Edge i Tromsø mandag 9. januar.

Klikk her for å kjøpe billett.

12
okt

Skru på teksten!

Se for deg følgende scenario: Du sitter på bussen en tidlig mandags morgen. I det du skroller deg nedover Facebook i jakt etter nyheter om nært og fjernt kommer du over en video i feeden din som du kunne tenke deg å se nærmere på.

Du har telefonen på lydløs (for å ikke forstyrre de andre passasjerene) og starter avspillingen. Skuffelsen er derimot stor i det du innser at det blir sagt en hel del ting i videoen som du nå ikke får med deg. Videoen er ikke tekstet, og hvem skrur vel opp lyden en tidlig mandagsmorgen på bussen?

Vi er stadig på farta

Sjansen er nok stor for at du (som meg) skroller deg videre ned og tenker, «denne videoen får jeg heller se når jeg kommer hjem». Men når du kommer hjem er nok videoen for lengst glemt. I den travle hverdagen vi alle er en del av er mediene avhengige av å tekste videoer for å nå ut til mottakerne.

Vi er stadig på farta, i bilen, på bussen, på t-banen, på skolen, eller på jobben. Hvis du som videoskaper hadde tekstet videoen din er sannsynligheten langt større for at personen på bussen faktisk hadde sett hele videoen din. Du som videoskaper hadde dermed fått ekstra visninger på videoen din og vi som seere hadde fått anledning til å se en video hvor vi faktisk forstår innholdet (uten å forstyrre de andre passasjerene på bussen).

Automatisk avspilling

For mange av oss er Facebook den største kilden til videoinnhold på nett. Her kan vi få tilgang til alt fra internasjonale nyhetsvideoer, til morsomme mobilvideoer fra venner og familie. Selv om vi ser mer og mer video på Facebook, så ser vi de også på en litt annen måte.

Flere undersøkelser har nemlig vist at så mange som 85 prosent av Facebooks brukere ser videoinnhold på Facebook uten lyd!

En av årsakene til dette kan være at mange har en Facebook-feed hvor videoavspillingen starter automatisk og da uten lyd (dette er en innstilling du må endre selv). Facebook har skjønt at det er mange situasjoner hvor det ikke passer seg å ha volumet skrudd på maks på telefonen. Hvem husker vel ikke tiden hvor du besøkte en nettside hvor musikken plutselig ljomet ut av høytalerne og du febrilsk prøvde å skru av lyden.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Vi ser stadig mer video på nett, og våren 2015 gjennomførte jeg min egen spørreundersøkelse blant mine Facebook-venner om deres bruk av «nett-tv». Her kom det fram at så mange som 40 prosent av de spurte sa at de så på nett-tv hver eneste dag, og 41prosent ser nett-tv et par ganger i uka. At videoer på nett er i vekst er det altså liten tvil om.

I samme undersøkelse sa hele 97 prosent av de spurte at de ser flere videoer på nett nå enn bare ett år tidligere. En av årsakene til at vi ser mer video på nett er muligens at vi har blitt litt flinkere til å tekste videoer. Ved å tekste det som blir sagt, eller skrive tekstplakater med de viktigste elementene, skaper du som videodistributør en langt mer brukervennlig opplevelse for seerne dine, du gjør dermed videoene tilgjengelig for et langt større publikum.

Bedre brukeropplevelse

Vi må altså bli flinkere til å skape brukervennlige opplevelser for seerne våre. Ikke bare for de som vil se på video i stedet for å følge med på forelesningen, men også de som har vanskeligheter med å høre det som blir sagt. Det anslås at det finnes mellom 250.000 og 300.000 hørselshemmede i Norge, og drøyt 4.000 av disse er helt døve. Ved å unnlate å bruke tekst i videoene dine ekskluderer du potensielt disse seerne. Mediehus og andre videoaktører er i dag avhengige av sidevisninger og avspillinger for å få solgt annonser. Men hvorfor er det så mange mediehus som unnlater å tekste videoene de publiserer på fronten og på Facebook? Selv er jeg over gjennomsnittet interessert i film, tv og video generelt, og selv om min hørsel (etter alt og dømme) er normal, så foretrekker jeg ofte å ha tekst i tillegg til lyd når jeg ser på videoer, rett og slett fordi det gir meg en bedre brukeropplevelse å oppfatte og forstå alt som blir sagt.

Så kjære mediehus og videoskapere der ute, skru på teksten!

