BLOGGEN

18
sep

Den gangen når jeg skrev en tekst om og skape troverdighet, å hvorfor unngå skrive feil…

Ja, jeg vet at det er en klisjé, men å skrive en god tekst er en kunst. Det krever trening å bli god. Og for å dra inn nok en klisjé – sportsmetaforen: det er veldig få som scorer mål i den første fotballkampen de spiller.

Det er mye man kan gjøre for å bli bedre, selv uten så mye tidligere skriveerfaring. Språket er nemlig veldig greit sånn sett: det er bygget opp av regler, og kan du reglene er du langt på vei.

Noe av det mest forstyrrende i en tekst, i alle fall om du spør meg, er slurv med språket. Det tror jeg ikke at jeg er alene om å mene. I løpet av mine år som journalist har jeg fått både eposter og kommentarer fra lesere der de påpeker skrive- og grammatikkfeil i artikler jeg har skrevet. Det hjelper ikke om feilene er små, de er like irriterende.

På troverdigheten løs

Men at det er forstyrrende og irriterende er ikke det verste. Det verste er at språkslurv kan gjøre teksten – og dermed også deg, din bedrift eller merkevare – mindre troverdig for leserne.

I en studie utført av Global Lingo (her omtalt av Real Business i 2013) ble 1.029 voksne briter spurt om de la merke til kvaliteten på rettskrivingen og grammatikken på bedrifters hjemmesider. Hele 74 prosent av de spurte svarte ja. I tillegg svarte 59 prosent at dårlig grammatikk, eller åpenbare skrivefeil, førte til at de ikke ville handle fra siden.

Ida Ramberg iNord

Ida Ramberg er innholdsprodusent hos iNord og lidenskapelig opptatt av effektiv kommunikasjon gjennom god tekst.

Teksten representerer deg

Som CEO i iFixit, Kyle Wiens, skriver i bloggartikkelen «I won’t hire people who use poor grammar. Here’s why.» på Harvard Business Review (fra 2012):
«Good grammar is credibility, especially on the internet. In blog posts, on Facebook statuses, in e-mails, and on company websites, your words are all you have. They are a projection of you in your physical absence.»

Oversatt og omformulert betyr det: på internett er ordene alt du har, og de speiler deg i ditt fysiske fravær.

Derfor er det viktig at grammatikken sitter, dersom du vil tas alvorlig.

Nøyaktighet og kritisk tenkning

Brad Hoover, CEO i Grammarly, støtter Kyle Wiens i en egen bloggartikkel (fra 2013) på samme side. Han mener at god grammatikk kan signalisere flere andre positive egenskaper, som nøyaktighet og kritisk tenkning.

Grammarly har sett nærmere på 100 engelskspråklige LinkedIn-profiler og fant blant annet ut at de som ikke hadde gått videre til lederstillinger innen de første 10 årene av karrieren hadde 2,5 ganger flere grammatikkfeil på profilene sine enn kollegaer i lederstillinger.

Forfremmelser

Grammarly så også at de med færre grammatikkfeil på profilene, hadde flere forfremmelser i løpet av 10-årsperioden.
Som Hoover selv påpeker: dette er en liten undersøkelse, men han mener allikevel at den underbygger hypotesen om at god grammatikk er en indikator for profesjonell suksess.

Tre gode skriveregler

Alle gjør feil når de skriver, så hva kan man gjøre for å unngå at feilene følger teksten ut til mottakerne?

Tre gode regler er å:
1. Alltid lese gjennom egen tekst et par ganger ekstra før man publiserer. Ofte oppdager man egne feil dersom man tar seg tid til et par ekstra sjekkrunder.
2. La noen andre lese korrektur på teksten. Ofte leser man seg blind på egen tekst, og et par friske øyne kan være gull verdt.
3. Bruk et retteprogram når du skriver. Det skal kunne luke ut mye – særlig rene skrivefeil.

Les også: Derfor er det nødvendig å tekste videoen din!

Viktige regler for en god tekst

Det er flere regler som det er lett å misse på, og som mange bommer på i tekstene sine. De kan det være greit å repetere, og ha i bakhodet når man leser korrektur på eget materiale:
* Særskriving. Feil bruk av særskriving er når man skriver et ord som skal være sammensatt, i to ord. Eksempelvis «teppe gulv» i stedet for «teppegulv», eller «blyant spisser» i stedet for «blyantspisser».
* Og/å. En del bommer på disse to fordi de muntlig høres like ut. Men husk: «å» brukes kun foran verb i infinitivsform – «å danse», «å skrive», «å synge». «Og» brukes for å binde sammen – «sommer og vår», «sukker og kanel», «hoppet og danset».
* Da/når. Husk på regelen: «Den gang – da. Hver gang – når». Altså: bruk «da» om noe som har hendt en gang – «når» om noe som skjer flere ganger, eller om noe i fremtiden. Eksempelvis: «Da vi kom hjem i går, planla vi hva vi skal gjøre når det blir sommer».

