BLOGGEN

14
des

Er det rart noen hater julen? En «ironisk» betraktning rundt julehysteriet…

Å hate er muligens et sterkt ord, og et ord man skal være forsiktig med å bruke. Men selve julen har tatt steget så radikalt bort fra det den egentlig skulle være, at man kan i stille stunder begynne å lure på om det er rart at folk utenfor landegrensene våre karakteriserer oss med det rette som «rape gale».

For meg begynner marerittet når «Black Friday»-bjellene runger utover Norges land, når hele Norge står i kø for å kjøpe billige ting, og de aller fleste kommer hjem søkksvette og gjerne et blått øye i kampen om disse fantastiske tilbudene.  Etter det står utfordringene og de energidrepende prosessene i kø, og er i ferd med å ødelegge det som skal være tid til kos med familien, avslapping og ikke minst tid til å hente seg inn og gjøre noen refleksjoner.

Les også: Nå er priskrigen i gang igjen

Gavehysteriet har tatt av. Nå er det nesten et press at du skal kjøpe gaver til alle du husker etternavnet på, og ikke minst for de som har kids i skolen så begynner kjøret. Da bærer det inn og ut av butikker, og man bruker tre uker på å forklare enkle prinsipper rundt økonomi for småttisene. Når gavekjøret har gitt seg, så begynner stæsjinga av huset. Puter skal puffes, alt skal vaskes, juletreet pyntes, duker strykes, julekort skal sendes ut til alle man husker fornavnet på, det gjøres nøye vurderinger på om det man har er godt nok for å få en «perfekt jul» og man blir bombardert med budskap fra inn- og utland på «gode dealer».

Jeg gir markedsførerne skylden – hvis man skal arrestere noen som bidrar i sterk grad til å gjøre julen til et kaos av tilbudspress og en kunstig etterspørsel, så er det disse. De andre som må bære mye skyld er oss – vi naive, lettlurte, juleromantiserte nordmenn som går bananas og gir disse markedsførerne mer enn nok å gjøre og bidrar dermed til det komplette hysteri.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Are Bessesen nyter livet i en hengekøye i sydlig farvann.

Hvordan tar man julen tilbake? Nå har det gått så langt, så lenge, at vi trenger en total kollaps i privatøkonomien skal dette kunne justere seg inn igjen, og jeg tror og mener at mange ønsker seg dit av flere grunner – julen er en av disse. Så da får vi bare vente på at det skjer, og sloss mot møllene en gang i året og lande på en best mulig måte.

Når julaften kommer kan man begynne å slappe av – derfor, siden det er èn uke igjen av julen, så blir hate et sterkt ord. Da går man inn i den gode tiden, hvor man virkelig kan kjenne på hva julen egentlig er og nyte den til det fulle. Dette er perioden som er hyggeligst, hysteriet er over, gavene er pakket opp, ribba fortært og man har tid til å kjede seg litt – høres helt sprøtt ut, men det er helt nydelig å kjenne på denne følelsen.

Det som har slått meg sterkest, var en julefeiring utenlands hvor vi besøkte familien min, og der var alle så avslappet til julen, og gledet seg til hver time av det som lå foran dem. Alle fikk en «hemmelig» gave hver fra julenissen og ga seg katta i hva det var, det ble grillet på plenen, noen badet på formiddagen på julaften og noen spilte golf. Du kan si at skuldrene var godt senket og julen var i ferd med å blir det jeg innbiller meg at julen skal være – en hyggelig, lite stressende periode med familie.

God jul!

01
nov

Seks trender fra den store annonsørrapporten

Den store annonsørrapporten er akkurat sluppet for 2016, og den heiser en del flagg for mange i jakten på den optimale løsningen for «mediespending». Her trekkes spesielt to tema frem i årets analyse:

  • Stor usikkerhet rundt utviklingen og virkemidler
  • Og det er et betydelig større fokus på kompetanse og organisasjon

Etter hvert som utviklingen og løsningen øker i fart, så blir det tøffere og tøffere for annonsørene.

Det er vanskelig å ha oversikt og det er usikkerhet om hva som faktisk virker, og når budsjettene til markedsføring ikke virker, blir det forholdsvis krevende for annonsørene når mange rundt dem prøver å påvirke dem i retning av deres egne produkter og tjenester.