21
sep

iNord styrker staben med videofotograf

Videofotograf Trond Tomassen (27) kan alt om å fange seerens oppmerksomhet.

1.september hadde Trond Tomassen første dag på jobb for iNord. Her skal han møte den økende etterspørselen etter levende bilder.

– Video og bilder blir stadig viktigere i markedsføringen på digitale flater og spesielt inn mot sosiale medier. Vi ønsker å tilby kvalitet og spisskompetanse både rådgivning og på leveranser, og derfor er det naturlig at vi også tar kontroll på leveransen av denne type produkter, sier daglig leder Are Bessesen i iNord.

Trond har en bachelor i Medier og kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo og Akershus, der han spesialiserte seg i TV- og filmproduksjon.
Det siste året har han jobbet i Mediehuset iTromsø.

– En video til nettsiden eller Facebook må først og fremst være kort. Budskapet må spisses og man har kort tid til å fange oppmerksomheten til seeren. Innholdet må være noe visuelt, og gjennom filmen skal vi vise noe som skjer. Forbrukerstoff er spesielt populært, særling innen sjangeren tips og triks, sier Trond Tomassen.

Les også: Facebook Live – enda en glimrende mulighet

Gjennom den nye ansettelsen kan iNord og mediehusene i Polaris Media Nord-Norge tilby våre kunder hele verdikjeden innenfor digital markedsføring med spisskompetanse på innholdsmarkedsføring.

Trond er vokst opp i Kroken, og bor nå i Tromsdalen.

Trenger du en video eller foto til din bedrifts hjemmeside eller Facebook-side? Ta kontakt med Trond på telefon 971 39 054 for et uforpliktende tilbud.

Her er et eksempel på hva Trond har gjort – fra foredraget Google for næringslivet.

19
mai

Bør vi være bekymret?

Det er så deilig å komme på hytta. Dårlig nettverk og tvungen, endret adferd. Høres romantisk ut? Eller kanskje et ulidelig mareritt for noen.

Vi har hytte rett ved siden av en bondegård, og når man kommer ut i mai måned, så betyr det «lamming». Det er det morsomste min eldste datter vet, da tilbringer hun hele helgen i fjøset med bonden, og gjør ting jeg aldri i livet har kunnet eller vært interessert i å lære meg.

Det gode med det er at hun faktisk gjør ting som engasjerer og som gir grunnlag for gode historier og minner som gjør at hun parkerer mobilen og sine digitale nettverk sin i flere timer av gangen, og er med på ta i mot sauer, flytte sauer og rydde i fjøsen. Mestringsfølelsen hun utstråler når hun kommer inn til kvelds er uslåelig – for alle.

At foreldre engster seg for sine barns oppvekst, og de farer de kan utsettes for er en kjent sak. Men nå som alt eksploderer rundt oss i et digitalt kaos – for mange, hvordan kan man da si at man er bekymret når man ikke vet hva man er bekymret for? Er det det ukjente som gjør at man blir mørkeredd, eller er det viten om at man ikke kan håndtere eller beherske alt som kommer, og som du må ta stilling til, som gjør at du blir usikker.

BANKENE SLIK VI KJENNER DE – VIL ENDRE SEG DRAMATISK, ELLER RAMLE OVER ENDE
Alle har vært i banken. Enten i form av å starte sparing, ta opp bil- eller boliglån eller andre ting, som har gjort at du gradvis har fått en personlig relasjon med banken. Nå – i dag, som ungdommene som er 4-6 år unna sitt første bankbesøk med en «penge agenda» er mye i ferd med å skje.

Bankene slik vi kjenner de er satt kraftig under press, konkurransebildet er i ferd med å dreie seg kraftig, og konkurrentene heter snart ikke DNB, Nordea eller Sparebank1, men Google, Facebook, Apple og andre giganter som kan tilby enda bedre tjenester og teknologi, enn de tradisjonelle bankene og da står bankene slik vi kjenner de i dag, virkelig for fall. Dagens tradisjonelle banker fremstår baktunge, med alt for høye kostnader, for dårlig teknologi, samtidig som de vet alt for lite om kundene sine. Summen av disse tre punktene er skremmende for bankene når de må se i glasskula.

Folk ønsker seg brukervennlig og sikker teknologi hos sin foretrukne bank, det betyr at man har døgnåpent hele året, og behovet for filialer og «folk som jobber i bank» blir borte – alt kan erstattes med teknologi.
Så det kan hende at når 12 åringen trenger kapital første gang, så kan hun velge fritt mellom innenlandske og utenlandske banker som tilbyr produkter og løsninger vi ikke har i dag, og så får vi håpe at det ender opp med en lokal bank.