De viktige detaljene

«The devil is in the details», heter det. Det understreker også Kyle Wiens i sin tekst:

«I hire people who care about those details. Applicants who don’t think writing is important are likely to think lots of other (important) things also aren’t important.», skriver han.

Dersom du ikke bryr deg om tekstene dine, hvilke andre ting synes du er uviktig? Hva annet slurver du med? Det kan være spørsmålet dine potensielle kunder stiller seg.
Når alt kommer til alt er det lite som skal til for å forbedre en tekst. Ta deg tid til det!

(Leste du helt ned hit, på tross av tittelen? Bra!)

14
sep

Disse tre har fått jobb i iNord

Louise Madelene Konst Backe (29), Morten Killingberg (25) og Karianne Engelien Anti (24) er nye innholdsprsodusenter i iNord.

iNord fortsetter å vokse, og har nå ansatt Morten Killingberg (25), Louise Madelene Konst Backe (29) og Karianne Engelien Anti (24).

Det var i april at iNord utlyste to stillinger, og søkte etter én erfaren og én nyutdannet innholdsprodusent, for å komplettere iNord-teamet.

– Vi fikk inn mange søknader, og valgte til slutt å ansatte tre nye medarbeidere – på tross av at vi kun utlyste to stillinger, forteller innholdssjef i iNord, Camilla Solheim.

– Det gjorde vi fordi vi ser at det er fart i markedet vi leverer tjenester til, og fordi vi vet at det er stor etterspørsel etter digital markedsføring og kompetanse på det.

Tre nye ansatte

4. september hadde Morten Killingberg (25) og Karianne Engelien Anti (24) sin første arbeidsdag hos iNord. 1. oktober begynner Louise Madelene Konst Backe (29).

Morten Killingberg innholdsprodusent iNord

Morten Killingberg er lidenskapelig opptatt av fotball.

Killingberg er tromsøværing, og kommer fra jobben som selger i Skeidar. Han er også kjent som mannen bak TIL-supporterklubben Forza Tromsø.

I iNord skal han jobbe med innholdsproduksjon, kundekontakt og konseptutvikling.

– Jeg gleder meg veldig til å ta del i en spennende bransje, og spennende arbeidsplass, møte kunder og hjelpe dem med å nå ut med sine budskap, sier Killingberg.

Annonsering og innhold

Karianne Engelien Anti digital markedsfører innholdsprodusent iNord

Karianne Engelien Anti er fra Valdres, men har familie fra Finnmark. Hun skal jobbe ut fra vår avdeling i Alta.

Anti kommer fra Valdres, og er nyutdannet innen digital markedsføring.

Hun skal jobbe med Facebook-annonsering, Google-annonsering, samt innholdsproduksjon. Hun vil ha arbeidssted Alta.

– Jeg syns det er veldig spennende og gøy at jeg kan bidra med innhold til sterke og lokale merkevarer, og jeg er veldig glad for å ha blitt en del av iNord, sier Anti.

Strategiarbeid

Konst Backe er oppvokst i Stockholm og Tromsø, har en mastergrad i økonomi og administrasjon, og har skrevet masteroppgave om nordnorsk reiseliv.

Louise Konst Backe, ny innholdsprodusent i iNord.

Louise Konst Backe begynner ny innholdsprodusent i iNord 1. oktober.

Hun har bakgrunn i Norges Sjømatråd, og kommer nå fra stillingen som organisasjon- og kommunikasjonskonsulent i Troms Idrettskrets i Norges Idrettsforbund.

– Jeg ser fram til å bli en del av et kreativt og kompetent miljø, og ta fatt på spennende, varierte og utfordrende oppgaver, sier hun.

Backe skal i iNord jobbe med både strategiarbeid og innholdsproduksjon.

Bredere kompetanse

– Morten, Louise og Karianne vil styrke oss innen digital markedsføring og innholdsmarkedsføring, og vil være viktige for oss i den veksten vi nå er inne i, sier Solheim.

Daglig leder i iNord, Are Bessesen, er godt fornøyd med nyansettelsene:

– Vi merker en økt etterspørsel fra markedet på tjenestene og produktene vi leverer, og har derfor hatt behov for å styrke laget. Nå har vi ansatt tre dyktige mennesker, som vi vet vil gjøre oss enda bedre rustet til å møte etterspørselen, og levere kvalitetsprodukter, sier han.

– Morten, Louise og Karianne bidrar til en enda større bredde i kompetansen i iNord, og til at vi kan fortsette å utvikle produktporteføljen vår, samt møte kundenes behover.

iNord har nå totalt 10 ansatte.

iNord er et byrå innen Polaris Media, som produserer og distribuerer innholdsmarkedsføring for kunder i hele Nord-Norge. iNord produserer innhold til nettsider, alle typer sosiale mediekanaler, nyhetsbrev og kundeaviser, i tillegg til å hjelpe kundene med distribusjon av innholdet på alle plattformer.