Den gamle utfordringen med push og pull markedsføring seiler opp til å være en av de største utfordringene, spesielt når målinger på hva som virker/ ikke virker blir en større utfordring når man ikke klarer å bruke egne data på en god måte. Det at det dukker opp nye måter å kjøpe medier på øker usikkerheten og her hersker det bekymring med tanke på fremtiden.

Når dette skjer, så er kompetanse redningsbøyen og mange setter nå stort trykk på å utvikle internkompetanse og ikke minst være i stand til å velge partnere som har den kompetansen som etterspørres. Og med delvis bakgrunn i dette så er også i år et år som preges av omorganiseringer innen markedsorganisasjoner.

De viktigste trekkene i rapporten slik vi ser det er:

1)      Totalbudsjettene flater ut, og nå bruker drøye 20% av annonsørene midler på innholdsmarkedsføring i en eller annen form. Det er også en mindre nedgang enn forventet på betalt reklame – men den er nedadgående. Hovedtrekket er at utvikling på egne kanaler og innhold er i solid vekst.

«Vår virksomhet gjør betydelige omprioriteringer av mediebudsjetter fra betalt kommunikasjon til egne kanaler».

2)      Annonsering i sosiale medier vinner (opp 70 prosent fra 2014), mens søkeordannonsering står veldig sterkt. Displayannonser har en nedadgående kurve, mens papir og magasin fortsetter den tunge tilbakegangen.

«De fleste har når en strategi for hvordan de ønsker å fremstå i sosiale medier».

3)      Hjemmeside og video vokser desidert mest.

Papirbaserte virkemidler taper, mens økningen på native øker sterkt.

«To tredjedeler av alle annonsører har en klart definert strategi for innholdsmarkedsføring».

Les også: Derfor bør du tekste videoen din!

4)      Innenfor sosiale medier er Facebook i en egen klasse. Fire av fem sier at de vil øke sin satsning på Facebook i år. På andre plass kommer Youtube og Instagram, som igjen er betydelig foran andre sosiale medier.

«Hvordan en Facebookstrategi kan støtte opp rundt hele kommunikasjonen er noe alle burde ha et tydelig svar på nå».

5)      Utfordringene og usikkerheten vokser med hensyn til kompetanse inhouse og hos partnerne, mens balansen mellom salg og merkevarebygging blir stadig mer utfordrende.

Det å kunne måle effekter på tvers av kanaler oppleves som det sterkeste utfordringen, tett fulgt av det å kunne sette av nok tid til å følge med på utviklingen.

«Innenfor kompetanse så er hovedtrekket at det er mange områder som føles veldig utfordrende og vanskelig å løse».

6)      To av tre omorganiserer markedsavdelingen – igjen.

Effekten av dette er at flere og flere annonsører gjør oppgavene selv eller delvis selv, og mange mener at de løser de fleste markedsoppgavene sine selv «inhouse» om 3 år.

Dette oppleves som et kaotisk fremtidsbilde for både annonsører og partnere, men det er en ting som nytter, og det er å være opptatt av utviklingen og henge med. Hvis annonsørenes partnere henger igjen i gamle modeller, produktporteføljer og for lav kompetanse, så blir fremtiden utfordrende.

Annonsørene trenger partnere på en eller annen måte, da hele tjenesteleveransen og markedsføringsdelen blir så krevende at det å finne rett partner blir en viktig avgjørelse for de aller, alle fleste.

Mulighetene er mange og store – bruk tid på å finne ut av hva som blir rett for deg og ditt selskap.

19
mai

Bør vi være bekymret?

Det er så deilig å komme på hytta. Dårlig nettverk og tvungen, endret adferd. Høres romantisk ut? Eller kanskje et ulidelig mareritt for noen.

Vi har hytte rett ved siden av en bondegård, og når man kommer ut i mai måned, så betyr det «lamming». Det er det morsomste min eldste datter vet, da tilbringer hun hele helgen i fjøset med bonden, og gjør ting jeg aldri i livet har kunnet eller vært interessert i å lære meg.

Det gode med det er at hun faktisk gjør ting som engasjerer og som gir grunnlag for gode historier og minner som gjør at hun parkerer mobilen og sine digitale nettverk sin i flere timer av gangen, og er med på ta i mot sauer, flytte sauer og rydde i fjøsen. Mestringsfølelsen hun utstråler når hun kommer inn til kvelds er uslåelig – for alle.