MAMMAEN TIL CHRISTOFFER JOBBET I DET SOM HET AVIS
At media har vært ute kjøre har man lest i mange år, så det burde ikke være noe nytt. Det forskes fortsatt på hvordan man kan tjene gode penger på innhold, men etter at man har kuttet kostnader i særdeles mange år, så har dette også resultert i at det testes ut bla «journalistroboter», samt masse annet.

Spørsmålet blir fort om de er interesserte i lokale nyheter når de vokser opp. De vokser opp i en global verden der vennskap etablerers på tvers av grenser hele dagen, nyheter som de er interesserte i popper opp i nye kanaler, og de kan på mange måter få ta i de nyhetene som de har lyst på – uten at det koster det en krone, enn så lenge.

De vil nok ha helt andre krav til informasjon og nyheter, og hvordan de vil konsumere disse og ikke minst når de vil konsumere disse. En viss form for betalingsvilje vil de nok ha på masse, men om dette gjelder tradisjonelle nyheter som du blant annet finner i dagens aviser er jeg usikker på. Det er vanskelig å si noe om hva 12 åringen vil interessere seg for om 12 år, og ikke minst hva hun og vennene vil betale for.
Så behovet for nyheter og informasjon vil nok være der, men hvem som kommer til å gi de disse nyhetene og i hvilken form er jeg usikker på. Hun vil nok være nok opplyst til å ta sine valg.

BESTEMOREN TIL KAIA EIDE EN EGEN KLESBUTIKK I GAMLE DAGER (Rundt 2010-tallet)
Klesbutikker vil slite, og klesbutikker som ikke har gode nettbutikker vil slite enda mer. Etter hvert som du kan prøve klær på nettet, utvalget bare blir uendelig og når disse selskapene har så mye data på deg at du får din egen «shopping assistent» på nett – ja da kan mange klesbutikkene gå og legge seg.

De kommer til å shoppe klær for mobilen, levert på døren 1-2 dager etter at de trykket på «bestill» og er de ikke fornøyd så er det alle pengene tilbake og varen i retur på 1-2-3. Handlemønsteret blir fullstendig endret og de lokale butikkene kommer til å måtte endre måten de kommuniserer med sine kunder på, og det burde allerede ha startet.

Sjekk neste gang du henter en pakke på posten hvor mange esker det eksempelvis står «Zalando» på, så skjønner du hva jeg mener. Hvordan fremtidens sentrum og shoppingsentre vil se ut, vet jeg ikke, men andelen av disse butikker vil nok går ned.

Hun klarer nok å kle seg, og klarer nok å få på seg varme klær, så dette er neppe den verste trusselen.


KLARER VI Å ENDRE DENNE OMSTILLINGEN?

Svaret blir NEI, men man kan ta et aktivt valg. Hvilke preferanser skal du ha, hva er viktig for deg akkurat hvor du bor?

Jeg ønsker at barna mine skal henge med på teknologiske fremskritt, jeg motiverer de til å ta programmering som valgfag på skolen, men jeg ønsker også et sosialt, aktivt og inkluderende liv hvor man kan gjøre ting som gir oss opplevelser, minner og læring uten bruk av teknologi.

Men dette reiser i tillegg spørsmålet om hvor man ønsker at pengene skal være, og hva de skal bidra til.

Er det slik at om folk gir katta i om bankforbindelsen er DNB eller noe annet de finner på nettet, så vil nok dette resultere i lavere, lokal aktivitet i hele landet for kundene til DNB, for dette vil svekke lønnsomheten.

Vi er midt oppi det og det kan virke som om det er langt frem, men det er mye som skal gjøres på veien, så vi får prøve å legge forholdene til rette så godt vi kan. For det er lys i tunellen, og ganske så kraftig lys også, for de som tar dette på alvor og tar digitale muligheter på alvor.

15
apr

Facebook Live – enda en glimrende mulighet?

I går, under storkampen i UEFA Europa League mellom Liverpool og Dortmund, testet jeg ut det aller nyeste fra Facebook, nemlig Facebook Live.

Dette er live streaming av hva som helst og hvor som helst. For min del tenkte jeg at jeg bare måtte teste det ut for å se hvordan det fungerer og gjøre meg noen erfaringer rundt dette.
Midtveis i første omgang ble streamen startet, kameraet ble vendt mot sofaen der vi befant oss, og showet var i gang.