14
des

Er det rart noen hater julen? En «ironisk» betraktning rundt julehysteriet…

Å hate er muligens et sterkt ord, og et ord man skal være forsiktig med å bruke. Men selve julen har tatt steget så radikalt bort fra det den egentlig skulle være, at man kan i stille stunder begynne å lure på om det er rart at folk utenfor landegrensene våre karakteriserer oss med det rette som «rape gale».

For meg begynner marerittet når «Black Friday»-bjellene runger utover Norges land, når hele Norge står i kø for å kjøpe billige ting, og de aller fleste kommer hjem søkksvette og gjerne et blått øye i kampen om disse fantastiske tilbudene.  Etter det står utfordringene og de energidrepende prosessene i kø, og er i ferd med å ødelegge det som skal være tid til kos med familien, avslapping og ikke minst tid til å hente seg inn og gjøre noen refleksjoner.

Les også: Nå er priskrigen i gang igjen

Gavehysteriet har tatt av. Nå er det nesten et press at du skal kjøpe gaver til alle du husker etternavnet på, og ikke minst for de som har kids i skolen så begynner kjøret. Da bærer det inn og ut av butikker, og man bruker tre uker på å forklare enkle prinsipper rundt økonomi for småttisene. Når gavekjøret har gitt seg, så begynner stæsjinga av huset. Puter skal puffes, alt skal vaskes, juletreet pyntes, duker strykes, julekort skal sendes ut til alle man husker fornavnet på, det gjøres nøye vurderinger på om det man har er godt nok for å få en «perfekt jul» og man blir bombardert med budskap fra inn- og utland på «gode dealer».

Jeg gir markedsførerne skylden – hvis man skal arrestere noen som bidrar i sterk grad til å gjøre julen til et kaos av tilbudspress og en kunstig etterspørsel, så er det disse. De andre som må bære mye skyld er oss – vi naive, lettlurte, juleromantiserte nordmenn som går bananas og gir disse markedsførerne mer enn nok å gjøre og bidrar dermed til det komplette hysteri.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Hvordan tar man julen tilbake? Nå har det gått så langt, så lenge, at vi trenger en total kollaps i privatøkonomien skal dette kunne justere seg inn igjen, og jeg tror og mener at mange ønsker seg dit av flere grunner – julen er en av disse. Så da får vi bare vente på at det skjer, og sloss mot møllene en gang i året og lande på en best mulig måte.

Når julaften kommer kan man begynne å slappe av – derfor, siden det er èn uke igjen av julen, så blir hate et sterkt ord. Da går man inn i den gode tiden, hvor man virkelig kan kjenne på hva julen egentlig er og nyte den til det fulle. Dette er perioden som er hyggeligst, hysteriet er over, gavene er pakket opp, ribba fortært og man har tid til å kjede seg litt – høres helt sprøtt ut, men det er helt nydelig å kjenne på denne følelsen.

Det som har slått meg sterkest, var en julefeiring utenlands hvor vi besøkte familien min, og der var alle så avslappet til julen, og gledet seg til hver time av det som lå foran dem. Alle fikk en «hemmelig» gave hver fra julenissen og ga seg katta i hva det var, det ble grillet på plenen, noen badet på formiddagen på julaften og noen spilte golf. Du kan si at skuldrene var godt senket og julen var i ferd med å blir det jeg innbiller meg at julen skal være – en hyggelig, lite stressende periode med familie.

God jul!

08
des

Nå er priskrigen i gang igjen

Nå er priskrigen innenfor dagligvarer i gang igjen. Priskrigen ble vi for alvor kjent med i fjor til jul og til påske i 2016. Julevarer og andre varer ble solgt i landets lavprisbutikker til langt under innkjøpspris.

Det var ikke bare tradisjonelle julevarer som ble dumpet i pris: 7 kroner for 18 pk egg, ketchup til 4 kroner og Nugatti til 10 kroner er eksempler på priser til jul i 2015. Disse kom i tillegg til de vanlige julevarene.

For all del, det er ikke noe nytt at lavpriskjedene konkurrerer på pris. Men noe var likevel annerledes enn tidligere. Alle de store lavpriskjedene har egne prisjegere som sjekker konkurrentenes priser på daglig basis. Har en konkurrent satt ned prisen, så følger de andre etter.

Les også: Seks trender fra den store annonsørrapporten

Richard Sørensen er key account manager i iNord og følger dagligvarehandelen tett gjennom hele året.

Richard Sørensen er key account manager i iNord og følger dagligvarehandelen tett gjennom hele året.

Vanligvis er det varer som ribbe, pinnekjøtt og surkål som er under størst press prismessig til jul. I fjor var det flere hundre varer som var ekstremt lav priset.

Dette førte til at kjente merkevarer ble solgt ut av butikk til en skammelig lav pris. Alle skulle være konkurransedyktige i pristester. Priskrigen påførte lavpriskjedene et tap på flere 100 millioner kroner.

Så har denne priskrigen noe for seg?

Jeg mener at svaret er nei. Kjedene skal tjene sine penger, så dette fører bare til at prisene blir dyrere resten av året. Hamstringen i fjor førte også til at mange varer ble utsolgt.