At foreldre engster seg for sine barns oppvekst, og de farer de kan utsettes for er en kjent sak. Men nå som alt eksploderer rundt oss i et digitalt kaos – for mange, hvordan kan man da si at man er bekymret når man ikke vet hva man er bekymret for? Er det det ukjente som gjør at man blir mørkeredd, eller er det viten om at man ikke kan håndtere eller beherske alt som kommer, og som du må ta stilling til, som gjør at du blir usikker.

BANKENE SLIK VI KJENNER DE – VIL ENDRE SEG DRAMATISK, ELLER RAMLE OVER ENDE
Alle har vært i banken. Enten i form av å starte sparing, ta opp bil- eller boliglån eller andre ting, som har gjort at du gradvis har fått en personlig relasjon med banken. Nå – i dag, som ungdommene som er 4-6 år unna sitt første bankbesøk med en «penge agenda» er mye i ferd med å skje.

Bankene slik vi kjenner de er satt kraftig under press, konkurransebildet er i ferd med å dreie seg kraftig, og konkurrentene heter snart ikke DNB, Nordea eller Sparebank1, men Google, Facebook, Apple og andre giganter som kan tilby enda bedre tjenester og teknologi, enn de tradisjonelle bankene og da står bankene slik vi kjenner de i dag, virkelig for fall. Dagens tradisjonelle banker fremstår baktunge, med alt for høye kostnader, for dårlig teknologi, samtidig som de vet alt for lite om kundene sine. Summen av disse tre punktene er skremmende for bankene når de må se i glasskula.

Folk ønsker seg brukervennlig og sikker teknologi hos sin foretrukne bank, det betyr at man har døgnåpent hele året, og behovet for filialer og «folk som jobber i bank» blir borte – alt kan erstattes med teknologi.
Så det kan hende at når 12 åringen trenger kapital første gang, så kan hun velge fritt mellom innenlandske og utenlandske banker som tilbyr produkter og løsninger vi ikke har i dag, og så får vi håpe at det ender opp med en lokal bank.

MAMMAEN TIL CHRISTOFFER JOBBET I DET SOM HET AVIS
At media har vært ute kjøre har man lest i mange år, så det burde ikke være noe nytt. Det forskes fortsatt på hvordan man kan tjene gode penger på innhold, men etter at man har kuttet kostnader i særdeles mange år, så har dette også resultert i at det testes ut bla «journalistroboter», samt masse annet.

Spørsmålet blir fort om de er interesserte i lokale nyheter når de vokser opp. De vokser opp i en global verden der vennskap etablerers på tvers av grenser hele dagen, nyheter som de er interesserte i popper opp i nye kanaler, og de kan på mange måter få ta i de nyhetene som de har lyst på – uten at det koster det en krone, enn så lenge.

De vil nok ha helt andre krav til informasjon og nyheter, og hvordan de vil konsumere disse og ikke minst når de vil konsumere disse. En viss form for betalingsvilje vil de nok ha på masse, men om dette gjelder tradisjonelle nyheter som du blant annet finner i dagens aviser er jeg usikker på. Det er vanskelig å si noe om hva 12 åringen vil interessere seg for om 12 år, og ikke minst hva hun og vennene vil betale for.
Så behovet for nyheter og informasjon vil nok være der, men hvem som kommer til å gi de disse nyhetene og i hvilken form er jeg usikker på. Hun vil nok være nok opplyst til å ta sine valg.

BESTEMOREN TIL KAIA EIDE EN EGEN KLESBUTIKK I GAMLE DAGER (Rundt 2010-tallet)
Klesbutikker vil slite, og klesbutikker som ikke har gode nettbutikker vil slite enda mer. Etter hvert som du kan prøve klær på nettet, utvalget bare blir uendelig og når disse selskapene har så mye data på deg at du får din egen «shopping assistent» på nett – ja da kan mange klesbutikkene gå og legge seg.

De kommer til å shoppe klær for mobilen, levert på døren 1-2 dager etter at de trykket på «bestill» og er de ikke fornøyd så er det alle pengene tilbake og varen i retur på 1-2-3. Handlemønsteret blir fullstendig endret og de lokale butikkene kommer til å måtte endre måten de kommuniserer med sine kunder på, og det burde allerede ha startet.