Jeg hadde vel, ærlig talt, ikke de store forhåpningene om at dette skulle bli en hit eller at så mange skulle følge med, men disse antakelsene ble gjort til skamme ganske fort!

Flere og flere kastet seg på sendingen, mange kommenterte under sendingen og responsen var udelt positiv! På det meste hadde vi rundt 30 seere, noe jeg synes er ekstremt morsomt! Mange falt fra underveis, men mange valgte å følge med oss – kanskje sammen med selve kampen.

Vi tok en liten pause i sendingen i – ja nettopp – pausen i kampen, men lovet å komme tilbake til andre omgang. Omgangen fortsatte med god stemning i «chatten» under sendingen, mange likes og positive tilbakemeldinger.

Litt ut i omgangen kom vi på at min kjæreste har 7 ganger så mange venner på lista som meg selv. Vi valgte å prøve sending også på hennes profil. Der var responsen helt ellevill! På det meste hadde vi nesten 400 seere på en og samme gang! Vi var skjønt enige om at dette var kjempemorsomt og noe vi vil prøve igjen.

Og hva fikk seerne være vitne til? Jo, to Liverpoolsupportere i fri utfoldelse! Ekte fotballglede og -fortvilelse i skjønn forening.

Etter kampen, gjennom natten og i dag, har jeg evaluert dette for å se på hvilke muligheter og eventuelle begrensninger som ligger i en slik tjeneste.

Det kan være lurt å fortelle dine følgere en stund i forkant at du kommer til å sende live fra en eller annen aktivitet til et gitt tidspunkt.

Du kan ha kundemøter, konferanser, presentasjoner og sikkert en haug med andre aktiviteter som kan passe godt inn i dette formatet.

Toveis kommunikasjon med de som følger sendingen gjør det hele ekstra bra. I tillegg er du din egen redaktør og programleder slik at du selv styrer showet ift hva det skal snakkes om, hva som skal vises fram og til hvem du vil broadcaste sendingen.

Tenk deg en restaurant som sender direkte fra et hektisk kjøkken der kjøkkensjefen kan svare på spørsmål som kommer fra potensielle gjester eller matglade mennesker! Tenk deg et bilverksted som sender live fra et motorbytte, en biljardklubb som viser treningen til sine talenter eller en matbutikk som tar med sine kunder på en reise gjennom butikken!

Mulighetene er mange og det finnes sikkert noen ulemper også. Man bør nok være bevisst på hva man vil oppnå med en livesending. Hva er budskapet? Hva er formålet? Hva skal du oppnå med dette?

I tillegg tror jeg det kan være lurt å fortelle dine følgere en stund i forkant at du kommer til å sende live fra en eller annen aktivitet til et gitt tidspunkt. Tenk igjennom hva du eventuelt ikke vil skal vises og hvilket språk du skal bruke.

Uansett, følgerne kan være med på å gjøre innholdet enda mer spennende! Jeg tror også det vil være en fordel å sende mer enn et minutt eller to. Mine sendinger pågikk i lang tid til sammen, noe som gjorde at følgerne fikk tid til å «bli kjent» med sendingen.

Hele livesendingen blir i tillegg lagret på siden din, slik at andre kan se den igjen senere. Vi opplevde at mange kommentarer kom inn et halvt døgn etter at vi sendte live, noe som kanskje indikerer at mange valgte å se den i etterkant.

Legger også ved noen tips til hvordan lykkes med sine egne livesendinger. Disse harmonerer i stor grad med de erfaringene jeg gjorde i går.

30
mar

Er effekten størst med sjokolade i badekaret?

Vi har fått en gjeng med nye stjerner her til lands. You Tube-stjernene og bloggerne. De som lever av å tulle/spille/underholde/vise seg selv frem på You Tube og bloggene sine som i hovedsak er rosa.

Jeg snakker om stjerner som Prebz &Dennis, Caroline Berg Eriksen, Komikerfrue og andre som får masse oppmerksomhet og tjener godt på å eksponere seg selv, uten videre substans enn å få oppmerksomhet og tjene penger.

Genialt levebrød

Jeg forstår at mange velger å ta dette som sitt levebrød. Det er jo på mange måter genialt. Hver og en av oss har en distribusjonskraft som vi aldri har hatt tidligere. I dag er det mulig å filme seg selv mens man spiller Minecraft og legge det ut på You Tube. Er du skikkelig god, så vil hundre tusenvis følge deg og du vil følgelig tjene hundretusenvis på annonser. Det samme gjelder bloggere som deler av seg selv og livet sitt. De gir tips og råd om utseende, trening, sminke, kosthold… you name it.