Hvem er egentlig billigst når alle de store lavpriskjedene følger hverandre på pris? Da er det jo tilfeldigheter i pristester som avgjør.

 

Kanel til spottpris i desember.

Kanel til spottpris i desember.

De varene som nå dumpes i pris, vil du aldri få se en annonse på. Til det koster det for mye. «Ryktet» går og det er tilfeldig hvem som får nyte godt av tilbudsprisene. Problemet oppstår når du trenger kanel til grøten på lillejuleaften, og det er utsolgt i alle butikker. For nå hamstrer folk kanel til under krona – og dette er kanel som settes i skapet til bruk på grøten til langt utpå nyåret.

Til syvende og sist er prisen for handlekurven lik, uansett hvilken lavprisbutikk du velger.

Folk strømmer til butikkene for å lete etter tilbudsvarene.

Folk strømmer til butikkene for å lete etter tilbudsvarene.

01
nov

Seks trender fra den store annonsørrapporten

Den store annonsørrapporten er akkurat sluppet for 2016, og den heiser en del flagg for mange i jakten på den optimale løsningen for «mediespending». Her trekkes spesielt to tema frem i årets analyse:

  • Stor usikkerhet rundt utviklingen og virkemidler
  • Og det er et betydelig større fokus på kompetanse og organisasjon

Etter hvert som utviklingen og løsningen øker i fart, så blir det tøffere og tøffere for annonsørene.

Det er vanskelig å ha oversikt og det er usikkerhet om hva som faktisk virker, og når budsjettene til markedsføring ikke virker, blir det forholdsvis krevende for annonsørene når mange rundt dem prøver å påvirke dem i retning av deres egne produkter og tjenester.

Den gamle utfordringen med push og pull markedsføring seiler opp til å være en av de største utfordringene, spesielt når målinger på hva som virker/ ikke virker blir en større utfordring når man ikke klarer å bruke egne data på en god måte. Det at det dukker opp nye måter å kjøpe medier på øker usikkerheten og her hersker det bekymring med tanke på fremtiden.

Når dette skjer, så er kompetanse redningsbøyen og mange setter nå stort trykk på å utvikle internkompetanse og ikke minst være i stand til å velge partnere som har den kompetansen som etterspørres. Og med delvis bakgrunn i dette så er også i år et år som preges av omorganiseringer innen markedsorganisasjoner.

De viktigste trekkene i rapporten slik vi ser det er:

1)      Totalbudsjettene flater ut, og nå bruker drøye 20% av annonsørene midler på innholdsmarkedsføring i en eller annen form. Det er også en mindre nedgang enn forventet på betalt reklame – men den er nedadgående. Hovedtrekket er at utvikling på egne kanaler og innhold er i solid vekst.

«Vår virksomhet gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjetter fra betalt kommunikasjon til egne kanaler».

2)      Annonsering i sosiale medier vinner (opp 70 prosent fra 2014), mens søkeordannonsering står veldig sterkt. Displayannonser har en nedadgående kurve, mens papir og magasin fortsetter den tunge tilbakegangen.

«De fleste har når en strategi for hvordan de ønsker å fremstå i sosiale medier».

3)      Hjemmeside og video vokser desidert mest.

Papirbaserte virkemidler taper, mens økningen på native øker sterkt.

«To tredjedeler av alle annonsører har en klart definert strategi for innholdsmarkedsføring».

Les også: Derfor bør du tekste videoen din!

4)      Innenfor sosiale medier er Facebook i en egen klasse. Fire av fem sier at de vil øke sin satsning på Facebook i år. På andre plass kommer Youtube og Instagram, som igjen er betydelig foran andre sosiale medier.

«Hvordan en Facebookstrategi kan støtte opp rundt hele kommunikasjonen er noe alle burde ha et tydelig svar på nå».

5)      Utfordringene og usikkerheten vokser med hensyn til kompetanse inhouse og hos partnerne, mens balansen mellom salg og merkevarebygging blir stadig mer utfordrende.

Det å kunne måle effekter på tvers av kanaler oppleves som det sterkeste utfordringen, tett fulgt av det å kunne sette av nok tid til å følge med på utviklingen.

«Innenfor kompetanse så er hovedtrekket at det er mange områder som føles veldig utfordrende og vanskelig å løse».

6)      To av tre omorganiserer markedsavdelingen – igjen.

Effekten av dette er at flere og flere annonsører gjør oppgavene selv eller delvis selv, og mange mener at de løser de fleste markedsoppgavene sine selv «inhouse» om 3 år.

Dette oppleves som et kaotisk fremtidsbilde for både annonsører og partnere, men det er en ting som nytter, og det er å være opptatt av utviklingen og henge med. Hvis annonsørenes partnere henger igjen i gamle modeller, produktporteføljer og for lav kompetanse, så blir fremtiden utfordrende.