Sjekk neste gang du henter en pakke på posten hvor mange esker det eksempelvis står «Zalando» på, så skjønner du hva jeg mener. Hvordan fremtidens sentrum og shoppingsentre vil se ut, vet jeg ikke, men andelen av disse butikker vil nok går ned.

Hun klarer nok å kle seg, og klarer nok å få på seg varme klær, så dette er neppe den verste trusselen.


KLARER VI Å ENDRE DENNE OMSTILLINGEN?

Svaret blir NEI, men man kan ta et aktivt valg. Hvilke preferanser skal du ha, hva er viktig for deg akkurat hvor du bor?

Jeg ønsker at barna mine skal henge med på teknologiske fremskritt, jeg motiverer de til å ta programmering som valgfag på skolen, men jeg ønsker også et sosialt, aktivt og inkluderende liv hvor man kan gjøre ting som gir oss opplevelser, minner og læring uten bruk av teknologi.

Men dette reiser i tillegg spørsmålet om hvor man ønsker at pengene skal være, og hva de skal bidra til.

Er det slik at om folk gir katta i om bankforbindelsen er DNB eller noe annet de finner på nettet, så vil nok dette resultere i lavere, lokal aktivitet i hele landet for kundene til DNB, for dette vil svekke lønnsomheten.

Vi er midt oppi det og det kan virke som om det er langt frem, men det er mye som skal gjøres på veien, så vi får prøve å legge forholdene til rette så godt vi kan. For det er lys i tunellen, og ganske så kraftig lys også, for de som tar dette på alvor og tar digitale muligheter på alvor.

08
jan

Hvordan bruke markedsbudsjettet riktig i 2016?

Bare for å ta det med en gang – det er ingen fasit på hvordan dette bør brukes. Dette avhenger av hvilke produkter/tjenester du ønsker å selge og markedsføre, hvilke målgrupper du ønsker å nå, om du ønsker salgsutløsende aktiviteter eller aktiviteter som skal bygge merkevaren din.

Gjennom de siste årene har dine kunders vaner endret seg dramatisk. Bruken av digitale verktøy har økt, og mulighetene for å nå dine kunder oftere gjennom døgnet har eksplodert.

Tenk bare på hvor mange ganger du sjekker telefonen din om dagen – mange gjør det over 150 ganger pr døgn, og dette er blitt den mest spennende markedskanalen for mange.

Fra å konsumere nyheter via en tidlig distribuert avis i postkassen, via radio gjennom dagen før kveldsnyhetene sørget for at du kunne legge deg oppdatert, så konsumerer folk nyheter gjennom hele dagen og har utvidet dette nyhetsdøgnet betydelig.

Dette gjør at mange muligheter åpner seg gjennom eksempelvis sosiale medier, mobiler, nyhetsbrev etc, og det absolutt beste med dette er at det kan rettes mot akkurat de målgruppene du ønsker å nå, slik at du slipper å kaste vekk penger på å nå «flest mulig». Tilfredsstillelsen av å sikte deg inn mot de du tror kommer til å oppfatte deg så interessant er ganske sterk.

Mange vet hva som funker for sin bedrift, de har holdt på med dette i mange år, og har en god oversikt over hva som tradisjonelt har fungert. Dette vil nok på mange måter være mye av svaret for 2016 også, men det som mange bør få et forhold til er:

  1. Digitale flater – hvordan bruke disse og ikke minst hvordan måle dette, slik at man vet at man får mer inntekter enn det man faktisk bruker. Nå er det så lett å måle at det å synliggjøre effekt (eller manglende effekt…) er veldig enkelt og ikke minst spennende for langt flere i bedriften enn bare de som har markedsansvaret. Test gjerne nye digitale kanaler, mål dette og fortsett med de aktivitetene som er lønnsomme for deg.
  2. Fortsett med det du vet fungerer for deg en og din bedrift. Er dette printannonser med regelmessig trykk og godt innhold, så vil dette fungere også i 2016.
  3. Ikke prøv noe nytt som ikke kan måles – risikoen for at dette er penger som går rett i dass kan være stor.
  4. Vurder om andre kan hjelpe deg med digital kompetanse. Om dette blir for uoversiktlig og nytt for deg – kjøp tjenestene, det trenger ikke å koste mye.