Savner substans
Jeg savner flere som leverer innhold med substans – og faktisk kan leve av det. Da tenker jeg på noen som lærer oss noe, som bidrar til på en måte som gjør oss mer opplyst, skaper debatt, åpner for mer mangfold i samfunnet vårt, og ikke bare underholder. Ikke det, det fins mye av det også på nettet, men disse har ikke funnet veien til annonsørene.

For mange annonsører har tatt You Tube-stjernene og bloggerne til sitt hjerte. De legger igjen en større del av markedsbusjettene sine her enn aldri før. Naturlig nok, de får value for money.

Prebz og Dennis og et badekar fylt med sjokolade

På Marketing Summit tidligere i år, var Prebz og Dennis invitert for å fortelle om sin suksess og hvordan de lar annonsørene bruke deres kanal til å spre sitt budskap. Gutta har holdt på noen år og har over 170.000 abonnenter på You Tube. De spiller Minecraft, parodierer og driver med tullete underholdning. Kanskje flåsete av meg å kalle det tullete underholdning. Dette går visstnok rett hjem til dagens ungdom. Og ungdommen er som kjent en vanskelig målgruppe å treffe for markedsførere og annonsører.

Skal norske merkevarer nå ut til ungdommen, må de være der ungdommen er. Logisk nok. Det er sikkert derfor et kjent sjokolademerke fylte et badekar med sitt smakfulle produkt, slik at Prebz kunne bade i det. Han fortalte på Marketing Summit at det måtte over 40 kilo sjokolade til for å fylle badekaret. Opplevelsen var naturlig nok ganske klissete. Over 40 kilo sjokolade og en tenåringsgutt som ligger og gafler i seg sjokolade.  Klippet ble en suksess! Over 130.000 visninger på You Tube.

Jeg ser humoren og skjønner at dette treffer målgruppen. For all del! Jeg hadde muligens gjort det samme dersom jeg har vært markedssjef med stramme budsjetter og stort fokus på ROI. For ifølge Splay, som sto bak samarbeidet, så økte salget i perioden med 20 prosent. Innertier med andre ord!

Vi blir ikke mer opplyst

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg lurer på om annonsørene reflekterer over hva de er med å bygge opp under. Ønsker vi et samfunn og mediebilde hvor flere og flere blir kjendiser og tjener seg rike på å publisere og distribuere innhold som er enkel underholdning eller selveksponering av eget utseende, som de fleste rosabloggere gjør?

Vi blir ikke mer opplyst av å se en tenåring i et badekar fylt med sjokolade, selv om vi muligens blir underholdt i større eller mindre grad.
Utfordringen er at de kanalene der vi blir opplyst, ikke får like stor grad av annonsekronene. Ja, jeg tenker selvsagt på tradisjonelle medier, men også meningsbærere som faktisk MENER noe. Og som har innhold som gjør får oss til å tenke og reflektere.

Har annonsørene et samfunnsoppdrag?

Har annonsørene et samfunnsoppdrag i den form av at de bør støtte opp om kanaler som opplyser, formidler kunnskap og gir leserne perspektiver på samfunnet – eller er det eneste de bør tenke på i markedsføringsøyemed å bidra til høyest ROI?

Frem til nå, så er det tradisjonelle mediehus som har hatt opplyserrollen. Å opplyse oss, få frem forskjellige meninger og sider av en sak, være nyhetsformidler og skape debatt. Slik det har blitt, er det ingen grunn til at mediehusene har monopol på dette. Nå kan alle starte en blogg og et nettsted og fortelle hva de har på hjertet eller rapportere realtime om hendelser. Man kan spørre seg om hvordan tradisjonelle medier skal overleve i den formen de er i dag, men det er en annen diskusjon.

Når tradisjonell media er utfordret, er det da viktig at annonsører fortsetter å bidra til at nyheter og meninger med substans blir sett, lest, hørt og spredd?

Reflekterer annonsørene over hva de er med å bygge opp?

Nå sitter du kanskje og tenker «det var en ny vri fra en som jobber i et tradisjonelt mediehus å be om å få en større del av annonsekaka».

Jeg ser den. Men tro meg, det er ikke det jeg vil.