Annonsørene trenger partnere på en eller annen måte, da hele tjenesteleveransen og markedsføringsdelen blir så krevende at det å finne rett partner blir en viktig avgjørelse for de aller, alle fleste.

Mulighetene er mange og store – bruk tid på å finne ut av hva som blir rett for deg og ditt selskap.

28
okt

Vil gi bedrifter bedre kunnskap om å bli sett på nett

DGTL skal gi deltakerne inspirasjon, økt kunnskap og praktiske tips innen digital markedsføring, kommunikasjon og sosiale medier.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL.

DGTL er en heldagskonferanse som starter med en rekke inspirerende og engasjerende foredrag fra noen av landets beste foredragsholdere innen digital markedsføring og kommunikasjon, mens andre del av dagen fylles med en rekke workshops med ulike tema hvor du får praktiske tips innen akkurat det du trenger å fylle din verktøykasse med.

Fram til 15. november er konferanseavgiften kun 1500 kroner (+ mva). Ordinær pris er 2.500 kroner (+ mva). Klikk her for å melde deg på!

Få flere kunder

– Digital markedsføring har gitt små og store bedrifter uante muligheter for å skape oppmerksomhet rundt sine produkter og tjenester, men spørsmålet er hvordan vi utnytter disse mulighetene på en effektiv måte. DGTL handler om hvordan man kan nå ut og få flere kunder i de digitale kanalene. Vi håper at deltakerne går hjem og har fått med seg inspirasjon og nyttige tips som de kan ta med seg tilbake til bedriften og sette ut i live dagen etter, sier daglig leder Are Bessesen i iNord som en av arrangørene bak konferansen.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL.

Mandag 9. januar 2017 arrangeres Nord-Norges største konferanse om digital markedsføring, DGTL. Camilla Solheim, Marius Karlsen, Liv Brandvoll, Are Bessesen og Natalie Robertsen gleder seg til å samle alle som er interessert i digital markedsføring og kommunikasjon i Tromsø.

DGTL arrangeres av iNord, iTromsø og Vican, som har planer om å gjøre dette til et årlig arrangement.

Effektiv markedsføring

Målgruppen for konferansen er kommunikatører, markedsfolk, bedriftsledere og andre som er interessert i digital markedsføring og kommunikasjon.

– Vi skal se på hele porteføljen av digitale kanaler og hva du kan gjøre for å utnytte disse på en mest mulig effektiv måte, enten det er en nettside, sosiale medier, epost eller nettannonser, sier salgsdirektør Liv Brandvoll i iTromsø.

iNord og iTromsø har arrangert flere foredrag innen digital markedsføring det siste året, og merker en stor etterspørsel etter kunnskap innen temaet.

– Det er på tide at vi får en hel dag her i Tromsø hvor bedrifter kan hente både påfyll av kunnskap, praktiske tips og inspirasjon til jobben med å holde bedriften synlig i 2017, sier daglig leder Natalie Robertsen i kurs- og konferansearrangøren Vican.

Konferansen holdes på Clarion Hotel The Edge i Tromsø mandag 9. januar.

Klikk her for å kjøpe billett.

12
okt

Skru på teksten!

Se for deg følgende scenario: Du sitter på bussen en tidlig mandags morgen. I det du skroller deg nedover Facebook i jakt etter nyheter om nært og fjernt kommer du over en video i feeden din som du kunne tenke deg å se nærmere på.

Du har telefonen på lydløs (for å ikke forstyrre de andre passasjerene) og starter avspillingen. Skuffelsen er derimot stor i det du innser at det blir sagt en hel del ting i videoen som du nå ikke får med deg. Videoen er ikke tekstet, og hvem skrur vel opp lyden en tidlig mandagsmorgen på bussen?

Vi er stadig på farta

Sjansen er nok stor for at du (som meg) skroller deg videre ned og tenker, «denne videoen får jeg heller se når jeg kommer hjem». Men når du kommer hjem er nok videoen for lengst glemt. I den travle hverdagen vi alle er en del av er mediene avhengige av å tekste videoer for å nå ut til mottakerne.

Vi er stadig på farta, i bilen, på bussen, på t-banen, på skolen, eller på jobben. Hvis du som videoskaper hadde tekstet videoen din er sannsynligheten langt større for at personen på bussen faktisk hadde sett hele videoen din. Du som videoskaper hadde dermed fått ekstra visninger på videoen din og vi som seere hadde fått anledning til å se en video hvor vi faktisk forstår innholdet (uten å forstyrre de andre passasjerene på bussen).

Automatisk avspilling

For mange av oss er Facebook den største kilden til videoinnhold på nett. Her kan vi få tilgang til alt fra internasjonale nyhetsvideoer, til morsomme mobilvideoer fra venner og familie. Selv om vi ser mer og mer video på Facebook, så ser vi de også på en litt annen måte.

Flere undersøkelser har nemlig vist at så mange som 85 prosent av Facebooks brukere ser videoinnhold på Facebook uten lyd!