Kundene dine handler i stadig større grad på nett enn tidligere, kanskje til og med etter å ha prøvd de samme produktene i din butikk, og du komme deg på digitale flater med relevant innhold før det er for sent. Dette inkluderer nettsider for PC, mobil og leserbrett og sosiale medier.

Les også: Å ta det digitale steget

Her om dagen oppdaget jeg den nylanserte nettbutikken til Pyramiden Sport, hvor de også har inkludert en nettbutikk i samarbeid med My Store, og ikke minst lagt ut en delikat nettside, som er lett å manøvrere i, gir meg det innholdet jeg føler jeg trenger og tar meg til nettbutikken på en fin måte.

De har skjønt det og har alle muligheter til å gjøre denne investeringen til en lønnsom del av den tradisjonelle butikkdriften. Det trenger ikke å koste mye – du vil bli overrasket over hvor liten investering du egentlig trenger å gjøre for å begynne å bygge din egen lokale merkevare, i de relevante kanalene hvor kundene dine befinner seg i.

Lykke til!

08
des

Sterke lokale merkevarer

Du har sikkert kjent på det. Konkurransen om kundene blir hardere, og konkurrentene både tøffere og flinkere, og du har sikkert stilt deg det samme spørsmålet noen ganger: «Hvordan løser jeg dette»?

I en verden der bedrifter og selskaper sloss om å nå frem med budskap i ulike varianter samtidig som kundene stadig blir mer kresne på hva de ønsker å bli presentert for, så stiller det enda større krav til hvordan man skal nå frem med sine budskap.

Det handler fortsatt om å skille seg ut, være foretrukket blant kundene og skape et behov slik at de kommer igjen, gang på gang og ikke minst snakker pent om deg. Du har sikkert hørt begrepet «content marketing», og deltatt selv i diskusjoner om hva dette er, hørt på andre eller rett og slett som mange andre – lest deg litt opp på nettet ved å google frem det du er mest interessert i.

Det er mange forsøk på å definere dette og ikke minst like mange forslag på en god definisjon, men til slutt så handler det om skape sterke merkevarer, og i svært mange tilfeller det å kunne skape sterke, gode lokale merkevarer. Dette har man gjort i mange år, gjennom magasiner, kundeaviser og andre tradisjonelle printprodukter.

Det eneste som har endret seg nå er at den er blitt digital i formen, og at mulighetene til å nå ut med budskapet er blitt uendelige. Det som er viktig for deg å tenke på er at det er både viktigere og enklere å nå ut til målgruppene dine digitalt – for det er der de er. Samtidig bli bevisst på hvor effektiv markedsføringen din skal være for å få mest mulig ut av pengene du bruker på markedsføring.

Den viktigste starten i den digitale rommet er en god nettside. En god nettside preges av innhold som er relevant for målgruppen din, innhold som gjør deg spennende og relevant og som gjør at du bygger en jevn trafikk av potensielle kunder som ønsker å vite mer om deg. Når du føler deg trygg på at du er «uslåelig» på nettsiden din og at innholdet og presentasjonen er så god som den kan bli, kan du begynne å utforske andre digitale flater som skal bidra til å forsterke merkevaren din og skape aktivitet og entusiasme blant de som er interessert i deg.

De som har holdt på med dette en stund sier stort sett det samme: «du er nødt til å ha en klar strategi for hvordan du skal gjøre dette, og ikke minst dedikerte ressurser, som unngår venstrehåndsarbeid». Dette er en erfaring mange har brent seg på, og i stresset om å bare være tilgjengelig i den digitale sfæren, så kan slike løsninger ofte bli løsninger som gjør det motsatte – støter kundene dine i fra deg.

Man bør integrere digitale flater i sitt markedsarbeid. Man bør også ha en klar filosofi og strategi for hvordan og hvilke kanaler som skal bidra på veien mot økt omsetning og fornøyde kunder. Hvis man velger å ikke gjøre dette eller i verste fall, gjøre det halvveis, er jeg redd du bommer. Men om du tar dette på alvor og dedikerer både midler og ressurser til dette arbeidet er jeg 100 prosent sikker på at du har tatt det første og viktigste valget mot å skape din egen lokale, sterke merkevare.

Foto: Øivind Arvola, Harstad Tidende