Jeg ber bare om at markedssjefene rundt omkring reflekterer over hva de er med på å bygge opp under og bidra til, når større andel av budsjettene legges hos kanaler og blogger som påvirker barn og unge til å bli enda mer opptatt av utseende, mote, kropp og dataspill. Å putte penger for å treffe målgruppen hos Prebz og Dennis, Caroline Berg Eriksen eller Noobwork fungerer helt sikkert, men hvor langsiktig er det? Er det dette dere annonsører ønsker å bli assosiert med? Og er det slikt innhold vi behøver mer av?

Kjære annonsører og markedsførere, vil dere bli med å bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Jeg mener annonsører og markedsførere bør være bevisst på hvor de legger igjen annonsekronene sine. Og da tenker jeg ikke bare på effekt og ROI, men også hvilke budskap kanalene de benytter formidler. Selv om You Tube-stjernene og rosabloggerne har horder med følgere og millioner av visninger, så tør jeg påstå at budskapet deres ikke er med på å gjøre oss smartere og mer opplyst. Jeg lengter etter å se at en stor annonsør profilerer seg på en blogg eller et nettsted (utenom de etablerte) som formidler kunnskap, skaper en debatt og bidrar til at nye stemmer blir sett og hørt. Så kjære annonsører og markedsførere, ønsker dere å være med å finansiere de som kun kapitaliserer på selveksponering, dataspill og hodeløs underholdning – eller vil dere bidra til økt kunnskap, debatt, kulturformidling og meningsmangfold?

Hege Wikan
Salgs-og produktsjef i  Adresseavisen – Oslo
19
feb

Hvem er kunden din, egentlig?

Som dame har jeg alltid vært forundret over hvordan bilbransjen velger å tilnærme seg kundene sine.

Bil er en mannfolkgreie der man snakker om ting som vi damer verken skjønner så mye av, eller har interesse for, tror de. Når jeg kommer inn i en bilforretning, er det ofte usikkerhet å spore hos de mannlige selgerne der. Jeg føler meg ikke akkurat hjemme.

En gang måtte jeg minne produktsjefen for Mercedes om at målgruppen deres også inkluderte kvinner, etter at han akkurat hadde konstatert at de ønsket å nå menn over 40 med god inntekt.

For det er faktisk sånn at det ofte er dama i huset som bestemmer, også når det gjelder bilkjøpet.

De er bare ikke opptatt av det som er moro med bil, i stedet lurer de på størrelsen på bagasjerommet, fremkommelighet, sikkerhet, pris, serviceintervall, vedlikeholdskostnader og andre fornuftige ting. Og siden de ikke føler seg velkommen i butikken, orienterer de seg på andre måter, der selgeren har liten mulighet til å påvirke.

Les også: Hvordan skape sterke lokale merkevarer

Hadde jeg vært bilforhandler skulle jeg laget en kampanje der inviterte damene i sitt lokale område på besøk. De kunne prøve barnevogna i bagasjerommet, få demonstrert hvordan isofiksen fungerte, og hva som var viktig å huske på med sikring av barn i bil, hvordan trekkene enkelt kunne vaskes, at avtalen inkluderte ett års gratis hjelp på veien, og ikke minst, vist frem de totale kostnadene over 5 år ved å kjøpe denne bilen.

Jeg ville også hatt andre damer til stede som man kunne prate med, uten å føle seg oversett – eller inkompetent. Og ja, jeg ville servert kaffe latte!

Og så ville jeg fortalt om mitt arrangement på de stedene som damene i målgruppa bruker. Selvfølgelig inkluderer det lokale medier, men kanskje ville jeg valgt å sette reklamen min i nærheten av det damer liker? Som for eksempel interiør, eller kanskje kultur. Og så ville jeg brukt litt tid på Instagram og Facebook, og vist meg frem som den gode hjelperen i valget av bil, ved å vise at man fokuserer på de tingene de er opptatt av. Altså ikke dreiemoment, hestekrefter eller den har en fin farge, men det andre – det nære og det viktige.

Vet du hvem kundene dine er, og har du i så tilfelle tenkt igjennom hvordan du best skal nå dem, både i butikken, på sosiale medier og på nettet? Hvis ikke, er det en god idé. Bruk de neste dagene på å legge merke til hvem som er innom, ta turen innom hos konkurrenten og se hva de holder på med der, både online og i butikklokalet. Det skader jo ikke å sniktitte litt.

Deretter kan du kopiere det du liker best og bruke markedsbudsjettet ditt med større treffsikkerhet på de steder og med de budskap som gamle og nye kunder helst vil høre fra deg.

Les også: Ikke driv med bøllete kommunikasjon