En av årsakene til dette kan være at mange har en Facebook-feed hvor videoavspillingen starter automatisk og da uten lyd (dette er en innstilling du må endre selv). Facebook har skjønt at det er mange situasjoner hvor det ikke passer seg å ha volumet skrudd på maks på telefonen. Hvem husker vel ikke tiden hvor du besøkte en nettside hvor musikken plutselig ljomet ut av høytalerne og du febrilsk prøvde å skru av lyden.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Det er enkelt å legge til tekst i ethvert redigeringsprogram for video.

Vi ser stadig mer video på nett, og våren 2015 gjennomførte jeg min egen spørreundersøkelse blant mine Facebook-venner om deres bruk av «nett-tv». Her kom det fram at så mange som 40 prosent av de spurte sa at de så på nett-tv hver eneste dag, og 41prosent ser nett-tv et par ganger i uka. At videoer på nett er i vekst er det altså liten tvil om.

I samme undersøkelse sa hele 97 prosent av de spurte at de ser flere videoer på nett nå enn bare ett år tidligere. En av årsakene til at vi ser mer video på nett er muligens at vi har blitt litt flinkere til å tekste videoer. Ved å tekste det som blir sagt, eller skrive tekstplakater med de viktigste elementene, skaper du som videodistributør en langt mer brukervennlig opplevelse for seerne dine, du gjør dermed videoene tilgjengelig for et langt større publikum.

Bedre brukeropplevelse

Vi må altså bli flinkere til å skape brukervennlige opplevelser for seerne våre. Ikke bare for de som vil se på video i stedet for å følge med på forelesningen, men også de som har vanskeligheter med å høre det som blir sagt. Det anslås at det finnes mellom 250.000 og 300.000 hørselshemmede i Norge, og drøyt 4.000 av disse er helt døve. Ved å unnlate å bruke tekst i videoene dine ekskluderer du potensielt disse seerne. Mediehus og andre videoaktører er i dag avhengige av sidevisninger og avspillinger for å få solgt annonser. Men hvorfor er det så mange mediehus som unnlater å tekste videoene de publiserer på fronten og på Facebook? Selv er jeg over gjennomsnittet interessert i film, tv og video generelt, og selv om min hørsel (etter alt og dømme) er normal, så foretrekker jeg ofte å ha tekst i tillegg til lyd når jeg ser på videoer, rett og slett fordi det gir meg en bedre brukeropplevelse å oppfatte og forstå alt som blir sagt.

Så kjære mediehus og videoskapere der ute, skru på teksten!

21
sep

iNord styrker staben med videofotograf

Videofotograf Trond Tomassen (27) kan alt om å fange seerens oppmerksomhet.

1.september hadde Trond Tomassen første dag på jobb for iNord. Her skal han møte den økende etterspørselen etter levende bilder.

– Video og bilder blir stadig viktigere i markedsføringen på digitale flater og spesielt inn mot sosiale medier. Vi ønsker å tilby kvalitet og spisskompetanse både rådgivning og på leveranser, og derfor er det naturlig at vi også tar kontroll på leveransen av denne type produkter, sier daglig leder Are Bessesen i iNord.

Trond har en bachelor i Medier og kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo og Akershus, der han spesialiserte seg i TV- og filmproduksjon.
Det siste året har han jobbet i Mediehuset iTromsø.

– En video til nettsiden eller Facebook må først og fremst være kort. Budskapet må spisses og man har kort tid til å fange oppmerksomheten til seeren. Innholdet må være noe visuelt, og gjennom filmen skal vi vise noe som skjer. Forbrukerstoff er spesielt populært, særling innen sjangeren tips og triks, sier Trond Tomassen.

Les også: Facebook Live – enda en glimrende mulighet

Gjennom den nye ansettelsen kan iNord og mediehusene i Polaris Media Nord-Norge tilby våre kunder hele verdikjeden innenfor digital markedsføring med spisskompetanse på innholdsmarkedsføring.

Trond er vokst opp i Kroken, og bor nå i Tromsdalen.

Trenger du en video eller foto til din bedrifts hjemmeside eller Facebook-side? Ta kontakt med Trond på telefon 971 39 054 for et uforpliktende tilbud.

Her er et eksempel på hva Trond har gjort – fra foredraget Google for næringslivet.

19
mai

Bør vi være bekymret?

Det er så deilig å komme på hytta. Dårlig nettverk og tvungen, endret adferd. Høres romantisk ut? Eller kanskje et ulidelig mareritt for noen.

Vi har hytte rett ved siden av en bondegård, og når man kommer ut i mai måned, så betyr det «lamming». Det er det morsomste min eldste datter vet, da tilbringer hun hele helgen i fjøset med bonden, og gjør ting jeg aldri i livet har kunnet eller vært interessert i å lære meg.

Det gode med det er at hun faktisk gjør ting som engasjerer og som gir grunnlag for gode historier og minner som gjør at hun parkerer mobilen og sine digitale nettverk sin i flere timer av gangen, og er med på ta i mot sauer, flytte sauer og rydde i fjøsen. Mestringsfølelsen hun utstråler når hun kommer inn til kvelds er uslåelig – for alle.

At foreldre engster seg for sine barns oppvekst, og de farer de kan utsettes for er en kjent sak. Men nå som alt eksploderer rundt oss i et digitalt kaos – for mange, hvordan kan man da si at man er bekymret når man ikke vet hva man er bekymret for? Er det det ukjente som gjør at man blir mørkeredd, eller er det viten om at man ikke kan håndtere eller beherske alt som kommer, og som du må ta stilling til, som gjør at du blir usikker.

BANKENE SLIK VI KJENNER DE – VIL ENDRE SEG DRAMATISK, ELLER RAMLE OVER ENDE
Alle har vært i banken. Enten i form av å starte sparing, ta opp bil- eller boliglån eller andre ting, som har gjort at du gradvis har fått en personlig relasjon med banken. Nå – i dag, som ungdommene som er 4-6 år unna sitt første bankbesøk med en «penge agenda» er mye i ferd med å skje.

Bankene slik vi kjenner de er satt kraftig under press, konkurransebildet er i ferd med å dreie seg kraftig, og konkurrentene heter snart ikke DNB, Nordea eller Sparebank1, men Google, Facebook, Apple og andre giganter som kan tilby enda bedre tjenester og teknologi, enn de tradisjonelle bankene og da står bankene slik vi kjenner de i dag, virkelig for fall. Dagens tradisjonelle banker fremstår baktunge, med alt for høye kostnader, for dårlig teknologi, samtidig som de vet alt for lite om kundene sine. Summen av disse tre punktene er skremmende for bankene når de må se i glasskula.

Folk ønsker seg brukervennlig og sikker teknologi hos sin foretrukne bank, det betyr at man har døgnåpent hele året, og behovet for filialer og «folk som jobber i bank» blir borte – alt kan erstattes med teknologi.
Så det kan hende at når 12 åringen trenger kapital første gang, så kan hun velge fritt mellom innenlandske og utenlandske banker som tilbyr produkter og løsninger vi ikke har i dag, og så får vi håpe at det ender opp med en lokal bank.

MAMMAEN TIL CHRISTOFFER JOBBET I DET SOM HET AVIS
At media har vært ute kjøre har man lest i mange år, så det burde ikke være noe nytt. Det forskes fortsatt på hvordan man kan tjene gode penger på innhold, men etter at man har kuttet kostnader i særdeles mange år, så har dette også resultert i at det testes ut bla «journalistroboter», samt masse annet.

Spørsmålet blir fort om de er interesserte i lokale nyheter når de vokser opp. De vokser opp i en global verden der vennskap etablerers på tvers av grenser hele dagen, nyheter som de er interesserte i popper opp i nye kanaler, og de kan på mange måter få ta i de nyhetene som de har lyst på – uten at det koster det en krone, enn så lenge.

De vil nok ha helt andre krav til informasjon og nyheter, og hvordan de vil konsumere disse og ikke minst når de vil konsumere disse. En viss form for betalingsvilje vil de nok ha på masse, men om dette gjelder tradisjonelle nyheter som du blant annet finner i dagens aviser er jeg usikker på. Det er vanskelig å si noe om hva 12 åringen vil interessere seg for om 12 år, og ikke minst hva hun og vennene vil betale for.
Så behovet for nyheter og informasjon vil nok være der, men hvem som kommer til å gi de disse nyhetene og i hvilken form er jeg usikker på. Hun vil nok være nok opplyst til å ta sine valg.

BESTEMOREN TIL KAIA EIDE EN EGEN KLESBUTIKK I GAMLE DAGER (Rundt 2010-tallet)
Klesbutikker vil slite, og klesbutikker som ikke har gode nettbutikker vil slite enda mer. Etter hvert som du kan prøve klær på nettet, utvalget bare blir uendelig og når disse selskapene har så mye data på deg at du får din egen «shopping assistent» på nett – ja da kan mange klesbutikkene gå og legge seg.

De kommer til å shoppe klær for mobilen, levert på døren 1-2 dager etter at de trykket på «bestill» og er de ikke fornøyd så er det alle pengene tilbake og varen i retur på 1-2-3. Handlemønsteret blir fullstendig endret og de lokale butikkene kommer til å måtte endre måten de kommuniserer med sine kunder på, og det burde allerede ha startet.

Sjekk neste gang du henter en pakke på posten hvor mange esker det eksempelvis står «Zalando» på, så skjønner du hva jeg mener. Hvordan fremtidens sentrum og shoppingsentre vil se ut, vet jeg ikke, men andelen av disse butikker vil nok går ned.

Hun klarer nok å kle seg, og klarer nok å få på seg varme klær, så dette er neppe den verste trusselen.


KLARER VI Å ENDRE DENNE OMSTILLINGEN?

Svaret blir NEI, men man kan ta et aktivt valg. Hvilke preferanser skal du ha, hva er viktig for deg akkurat hvor du bor?

Jeg ønsker at barna mine skal henge med på teknologiske fremskritt, jeg motiverer de til å ta programmering som valgfag på skolen, men jeg ønsker også et sosialt, aktivt og inkluderende liv hvor man kan gjøre ting som gir oss opplevelser, minner og læring uten bruk av teknologi.

Men dette reiser i tillegg spørsmålet om hvor man ønsker at pengene skal være, og hva de skal bidra til.

Er det slik at om folk gir katta i om bankforbindelsen er DNB eller noe annet de finner på nettet, så vil nok dette resultere i lavere, lokal aktivitet i hele landet for kundene til DNB, for dette vil svekke lønnsomheten.

Vi er midt oppi det og det kan virke som om det er langt frem, men det er mye som skal gjøres på veien, så vi får prøve å legge forholdene til rette så godt vi kan. For det er lys i tunellen, og ganske så kraftig lys også, for de som tar dette på alvor og tar digitale muligheter på alvor.

15
apr

Facebook Live – enda en glimrende mulighet?

I går, under storkampen i UEFA Europa League mellom Liverpool og Dortmund, testet jeg ut det aller nyeste fra Facebook, nemlig Facebook Live.

Dette er live streaming av hva som helst og hvor som helst. For min del tenkte jeg at jeg bare måtte teste det ut for å se hvordan det fungerer og gjøre meg noen erfaringer rundt dette.
Midtveis i første omgang ble streamen startet, kameraet ble vendt mot sofaen der vi befant oss, og showet var i gang.

Jeg hadde vel, ærlig talt, ikke de store forhåpningene om at dette skulle bli en hit eller at så mange skulle følge med, men disse antakelsene ble gjort til skamme ganske fort!

Flere og flere kastet seg på sendingen, mange kommenterte under sendingen og responsen var udelt positiv! På det meste hadde vi rundt 30 seere, noe jeg synes er ekstremt morsomt! Mange falt fra underveis, men mange valgte å følge med oss – kanskje sammen med selve kampen.

Vi tok en liten pause i sendingen i – ja nettopp – pausen i kampen, men lovet å komme tilbake til andre omgang. Omgangen fortsatte med god stemning i «chatten» under sendingen, mange likes og positive tilbakemeldinger.

Litt ut i omgangen kom vi på at min kjæreste har 7 ganger så mange venner på lista som meg selv. Vi valgte å prøve sending også på hennes profil. Der var responsen helt ellevill! På det meste hadde vi nesten 400 seere på en og samme gang! Vi var skjønt enige om at dette var kjempemorsomt og noe vi vil prøve igjen.

Og hva fikk seerne være vitne til? Jo, to Liverpoolsupportere i fri utfoldelse! Ekte fotballglede og -fortvilelse i skjønn forening.

Etter kampen, gjennom natten og i dag, har jeg evaluert dette for å se på hvilke muligheter og eventuelle begrensninger som ligger i en slik tjeneste.

Det kan være lurt å fortelle dine følgere en stund i forkant at du kommer til å sende live fra en eller annen aktivitet til et gitt tidspunkt.

Du kan ha kundemøter, konferanser, presentasjoner og sikkert en haug med andre aktiviteter som kan passe godt inn i dette formatet.

Toveis kommunikasjon med de som følger sendingen gjør det hele ekstra bra. I tillegg er du din egen redaktør og programleder slik at du selv styrer showet ift hva det skal snakkes om, hva som skal vises fram og til hvem du vil broadcaste sendingen.

Tenk deg en restaurant som sender direkte fra et hektisk kjøkken der kjøkkensjefen kan svare på spørsmål som kommer fra potensielle gjester eller matglade mennesker! Tenk deg et bilverksted som sender live fra et motorbytte, en biljardklubb som viser treningen til sine talenter eller en matbutikk som tar med sine kunder på en reise gjennom butikken!

Mulighetene er mange og det finnes sikkert noen ulemper også. Man bør nok være bevisst på hva man vil oppnå med en livesending. Hva er budskapet? Hva er formålet? Hva skal du oppnå med dette?

I tillegg tror jeg det kan være lurt å fortelle dine følgere en stund i forkant at du kommer til å sende live fra en eller annen aktivitet til et gitt tidspunkt. Tenk igjennom hva du eventuelt ikke vil skal vises og hvilket språk du skal bruke.

Uansett, følgerne kan være med på å gjøre innholdet enda mer spennende! Jeg tror også det vil være en fordel å sende mer enn et minutt eller to. Mine sendinger pågikk i lang tid til sammen, noe som gjorde at følgerne fikk tid til å «bli kjent» med sendingen.

Hele livesendingen blir i tillegg lagret på siden din, slik at andre kan se den igjen senere. Vi opplevde at mange kommentarer kom inn et halvt døgn etter at vi sendte live, noe som kanskje indikerer at mange valgte å se den i etterkant.

Legger også ved noen tips til hvordan lykkes med sine egne livesendinger. Disse harmonerer i stor grad med de erfaringene jeg gjorde i går.